Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg vet at menn gjør dette, at det er naturlig, men det kom veldig uventet på meg, og overraskende nok følte jeg meg såret. Mest pga. at jeg kun var 5 minutter borte og han kunne ha ventet, men også litt fordi det føles som jeg ikke er nok (vi hadde faktisk sex rett før jeg dro) for ham. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal takle situasjonen.

 

Postet av anonym: 6cda08a3dd9a74401c665f257f7d9177

 

Seriøst?

Lenke til kommentar

Onanering er noe alle har forskjellig behov for å gjøre, at man er i forhold betyr ikke at man har rett til å nekte den andre personen å ta på seg selv.

 

Jeg er enig i at om at dersom partneren velger onani over sex, og det går utover sexlivet, så er det ubalanse. Men ærlig talt, det er ingenting ille med å ha seg en orgasme på egenhånd i ny og ne :)

Lenke til kommentar

I dag ble jeg konfrontert med en situasjon jeg ikke har vært i før:

 

Jeg har bodd sammen med typen i et halvt år ca., og han har ikke runket siden vi flyttet sammen. Dette vet jeg fordi vi er 100% ærlige med hverandre. Kall meg naiv om dere vil, men det er en veldig sterk tillit mellom oss. Men i dag... jeg kom hjem fra butikken, og etter jeg hadde satt meg ned, begynte vi å snakke om ting og tang... en av de tingene var sex. Og han kom til å nevne at han ble kåt mens jeg var vekke, og, eh.. runket.

 

Jeg vet at menn gjør dette, at det er naturlig, men det kom veldig uventet på meg, og overraskende nok følte jeg meg såret. Mest pga. at jeg kun var 5 minutter borte og han kunne ha ventet, men også litt fordi det føles som jeg ikke er nok (vi hadde faktisk sex rett før jeg dro) for ham. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal takle situasjonen.

 

Postet av anonym: 6cda08a3dd9a74401c665f257f7d9177

 

Du trenger tydeligvis hjelp...

 

 

 

Her har du litt fakta om onani:

 

Masturbation-Facts-and-Statistics_163147_profile.jpg

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Jeg har fått høre at jenta jeg liker har angst. Jeg spurte ikke hvilken angst-diagnose, men det fikk meg til å tenke litt. Jeg er nemlig veldig usikker på om interessen er gjensidig, og lurer da på følgende;

Hvordan kan angst påvirke det emosjonelle hos en person?

Jeg føler nemlig at jenta noen ganger virker veldig interessert, men noen ganger mindre interessert. Det går veldig opp og ned.

 

Kanskje ikke så mange som har vært i samme situasjon, men kanskje noen? :)

 

Postet av anonym: a89c9da33189cc01d21cbd7b58c10161

Lenke til kommentar

Det kommer veldig ann på hva slags angst. Det er veldig mange typer. Selv har jeg sosial angst. Det påvirker jo noe. At det er litt opp og ned kan jo skje med alle. Når hun ikke virker så interessert så kan det være angsten som har slått til. Eneste måten å finne ut om hun liker deg eller ikke er jo å finne på noe med henne. :)

 

Postet av anonym: 3e1e919de2abc847574e308144c122b4

Lenke til kommentar

Det er nok lite trolig sosial angst, da hun egentlig er en ganske utadvendt person.

Jeg snakker med henne nesten hver dag (over nett), og vi treffer hverandre i fest-sammehenger osv, så ofte vi har muligheten (noen helger her og der).

Hun har en så fantastisk personlighet, og vi har så mye til felles!

Hun har blitt en relativt god veninne, og vi snakker om alt sammen. Dette er selvfølgelig veldig hyggelig, men det bekymrer meg også litt, da jeg vil at hun skal se på meg som noe mer enn bare det.

 

Jeg har dog aldri vært på date med henne, men tenkte å få til noe i nærmeste framtid. :)

 

Postet av anonym: a89c9da33189cc01d21cbd7b58c10161

Lenke til kommentar

I dag ble jeg konfrontert med en situasjon jeg ikke har vært i før:

 

Jeg har bodd sammen med typen i et halvt år ca., og han har ikke runket siden vi flyttet sammen. Dette vet jeg fordi vi er 100% ærlige med hverandre. Kall meg naiv om dere vil, men det er en veldig sterk tillit mellom oss. Men i dag... jeg kom hjem fra butikken, og etter jeg hadde satt meg ned, begynte vi å snakke om ting og tang... en av de tingene var sex. Og han kom til å nevne at han ble kåt mens jeg var vekke, og, eh.. runket.

 

Jeg vet at menn gjør dette, at det er naturlig, men det kom veldig uventet på meg, og overraskende nok følte jeg meg såret. Mest pga. at jeg kun var 5 minutter borte og han kunne ha ventet, men også litt fordi det føles som jeg ikke er nok (vi hadde faktisk sex rett før jeg dro) for ham. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal takle situasjonen.

 

Postet av anonym: 6cda08a3dd9a74401c665f257f7d9177

 

først: du er helt sikkert fantastisk, men det er ikke alltid det finnes noe "nok", av og til må man og av og til har man lyst, uansett så er det fjernt å protestere på det. dette er ingen "situasjon" , det er sånn vi er skapt. mitt forslag til å løse det er at du sier at du ikke vil vite om det, men at han bare må kose seg, og så dropper dere 100% ærlighet og viser hverandre tillit i steden. med mindre han ser på bilder av lillesøsteren din mens han koser seg så har ingen syndet. runkeavhold er ingen dyd, det er selvpining

Endret av Fanboi
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...