Den store kjærlighetstråden v3

[Xtra]

Bakgrunnsinfo:

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Jeg gikk da på FHS og traff mye flotte folk og etter jul traff jeg en nydeig jente som jeg prøvde meg på en stund. I etterkant merket hun egentlig aldri den "vibben" fra meg før etter påske og hun var ikke så veldig interessert.

 

Det endte med en "samtale", hvor hun sa at hun ikke var interessert på den måten. Så da ble det litt rart mellom oss og på siste skoledag så hadde vi en liten klemmerunde og meg og hun var sist og stod der en stund og hun begynte med "synd at det ble slik, det kunne sikkert funket, men det var så lite tid igjen på skolen osv.

 

Nok bakgrunnsinfo... I etterkant så snakket vi flere timer om dagen sammen på msn og hun åpnet seg på en helt annen måte enn det hun hadde gjort før og jeg følte vi virkelig fikk en connection. Ringte henne og snakket i timesvis på telefon og har siden den gang ikke snakket så fryktelig mye med henne (vi bor i forskjellige byer) da begge har hatt ting på plakaten.

 

Jeg har jo likt denne jenten siden etter jul en gang og da vi snakket på tlf dristet jeg meg til en "glad i deg", og det er jeg jo virkelig, litt for å se reaksjonen også da. Da fikk jeg en "i lige måde" tilbake igjen, uten at det var noe nøling eller at hun virket overrasket over at jeg sa det.

 

Så det jeg lurer på er om du kunne ha komt med en slik reaksjon dersom du ikke var interessert i denne personen, men bare sa det for å slippe å henvende seg med det der og da eller ville du tatt en "prat" over tlf?

 

Jeg er veldig glad i denne jenten her, men det er håpløse utsikter for et forhold, da hun skal studere (hele graden) i utlandet og jeg er ikke så veldig lysten på et langdistanseforhold. På en måte så føler jeg at vi er omtrent "sammen", selv om det aldri har "skjedd" noe fyisk mellom oss og jeg vet ikke vet hva hun vil.

 

Jeg skal nedover og besøke henne i sommer og da er jeg usikker på om jeg bare skal gå inn i det som en "venn" og la henne ta initativ eller om jeg bare skal prøve uansett.. Risikoen for det siste er jo at det blir virkelig kleint og så er jeg stuck der i tre dager, men samtidig er hun jo en ganske så sjenert jente og risikoen er jo der for at hun ikke tør å ta iniativ.

 

Og jo, vet ikke om det er veldig betydningsfullt, men er som regel jeg som sender første mld/ringer, men hun har da også gjort det. (ikke ringt da, det er det bare jeg som har tatt initativ til)

 

Phew... lang post, men da har jeg jo fått skrevet en del også. Noe feedback/forslag til hva man kan/bør gjøre?

Endret 2. juli 2009 av Xtra

[Gjest Slettet-EIV2CS]

Må ha denne i mine innlegg igjen jeg.

Føler du kjærlighet for noen da?

[DJ_Dark]

Må ha denne i mine innlegg igjen jeg.

Føler du kjærlighet for noen da?

Vel, det ble slutt i går/dag.

[KKake]

Trist å høre. Av hvilke grunner?

[Gyr0]

Jeg er veldig glad i denne jenten her, men det er håpløse utsikter for et forhold, da hun skal studere (hele graden)

 

Det ser dårlig ut der påsan. Det er ikke verdt det i mine øyne :\

[Xtra]

Jeg er veldig glad i denne jenten her, men det er håpløse utsikter for et forhold, da hun skal studere (hele graden)

 

Det ser dårlig ut der påsan. Det er ikke verdt det i mine øyne :\

 

Jeg vet det ser dårlig ut for et evt forhold. Men med så mye jeg har prøvd med denne jenten vil jeg liksom ikke gi helt opp, da hun var mye fram og tilbake så har det på en måte vært mye "arbeid" og da vil man ha en slags avkastning.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med det, men det hadde ikke vært så dumt om vi hadde vært noe "mer" enn venner denne ene sommeren før hun drar til høsten. Det hadde jo blitt en ekstra fin sommer...

 

Hvor sannsynlig tror dere det er at hun er med på det? Hun er som nevnt forholdsvis sjenert i forhold til det. (ikke sjenert ellers ville jeg sagt)

Endret 2. juli 2009 av Xtra

[DJ_Dark]

Trist å høre. Av hvilke grunner?

Mistet følelser og ting funket bare ikke.

 

Nesten 2 år gitt.

[toth]

Jeg har jo likt denne jenten siden etter jul en gang og da vi snakket på tlf dristet jeg meg til en "glad i deg", og det er jeg jo virkelig, litt for å se reaksjonen også da. Da fikk jeg en "i lige måde" tilbake igjen, uten at det var noe nøling eller at hun virket overrasket over at jeg sa det.

 

Så det jeg lurer på er om du kunne ha komt med en slik reaksjon dersom du ikke var interessert i denne personen

Ja, jeg har ingen problemer med å fortelle venninner/kamerater/andre jeg er glad i at jeg er glad i dem

[Datasmurf]

Ditto, men det er jo forskjell på det også, så klart. Til og med i toneleiet når du sier ordene.

[kanonkent]

Trist å høre. Av hvilke grunner?

Mistet følelser og ting funket bare ikke.

 

Nesten 2 år gitt.

 

Kjipern =/

 

Var det du eller henne som slo opp? Eller var dere sånn ca enige?

[DJ_Dark]

Var sånn halvveis begge, men til slutt var det meg som gjorde det.

[medlem-90636]

Ja, jeg har ingen problemer med å fortelle venninner/kamerater/andre jeg er glad i at jeg er glad i dem

 

Jeg blir ikke overrasket :!: selv har jeg bare hatt kjenneskap til menn som har hatt problemer med å si "glad i deg" til mødrene sine/søstrene sine/bestemødrene sine. For de samme mennene har det å si glad i deg til en kompis vært uaktuellt.

 

Enten er du og din omgangskrets spesi, eller så er det jeg som bare kjenner macho menn uten mulighet til å utdype følelsene sine

[Bonna86]

Trenger jo ikke å gjelde "machomenn" dette da. For meg virker det utrolig unatulig å si til min mor eller far at jeg er glad i dem, uten at man trenger å legge så mye i det. Jeg er veldig glad i dem, men å si det til dem face to face virker rart for meg. Og før folk begynner å overanalysere og tro at jeg har et dårlig forhold til mine foreldre, så har jeg faktisk et kjempegodt forhold til dem, jeg har ikke noe problem med å skrive eller si her at jeg er glad i dem, men jeg har personlig alltid syntes det har vært flaut å snakke direkte med dem om følelser. Jeg er en veldig privat person sånn sett, og selv om de har vært veldig kjærlige når det gjelder mitt vedkommende, får ofte høre at de er glad i meg, så er det litt vanskelig for meg å si det rett ut til dem. Skriver det på kort og sånn da, men ellers synes jeg slike ting er rart å snakke om. Det er bare ikke naturlig for meg.

 

Det skal dog sies, bestevenninna og kjæresten min har jeg ikke noe problem å si det til, men de er også de eneste det virker naturlig å si det til.

 

Har ingenting med å være macho å gjøre.

Endret 3. juli 2009 av yvonne2

[Bytex]

Sant det, jeg sier aldri sånt til hverken venner, foreldre eller søsken.

 

Hadde jeg sagt "jeg er glad i deg" til bestekompisen hadde han sett veldig rart på meg og sagt "gaylooord!"

Endret 3. juli 2009 av Bytex

[Blåbær]

True, eneste jeg kunne sagt det til er dama.

[toth]

Ja, jeg har ingen problemer med å fortelle venninner/kamerater/andre jeg er glad i at jeg er glad i dem

 

Jeg blir ikke overrasket :!: selv har jeg bare hatt kjenneskap til menn som har hatt problemer med å si "glad i deg" til mødrene sine/søstrene sine/bestemødrene sine. For de samme mennene har det å si glad i deg til en kompis vært uaktuellt.

 

Enten er du og din omgangskrets spesi, eller så er det jeg som bare kjenner macho menn uten mulighet til å utdype følelsene sine

Kan aldri huske å ha sagt det til mor eller far. Til min søster svarer jeg "glad i deg og" når hun sier det. Til venninner sier/skriver jeg det helt random. Til kamerater sier jeg det for gøy, med humor, men det er fortsatt sant.

 

Forøvrig er det veldig lite feminint over de fleste av mine kamerater, vi er bare ikke så fryktelig forknytte og redd for å drite oss ut for hverandre som dine tydeligvis er

Vi løper ikke rundt og klemmer og roper at vi er glad i hverandre og gir hverandre blomster. Jeg har vel aldri sagt "glad i deg" eller gitt en klem til en kamerat sånn dønn seriøst, men hadde ikke hatt noen problemer med det. Hvorfor i all verden skulle jeg det? Lite behov for å være som de forknytte skylappvennene dine, jeg er trossalt en voksen mann, ikke en kvisete ungdomsskoleelev som må passe på machoryktet mitt.

[medlem-90636]

dritbra, du sier jo selv at du aldri helt seriøst har gitt en kompis en klem og sagt at du er glad i han. Gjør ikke det deg til en minst like stor kvisete ungdomskolegutt som mine "machokamerater"?

 

Æ dævve

 

Jeg sier "glad i deg" titt og ofte til mora og faren min. Like ofte til broren min og bestemora mi. Til venninnene mine sa jeg det oftere før når vi var mer sammen, og da gjerne i en kombinasjon av en klem.

 

Ingen av mine kompiser eller kjærester har gjort det samme med sine venner og sin familie. Hvis jeg sier "glad i deg" til broren min sier han "dæ å".

[Bonna86]

Og noen er jo bare veldig private av seg som personer. Verste jeg vet er når foreldre eller familiemedlemmer skal kommentere hvor forelska jeg er, eller hvem jeg liker osv. Det har ingen andre enn jeg noe med. Joda, klart, jeg viser gjerne at jeg er glad i kjæresten min, men enda synes jeg det er litt rart å holde hender foran foreldrene mine. Nå har jeg blitt mer vant til det selvsagt, men jeg er ikke vant til å vise den typen følelser for mine foreldre.

Endret 3. juli 2009 av yvonne2

[Slimda]

Tror jeg aldri har sagt "glad i deg" til hverken foreldrene mine, besteforeldrene mine, brødrene mine, eller noen andre slektninger. Ikke venner heller. Eneste jeg har sagt "glad i" er daværende kjærester.

[ilpostino]

Tror jeg aldri har sagt "glad i deg" til hverken foreldrene mine, besteforeldrene mine, brødrene mine, eller noen andre slektninger. Ikke venner heller. Eneste jeg har sagt "glad i" er daværende kjærester.

 

slenger meg på den.