Den store kjærlighetstråden v3

[Nymph]

ilpostino: ja, kjempekjekt. Jeg har fortsatt draget på kvalitetsgutta, ser jeg.

 

Dj_Dark: Hva var verre? Været?

[ilpostino]

ilpostino: ja, kjempekjekt. Jeg har fortsatt draget på kvalitetsgutta, ser jeg.

 

det er vel gjerne slik at en må brenne seg litt for å få erfaring desverre. som med det meste annet så må en jo prøve og feile i kjærleiken.

[DJ_Dark]

Dj_Dark: Hva var verre? Været?

Hva med 40 dager på rad med regn? Nedbørsrekord med 800 millimeter i løpet av September. Kan vel si man ble greit lei etterhvert.

[Nopros]

Nå kom jeg på hvorfor jeg brøt kontakten med henne for et halvt års tid siden. Dramatiske kvinnfolk.

[Gjest halla]

Sant det, Lars. Jeg har forsøkt å se på det på den måten også, men det verste er at jeg har følelser for hun ennå, selv om jeg har gjort det krystallklart at jeg ikke ønsker å ha noe mer med hun å gjøre. Forsøkte å dra ut med noen kamerater i går, men blir bare sur og lei meg uansett hva jeg gjør. Føles ut som et stort svik. Drikkingen forsterker det bare i tillegg.

For all del, ikke gjør samme feil som meg og gå tilbake til hun! Nå snakker vi om å holde skadene til et minimum, og det beste tidspunktet for det er helt klart nå. Drit i hun, hun er bare en av mange tøs som ikke er verdt å bruke tid på.

 

Hehe, ikke sant. Det verste er at hun ikke skjønner at hun har gjort noe galt, fordi hun ikke husker noe. Selv om jeg forklarte det til henne, så tror hun det er greit når hun har sagt "unnskyld" et par ganger, samt understreket hvor glad hun ble i meg. Har uansett ikke snakket med henne på over en uke, selv om jeg tenkte jeg like godt kunne fyre løs i helga. Kanskje like greit hun ikke tok tlf, men kjenner hele situasjonen sitter igjen ennå.

[Bonna86]

Æsj. Å finne kuler der man ikke skal finne kuler er ekkelt. For å si det mildt. Jeg har ligget søvnløs noen netter i det siste, godt jeg har en så god og støttende kjæreste.

Endret 1. november 2010 av yvonne2

[DJ_Dark]

Oi. Det er aldri noe bra.

[Bonna86]

Mhm, nei. Men det er verste er vel strengt tatt ikke å vite. Å vente på at legetimen nærmer seg er ganske nervepirrende egentlig. Kjæresten lovte å være med, å holde meg i hånda.

Endret 1. november 2010 av yvonne2

[Tabris]

Masse lykke til, yvonne! Vi må få høre hvordan legetimeng gikk. *fant ingen klemmesmiley*

[DJ_Dark]

Lykke til ja.

[Bonna86]

Takk for det! Dessverre er det enda en liten stund til legetimen, siden legen var nesten fullbooket. Så, da ender jeg opp her i stedet for.

 

Huff, nei, dette blir litt vel trist føler jeg. Men en god ting har skjedd i dag: kjæresten tok meg med på kino slik at jeg skulle få tankene på noe annet. Gode kjæresten.

[Slimda]

Ja, Saw 3D er virkelig en film jeg hadde forestilt meg kunne oppmuntre noen.

 

Men hver sin smak

[Niqābninja]

Takk for det! Dessverre er det enda en liten stund til legetimen, siden legen var nesten fullbooket. Så, da ender jeg opp her i stedet for.

Sa du hva det gjaldt? Det er på en måte noe som burde bli litt prioritert. Legen min har kommet inn på fridagen sin for meg for mindre enn det der.

[Bonna86]

Ja, Saw 3D er virkelig en film jeg hadde forestilt meg kunne oppmuntre noen.

 

Men hver sin smak

 

Hehe, jeg er nok litt rar. Har gledet meg til denne filmen lenge.

 

Sa du hva det gjaldt? Det er på en måte noe som burde bli litt prioritert. Legen min har kommet inn på fridagen sin for meg for mindre enn det der.

 

Ja, eller, jeg orket ikke å ringe, så jeg tok det via et slikt e-postsystem de hadde, hvor man kunne se selv når det var ledige timer osv. Jeg skrev der hva det gjaldt med henvendelse til legen, litt enklere på den måten.

[Gjest xXWOOTXx]

Hmm ... dere, hun jenta jeg snakker med sier hun snakker med en annen fyr og at når hann mista internetten ble hun "deppa". Er toget kjørt for meg? Hva kan jeg gjøre?

[mosle]

Heisann, det er ei jente på ca samme alder som meg, som jeg har begynt å få god kontakt med via msn. Vi har aldri truffes skikkelig in real life, men vi har flere felles bekjente, og hun bor ikke så langt fra meg. Dette er ei herlig jente, som jeg enkelt og greit har falt for, men hun er neimen meg ikke lett å forstå seg på. Av og til så starter hun samtaler med meg hver dag, og andre ganger, sitter jeg med en klump i halsen, og venter på at hun skal skrive.

 

Hovedspørsmålet mitt er egentlig: Jeg har tidligere spurt om hun vil bli med ut og finne på noe, og da har hun svart "ja, hehe : ))", men dette er jo så ekstremt vanskelig å skjønne. Jeg hadde vel svart med ca det samme om det var noen jeg ikke var int. i... Hadde hun spurt meg, så hadde jeg klart gitt beskjeden "selvfølgelig".

 

Hva tror dere ? Skal jeg bare hoppe i det, og faktisk sette en konkret dato ? Og jo, jeg har noe å tape, jeg kan over tid, ha sjangs til å utvikle et enda bedre forhold til henne

 

Sorry, jeg skriver drittdårlig... Men, make the best out of it

[Lekr]

Jeg har ikke noen tro på at du kan utvikle et bedre forhold over tid, hvis det ikke er venneforhold du snakker om.

[mosle]

Jeg har ikke noen tro på at du kan utvikle et bedre forhold over tid, hvis det ikke er venneforhold du snakker om.

 

Vel, jeg vil jo helst ha henne som mer enn en venn. Men det er liksom så vanskelig å vite når hun føler seg komfortabel nok til å ville finne på noe : P

[surtei]

Livet er urettferdig..

 

Er i ett avstandsforhold som skal vare i ett år, men til no har eg vært hjemme noen ganger og fått møte damen i ferier ++. Meen, no har foreldrene hunnes bestemt at de skal flytte, 3 FUCKINGS timer vekk fra hvor vi bor til vanlig. Blir mindre tid i ferier, og om dette i hele tatt går frem til sommeren, så blir vi forsatt 3 timer vekke fra hver andre.. Bu fucking hu!

[Gjest MADENS2]

lang historie om dame, lagt i spoiler for ordens skyld.

 

 

vi gikk på videregående sammen, ikke i samme klasse, men på andre og tredjeåret hadde vi noen fag sammen. spesielt et "andreklasse"-fag vi begge tok i tredjeklasse, derav var vi de eneste fra "vår" generasjon i den klassen, og ble sittende på samme pult.

 

jeg har aldri vært spesielt "sosial", så jeg gjorde aldri noe da, eller underveis i vgs-perioden. på høsten på siste året hadde vi noen "pre-russefester", på blant annet den ene av disse kom hun plutselig bort og begynte å danse med meg, eller ved meg eller hvordan jeg nå skal beskrive det (mens "veninnegjengen" hennes nærmest sto og "jubla"/heiet, wtf var det for noe liksom). men jeg fulgte ikke dette opp, delvis fordi jeg ikke visste hva det var for noe, men også fordi jeg var helt borte.

 

for bare å forklare dette først så har livet mitt til nå uten å fordele skyld ført til at jeg har blitt helt ala "dr house" og verre til, det har blant annet ført til at jeg konsekvent alltid skjuler alle tegn på å være interessert, forelsket, whatever, følelser generelt.

 

blant annet på ungdomsskolen var det en jente jeg likte godt, "noen" fikk vite det, og flere personer, blant annet et per veninner av henne prøvde på et vis å "spleise" oss (er litt usikker på nøyaktig hva jeg skal kalle det), men i denne situasjonen ser jeg utvendig helt uforstående og likegyldig ut, av frykt osv osv., så de og hun ga vel liksom opp. ja, jeg vet, hva faen driver jeg med.

 

men anyways, så skjer det vel basically ikke noe mer ut året. etter at vi har slutta på videregående drar hun til en større by 2-3 timer unna hjemstedet, for å studere noe, mens jeg begynner på noe her. til tider var jeg da på byen i helgene, der hun fra tid til annen også var.

 

i et stort antall tilfeller "oppsøker" hun meg inne på utestedet, og begynner sånn "hvordan går det med deg?", "går det bra?" osv., egentlig sånn vanlig overfladisk shit alle sier på sånne steder, men hun har alltid uttrykt seg på en måte som liksom signaliserer noe over "overfladisk". (og for øvrig har det ofte gått mer på hvordan jeg har det, enn hva jeg "gjør for tiden" f.eks.).

 

men som vanlig følger jeg ikke opp der heller.

 

så kommer vi til kvelden litt etter påske (dette er da i år). jeg er ute denne kvelden, møter forsåvidt noen andre gamle bekjente fra vgs-tid, og har det i og for seg kult nok hele denne kvelden. går ut for å trekke luft eller ta en tlf ellernoe, og plutselig kommer dama bort helt ut av det blå, og begynner å snakke igjen. denne gangen følger jeg vel sånn halvveis opp, og vi ender med å stå og snakke om hva vi gjør og planer framover, kommer innpå sånn "halvpersonlige" ting, altså ting du ikke sier til random på gata, men heller ikke intimt. står der en stund, og så må hun gå fordi jentegjengen/skyssen skal dra eller noe sånt. jeg følger da ikke mer opp enn basically å si ha det.

 

kvelden etter er jeg ute igjen, husker ikke hvorfor, samme sted, og hun er der da også tydeligvis, for i det jeg sitter ved bardisken kommer hun bort igjen og sier sånn "takk for i går" () og noe kort, før hun av alle ting kommer med en unnskyldning for at hun kom bort, "jeg skulle bare hente noe å drikke", og forsvinner innover i klubben igjen.

 

i alle disse tilfellene har vi aldri hatt noe blikkontakt el., før hun kommer bort, mange ganger har jeg ikke vært klar over at hun har vært der en gang.

 

resyme slutt. som dere sikkert skjønner jeg ikke en "doer", men står litt passivt og analyserer (mye!) istedet. min verste egenskap, ingen tvil.

 

og sånn for å presisere, hun studerer samme sted nå dette året også, og jeg driver på i hjembyen også dette året.

 

men jeg er heller ikke dum, alt det som har skjedd som nevnt ovenfor kunne selvsagt en hvilken som helst person eeegentlig gjort, det er sånn sett egentlig ikke noe veldig spesielt i det hvis jeg tenker litt sånn "realistisk"/negativt.

 

likevel har jeg for det første aldri hatt noen slags direkte relasjon til henne før alt dette, så hvorfor kommer hun til meg?, for det andre er hun den eneste, da mener jeg den absolutt eneste av alle (inkludert familie) som de siste ca. to årene (egentlig nesten hele livet mitt) har spurt om hvordan jeg har det, og spurt om "meg". det gjør følelsene overfor henne ekstra spesielle, og jeg går ofte i meg selv og tenker om jeg er på vei til å gjøre en stor feil ved å la meg føle dette her nå.

 

problemet per nå er som nevnt; okey, hun ville danse med meg, hun har snakket med meg, så det kan godt henne hun har hatt en viss interesse for meg en eller annen gang. men bortsett fra 1 kveld har jeg aldri gitt noe særlig tilbake. hun er i en storby, med et garantert stort studentmiljø, statistisk sett er det da god sjanse for at hun finner en eller annen der, og får det bra. hvor er liksom jeg i bildet nå? min teori: nowhere.

 

så hva er det liksom vits at jeg skal gjøre nå? den eneste praksisen jeg har hatt er som nevnt bare å stikke random på byen og se om hun tilfeldigvis er her på helgevisitt, og det er jo en helt forskrudd framgangsmåte. men jeg kan nesten ikke tenke meg noen annen heller. jeg er veldig usikker på å bare adde på facebook fordi vi som nevnt egentlig ikke kjenner hverandre noe godt, og om jeg så gjør det, hva da? "hei, finne på noe? kan komme å oppsøke deg i den nye byen din jeg".

 

og på grunn av henne er all interesse for å snakke med alle andre helt borte. jeg har nada driv til å liksom gidde å bli kjent med noen andre, fordi "det er henne jeg vil ha". hahah, jeg ler av meg selv.

 

og mine valg har etterlatt meg helt alene, i beste house-stil. dagene er bare skole, enten forelesning eller jobbe hjemme, og så tv/gaming/data. hver dag med en følelse av tomrom og vakuum innvendig. noen perioder klarte jeg å tenke at jeg bare har det best alene, og bør fokusere på jobb, penger osv., men en film av alle ting forrige helg ga meg alt savnet tilbake.

 

god, im a mess.