Jus-tråden på høyt nivå.

[krikkert]

Jovisst. Jeg tror ikke vi hadde noe metodepensum på førsteåret. I Bergen tar vi nemlig ting på intuisjon. Å lese bøker er nesten unødvendig.

Ja, man har jo i moderne pedagogikk gått bort fra det å faktisk lære ting. Altfor gammeldags.

[frevild]

Jovisst. Jeg tror ikke vi hadde noe metodepensum på førsteåret. I Bergen tar vi nemlig ting på intuisjon. Å lese bøker er nesten unødvendig.

Ja, man har jo i moderne pedagogikk gått bort fra det å faktisk lære ting. Altfor gammeldags.

 

Hmm.... Ja. Men noen tenker dypt, trekker kloke slutninger og utreder jusen på egenhånd. Andre lærer seg bare det disse har tenkt ut. Noen er profeter, andre er disipler.

[krikkert]

Jovisst. Jeg tror ikke vi hadde noe metodepensum på førsteåret. I Bergen tar vi nemlig ting på intuisjon. Å lese bøker er nesten unødvendig.

Ja, man har jo i moderne pedagogikk gått bort fra det å faktisk lære ting. Altfor gammeldags.

 

Hmm.... Ja. Men noen tenker dypt, trekker kloke slutninger og utreder jusen på egenhånd. Andre lærer seg bare det disse har tenkt ut. Noen er profeter, andre er disipler.

Noen forsøkte en gang å utrede en sak uten å kunne noe om den. Resultatet kjenner vi hver morgen som VG.

[frevild]

Men de befinner seg ikke i jusens Nirvana.

[krikkert]

Men de befinner seg ikke i jusens Nirvana.

Har du vært på utveksling til Harvard? Det står det respekt av.

[frevild]

Vel... Neei... men jeg studerer ved jur.fak. i Bergen, det får bli nærme nok (man kan iallfall late som).

[krikkert]

Bergen er til Oslo det Yale er til Harvard... ;-)

[Frigata]

Har jo eit lite emne kalla juridisk metode på fyrste året då frevild.

[krikkert]

Hysj nå, ikke distraher frevild med slike ting som virkeligheten... I jusens nirvana kan man da ikke la slike ting forstyrre en!

[frevild]

Hmm... Jeg kjenner det er noe her inne som forstyrrer den juridiske harmoni... pilene peker visst mot krikkert.

 

Frigata: Ja, jeg vet vi hadde metodefag på førsteåret, men vi hadde vel ikke noen egentlig pensumlitteratur? Så vidt jeg husker, begrenset faget seg til litt domsanalyse og kanskje litt artikkellesning.

[Frigata]

Eg går på kullet under deg, og me hadde no i alle fall Eckhoffs "rettskildelære" som pensum. Kanskje H-06 var fyrste gongen denne boka stod på programmet?

[frevild]

Ja, jeg tror vi kun hadde et kompendium. Ingen bøker. Så du går året under meg? Da hygger du deg vel med straff og prosess. Jeg er glad jeg er ferdig med det helvetet... Fjerdeåret er tøffe saker.

[KVTL]

Det er straff og prosess som jeg likte best, og som jeg skriver masteroppgave i nå.

 

Det gjorde vel ikke interessen mindre at jeg har hatt utplassering hos Oslo statsadvokatembete..

[frevild]

Jeg syntes også strafferetten var spennende. Prosessfagene, derimot... bare formaliteter, ingen action.

 

Så det blir en karrière i strafferettens mangslungne verden, KVTL? Forsvar eller aktorat?

[KVTL]

Jeg har hele tiden vært keen på forsvarerjobb, men etter å ha jobbet i påtalemyndigheten så virket dette også av interesse.. Uansett så er vel strafferett det jeg kunne tenke meg å jobbe med..

 

Skriver nå om barns rettigheter og plikter innenfor prosesseretten ved overgrep. Nylig skjedd mange forandringer der også.

[Nagel]

Kan kanskje diskuteres om dette er riktig tråd, men jeg tar sjansen:

 

Hvis ikke jeg husker helt feil, var rettighetshaverorganisasjonenes begjæring om midlertidig forføyning mot Telenor til behandling i Asker og Bærum tingrett idag. Saken gjelder krav om stenging av Telenor-brukernes tilgang til The Pirate Bay. Noen som har fått med seg hovedlinjene i hva som ble prosedert?

 

Edit 7. nov 09: Kjennelsen var klar igår. Telenor ble frifunnet. Dagbladet har en lenke til kjennelsen her:

 

http://www.dagbladet.no/2009/11/06/kultur/...te_bay/8916560/

Endret 7. november 2009 av Nagel

[KVTL]

Kan dra denne tråden aktiv ved denne interessante problemstillingen vedrørende dommeravhør av barn:

 

Straffeprosessloven §128 annet ledd første punktum lyder følgende:

 

Når et barn under 16 år avhøres som vitne, bør barnets foreldre eller en foresatt gis anledning til å være til stede under avhøret, dersom ikke vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det.

 

Hopper man over til dommeravhørforskriften §7 annet ledd så finner man følgende:

 

Dæommeren avgjør om vedkommende skal være til stede i avhørsrommet eller overvære avhøret fra et siderom.

 

Jeg leste kommentarene til dommeravhørforskriften, men der var ikke denne kollisjonen nevnt. De forutsetter at dommeren har en slik valgrett. Også barnets beste kan tilsi at foreldrene burde være ved siden av dem ved et avhør, og til slutt drar vergerollen også i samme retning. En verge må kunne avbryte eller pause avhøret når eller hvis vedkommende finner at barnet ikke har det komfortabelt.

 

Jeg har også lest litt rundt om det, de fleste unngår å nevne denne problemstillingen. Eneste som tar opp denne problemstillingen kort er Robberstad som mener lex superior prinsippet gjør at forskriften må vike.

 

Selv heller jeg nok mot at både lex superior prinsippet, barnets beste og vergerollen i en kombinasjon trekker i retning av at foreldrene burde være med under avhør. Med andre ord at dommeren ikke har anledning til å bestemme at foreldrene skal sitte i et annet rom å følge avhøret derfra. Som verge må man også ha mulighet til å stoppe avhøret når man ser at det ikke er til barnets beste å være i den situasjonen.

 

Med andre ord er dette en klassisk kollisjonsspørsmål.. Yay..

[krikkert]

Jeg mener det må ses i sammenheng med det som er skrevet rundt barn og fritak for vitneplikt. Her fremgår det jo klart at barnet selv ikke nødvendigvis har den forståelse som er nødvendig til å bruke retten til fritak, og at foreldrene/setteverge må/bør/kan utøve dette på barnets vegne (Andenæs i LoR 1992 s. 335).

 

Hvem sa noensinne at lovverket er helhetlig utformet?

[KVTL]

Selv har jeg vurdert det Andenæs skrev opp mot den problemstillingen. Uansett så er det ikke like tilfeller som behandles. andenæs behandler barns rett til å nekte å forklare seg/ fritak fra vitneplikt, mens dette handler om noe så fundamentalt om å ha retten til å verge i rommet. Som kjent er det en plikt verge har å ta avgjørelser som er til det beste for barnet.

[Jurist]

Selv har jeg vurdert det Andenæs skrev opp mot den problemstillingen. Uansett så er det ikke like tilfeller som behandles. andenæs behandler barns rett til å nekte å forklare seg/ fritak fra vitneplikt, mens dette handler om noe så fundamentalt om å ha retten til å verge i rommet. Som kjent er det en plikt verge har å ta avgjørelser som er til det beste for barnet.

 

Jeg ser ikke hvordan foreldre/verge ikke skal ha anlednig til å gripe inn selv om vedkommende oppholder seg bak et glassvindu eller ser avhøret på direkteoverføring til TV i et naborom. Det er snakk om at det tar maksimalt ti sekunder å gå inn og si "nå tar vi en pause". Vi befinner oss heldigvis i Norge, hvor barna ikke akkurat blir slått, truet, løyet til eller lurt i avhør. Det er jo også verdt å merke seg at vi snakker om vitneavhør. Jeg tror at en del barn vil kunne bli usikre dersom foreldre/verge er til stede, mens andre barn kanskje vil foretrekke å ha dem til stede. Ergo bør barnets ønske tas med i betraktningen når dommeren skal bestemme om barnets foreldre/verge skal være til stede i rommet eller følge avhøret fra et naborom. "Å være til stede" behøver ikke å bety "sitte og holde i handa", det kan like gjerne bety "følge avhøret fra naborommet", avhengig av hvordan man tolker intensjonen i den aktuelle bestemmelsen i dommeravhørsforskriften.

 

EDIT:

Du "glemte" elegant å utelate del 1 av § 7 i dommeravhørsforskriften: "Vitnets foreldre, en foresatt eller en annen som vitnet har tillit til, bør gis anledning til å følge avhøret. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende selv er anmeldt i saken eller hensynet til vitnet eller formålet med forklaringen taler mot det." Her gjøres det jo helt klart at det snakk om "å følge avhøret", og det er slett ikke gitt at det betyr å sitte inne i avhørsrommet, noe den neste setningen i § 7 viser (den har du allerede limt inn). Jeg ser ingen grunn til å tro at lovgiver har ment å innskrenke/skjerpe dette, det skulle dog vært interessant å se forarbeidene til § Strpl 128 ifm lovendringen av 17 juni 2005 nr 90 (i kraft 1 jan 2008).

Endret 26. november 2009 av Jurist