Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Nja, vann som spruter vet jeg ikke om helt faller i smak, men under en Avatar visning i Korea (mener jeg det var) viste de den i såkalt 4D, dvs at i tilegg til 3D hadde de lukter, som kruttrøyk, jungel etc etc. Vet dog ikke om jeg vil dra å se film når man skal kjenne stanken av det som skjer på skjermen, tenk dere om Dirty Jobs på Discovery kom med slikt?

 

For min del stopper det med 3D.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er det noe den amerikanske filmhistorien har vist oss, så er det at teknologien hele tiden vil gå i faser. Slik jeg ser det nå er vi i en teknologisk mellomfase, mellom 2D og 3D. Mange vil argumentere for at "den gode filmen" går på bekostning av spectacles-opplevelen av å gå på kino, altså selve 3D-opplevelsen. Det samme problemet oppsto da både lydfilmen og fargefilmen gikk for fullt inn i Hollywood - bransjen måtte omstille seg, men det gikk da strengt talt bra. Mange filmsnobber er garantert skeptisk til 3D, men de samme snobbene tar likevel for gitt lyd og til dels farger, elementer som i sin tid også ble kritisert av snobber. Jeg ser bare en naturlig utvikling imot en mer "realistisk" filmopplevelse.

Lenke til kommentar

Men det er og begrensninger hvilken elementer som brukes i en film, selv om man har teknologien tilgjengelig trenger man ikke nødvendigvis pøse alt inn. Regisøren må sette seg ned og se hva filmen hans trenger.

 

3D er som CGI og andre effekter, noen ganger passer det perfekt, andre ganger passer det ikke helt perfekt. F.eks i Ringenes Herre kunne de godt brukt CGI animerte orcs, man ser hvordan de fikk til Gollum, men det passet bedre med live action skuespillere og masker.

 

Å bruke 3D bare for å bruke 3D kan i mange tilfeller ødelegge filmen, spesielt om det ikke gjøres ordentlig, som f.eks Clash of the Titans. Vil heller se en god film i 2D enn en film gjort dårlig av 3D.

Lenke til kommentar

Det må mye av en teknologi til for å få det perfekt, og det vil si at hvis man ønsker en svært god 3D-teknologi så må man godta svært mange filmer som bare gjør teknologien litt og litt bedre. Matrix-oppfølgerne gjorde mye for CGI, de brukte både tid og penger på å utvikle ting som andre nå kan ta i bruk. Hvis man er ute etter flere 3D-filmer på Avatar-nivå så må man derfor se seg nødt til å godta skvip som bare bruker teknologien de vet selger, samtidig som noen flinke mennesker på ILM og lignende presser grensene for hva man får til.

Lenke til kommentar

Men da må man og ta i bruk 3D teknologi, ikke 2D til 3D konvertering, som er noe helt annet. klart at de må bruke teknologien for å utvikle den, men slik det er nå bruker de ikke teknologien, de bare forsøker å utnytte salgspotensialet i den ved å klaske på billig møll gjennom 2D konvertering til 3D.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Cannibal Holocaust med lukt....anyone feel for a burger lol ?

 

Bruce Lee trengte ikke det der feike CGI greiene , han var selve definisjinen av en EKTE pimp....lulz

Endret av Slettet+9817324
Lenke til kommentar

Er det noe den amerikanske filmhistorien har vist oss, så er det at teknologien hele tiden vil gå i faser. Slik jeg ser det nå er vi i en teknologisk mellomfase, mellom 2D og 3D. Mange vil argumentere for at "den gode filmen" går på bekostning av spectacles-opplevelen av å gå på kino, altså selve 3D-opplevelsen. Det samme problemet oppsto da både lydfilmen og fargefilmen gikk for fullt inn i Hollywood - bransjen måtte omstille seg, men det gikk da strengt talt bra. Mange filmsnobber er garantert skeptisk til 3D, men de samme snobbene tar likevel for gitt lyd og til dels farger, elementer som i sin tid også ble kritisert av snobber. Jeg ser bare en naturlig utvikling imot en mer "realistisk" filmopplevelse.

3D har hatt 180 år på seg og er fremdeles ikke mer enn en gimmick som ikke tilfører stort til filmen. Lyd tilførte, vel, lyd. Musikk, stemmer, lydeffekter. Uten lyd så kunne man ikke oppfatte lyden, man ville manglet en dimensjon. Farge tilførte, vel, farge. Man kunne se at himmelen var blå, ørkenen gul, blod rødt, at en av karakterene rødmer. Det tilfører en ekstra dimensjon som hjernen vår kan tolke. Hva tilfører 3D utover jippoen? Særdeles lite. Og som Roger Ebert poengterte:

 

When you look at a 2-D movie, it's already in 3-D as far as your mind is concerned. When you see Lawrence of Arabia growing from a speck as he rides toward you across the desert, are you thinking, "Look how slowly he grows against the horizon" or "I wish this were 3D?"

 

Our minds use the principle of perspective to provide the third dimension. Adding one artificially can make the illusion less convincing.

http://www.newsweek.com/id/237110

Lenke til kommentar

Det kan godt være, men jeg tror ikke så veldig mange gidder å ty til det for å bli overbevist om at 3D er "teh schitzlenizzel".

 

Ser sjeldent Star Wars filmer lenger, da jeg kan filmene utenat for lenge siden. Men det er bare å ta av seg hatten for den sagaen. Det beste som noensinne har hendt filmverdenen. Uten tvil.

Endret av Goldshoten
Lenke til kommentar

Hvordan du kommer fram til 180 år er jeg ikke sikker på, men jeg vil hevde at Avatar er den første spillefilmen som virkelig tar i bruk 3D-teknikken på en fullverdig måte. Du og Ebert kan være enige, men du kommer fortsatt ikke utenom de som mener at man oppnår en helt annen effekt av 3D. Avatar i 2D og 3D var to helt forskjellige opplevelser. Om jeg kan bruke din argumentasjonsrekke, kan jeg da tilføre "3D gir, vel, ekstra dybde"? For meg ga 3D-formatet en helt annen innlevelse enn det 2D ga. Det bør vel være et argument imot selveste Ebert.

Endret av tjalla
Lenke til kommentar

180 år var nok et resultat av dårlig hoderegning, det riktige er 120 år, poenget er at vi snakker om en hel haug med år, en hel haug med spillefilmer, og minst tre bølgetopper av 3D-filmer, alt uten at noe særlig har kommet ut av det. 3D er fremdeles bare en jippo.

 

Men for all del, jeg dømmer ikke 3D til å nok en gang forsvinne, det er godt mulig at 3D vil overleve som en effekt som kan taes i bruk i de filmer hvor det passer, men at 3D skal bli like dominerende som lyd og farge ser jeg på som høyst usannsynlig. Til det er det både for kronglete, har for mange ulemper og tilfører alt for lite. Ekstra dybde er ikke nok, det er allerede dybde i film. Før var det ikke lyd, og det var ikke farger. Å legge til dette er noe helt annet enn å legge til kunstig 3D. Ihvertfall i mine øyne.

 

Forøvrig så var vel Man in the Dark den første store Hollywood-produksjonen i 3D. Den kom i 1953 ...

Endret av Thlom
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, jeg er klar over at 3D på papiret har eksistert. Om man kan omtale 3D-teknikken som ble brukt i 1953 som fullverdig vet jeg sannelig ikke. Jeg vet iallefall at jeg ikke lot meg imponere av de blå/røde-brillene som fulgte med i Donald-bladene på 90-tallet. Å hevde at filmen har hatt 120 år på seg for å klare å få til 3D blir litt søkt, mtp de svært sporadiske forsøkene hittil. Det er vel strengt talt nå teknologien har "tatt av" og muliggjør troverdig 3D. På samme måte som 3D-teknologien har gått gjennom en utvikling, så utviklet da også lydfilmen seg. I begynnelsen ble teknologien kun sett på som en gimmick, men utviklet seg såpass at den ble praktisk og anvendbar. Det går altså en lengre periode hvor teknologien blir utprøvd og hvor filmskapere fomler med å få til gode resultater. Med dette i bakhuet er det vel absolutt ikke utenkelig at 3D blir assimilert og ikke lenger bare er en gimmick. 3DTV og det at man etterhvert slipper briller er også et argument for at teknologien blir bedre og mer tilgjengelig. At det ene er "viktigere" enn det andre blir på sett og vis likegyldig. Hollywood lever jo av teknologien og (små) endringer. Fra et bransjeperspektiv: hvorfor stoppe med fargefilm, lyd og et flatt lerrett?

 

Det skal påpekes at jeg ikke sammenligner verdien av 3D mot lyd og farger, men derimot bruker de som eksempler på retningen filmteknologien har tatt. Litt banalt, kan man si at filmteknikken stadig har gått imot en mer troverdig representasjon av de sansene mennesker har. Tale og farger er et steg på veien. Om 3D er her for å bli, slik den er pr dags dato, er usikkert. Poenget mitt er uansett at 3D-teknologien skaper, for min del, en økt innlevelse av å se Avatar, fordi man føler man er "der". Derav min sammenligning mellom andre filmteknologiske oppfinnelser som har økt den realistiske representasjonen av virkeligheten. For min del blir 3D en naturlig forlengelse av denne representasjonen. Absolutt ikke like viktig som farger og tale, men likevel et steg i en retning. Positiv eller negativ, får være opp til hver enkelt.

Endret av tjalla
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mens man først er innom det, har det vært noen større eller mindre innovasjoner til filmmediet som ikke slo an? Jeg har vage minner om "Smell-o-vision", men om det var en Futurama-episode, en parodi eller et faktisk fenomen er jeg ikke sikker på. Jeg kunne googlet det, men jeg har tross alt eksamen om 5 timer og pausen min er over. ^^ Hvis noen har noen eksempler på slike glemte innovasjoner så hadde det vært interessant å ha dem med i debatten, hvis de finnes.

 

Når det er sagt så tror jeg det er enda for tidlig til å spå noe som helst om denne utviklingen, spesielt på det som regnes som filmens kanon. Hvis det slippes hundrevis av forglemmelige 3D-filmer og anmeldere, publikum og prisutdelere alle blir enig om at årets beste filmer var alle av den "klassiske" typen så vil det være vanskeligere å nevne teknologien i samme åndedrag som lyd og farger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...