Høyre: Studenter er noen sytepaver

[Arangaras]

"Jeg har fremdeles til gode å se den student som har vondt av å jobbe eller ikke «har tid» til det fordi man for eksempel studerer 12 timer i døgnet, sier han."

 

Då bør han kanskje ta seg ein tur til eit skikkeleg studium, sidan det studiet han har tatt definitivt ikkje er eit! Makan til frekkheit.

 

Eg skal vere ærleg, eg får nok litt hjelp (ca 1.500kr i månaden) frå foreldra mine, av den enkle grunn at eg SKAL ha gode karakterar, og det har eg og mine foreldre funne ut av kjem når eg ikkje treng å jobbe ved sida av studiane. Ikkje faen om eg lar ein EINASTE dag med øvingar eller eksamensførebuingar gå vekk på grunn av at sjefen treng meg i kassa på Rema 1000. Det kan høyrast bortskjemt ut, men slik er no situasjonen min. Den leksa lærte eg då eg jobba ved sida av vidaregåande skule.

[PelsJakob]

Jeg vil tro at Norge når oljen omsider tar slutt ikke har noe annet valg enn å satse på forskning og teknologi. Derfor bør det allerede nå satses hardt på utdanning. [...] Grunnen til at vanlige lønnsarbeidere skal sponse utdannelsen til studentene er altså at det er akademikerne som sannsynligvis kommer til å bære Norge i fremtiden.

6736771[/snapback]

Det er ikke nødvendig for myndighetene å satse på noe som helst. Det har til alle tider og kommer til alle tider til å være slik at det er private aktører som utvikler økonomien. Det er derfor helt unødvendig for myndighetene å planlegge hvilke industrier man bør satse på når oljeeventyret er over; markedet vil selv sørge for at ressursene flyttes over til mer produktive bransjer. Det glemmes dessuten ofte at selv om samfunnet trenger jurister, ingeniører og siviløkonomer, klarer det seg heller ikke uten rørleggere, bilmekanikere eller for den saks skyld butikkmedarbeidere. Det bør ikke være noe mål at alle skal ta høyere utdanning.

 

 

En høyere utdanning er riktig nokk en invistering for studenten(i de fleste tilfeller, fintes utdanninger som ikke tjener no mer også), men det er også en invistering for staten. Staten burde derfor spytte litt in i sine invisteringer dem også, og om noen år vil de få det igjen i mangfold ved høyt utdanna mennesker som betaler høy skatt.

6736954[/snapback]

Eller enda bedre: La studentene betale sin egen utdanning og senk skattene kraftig. Studenter er for øvrig ikke i nærheten av å betale tilbake det utdannelsen koster.

 

Dere "vanelige" arbeids folk gir ikke bort penga til studentenne, er mer riktig og si at dere låner dem bort. Når studentenne er ferdig utdanna så betaler dem også skatt, og i mange tilfeller høyere skatt. Så studentenne lever på ingen måte på rørlegerenes bekostning.

6736954[/snapback]

Nå vet jeg ikke hvorfor du antar at jeg tilhører gruppen «vanlige arbeidsfolk» bare fordi jeg mener at studenter ikke bør kunne sitte på lesesalen halvparten av tiden og på bar resten på skattebetalernes regning, men jeg er faktisk student selv, uten at jeg forsøker å skyve utgiftene mine over på naboen av den grunn.

 

Når det gjelder ditt argument, er det rett og slett galt. Studenter som gruppe er ikke i nærheten av å betale tilbake det som brukes på utdannelsen deres. Se for eksempel Karl-Dieter Grüskes analyse av problemstillingen fra 1994. Han konkluderer med at personer uten høyere utdannelse betaler opp mot 90 % av kostnaden ved å utdanne universitetsstudenter.

 

 

Er det virkelig slik, eller er det bare DLF propaganda?

Jeg har aldri sett dette argumentet bli brukt av tillitsvalgte i DLF, men kanskje du vet noe jeg ikke vet. For øvrig vil jeg henvise til Grüskes rapport. Det er jo heller ikke slik at de rikeste betaler mest i skatt. I Norge er det vanlige arbeidsfolk som bærer størsteparten av skattebyrden. I De forente stater er det derimot slik at de 5 % som tjener mest står for godt over halvparten av skatteinntektene.

[Isbilen]

Det er ikke nødvendig for myndighetene å satse på noe som helst. Det har til alle tider og kommer til alle tider til å være slik at det er private aktører som utvikler økonomien. Det er derfor helt unødvendig for myndighetene å planlegge hvilke industrier man bør satse på når oljeeventyret er over; markedet vil selv sørge for at ressursene flyttes over til mer produktive bransjer. Det glemmes dessuten ofte at selv om samfunnet trenger jurister, ingeniører og siviløkonomer, klarer det seg heller ikke uten rørleggere, bilmekanikere eller for den saks skyld butikkmedarbeidere. Det bør ikke være noe mål at alle skal ta høyere utdanning.

6736954[/snapback]

Alle skal ikke ta høyere utdanning, men vi bør satse på å utvikle kvaliteten på denne. Dette kan for eksempel gjøres ved å øke støtten til studenter, samtidig som man sørger for å heve nivået.

 

Når det gjelder statlige grep for å sikre fremtidig konjunktur kan vi ta en titt på Dubai. Dette landet er styrtrikt, men har allerede nå bygget ut turistindustrien sin så mye at de kommer til å tjene mer på den enn de noengang gjorde på olje. Det er med andre ord ingenting i veien med at staten gjør noe, snarere tvert imot.

[-kga-]

En høyere utdanning er riktig nokk en invistering for studenten(i de fleste tilfeller, fintes utdanninger som ikke tjener no mer også), men det er også en invistering for staten. Staten burde derfor spytte litt in i sine invisteringer dem også, og om noen år vil de få det igjen i mangfold ved høyt utdanna mennesker som betaler høy skatt.

6736954[/snapback]

Eller enda bedre: La studentene betale sin egen utdanning og senk skattene kraftig. Studenter er for øvrig ikke i nærheten av å betale tilbake det utdannelsen koster.

 

Dere "vanelige" arbeids folk gir ikke bort penga til studentenne, er mer riktig og si at dere låner dem bort. Når studentenne er ferdig utdanna så betaler dem også skatt, og i mange tilfeller høyere skatt. Så studentenne lever på ingen måte på rørlegerenes bekostning.

6736954[/snapback]

Nå vet jeg ikke hvorfor du antar at jeg tilhører gruppen «vanlige arbeidsfolk» bare fordi jeg mener at studenter ikke bør kunne sitte på lesesalen halvparten av tiden og på bar resten på skattebetalernes regning, men jeg er faktisk student selv, uten at jeg forsøker å skyve utgiftene mine over på naboen av den grunn.

 

Når det gjelder ditt argument, er det rett og slett galt. Studenter som gruppe er ikke i nærheten av å betale tilbake det som brukes på utdannelsen deres. Se for eksempel Karl-Dieter Grüskes analyse av problemstillingen fra 1994. Han konkluderer med at personer uten høyere utdannelse betaler opp mot 90 % av kostnaden ved å utdanne universitetsstudenter.

 

6737240[/snapback]

Mulig feil ordbruk av meg og si dere. Mente verfal ikke det som deg, mente det mer som ikke meg.

Mulig du har rett i det att studentenne ikke får betalt tilbake allt skolen koster, men om studentenne måtte betalt allt så hadde det blitt et vakent klasse skille her i landet. Slik det er nå så har en som har foreldre på sossen fortsatt mulighet til og kunne få seg en høyere utdanning, noe som er rimelig vannskelig enkelte andre steder i verden.

Er foresten helt enig i att en student ikke skal kunne som du sier sitte fifty fifty bar/lesesal. Støtta behøver og holde kunn til nødvendige ting som leie og mat. Skal en ha noe mer lukshus får en jobbe for det.

[Ingebrigt]

Er det noen som har tall på hvordan det står til i Sverige og Danmark? Kan jo kanskje være relevant å se hvordan naboene våre har det.

6737073[/snapback]

 

Danmark: (pr mnd)

Maks stipend: 4724DKK

SU-lån: 2478DKK

Slutlån: 6234DKK (hva nå enn dette er??)

 

kilde: www.su.dk

 

Overstående er hva de oppgir på 'videregående utdanning' i motsetning til 'ungdomsutd.'.

 

Sverige: (pr halvår)

Stipend: 12500SEK

Lån: 23800SEK

Tilleggslån: 7900SEK

 

kilde: www.csn.se

 

dette for høyskole/universitet, ifølge 'kalkisen' på siden.

[guardianpegasus]

Fersk fra vg.no. Hør ka han her selvgode, rikmannsgutten sier om vanlige studenter..

 

Må innrømme at jeg tenkte det samme når jeg leste saken tidligere i dag. Jeg tenkte også "Han er sikkert fra høyre", åpna sida, og guess what..... noen stereotyper er temmelig ofte sanne. Ett stykk ekkel soss som har fått sin utdanning finansiert av N'te generasjons velstående foreldre som preker ovenfor oss vanlige dødlige. Er det noen som ikke vet hvor godt de har det så er det vel denne karen her og velgerne hans...

[Dotten]

Fersk fra vg.no. Hør ka han her selvgode, rikmannsgutten sier om vanlige studenter..

 

Må innrømme at jeg tenkte det samme når jeg leste saken tidligere i dag. Jeg tenkte også "Han er sikkert fra høyre", åpna sida, og guess what..... noen stereotyper er temmelig ofte sanne. Ett stykk ekkel soss som har fått sin utdanning finansiert av N'te generasjons velstående foreldre som preker ovenfor oss vanlige dødlige. Er det noen som ikke vet hvor godt de har det så er det vel denne karen her og velgerne hans...

6737571[/snapback]

 

Så det er ikke verdt å høre på han fordi han muligens er velstående? Er det kun fattige studenter som er verdt å høre på når det kommer til denne saken her?Kanskje kun rike skulle få lov til å kritisere rike da, hvis man skal følge en slik logikk.

 

Det blir helt meningsløst å prøve å få fokus vekk fra budskapet ved å gjøre sitt for å diskreditere den som kommer med budskapet.

 

Som Psilocybe sa tidligere (og ingen enda har svart på);

 

Om en fyr fra vanskeligere kår hadde sagt nøyaktig det samme, hadde ordene vært mindre sanne?

[Carnifex]

Dette provoserer meg mer:

 

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=127646

 

Uttalelser som

 

Uttalelsene er et typisk eksempel på Høyrearroganse. Det at studentene uttrykker de problemene de har er ikke syting.

 

og

 

Nei, det er Høyre som plutselig ikke vil støtte studentene. Jeg trodde Høyre var et studentvennlig parti så plutselig ser vi det motsatte, sier hun.

 

Fordi noen våger å sette et kritisk søkelys på studentenes økonomiske hverdag så er de arrogante og ikke studentvennlige? Jeg blir faktisk fysisk dårlig av disse folkene..

[Dotten]

Dette provoserer meg mer:

 

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=127646

 

Uttalelser som

 

Uttalelsene er et typisk eksempel på Høyrearroganse. Det at studentene uttrykker de problemene de har er ikke syting.

 

og

 

Nei, det er Høyre som plutselig ikke vil støtte studentene. Jeg trodde Høyre var et studentvennlig parti så plutselig ser vi det motsatte, sier hun.

 

Fordi noen våger å sette et kritisk søkelys på studentenes økonomiske hverdag så er de arrogante og ikke studentvennlige? Jeg blir faktisk fysisk dårlig av disse folkene..

6739315[/snapback]

 

 

Fra artikkelen;

 

- Jeg reagerer og tar avstand til at studentene er sytete. Norsk Studentuninon har gjort en undersøkelse som viser at studenter har dårligere råd enn minstepensjonister og lever under fattigdomsgrensa som Bondevikregjeringen satt, sier Ljunggren til VG Nett.

 

Jeg lurer på hvilken undersøkelse det er. Den eneste undersøkelsen jeg har sett er den hvor studentorganisasjonen gir uttrykk for at studenter har 80.000 i året og ikke noe mer. Subsidier, jobbintekter, støtte hjemmefra, andre stipender og opptjente midler blir vistnok ignorert.

 

På tide at studentorganisasjonen fokuserer på de studentene som har det tøft og slutter å gi inntrykk av at studenter generelt har det så tøft. De bør se på fordelingen av potten som foreligger.

 

Er det riktig at en med formue på 200.000 og inntekt på 100.000 får like mye i støtte som en som ikke har noen jobbinntekt og har gjeld?

[Thlom]

Om du har stor formue og/eller høy inntekt blir du trukket i studielån.

[trøls]

På tide at studentorganisasjonen fokuserer på de studentene som har det tøft og slutter å gi inntrykk av at studenter generelt har det så tøft. De bør se på fordelingen av potten som foreligger.

6739665[/snapback]

Det er altfor mange studier som ikke krever at studentene jobber fulltid. (Det nevnes 31 timer i uka i snitt tidligere i tråden.) Derfor nytter det ikke å omtale studenter som om de var en homogen masse, som for eksempel H-fyren prøver på.

 

Det er på tide at vi setter høyere krav i en del studier, for slik å oppnå høyere totalnivå eller kortere utdanningstid. Så kan vi diskutere studenter som en homogen masse, som enten fattige eller sytete - ikke begge deler.

[guardianpegasus]

Så det er ikke verdt å høre på han fordi han muligens er velstående?

 

Det stemmer. Han skal få si han vil, men vi trenger ikke høre på. Utrolig lite interessant hva en rik pappagutt synes om fattigdom blandt studenter.

[Dotten]

Om du har stor formue og/eller høy inntekt blir du trukket i studielån.

6739717[/snapback]

 

 

Grensen er litt over 200.000 i formue og litt over 100k i inntekt. Derfor jeg brukte de i eksempelet. Man blir ikke trukket om man har inntekt på 100k og formue på 200k

 

Edit:

 

Eksempelvis 2007;

Da kan man ha 117.000 i inntekt og 231.000 i formue uten å bli trekt.

 

http://www.lanekassen.no/templates/Page____5562.aspx

 

Så det er ikke verdt å høre på han fordi han muligens er velstående?

 

Det stemmer. Han skal få si han vil, men vi trenger ikke høre på. Utrolig lite interessant hva en rik pappagutt synes om fattigdom blandt studenter.

6739793[/snapback]

 

 

Er det også lite interessant å høre hva en fattig ikke-pappagutt har å si om rikdom?

[Ozelot]

Litt offtopic:

 

Kjenner vi denne dahl ?

[The Hoff]

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener.

 

På en side er det latterlig at studielånet ikke har steget betraktelig de siste årene, selvom boutgifter o.l. har steget.

 

På en annen side så er det ikke riktig at staten skal sponse studentenes helgefyll. Men, så er det jo tross alt et lån, det er langt i fra alt som blir gjort om til stipend.

 

Dessuten så ser jeg for meg at man skiller etter vanskelighetsgrad og arbeidsmengde som er nødvendig for å klare studiene, det er da ingen hemmelighet at jevnt over så er f.eks et siv.ingstudie vanskeligere og mer tidkrevende enn samfunnsvitenskapelige studier.

 

Forslaget mitt er derfor at lånet økes med 1000-1500 pr mnd, men at grensene for inntekt krympes betraktelig. F.eks ikke lov å tjene mer enn fribeløpet.

[Dotten]

Tja ser egentlig ikke noe problem med at låneandelen økes, selv uten å senke grensen for lønn. Dog mener jeg ikke stipendandelen (40%) bør heves med det første. Men at studenter kan få låne mer er nå greit nok, de betaler jo det tilbake igjen uansett. Så det er ikke som om staten taper på det.

[phuma]

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg mener.

 

På en side er det latterlig at studielånet ikke har steget betraktelig de siste årene, selvom boutgifter o.l. har steget.

 

På en annen side så er det ikke riktig at staten skal sponse studentenes helgefyll. Men, så er det jo tross alt et lån, det er langt i fra alt som blir gjort om til stipend.

 

Dessuten så ser jeg for meg at man skiller etter vanskelighetsgrad og arbeidsmengde som er nødvendig for å klare studiene, det er da ingen hemmelighet at jevnt over så er f.eks et siv.ingstudie vanskeligere og mer tidkrevende enn samfunnsvitenskapelige studier.

 

Forslaget mitt er derfor at lånet økes med 1000-1500 pr mnd, men at grensene for inntekt krympes betraktelig. F.eks ikke lov å tjene mer enn fribeløpet.

6742329[/snapback]

 

Du har rett i at studielånet går med til studentenes helgefyll. For de fleste studenter er nok situasjonen slik at en stor del av 'inntektene' går over i øl og klær. Jeg har studert i fem år nå, og føler at studielånet er helt greit. Dette er med normal øldrikking, vanlig husleie og helt grei levestandard. Vi må huske på at vi er studenter; de fleste av studentvennene mine føler det på samme måte.

 

Det at et fåtall skriker ut til media om at studentene har det for ille, eller at vi syter for mye; de representerer ikke flertallet. Muligens tar jeg feil, men jeg syntes det er galt at studenter skal f.eks bruke 1500 kroner på et par jeans. Hvis du har et ufornuftig forbruk må du regne med å spise nudler. Det er snakk om å ta ansvar for egen økonomi.

 

Og nå kommer da selvfølgelig moralpreknen om hvor godt vi har det. Da jeg var utvekslingsstudent forklarte jeg om studielånet. Det var ingen som forstod hva jeg mente med en gang; de andre (Tyskland, Frankrike, Spania, Mexico, Canada.. etc) hadde ikke noe tilsvarende.

Vi må være litt ydmyke og forstå at i Norge så må ikke foreldrene våre spare penger fra vi var små for at vi skal har råd til universitetsutdannelse. De fleste andre studenter i verden er avhengig av økonomisk støtte fra foreldrene.

 

'Vi bor tross alt i Norge, ikke i resten av verden. Vi har råd til å ha det bra'. Hvis du tenker slik så har du mistet perspektivet. Gratis universitet er ikke vanlig. I tillegg får vi stipend og lån. Det skader ingen å få litt kontroll over eget forbruk.