objektiver, hva betyr alt?

[MrKnight]

hva i alle dager betyr alle disse tallene?

 

hvordan vet jeg hvor mye optisk zoom det er?

 

Jeg har noe å forholde meg til hvis det står 10-15x zoom, men alle disse tallene er helt greskt for meg.

[Pingla]

Objektiver med f.eks 80-200mm er 2.5x zoom og objektiver med f.eks 17-40mm er 2.35x zoom, verre er det ikke men det kan ikke sammenlignes på noen måte med kompaktkameraer eller videokameraer.

 

På objektiver er det mm (brennvidde som gjelder) og ikke zoomfaktoren. Mange kompaktkameraer er oppgitt med en brennvidde som tilsvarer 135mm film-formatet. Brennvidde er ideelt sett avstanden fra en linse til fokuspunktet når det avbilder et punkt som er uendelig langt unna. Moderne objektiver består imidlertid av flere linser som sammen utgjør én brennvidde. På den måten kan f.eks. teleobjektiver gjøres kortere enn brennvidden.

 

Brennvidden for et normalobjektiv er ca 50mm for kamera som bruker 135mm film (vanlig film). Grunnen til navnet er at synsvinkelen her er den samme som for menneskets øye. Les litt mer her: http://www.fototips.no/index.php?side=objektiv

 

For å få ett forhold til brennvidde og hva dette gjør med bildeutsnittet, se denne:

http://opd.usa.canon.com/html/eflenses/len...ngth/index.html

[Kigulu]

Blænden er åbningen som slipper lyset ind til sensoren. Jo lavere tal, jo større blænde og mere lysstærk optik (f.eks. f/2,8 eller f/1,8)

 

På teleoptik i den "billige" ende f.eks. Canon 28 -105 mm f/3,5-4,5 ser man ofte, at blændetallet stiger, jo mere der zoomes. Deraf 3,5-4,5 (brændvidden forøges, og dermed skal der større hul til for at få samme blænde = der skal mere lys til samme billede) Vil man have fast blænde i hele zoomområdet f.eks. Tamrons 28-75 f/ 2,8 så koster det væsentligt mere.

 

De fleste objektiver er skarpest nedblændet 1 -2 blænde under den største blænde og derunder (mindste tal = største åbning).

 

 

bændvidden Er angivet på objektivet i mm. Nogle spejlrefleks har mindre sensor end den negativstørrelse, som de fleste objektiver er lavet til. Det betyder at sensoren kun bruger det midterste af linserne, hvorved man får en såkaldt "cropfaktor". Kort forklaret svarer til at tage et A4 billede, beskære det til A5 størrelse, og så forstørre det til A4 igen = man kommer tættere på. Brændvidden er konstant - det er udsnittet der ændres.

 

Det betyder man skal gange mm med cropfaktoren for at få, hvor mange mm objektivet svarer til monteret på dit kamera i forhold til på analog spejlrefleks.

 

Canon EOS 350D har en cropfaktor på 1,6, hvilket i praksis betyder at f.eks. standardoptikken på 18-55 mm svarer til 28,8-88 mm på et analog spejlrefleks. Se evt. her for at få indtryk af hvor mange mm du skal bruge.

 

Cropfaktoren er godt for dem der bruger meget tele, men kan være problematisk for folk, der har brug for meget vidvinkel. Nedenfor er nævnt de mest almindelige kameraer.

 

x1 : Canon EOS 1-Ds mrk II og 5D (ingen cropfaktor = fuldformatsensor)

x1,3: Canon 1D og Canon 1D mrk. II

x1,5: Konica Minolta dynax 5 D og 7D og Nikon D70s, D50, D200, D2X, D2H og D100.

x1,5: Pentax *ist D, *ist DS, *ist DS2 og *ist DL .

x1,6: Canon EOS 300D, 350D, D30, D60, 10D og 20D:

x1,7: Sigma SD9 og 10.

x 2: Olympus E-300, E-500 og E1

 

på compactkameraer står der ofte svarer til XX-XX mm, og det er mere brugbart end X optisk. F.eks. har min sigma 50-500 mm 10 x optisk zoom, men man kommer meget tættere på end med sigma 18-200 der har 11 x optisk zoom

Endret 17. april 2006 av Kigulu

[Antarctica]

Til opplysning finner du den optiske zoomen ved å dele det største tallet med det minste tallet! Det vil si at kitlinsen til canon, 18-55mm bli 55/18=3.05

 

Men som nevnt blir den optiske zoomen brukt i sammenligninger ved kompakte kameraer!

Endret 18. april 2006 av Antarctica

[Herr Brun]

Til opplysning finner du den optiske zoomen ved å dele det største tallet med det minste tallet! Det vil si at kitlinsen til canon, 18-55mm bli 55/18=3.05

 

Men som nevnt blir den optiske zoomen brukt i sammenligninger ved kompakte kameraer!

5940435[/snapback]

Problemet med "zoomfaktor" er at folk flest tror zoom=tele. Dvs. jo hoeyere zoomfaktor jo naermere kommer du motivet. Det er ikke slik.

Et fastobjektiv paa 400mm er mye mer tele enn et 18-200, men sistnevnte er 11x zoom.

[MrKnight]

hvis man skal ta bilder i naturen, landskap, bygninger osv. Hva slags objektiv anbefales da?

 

Hvis man skal ta bilder inne, i f.eks. teater osv ? hva slags objektiv anbefales da?

 

hva er en marko objektiv?

[MrLee]

Det kommer helt ann på motivet.

 

Til landskap er som regel vidvinkel en fordel, da vil du ha objektiver med lav/kort? brennvidde. ett 18-Xmm eller lavere vil være fint.

 

Et (ekte) macro-objektiv er ett objektiv som gjengir ett motiv i samme størrelse som i virkeligheten. D.v.s 1:1 størrelsesforhold, eller enda mer forstørrende. "Nærbilder" tatt av blomster som blir store på bildet er som regel tatt av macro objektiv. Samme med insekter o.l.

 

Til Innendørs, theater vil jeg tro ett objektiv med god lysstyrke er viktig.

Da er det F verdien du må se på . Jo lavere den er, jo mer lyssterk er objektivet. (og som regel, jo dyrere er det ) Jo høyere verdi, jo mer lys må du ha.

Endret 18. april 2006 av MrLee

[riktig]

Veldig generelt, og ikke nødvendigvis sant i alle sammenhenger:

 

Landskap, natur, utebilder: Tele

Inne: Normal, vidvinkel. Scene og teater burde nok ha tele for å komme nært nok.

 

Macro er 1:1 gjengivelse av motivet, brukt spesielt til nærbilder (macrobilder).

 

Edit: Vidvinkel til landskap og oversiktsbilder ja.

Endret 18. april 2006 av SirMaximus

[Herr Brun]

Veldig generelt, og ikke nødvendigvis sant i alle sammenhenger:

 

Landskap, natur, utebilder: Tele

Inne: Normal, vidvinkel. Scene og teater burde nok ha tele for å komme nært nok.

 

Macro er 1:1 gjengivelse av motivet, brukt spesielt til nærbilder (macrobilder).

 

Edit: Vidvinkel til landskap og oversiktsbilder ja.

5941262[/snapback]

Landskap er vel mer vidvinkel enn tele, mens dyrebilder og sport er det som krever mest tele.

Teater og scene er kort tele, med mindre du snakker veldig store teater. Her er det viktig aa huske paa at jo mer tele jo mer bevegelsesuskarphet, saa lange teler er ikke en fordel. Stativ er vanskelig foran en scene.

[riktig]

Man må vel opp i en viss brennvidde for å kunne få med seg det som skjer på en stor scene hvis man ikke er så heldig å stå på første rad. Mente kort tele ja.

[Herr Brun]

Man må vel opp i en viss brennvidde for å kunne få med seg det som skjer på en stor scene hvis man ikke er så heldig å stå på første rad. Mente kort tele ja.

5941990[/snapback]

Hvis man skal ta ordentlige bilder paa teater/konsert duger ingenting annet enn foerste rad/"fotografplass". Hvis ikke maa du opp paa et eventuelt galeri og ha svaert kraftig tele. (hilsen tidligere loepegutt for "kulturfotograf"). Bilder fra midt i salen blir bare tragisk, enkelt og greit.

[riktig]

Nettopp noe de færreste av oss vanlige folk får, derfor greit å være litt "langsynt". Men alt til sitt bruk, mener bare å gjøre det beste utav situasjonen.

 

(Edit: Rettet leif)

Endret 18. april 2006 av SirMaximus

[dok]

...

 

Til Innendørs, theater vil jeg tro ett objektiv med god lysstyrke er viktig.

Da er det F verdien du må se på . Jo lavere den er, jo mer lyssterk er objektivet. (og som regel, jo dyrere er det ) Jo høyere verdi, jo mer lys må du ha.

5941261[/snapback]

 

Kvifor er det slik at laagare blendartal skal kosta meir? Er dei dyrare aa produsera?

 

Og naar ein er i gong med aa stilla dumme spoersmaal: korleis har utviklinga paa objektivsida vore dei siste aara, versus utvilinga til kamerahusa? Objektiva vil vel til slutt naa sitt metningspunkt ved blendartal lik 1 over eit stort brennviddespekter?

[brainware]

Det å lage god optikk kan vel egentlig sammenlignes med å lage sverd. Japanerne har sitt Katana, og det har nått sitt metningspunkt for flere hundre år siden.

Optikk har vel egentlig nådd sitt metningspunkt, og de som lager optikken er å sammenligne med sverdmakeren. Dataprogramering har kunnet få kvaliteten på zoom optikk til å nerme seg fastoptikken. Men idag er det tilpasning til digitale billedbrikker som er utfordringen. Dermed er det også en utvikling på området, forskjellige belegg på optikken blandt annet for å gjengi farger og kontrast optimalt, og hindre reflekser er det stor utvikling på. Dette har blitt fokusert mye på i forbindelse med digitale kamera. Reflekser har vært et av problemene.

 

Grunnen til at lyssterk optikk er dyr, er at glasset må ha større renhet og mengde. Det er større krav til sliping og kvalitetsfremmende tiltak. En bruker også de beste coatingene og byggkvalitet totalt.

 

Å bygge objektiv blir begrenset av hva som er mulig å få til, og prisen en er villig til å betale. Ingen bygger obtikk som er umulig å få solgt, det er eksempler på optikk til flere hundre tusen dollar / stk laget på bestilling (NASA etc.). En ser dessuten at optikk med lysstyrke 1 (nocturnal - nattoptikk), blir bygget med ca 50mm brennvidde, rundt det er brennvidden som er enklest å bygge god optikk for 35mm småbildeformat. En kan her få superoptikk for rundt 3000 kr, og meget god optikk ned i 1000 kr. En ser ikke noen mulighet for å bygge optikk med lysstyrke 1 når det gjelder zoomoptikk og i vidvinkel / tele området, det ville kanskje være mulig med fastoptikk i området 35 til 85 mm.

[Kigulu]

her kan du se lidt om mm på forskellige afstande. http://www.naturphoto.dk/mm.htm

 

Disse bilelder er taget med 50 mm f1,8 uden blitz fra kanten af banen

http://www.naturphoto.dk/cpg135/thumbnails.php?album=29