Blir metal diskriminert?

[PgUp]

Og sannsynligvis kommer disse kommentarene fra folk som aldri i sitt liv har hørt en hel black/death/doom/sludge/prog/folk/industrial-metal-skive. De er altså enten ignorante eller bare ute etter å provosere.

Helt sikkert, og det er det jeg finner diskriminerende. Jeg er klar over at alle sjangere må gjennomgå dette, men jeg mener at visse sjangere, og spesiellt deres undergenre, ofte må oppleve mer enn andre.

[Lycantrophe]

Er ikke det bare å være hårsår?

[Mchansern]

Å høre på metal er en synd mot Jesus Kristus og rett og slett hylling av Lucifer (pføy!) sitt navn.

 

Dere er alle en skam.

 

Amen.

[perpyro]

Og sannsynligvis kommer disse kommentarene fra folk som aldri i sitt liv har hørt en hel black/death/doom/sludge/prog/folk/industrial-metal-skive. De er altså enten ignorante eller bare ute etter å provosere.

 

Men selv om jeg irriterer meg grønn over at Britney fremdeles lager musikk, og bekjente spiller det, er det sosialt sett forventet at jeg aksepterer det. Setter jeg på min musikk er det sosialt sett aksepteret at de påstår det er bråk og det må skrus av umiddelbart.

Det ser jeg virkelig ikke problemet med. Er det ikke bare rett og rimelig at man burde høre på det flest mulig liker?

Isolert sett er jeg svært uenig i at folk kun skal lytte på musikken flertallet lytter til for det finnes så mye mere en bare listepopp der ute.

Men om du mener å spille musikk offentlig så stiller det seg litt annerledes for man kan tidvis vise hennsyn til flertellet.

 

EDIT. Glemte tekst.

Endret 26. august 2011 av perpyro

[stud27]

musikk er musikk. Men terskelen er ganske høy. Man blir ikke musiker bare fordi man kan riffe til Iron Maiden.

Endret 26. august 2011 av stud27

[stud27]

eller kunstner fordi man kan tegne strekmann

[perpyro]

musikk er musikk. Men terskelen er ganske høy. Man blir ikke musiker bare fordi man kan riffe til Iron Maiden.

En de som spiller skjorta av Maiden teknisk og spiller metall, er det musikk da?

[stud27]

musikk er musikk. Men terskelen er ganske høy. Man blir ikke musiker bare fordi man kan riffe til Iron Maiden.

En de som spiller skjorta av Maiden teknisk og spiller metall, er det musikk da?

 

Ikke nødvendigvis (hvis det "mangler dem noe i hodet").

 

http://www.youtube.com/watch?v=zGsf4f8-jHw&feature=channel_video_title

[Ustedalen]

Haha, litt gammel tråd dette.

[perpyro]

Gammel men fortsatt like aktuell.

[*F*]

Har ikke lest igjennom alle sidene, men det har seg ofte slik at musikk blir diskriminert om man ikke liker den, eller forstår den.

 

Hiphop og rap er for det meste for kriminelle, metall er for det meste for satanister, edm er for det meste for narkomane, og pop er for det meste for idioter.

 

Slik er det bare, folk liker å slenge dritt om ting dem ikke liker.

Dog i mange tilfeller er det nok litt selvforskyldt, metallband har ofte et satanistisk image, og hiphop har ofte et gangster image osv.

[Spider]

For å generalisere grovt: i forhold til andre sjangere jeg hører på har metal helt klart flertallet av pretensiøse komponister (mulig klassisk musikk vinner overlegent her, men jeg er enten for umoden eller ikke akademisk korrekt nok til å sette meg mere inn i dette). Jeg holder selvsagt en knapp på at det er min uvitenhet som har sitt å si for en slik vurdering, men inntil videre er dette min objektive sannhet. På en annen side: god metal kan fort overgå mye annet, og jeg blir sånn sett også mer tilbøyelig for å tilgi pompøse satser.

 

Dream Theatre er uutholdelig.

Opeth er akseptabelt.

Electric Wizard er fullkomment.

Endret 29. august 2011 av elevathor

[Clarkson]

Metal og jazz, kanskje? Metal er en musikkform som kan gi mye rom for pretensiøse musikere, å kalle 'la oss presse mest mulig noter inn på kortest mulig tid' for komposisjoner er å trekke det litt langt, eller som salige Gary Moore uttalte, 'Yngwie Malmsteens låter er stort sett en unnskyldning for å komme til gitarsoloen(e)' eller noe i den duren, noe som nok kan sies om flere enn Malmsteen. Jazzen inviterer og til samme type pretensiøsitet, og du trenger ofte ikke skrive noe låter for å komme til soloen heller der.

 

Men, såkalt samtidsmusikk må ta kaka, ikke så mye når det gjelder tekniske krumspring og fartsrekorder, men i sin mest narsissistiske form kan jeg ikke tenke meg mye som er mer pretensiøst.

Endret 29. august 2011 av Clarkson

[Spider]

Jeg oppfatter det heller slik at virtuose og pretensiøse egoer i jazzen er hakket mer stuerent siden det ligger mer latent i sjangeren – en blotter på nudiststrand. For meg som ikke har peiling på musikk virker det mer kamuflert og jeg blir ikke like brydd.

[Frohman]

Jazzen inviterer og til samme type pretensiøsitet, og du trenger ofte ikke skrive noe låter for å komme til soloen heller der.

Jazzen du referer til oppsto som følge av swingeraen og storbandstradisjonen. Dyktige musikere ble satt til å spille enkel musikk, og reaksjonen på dette var improvisasjonsjazzen, bop, friform osv. Det handlet om et ønske om å dyrke individuelt uttrykk. Jazz er først og fremst et verktøy, og ikke en sjanger. Det er ikke mye Miles Davis og Chick Corea, eller Thelonius Monk og Jeff Coffin har til felles, selv om de alle spiller/spilte jazz.

 

Men, såkalt samtidsmusikk må ta kaka, ikke så mye når det gjelder tekniske krumspring og fartsrekorder, men i sin mest narsissistiske form kan jeg ikke tenke meg mye som er mer pretensiøst.

Samtidsmusikk og eksperimentering med lydkunst på starten av 1900-tallet er en av de store årsakene til at vi er der vi er idag.

[Clarkson]

Jeg oppfatter det heller slik at virtuose og pretensiøse egoer i jazzen er hakket mer stuerent siden det ligger mer latent i sjangeren – en blotter på nudiststrand. For meg som ikke har peiling på musikk virker det mer kamuflert og jeg blir ikke like brydd.

 

Det er veldig klare paraleller mellom metalen på 80-tallet, hvor det flommet over av gitarvirtuoser, og jazzen på 50- og 60-tallet hvor det er blitt meg fortalt at man hadde en lignende affære med saksofonister. Men, musikken endrer seg, og det er mye forskjellig som faller inn under både metal og jazz.

 

Har du prøvd Steve Morse for en herlig blanding av country, metal og jazz?

Endret 29. august 2011 av Clarkson

[Clarkson]

Men, såkalt samtidsmusikk må ta kaka, ikke så mye når det gjelder tekniske krumspring og fartsrekorder, men i sin mest narsissistiske form kan jeg ikke tenke meg mye som er mer pretensiøst.

Samtidsmusikk og eksperimentering med lydkunst på starten av 1900-tallet er en av de store årsakene til at vi er der vi er idag.

 

Når det gjelder jazz snakker jeg selvfølgelig om den moderne jazzen som kom på 50- og 60-tallet, jeg forstår ellers ikke helt poenget ditt?

 

Kanskje du har rett angående samtidsmusikk, men det endrer ikke det faktum at den er pretensiøs til de grader. Bra den har gjort litt nytte for seg da, for det går jo ikke an å høre på den.

[lubo.carson]

Føler ikke trådstarter noe tilsvarende "diskriminering", heller forhåndsdom, av hip-hopere, pop-følgere eller technodiggere? Vel, når det kommer til første kommentar med skolemassakre og sånn, vil jeg bare si at Marilyn Manson ikke på noen måte har direkte skyld i til eksempel Columbine-massakren. Men det er ikke å unngå å legge merke til at Manson henvender seg nettopp til slike utskudd som blir mobbet og holdt ute. Musikken du hører på er ikke årsaken til livet du lever; det er snarere slik at livet du lever definerer musikken du hører på. Våger jeg å påstå.

Endret 29. august 2011 av lubo.carson

[Frohman]

Det er veldig klare paraleller mellom metalen på 80-tallet, hvor det flommet over av gitarvirtuoser, og jazzen på 50- og 60-tallet hvor det er blitt meg fortalt at man hadde en lignende affære med saksofonister. Men, musikken endrer seg, og det er mye forskjellig som faller inn under både metal og jazz.

Det vil jeg påstå er en ganske drøy sammenligning, og jeg har helt alvorlig problemer med å se den samme paralellen. Jazz har aldri dreid seg om virtuositet, snarere tvert imot.

 

Hjelp meg her, hvor ligger likheten?

 

 

Kanskje du har rett angående samtidsmusikk, men det endrer ikke det faktum at den er pretensiøs til de grader. Bra den har gjort litt nytte for seg da, for det går jo ikke an å høre på den.

Og hva er så samtidsmusikk i din oppfatning? Noen eksempler?

Endret 29. august 2011 av Frohman

[Clarkson]

Musikken du hører på er ikke årsaken til livet du lever; det er snarere slik at livet du lever definerer musikken du hører på. Våger jeg å påstå.

 

Nei, det stemmer i hvert fall ikke med meg. Den musikken som først begynte å kommunisere til meg fikk meg til å plukke opp instrumenter og lære meg å spille, og det definerte livet mitt for en lang periode som igjen er årsaken til at en betydelig del av livet mitt har blitt som det har blitt.