Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jon's tråd om kjærligheten

MyBigMouth

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_puta_*

Gjest Gjest_puta_*

Skrevet
Skrevet

Min elskede "slo opp" på en veldig snill, fin og menneskelig måte i går. Det virket som om hun ble ca. like lei seg som jeg. Uten at jeg har så veldig mye erfaring, så synes jeg bakgrunnen for bruddet virker veldig utypisk og uklar. De siste to ukene har hun blitt mer og mer avvisende, og jeg har etter hvert måtte ta initiativ til praktisk talt alt. Jeg var sikker på at hun ikke likte meg lenger, og jeg sendte på lørdag noen fortvilede meldinger der jeg la ut om tankene mine. Hun ble sint på en snill måte, og fra lørdag til i dag har hun sagt helt sinnsykt mange ganger at hun elsker meg. Om bruddet har hun også sagt at det ikke har noe med meg å gjøre i det hele tatt. Uansett, den enkle begrunnelsen da hun slo opp var som følger: "Jeg klarer ikke å være i et forhold akkurat nå." Jeg har spurt henne hvorfor, og hun har sagt at hun ikke forstår det særlig godt selv, men at hun skal prøve å forklare når vi møtes i morgen (som veldig gode venner).

 

Likevel har hun bekreftet at jeg antakelig liker henne bedre enn hun liker meg. Det gjorde meg litt lei, fordi slik jeg ser det så har det dermed ganske mye med meg å gjøre.

 

Jeg hater å legge ut om alt dette her, men på bakgrunn av det dere nå har lest, hadde det vært fint med noen råd. Saken er den at hun mente "akkurat nå", og at det dermed eksisterer en mulighet for at vi blir sammen igjen. Dette ønsker jeg selvfølgelig, hvis hun ønsker det samme. Har dere noen råd om hvordan jeg bør oppføre meg hvis jeg vil oppnå dette? Jeg bør selvfølgelig være meg selv, men selvet mitt har mange sider, og noe sier meg at jeg f.eks. bør unngå den siden av meg selv som vil gråte på skulderen hennes i morgen. Klart, jeg vil nok få sympati og kjærlighet av henne, men ikke den kjærligheten som trengs i et kjæresteforhold. Jeg er redd for at det vil skape et venneforhold der hun liksom er overordnet og må "pleie" meg. Hva tror dere? Burde jeg kanskje ta sikte på å gjøre tiden vi tilbringer sammen så fin som mulig fremover?

 

Jeg setter også pris på andre innspill, f.eks. liknende historier. På forhånd takk for svar. :)

Lenke til kommentar
SSSø

SSSø

Skrevet
Skrevet (endret)

Mine erfaringer tilsier at det er veldig vanskelig å bli sammen igjen og få det til å funke etter det har blitt slutt. Om hun sier hun ikke greier å være i et forhold akkurat nå, så kan det godt være synonymt med at hun ikke greier å være i et forhold med deg i det hele tatt.

 

Er ikke meningen å ta fra deg alt håp eller noe, men det er sånn jeg har opplevd det.

Endret av Arbakadarba
Lenke til kommentar
Gjest Gjest_puta_*

Gjest Gjest_puta_*

Skrevet
Skrevet

Nei, jeg er veldig klar over at jeg bør ta det helt med ro. Det er kanskje litt dumt å være så sykt optimistisk av og til. Jeg dyrker ordene "akkurat nå" og det gir meg et håp, men det er lett å bli skuffa.

 

Min livserfaring tilsier likevel at det er så mye bedre enn å være pessimistisk. Hvis man virkelig ønsker seg noe, og tror man kommer til å få det, så er sannsynligheten stor. :)

 

Hva er begrunnelsen for at det er dumt å prøve å være venner etter et brudd?

 

Det virker forøvrig som om det er mye hat ute og går. Hun er kjempesnill med meg og jeg er kjempesnill med henne. Greit nok, hun elsker meg kanskje ikke som hun en gang gjorde, men betyr det at jeg burde avvise all den kjærligheten hun fortsatt har til meg?

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...