Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ca 1 per 1500 bolig vs ca 1 per 70 gårdsbruk er ganske markant forskjell. Det gir ca 20 ganger større sannsynlighet for brann på en gård enn i en bolig.

 

Jeg tror ATW sin forklaring om gammel bygningsmasse og mye brennbart materiale kan være en stor årsak, samt Inge Rognmo sin om dårlig elektrisk nett til tross for kontroller.

 

Inge: Jeg tror du har rett i at få boliger tar el-sjekk hvert 3. år. Så vidt jeg vet er anbefalingen for boliger "minst hvert 10. år" og jeg er ganske sikker på at en stor andel ikke følger anbefalingen.

 

Et annet moment kan være at små branntilløp ofte gir totalskade selv om varslingen fungerer bra, fordi det fort eskalerer til ute av kontroll for bonden og det tar for lang tid før brannvesnet kommer.

 

NgZ: Ja, det har ikke så stor relevans til subsidiene. Mulig jeg burde tatt det opp i en annen tråd i stedet for.

Lenke til kommentar

Tykkjer det er viktig at staten er aktiv med på å sponse det norske landbruket, av fleire årsakar.

 

1) Etter kvart som jorda vert meir og meir overbefolka, og det ikkje vert meir dyrkbar jord, vil vi i framtida ha meir behov for å kunna produsera meir av maten vår sjølv, ettersom dei landa som no eksporterar til oss vil måtte behalde maten sin.

 

2) Av miljømessige årsakar vil eg helst at maten min kjem frå så nære heimen som mogleg. Ikkje berre er det betre for miljøet, men maten er også ferskare.

 

3) Eg vil tru at nivået på norsk dyrevelferd er høgare enn i mange av landa som eksporterer mat til oss.

 

4) Landsbygda utan eit aktivt landbruk ville vore eit trist syn, samstundes som landbruket er med på å halde liv i Noreg utanom byane.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

1) Norges landbruksproduksjon er nok til å mette ca 1,5 milliner nordmenn. Norges produksjon av fisk er nok til å mette ca 12 millioner mennesker. Fiskerinæringen er det som får oss ut av en hypotetisk global sultkatastrofe. Landbruket gir bare litt tilbehør på tallerkenen. Globalt sett er det bedre at vi lar land som kan produsere mer per areal og flere avlinger i året gjøre jobben med å lage landbruksprodukter. For prisen av norsk landbruk regner jeg med at man i Slovakia kunne produsert produsert 4 ganger mer mat, med minst like god kvalitet og like strenge sikkerhetsrutiner og krav til dyrevelferd. Altså 4 ganger mer enn det norske landbruket i tillegg til den produksjonen de allerede har. Det betyr at vi globalt sett kaster bort penger og får lite igjen per krone. En handelsavtale med f.eks Slovakia (fisk i bytte mot landbruksprodukter, eller litt mer moderne: penger som byttemiddel) ville vært svært bra for begge parter. Slovakia produserer naturlig nok veldig lite fisk. De er nok like interessert i å få fisk på tallerkenen som vi er til å få korn, grønnsaker osv.

 

2) Fordelen med kortreist mat er at lite frakt gir lave utslipp fra kjøretøyene. Ulempen med korteist mat er at arealbruken for en gitt mengde vareproduksjon er mye større i Norge enn i mange andre land. Små gårder er også mer ressurskrevende per mengde vareproduksjon enn store gårder. Hvordan veier disse mot hverandre miljømessig? Hva med agurker, tomater og paprika i store norske veksthus som sluker hundrevis av kilowatt hele vinteren? Er det miljøvennlig sammenlignet med å importere samme vare fra f.eks spania? Går frakten med trailer eller skip? Det blir litt for enkelt å kåre en miljøvinner uten å gjøre en avansert analyse.

 

Angående ferskhet så har du rett i at kortreist mat er ferskere. Men hvor fersk bør ulike varetyper være? Melk bør jo helst ikke være mange dagene gammel når den havner i butikken, men frossen indrefilet kan gjerne ligge dypfryst i månedsvis før den havner i butikken. Melk er nok naturlig å handle fra bønder i skandinavia, men ost, frossent, røkt og tørket kjøtt, paprika, appelsiner, epler, poteter, korn og mye annet kan godt være produsert lengre bort uten at betyr noe nevneverdig for ferskheten.

 

3) Forbrukeren kan per i dag ikke vite noe om dyrevelferd når han står i butikken og skal velge vare. Det finnes dessverre en del eksempler på grov dyremishandling og vanskjøtsel i Norge. Vi kan ikke vite om det billige First price-baconet kommer fra en gris i Russland som har levd mye bedre og tryggere enn en norsk gris som ga oss Gilde-bacon. Myndighetene ved mattilsynet både kan og bør sette like strenge minstekrav til dyrevelferd for importmat som for norskprodusert mat. Kontroller kan og bør gjøres både innenlands og utenlands, gjerne i samarbeid med tilsvarende myndighet i andre land. Norge produserer f.eks tørrfisk av høy kvalitet som kontrolleres og verdsettes av italienske importører og kontrolleres og godkjennes av italienske myndigheter. Det samme kan man selvsagt gjøre med f.eks fransk ost. Man kan også sette krav til dokumentert dyrevelferd og kontrollere at det stemmer. Å tro at opprinnelsesland Norge er en garanti for suveren dyrevelferd er i beste fall naivt, i verste fall bevisst propagandaspredning.

 

4) For det første misforstår du tråden. Å fjerne subsidier er ikke det samme som å fjerne bøndene. Mange bønder vil nok få det tøffere og legge ned, men ikke alle. Noen vil kunne drive økonomisk uten subsidier også. For det andre så er ca 1% av norges befolkning bønder. Halve norges befolkning bor i tettsteder eller byer. Det betyr at det er i gjennomsnitt 2% bønder på landsbygda. Selv om en stor andel av disse 2% må finne seg nytt arbeide så betyr det positive ringvirkninger for landsbygda. Svært mange milliarder fra statskassa frigis og kan brukes på andre formål. F.eks bedre sykehusdekning og opprusting av skolene i distriktene. Bedre veier, flere tunneler eller andre distriktstiltak. Eller helt andre ting selvsagt. Av de under 1% av norges befolkning som må finne seg nytt arbeide vil bare en brøkdel bli trygdet (noe som forsåvidt også er rimeligere for samfunnet enn å fortsette subsidier), men bønder er generelt god arbeidskraft og verdsatt på arbeidsmarkedet. Både i stor og små industri og det offentlige. I tillegg har vi de som foretrekker å drive egen bedrift. Her er det mange verdiskapende muligheter innen både turisme, vareproduksjon, offentlige og private tjenester osv.

 

Det som holder liv i landsbygda er i hvert fall ikke de som suger penger ut av statskassa til å drive underskuddsforetak.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ved utgangen av 2009 var det 45442 bønder her i landet.

Ved utgangen av 2010 var det 44580 bønder her i landet.

Det er en nedgang på 862 bønder eller 1,9%

 

Man skulle derfor tro at subsidieproblemet sank med ca 1,9%, men det skjer ikke hvis Bondelaget får det som de vil: Øke subsidiene. Kilde: Nationen

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

- Sp-politikk gir dyr mat

Rema 1000-sjefen mener landbruket har skylden for den dyre maten i Norge. Kutt tollen, og maten ville kostet 30 prosent mindre, mener Ole Robert Reitan.

Det er opplagt.

 

Spørsmålet er :

1. Hvilken kombinasjon av innenlands produksjonskapasitet, sysselsetting av bønder, nedbeiting av mark, etc er vi villige til å betale for ("betale" i en eller annen form).

2. Hvordan kan vi få det mest mulig effektivt.

 

Det er ikke utenkelig at det finnes andre måter å tilfredsstille de offisielle kravene fra Senterpartiet & Co på som hadde vært bedre for landet. Jeg tviler på at SP hadde gått med på slike reformer.

 

Kanskje hadde det vært mer rasjonelt å kutte alle handels-barrierer, knuse alle foredlings-monopoler etc, og heller la staten kjøpe inn gitte mengder Norsk korn, potet og melk (for å holde på etterspørsel ved priser som Norske bønder greier å levere for, antatt over internasjonal markedspris), og så selge varene til lavere pris (inter)nasjonalt, bruke dem som dyrefor, evt destruere dem? Skattebetalerne måtte selvsagt ha betalt mellomlegget. Da ville vi få en veldig tydelig pris på de verdiene SP ønsker å opprettholde, og kunne prioritere mellom "kulturlandskap" og "spredt bosetting" og "kostbar kreftbehandling" på en mer oversiklig måte.

 

Fastsettelse av pris kunne skje ved at man regulerte ut fra "hvor mye (mer enn i Sverige) må vi betale for Norsk potet for at Norske bønder greier å levere x tonn i år?" Da ville vi kunne få fri (internasjonal) konkuranse i foredling og detaljist-leddene, og bedre kvalitet relativt pris til forbrukerne. En utfordring ville være hvordan unngå ineffektivitet hos bøndene, men man kunne skru ned mer-prisen helt til man så at mange bønder kuttet produksjonen (og kvoten ikke ble oppfylt).

 

En større utfordring er kanskje hvordan det ville gå med kvaliteten hvis man visste at Staten kjøpte opp en gitt mengde varer uansett. På den andre siden: dersom hovedutfordringen er å holde seg mett gitt en repetisjon av beleiringen under ww2, så er det kanskje ikke så farlig om poteten er melen og fin?

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Halv milliard gikk tapt i gårdsbranner

399 våningshus og 240 driftsbygninger brant i 2010.

 

Er ikke dette ekstremt høye tall sett opp mot at det bare finnes rundt 45 000 bønder her i landet? Det betyr jo at nesten hver 70. bonde opplevde brann på sin gård i 2010. I gata jeg bor er det ca 70 hus. Hadde det vært like stort brannprosent der hadde det vært brann i ett av husene hvert år i gjennomsnitt. Boligstrøket ble bygget for 25 år siden og ingen av husene har brent ned hittil. Jeg kjenner kun til ett eneste branntilløp (en pipebrann som fikk små konsekvenser) på de 25 årene.

 

Hvorfor er tallene så ekstreme for bønder?

 

 

Fordi tallene inneholder verdi av driftsløsøre i tillegg til bygninger som går tapt.

 

I tillegg kommer verdi av dyr som er gått tapt, også lagret fòr som er blitt ødelagt, dette kan være både kraftfòr og grovfòr.

 

De fleste bruk er eldre, der står traktorer lagret med diesel på tanken, mye gammel elnett, med profisoriske koblinger til varmelamper, pumper etc, mye støv, gamle vifter.

 

At såpass mange våningshus er gått med vil jeg tro kommer av fyring med ved, inkludert gamle boliger.

 

Mange gårdsbruk med egen skog, bruker av dette til egen oppvarming fremfor strøm.

Lenke til kommentar

Fordi tallene inneholder verdi av driftsløsøre i tillegg til bygninger som går tapt.

 

I tillegg kommer verdi av dyr som er gått tapt, også lagret fòr som er blitt ødelagt, dette kan være både kraftfòr og grovfòr.

Det er egentlig antall branntilfeller som er det aller mest bekymringsverdige, ikke pengeverdiene. 500 millioner kroner fordelt på 399+240 branner blir en utbetaling på gjennomsnittlig 780.000 kr/brann. En driftsbygning av litt størrelse koster fort det tidobbelte (7,8mill) i gjenoppbygging.

Sammenholdt med det fakta at tilsvarende for et nedbrent bolighus gjerne beløper seg til minst 1,5-2 millioner, så forteller det meg at en god del av de nevnte brannene ikke førte til totalskade, men var mindre branntilløp som ble slukket forholdsvis tidlig (kanskje pga alarmanlegg?!)

Lenke til kommentar

- Sp-politikk gir dyr mat

Rema 1000-sjefen mener landbruket har skylden for den dyre maten i Norge. Kutt tollen, og maten ville kostet 30 prosent mindre, mener Ole Robert Reitan.

Kan neppe stemme, fordi Rema her lokalt tar praktisk talt det samme for Indrefilet importert fra Sør-Amerika som det de tar for Norsk indrefilet.

Hvordan er det du mener dette skal ugyldiggjøre argumentet til Rema?

Lenke til kommentar

Mange driftsbygninger har svært gode varslingsanlegg. Litt mer usikker på hvordan det står til med slukkingsanlegg, der tror jeg kanskje det er verre - så da er man fort avhengig av brannvesenet, noe som ikke akkurat er trygt i alle grisgrendte strøk. Men et interessant tall uansett, Inge, jeg er enig med det i at det tyder på at man redder mesteparten i flertallet av tilfellene.

Lenke til kommentar

- Sp-politikk gir dyr mat

Rema 1000-sjefen mener landbruket har skylden for den dyre maten i Norge. Kutt tollen, og maten ville kostet 30 prosent mindre, mener Ole Robert Reitan.

 

Årsakene til det høye prisnivået på norske matvarer er sammensatt. Det er selvfølgelig mye å hente på en omlegging av importvernet og rasjonalisering av landbruket.

 

Men:

 

Den begrensede konkurransen i dagligvaresektoren er allikevel en viktig del av årsaken til det høye prisnivået på norske dagligvarer. Norsk dagligvarehandel er et oligopol der 99% av omsetningen er fordelt på fire store aktører. Få aktører i en bransje gir alltid høyere priser.

 

Det vil nok bli mye oppmerksomhet rundt dette når matkjedeutvalget legger fram sin utredning førstkommende onsdag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

- Sp-politikk gir dyr mat

Rema 1000-sjefen mener landbruket har skylden for den dyre maten i Norge. Kutt tollen, og maten ville kostet 30 prosent mindre, mener Ole Robert Reitan.

 

 

Kan neppe stemme, fordi Rema her lokalt tar praktisk talt det samme for Indrefilet importert fra Sør-Amerika som det de tar for Norsk indrefilet.

 

Legg merke til at det står "kutt tollen" i innlegget du siterer.

Lenke til kommentar

Hvor tar du dette tallet fra?

Har det herfra: http://www.adressa.no/meninger/article1615346.ece

REMA 1000 er dagligvarekjeden i Norge med lavest brutto fortjeneste. Det vi sitter igjen med når varene er betalt. Bruttofortjenesten i fjor ble 16 prosent. Vi er også Norges desidert mest kostnadseffektive dagligvarekjede. Kostnadene var i 2010 på 13 prosent. Dermed sitter vi igjen med tre prosent driftsresultat. Vanskeligere er det ikke.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...