theoriginalAidskake Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Onkel sitter i fengsel i spania. I går kom jeg hjem til en pappa som satt og gråt ved kjøkkenbordet. Tanten min er en ond kjerring, som kontrollerer onkel 24/7. Til helgen hadde han en spillejobb (han er musiker) i Sverige som han hadde gledet seg til. Så tante fant om en historie om at han hadde rasert huset og vært slem mot hun, så nå sitter han inne. De bor i Spania, så det er ingenting vi får gjort med det. Pappa føler seg så hjelpesløs. Han og onkel fikk nylig kontakten igjen, og så skjer dette! Onkel (og tante) er begge rusmisbrukere, så det er det som ødela tidligere. Onkel blir bedre, men den onde kjerringa han er gift med drar han ned i søla hver eneste gang han gjør fremskritt.
L4r5 Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Den er fryktelig lei. Men det er ofte sånn med rusmisbruk at man drar hverandre ned. Får virkelig håpe det ordner seg for onkelen din.
Eplefe Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Uff, Aids. >< Det høres veldig, veldig kjipt ut. Jeg tror egentlig ikke du kan gjøre noe annet enn å være der mest mulig for faren din, og prøve å gjøre det du/dere kan (hvis noe i det hele tatt) for å få kontakt med onkelen din og bli kvitt tanta di.
Kexxy er sexxy! Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 er ikke deprimert av noe.. føler meg på topp Uff høres ikke bra ut det der aidskake. hvorfor drar ikke onkelen din ifra den onde heksa? hmm, men hun finner vel ut noe der og. men man må være optimistisk og tro at det ordner seg.
theoriginalAidskake Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Uff høres ikke bra ut det der aidskake. hvorfor drar ikke onkelen din ifra den onde heksa? hmm, men hun finner vel ut noe der og. men man må være optimistisk og tro at det ordner seg.9288328[/snapback] Fordi forhold og sånt får mennesker til å ta dumme beslutninger. De har barn sammen og sånt, kanskje det er litt av grunnen for at de er sammen. Shrug. Tenker mest på pappa, jeg. Han har det så vondt. Tåler ikke trynet på verken onkel eller tante, spesielt ikke da de dukket opp kanondrita i bursdagen til fetteren min for 2 år siden. Det var første gang på kanskje 5 år jeg har sett de, og forhåpentligvis siste. Faens dritt.
Kexxy er sexxy! Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Kanskje dere skulle ha tatt en tur til psykolog? <- slik det staves?*usikker* Lurt å få snakke om det og... Kanskje det man vil minst men snakking hjelper..
theoriginalAidskake Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Psykologer har jeg fått nok av. Tviler på at jeg får med pappa til noe sånt igjen, dessverre. Vi har gått i familieterapi før (han, mamma og meg) men det hjelper liksom ikke så mye for dette problemet, da det ikke er så mye å gjøre. Ballen ligger jo han onkel.
Kexxy er sexxy! Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 kanskje du/dere har en inbildning av at psykologer er for pyser kanskje? det hadde jeg men når jeg bestemte meg for å gå til en så ble det mye bedre.. Dere to sammen alene kan jo snakke om det og få følelsene ut... Du får ha lykke til videre håper det ordner seg
theoriginalAidskake Skrevet 15. august 2007 Skrevet 15. august 2007 Nåvel. Var ut og inn hos psykologer i 3 år, så jeg har bekjentskap til det. Men takk for gode ønsker, håper det fikser seg jeg også.
Niqābninja Skrevet 16. august 2007 Skrevet 16. august 2007 Jeg blir nitten i år, og har hittil i livet strengt tatt ikke oppnådd en dritt. Jeg har ingenting jeg kan peke på og si at jeg er stolt av, si at "det har jeg vært med på å bygge opp". Hadde jeg dødd akkurat nå, i dette veldige sekund, hadde det ikke vært noe igjen etter meg. Ingenting som vil bestå, ingenting jeg var med på. Det er inget merke etter meg. Det ville tatt litt tid, så ville jeg bli glømt - som en eller anna random tard. Jeg ser rundt meg og ser folk som har oppnådd noe, folk som har et mål, en mening med livet. de har en fremtid. Jeg har ingen av dela. Samtidig sitter jeg stuck i en fortid jeg ikke veit om jeg egentlig vil ta del av engang. Folk minner meg på at det aldri kommer til å bli nåtid eller framtid igjen noengang. Jeg er smertelig klar over det, allikevel er jeg stuck. Da hadde jeg mål. Da hadde jeg en fremtid. Da hadde jeg noe å leve for. Nå ligger jeg og flyter. Følger strømmen, blir med dit den tar meg. Ingen viljestyrke, lite meninger og null verdi. Jeg er så ufattelig lei av meg sjøl. Kvalmen veller opp i meg etter hvert ord jeg sier. Hver gang jeg ser meg sjøl. Jeg er en tragisk liten klump som burde vært avliva for lenge siden.
Winydancer Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Eneste du kan gjøre er vell å ta tak? Sette deg noen mål? For eksempel å ta en utdanning? Få en jobb? Begynne å gå ut?
cfx86 Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 @bazukh. Som om jeg skulle sagt det selv.. og jeg er 21.. :/
Niqābninja Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Eneste du kan gjøre er vell å ta tak?Sette deg noen mål? For eksempel å ta en utdanning? Få en jobb? Begynne å gå ut? 9298738[/snapback] Vel, ja. Det er det eneste jeg kan gjøre, men det er lettere sagt enn gjort. Utdanning, vel. Ja. Jeg droppa ut og klarer ikke innbille meg at det skal gå noe bedre om jeg prøver på nytt. Jobb har jeg, men lite fremtidsutsikter i den óg, gitt. Gå ut gjør jeg óg.
Catkin Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 (endret) gone Endret 7. oktober 2007 av KittyCat
Mrpusten Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Nå går det nedover igjen. Yay.... 9298870[/snapback] Da er vi 2 kompis...
Catkin Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Nå har jeg vertfall roet meg betydelig. Fikk en telefon i sta. Satt utrolig pris på det.
Mrpusten Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Eneste du kan gjøre er vell å ta tak?Sette deg noen mål? For eksempel å ta en utdanning? Få en jobb? Begynne å gå ut? 9298738[/snapback] Vel, ja. Det er det eneste jeg kan gjøre, men det er lettere sagt enn gjort. Utdanning, vel. Ja. Jeg droppa ut og klarer ikke innbille meg at det skal gå noe bedre om jeg prøver på nytt. Jobb har jeg, men lite fremtidsutsikter i den óg, gitt. Gå ut gjør jeg óg. 9298864[/snapback] Når du sier dette så tenker jeg på hva meningen med livet er med en gang! Blir jævla deppa av å tenke på at når du dør så...er det ingenting mer.. Har lyst å få mest ut av livet mitt... Gjøre mest mulig.. Kanskje du og kan tenke sånn? Vil det hjelpe? Menmen, man må ta vare på livet sitt å dele det godt med andre Er du snill og grei, så kommer du deg en vei * jeg kom på den nå * Jeg vil sitte på gamlehjemmet når jeg er 90 år og tenke" jammen gjorde jeg ikke mye rart i ungdommen" Det syke er at jeg tenker ofte på at jeg må nyte øyeblikket, for jeg er liksom ung enda! Tiden går fort som bare det! Ja, jeg vet.. jeg virker sikkert merkelig...
Heilage Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 *snip* 9298640[/snapback] Jeg er i nøyaktig samme situasjon for tida. Det tar på. Men jeg er litt glad, for fetteren min har kjempet seg ut av koma. Han var ved bevissthet en liten stund i går.
L4r5 Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Men jeg er litt glad, for fetteren min har kjempet seg ut av koma. Han var ved bevissthet en liten stund i går.9300448[/snapback] Så flott å høre at det går fremover med han. Har du vært og besøkt?
DJ_Dark Skrevet 17. august 2007 Skrevet 17. august 2007 Men jeg er litt glad, for fetteren min har kjempet seg ut av koma. Han var ved bevissthet en liten stund i går. 9300448[/snapback] Bra å høre ja.
Anbefalte innlegg