Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

Goophy

Av Goophy
i Helse

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Gjest Alt snudd på hodet

Gjest Alt snudd på hodet

Skrevet
Skrevet

Jeg føler meg sjelden deprimert, og har stort sett alltid noe å se frem til, men nå greier jeg rett og slett ikke å være positiv lenger. Egentlig har jeg sikkert ikke noe grunn til å syte, så dette innlegget har whinevarsel.

 

Jobben jeg nærmest tok det for gitt at jeg fikk, fikk jeg ikke likevel. Da aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre til neste år. Jeg har ingen planer, og føler meg rett og slett totalt "lost" i mangel på et bedre ord. Sommerjobbene jeg har hatt mulighet til å ta er ikke aktuelle lenger, de har allerede fylt opp plassene sine. Så der går antakeligvis den ferieturen, grunnet pengemangel. Det var egentlig det eneste jeg så frem til, bortsett fra jobben. I tillegg har alt gått galt omtrent samtidig. Harddisken, stereoanlegget, tv-en og mobilen har mer eller mindre sluttet å fungere omtrent samtidig. I tillegg har bilen begynt å lage merkelige lyder, så da går vel den snart grundig til helvete også. For første gang får jeg lyst til å tro på en gud eller skjebnen, for hvis dette bare er selvforskyldt har jeg neppe noe liv å se frem til.

 

Å flytte hjem igjen frister ikke akkurat så veldig mye (er neppe populært heller), og det gjør ikke en jobb i kassen på Rimi et år heller. Uansett, slik det går for tiden er det vel neppe en mulighet jeg får heller. Før helgen var jeg så glad og optimistisk, nå har jeg mest lyst å drikke en flaske vodka og koble støvsugerslangen til eksosrøret. Noe som er helt patetisk å tenke på engang bare på grunn av dette, og får meg til å se ned på meg selv i tillegg. Flott, det var jo virkelig det jeg trengte akkurat nå. Jeg følte meg jo ikke mislykket nok fra før nå.

 

17. mai og familie byr meg direkte i mot, og eksamen orker jeg ikke tenke på engang. Jeg har mest lyst å låse meg inne et sted og være i fred i tre måneder. Kommer sikkert ikke til å bli mer deppa av det nei... Ikke føler jeg at jeg har noen å snakke med dette om heller, for jeg har fått stadig dårligere kontakt med de beste vennene mine i det siste. Jeg har vært for opptatt, og føler ikke at jeg kan komme sippende til dem nå. Jeg har aldri vært noe glad i å utlevere meg selv uansett.

 

FAEN! Jeg har rett og slett aldri følt meg så totalt mislykket og utenfor før, og i tillegg tenker jeg at jeg burde slutte å syte og ta meg sammen. Akkurat nå greier jeg bare å hate meg og livet mitt. Og verden jeg plutselig står alene og usikker i.

Lenke til kommentar
Wubbable

Wubbable

Skrevet
Skrevet
Nå gidder jeg ikke sippe mer!

Fuck følelser og slikt, nå skal jeg bare bite i det sure epplet den siste tiden

( 1 år.... )

Orker ikke deppe mer

Ja, sikkert sosial angst, men så har jeg det da

Hva så?

 

Blæ..

8622614[/snapback]

Momentary...

Jeg og blir sånn "ok, drit i alt som plager meg".. Så varer det noen timer, så er det depresjon igjen :(

Lenke til kommentar
Laffe

Laffe

Skrevet
Skrevet

guuuuuuud som jeg gruer meg til å framføre noe. jeg er alltid nervøs når jeg skal framføre noe for klassen, og har gjort som alle sier "hopp i det, så vill det gå" men det ffungerer jo ikke:( har begynt å skulke, noe som ikke er så bra..

sjenanse suger også, alltid stille når jeg er med folk jeg ikke kjenner, blir bare "spørsmål" og "ja/nei" jaja

 

tips for hvordan jeg kan forbedre prestasjonsangesten min?

Lenke til kommentar
g@bb@

g@bb@

Skrevet
Skrevet

Ikke se dem inn i øynene, men se rett over hodene på dem. Da føler du deg litt mindre iaktatt.

 

Lær det utenat det du skal si, slik at du ikke ramser det opp. Da blir du tryggere på deg selv.

Prøv å si det med egne ord, det er lettere enn å "lese".

 

Sov godt og spis en god frokost :thumbup:

Lenke til kommentar
Korpmettaren

Korpmettaren

Skrevet
Skrevet

Nei nå går alt til helsike igjen. Jeg har nå gitt opp å ta førerkortet ettersom det bare gikk værre og værre for hver kjøretime pga ekstrem nervøsitet, og stor aggresjon til meg selv.

Hvis jeg først ikke klarer noe som jeg vet jeg klarer blir jeg bare nervøs på hva han tror om meg, og alle de andre rundt som ser. Så tar det noen sekunder før jeg kjenner at raseriet koker inni meg. Jeg blir slapp, tenker ikke over noe annet enn å svinge brått ut mot en trailer eller noe.

Jeg klarer jo selvfølgelig å ikke gjøre det med å tenke på at å blande inn mennesker som er uskyldige bare er respektløs.

 

Har ikke vært på skolen de siste dagene av den grunn at jeg rett og slett ikke orker å møte de idiotene. Så har bare sittet på en brygge og prøvd å finne en god grunn til å fortsette å stå opp om morgningen for å så ha en drittdag. Om jeg har funnet en god grunn? nei...

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...