Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Eneste jeg gjør er å såre folk.  Uansett hva jeg gjør blir noen såret. Foreldra mine har alltid noe å klage over, jeg prøver så godt jeg kan, men jeg blir aldri bra nok for dem.

8135552[/snapback]

Slik føler jeg det også, jeg føler et enormt forventningspress fra foreldrene mine, det plager meg så sykt.

jeg er ikke slik dem har ønsket jeg skal være, jeg er ikke god nok for dem.

kan godt hende jeg tar feil, at følesene overdriver.

Største grunnen til at jeg flytta på hybel for ca et halvt år siden var fordi jeg følte jeg ikke var god nok for dem.

Har etterhvert funne ut at det ikke hjelper å bare rømme fra det slik.

hver gang jeg er på besøk hos foreldrene mine tar jeg på meg den masken som dem tror jeg er, som jeg egentlig ikke er.

Jeg er redd for reaksjonene, ikke bare de negative, men også de positive, hvis jeg gjør noe utenom det vanlige, enten det er positive eller negative så gruer jeg meg til reaksjonene fra foreldrene.

Dette gjelder familien generelt, men mest foreldre...

 

Hvorfor har jeg fått slik forhold til foreldrene mine? det er ikke slik det skal være, man skal kunne stole på dem å fortelle dem ting uten at man går å tenker i evigheter etterpå hvordan reaksjonene man fikk var.

 

Akuratt for tiden plager det meg at jeg må fortelle mutteren at jeg røyker, har gjort det i et par år nå, har ikke lyst eller er motivert til å slutte, men jeg har lyst til å fortelle dem det så jeg slipper å bekymre meg for at dem finner ut eller stadig skjule det, det er ikke så ille nå siden jeg bor 4mil unna, men før eller siden må dem få vite på det.

Fatteren reagerte ikke så mye på det, han sa bare det ikke var verdens undergang og sa jeg burde slutte, men mutteren er det værre med.

Hun snakker ofte dritt om røykere, at det lukter vondt og ser jævli ut osvosvosv, sammtidig sitter jeg å tenker "faen hun kommer til å hate meg den dagen hun finner ut".

Urk, av og til skulle jeg onske jeg rett og slett ikke hadde noe familie :(

 

Dette ble mye skriving om mine føleser... var litt godt å få det ut anyway.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvorfor i all verden trodde jeg at dagen i dag kanskje skulle bli bedre? Angsten har holdt sitt klamme grep om meg i hele dag. Hver minste lyd er som et øredøvende brak og skuldrene sitter oppunder ørene. Snakker noen til meg så hopper jeg då høyt at jeg må sjekke om det ikke ble merke i taket.

Truet meg selv til å gå på kurset i dag, men jeg tror ikke jeg fikk med meg så mye…

Måtte sitte og ta meg sammen for ikke å bryte sammen i hulkende gråt.

Ser ikke vitsen med noe som helst i dag. Har lyst til å legge meg ned å dø.

Lenke til kommentar

Ang selvmord...

 

snart 2 år siden nå tok min aller beste kammerat livet av seg. Å selv om jeg skjønner at han gjorde det.. og kanskje også hvorfor er det utrolig mange tanker omkring hvorfor.

Selvmord er ikke løsningen, jeg jeg skal være enig med at, det er en persons valg.. men det er egoisitisk.

Man risikerer å ødelegge livet til så utrolig mange rundt seg i tillegg.

 

Kjæresten hans har slitt utrolig med å komme seg videre, Foreldrene har gått fra hverandre, søstrene hans sitter igjen uten svar.

 

Selv går det ikke en dag uten at jeg tenker på, hva kunne jeg gjort.

Hvordan kunne dette skje?

Kommer hjem fra jobb å skole og tenker dette skulle jeg fortalt ham, små ting, morsome historier vi pleide å dele.

 

Alle de planene vi la, skulle ut å bade om sommere, ta tatovering, tusen ting vi snakket om.

Det går ikke en dag uten at jeg gråter og tenker på hvor mye jeg savner ham.

 

Kjæresten min kan nesten ikke dra ut med vennene sine, fordi jeg har fått alvorlig seperasjons angst, å er livredd for å miste ham.

 

klarer ikke å betro meg til noen lenger, tør ikke miste en ny bestevenn.

 

 

Alle valg et menneske tar har konsekvenser. selv om det er eneste utvei.

Lenke til kommentar

8138727[/snapback]

Vet hvordan det er å miste venner i selvmord.

Det er veldig viktig at du tar tak i sorgen og bearbeider den. Det er spørsmål man sitter igjen med man aldri kommer til å få svar på som må læres å leve med.

Vet det er tungt, jeg gjør det veldig godt. Mistet venninne i april 04.

 

LEVE er kanskje noe for deg..?

Jeg sitter i styret der, og jeg kan love deg at å komme i kontakt med noe sånt kan hjelpe forferdelig mye mer enn man tror. :)

Lenke til kommentar

Jeg var i kontakt med leve for ca et år siden, og snakket med ei som var leder for mitt område det hjalp litt.

Hun inviterte meg til å bli med på gruppe møter, men fikk meg aldri til å dra dit.

De kjente jo ikke han.

Det føltes ikke naturlig liksom.

 

Jeg er vel det som folk regner som en "sterk" person, alle kommer til meg med problemene sine.

Jeg jobber meg gjennom det, men det tar tid, det er ikke så ofte i livet man virkelig får en så god venn.

Lenke til kommentar

Jeg slenger meg på deppetråden med mine deprimerende tanker:

 

For det første;

Mor og stefar (Ekte far kjenner jeg ikke) krangler med meg hele tiden!

"Du gjør ikke lekser!"

"Hvorfor kan du ikke være mer som x og x"

"Du er tragisk!"

"Du sløser bort ungdommen din!"

Alle slike slemme klisjeer.

Dette gjør at jeg rett og slett bygger opp et HAT mot dem og jeg er sikker på at vi mister kontakten når jeg flytter ut.

Bryr meg ikke om det egentlig.

 

Det at jeg ikke gjør så mye lekser har noe med skolen og gjøre såklart; Jeg prøver og prøver men BARE feiler uansett!

Jeg husker for littt siden da jeg skrev en genial stil og svarte 100% riktig på en Norsk prøve.

Alikevell får jeg bare 2 og 3.

Kand et virkelig være slik?

At jeg liksom gikk ned 3-4 karakterer da jeg begynte på videregående`?

Ingen kan komme og si at jeg ikke prøver, jeg prøver hele tiden men feiler.

 

Angående det med ungdommen min; Jeg driter i om den sløses bort.

Jeg gleder meg til jeg er 20 år, da tenårene er borte.

Og jeg skal faen meg ikke være som den og den personen, JEG er MEG!

 

Til deres informasjon; Min mor var løstøs og stefar "løstøs" også, slike som festet og hadde seg med alle.

Jeg er ikke som dem...

De sier faktisk; Kan ikke du gjøre som fetteren din og gå og drikke deg full!?

 

/cry

 

Er det rart jeg er ødelagt?

(Avblåsninger! <3)

Lenke til kommentar

Du er ikke dårlig fordi du bare får 2-3 i karakterer på vgs.

Jeg har hatt store problemer med å få noe særlig gode karakterer der selv, bedret seg på høyskolen, får B og A i de fleste fag.

 

Sier bare stå på jeg, å gjør ditt beste å ikke bry deg om hva de sier, det er din mening som teller.

Lenke til kommentar

Følte bare for å si en ting.. Er selvmord virkelig så egoistisk som folk skal ha det til? Hvis en person virkelig lider, er det da egoistisk gjort å ta livet sitt? Man gjør det for seg selv, ja, men jeg vil heller si at det er egoistisk gjort å komme med slike utsagn. Hvorfor skal en person vandre igjennom helvete, dag etter dag, bare for å glede andre? Ingen har rett til å kreve at noen skal leve for dem. Det påvirker de rundt, men den som til slutt velger å ta livet sitt vil jeg tro har det mye verre enn det de andre vil få det.

 

Ville bare få sagt det.

Lenke til kommentar
Stubbekropp: Jeg fikk et mye bedre forhold til foreldrene mine etter at jeg flyttet ut. Det var faktisk veldig befriende og godt å kunne glede seg over å treffe foreldrene mine.

8142730[/snapback]

 

Samme her, nå gleder jeg meg hver gang jeg skal treffe dem og jeg savner mammas mat og pappas vitser :)

Lenke til kommentar
Stubbekropp: Jeg fikk et mye bedre forhold til foreldrene mine etter at jeg flyttet ut. Det var faktisk veldig befriende og godt å kunne glede seg over å treffe foreldrene mine.

8142730[/snapback]

Med meg gikk det andre veien, selv om jeg ikke trodde det var mulig.

Lenke til kommentar
Stubbekropp: Jeg fikk et mye bedre forhold til foreldrene mine etter at jeg flyttet ut. Det var faktisk veldig befriende og godt å kunne glede seg over å treffe foreldrene mine.

8142730[/snapback]

Med meg gikk det andre veien, selv om jeg ikke trodde det var mulig.

8143013[/snapback]

 

Ikke noe vondt ment, men du og familien din virker å være et litt spesielt tilfelle.

Lenke til kommentar

Sitter i stua mi og er redd.

En del av livet har jeg lagt bak meg, men det livet har ikke lagt meg bak seg.

En skygge fra fortiden ringte i natt, han sa ingenting bare hei. 3 ganger. så la jeg på.

Skulle aldri tatt telefonen, men jeg var så trøtt og svarte nermest i søvne.

Kjente igjen stemmen hans med en gang.

Grøsser på ryggen.

Sto opp og gikk ut å låse døra.

Fikk ikke sove igjen etterpå, lå bare å hørte på natta, bilene som suste forbi på veien.

Hva vil han med meg? det er mange år siden jeg ba ham forsvinne ut av livet mitt.

Lenke til kommentar

Navnet ditt begynner vel ikke tilfeldigvis på a, b eller noe annet lang oppi alfabetet. Jeg heter Atle og har ofte blitt ringt til av folk uten at det er noen i den andre enden, og jeg tror ikke det er vondt ment. Jeg har også sendt meldinger og "ringt "til "Andreas", som er på toppen av listen min. Kanskje han rett og slett har glemt tastelåsen? :)

 

Goscinny ;)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...