Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

The House of Dracula (1947, Universal)

 

Gutta hadde god fantasi på 40-tallet tydeligvis. Her har vi en historie om Dracula (John Carradine, pappaen til David) som kommer til dr Edelmann for å få kurert vampirismen sin. Han er lei av å drepe uskyldige, og doktoren har "hjulpet andre før" visstnok. Omtrent samtidig dukker John Talbot opp og har det fryktelig travelt med å få hjelp for et eller annet, men Edelmann gjør en blodoverføring med Dracula og kan ikke komme ut, så Talbot stikker til det lokale fengselet og trygler om å bli låst inn. Fengselsbetjenten ringer Edelmann, og Talbot transformeres til The Wolf Man inni cella mens de ser på.

 

Dracula, den gamle sjarmerende rakkeren, legger an på sykepleieren til Edelmann imens.

Mens hun spiller Moonlight Sonata på piano sier han på gebrokken engelsk "It is beautiful, it brings about the spirit of the night"..umm..okay.

 

Edelmann bestemmer seg for å hjelpe Wolf Man/Talbot så godt han kan.

Men behandlingen tar tid, og når Wolf Man ikke greier å styre transformeringene sine, prøver han å ta selvmord ved å hoppe i havet. Og gjett hvem han finner DER? I en undervannshule finner han Frankenstein-monsteret. Som OGSÅ vil ha hjelp av vår eminente doktor.

 

Vi snakker altså om 3 klassiske Universal-monstre i samme film.

 

6/10 for historien og settingen og veldig fin klassisk musikk, trekk for at den blir ganske langtrukken og ikke særlig "horror". Varer bare i 1t7min, og det er egentlig like greit.

Det er ganske festlig å se Edelmann enkelt forklare wolfman sin transformation med å snakke om selv-hypnose, trykk på visse punkter på hjernen og kjertler som produserer abnorme mengder av visse hormoner som, sammen med at han tror han er varulv, trigger forandringen. Med største selvfølgelighet. Draculas "problem" ligger i en viss parasitt i blodet. Også helt logisk. Og det er helt logisk at Frankenstein-monsteret ble jaget ut i en sump i nærheten og har sunket gjennom grunnvannet og ned i hula Talbot tilfeldigvis endte opp i.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Alice in Wonderland (2009)

 

Tim Burton's versjon av historien om Alice er på mange måter interesang og et vel regisert stykke arbeid, med hederlige unntak.

 

Historien forteller om Alice, hennes tur ned et kanin hull og hva hun finner der. Hennes kamp mot den onde røde dronningen og en redning av underverdenen.

 

Med andre ord en rett frem historie. Den underholder slik den blir fortalt, men gjør ikke noe mer av seg. Nå har jeg ikke lest original novellen som historien baserer seg på, men i alle fall i denne filmen gjør ikke historien noe av seg. Den er der, men gjør ikke noe mer enn det.

 

Skuespiller messig er det derimot en annen sak. Depp gjør naturligvis en god prestasjon som The mad hatter, og Carter gjør en sedvanelig god prestasjon som ond dronning. Ja t.o.m Hathaway gjør en bra prestasjon som den hvite dronningen, til tross for lite tid på skjermen. Problemet derimot er Mia Wasikowska sine prestasjoner, for det er der mye faller samme. Hun gjør niks og nada av rollen, og nesten ser ut som å forvente at rollen skal spille seg selv. Hun er platt i dialogføringen og fremføringen er halvhjertet og klumpete. Tidvis virker det som Burton står bak kameraet og ber henne om å gjøre rollen sin, nesten lokker henne. Det er ingen engasjemang, og dette drar filmen ned.

 

Visuelt er filmen pen å se på, og det audiovisuelle spekteret er bra og godt å høre på. Musikken gjør dog heller ikke mye av seg men er tilstede.

 

Alice in Wonderland er ikke en dårlig film, den underholder og klarer å holde en i setet til den er over, men dette er mye takket være Depps fremføring som den gale hattemaker. I perioder ser det nesten ut som det er han som er hovedrollen og ikke Wasikowska.

 

Alt i alt, en brukbar film, men langt fra noe mesterverk.

 

Karakter: 7/10

Lenke til kommentar

Shadow of a Doubt (1943)

Hittil den tidligste filmen fra Hitchcock jeg ser -- og det merkes. Stemningen som er i fargefilmene hans er ikke helt tilstede, men jeg merker fortsatt at det er en Hitchcockfilm. Joseph Cotten og alle andre gjør fantastiske roller, men slutten (dvs. de siste 5 minuttene) synes jeg ikke passet helt inn. Men for sin tid, skjønner jeg at filmen ikke hadde passet med noe særlig annen slutt. Uansett, veldig spennende og god thriller. 8/10

 

Double Indemnity (1944)

Kun min andre film av Billy Wilder - men denne er da minst like bra som Sunset Boulevard vil jeg påstå. De har likheter som overaskende småtwists, flashbacks, femme fatales og uhyggelig romantiske og seksuelle undertoner. Full av herlige sitater, spenning hele veien og klimaks som treffer rett inn, er dette en sann klassiker. 9/10

 

Veldig enig med deg angående slutten på Shadow of a Doubt, men en annen type slutt mer i den retningen jeg ville hatt, ville gått i mot Hays Code.

 

Double Indemnity er også veldig bra, den er rett og slett veldig bra over hele linjen.

Lenke til kommentar

From Paris with Love (2010)

 

Mythbusters har klart det, så hvorfor ikke gjøre det samme på film....

 

Hvis du lurer på hva jeg snakker om, så snakker jeg om myten "You can't polish shit".

 

"Polish" her er action scenene, mens "shit" er resten. Joda, vi ender opp med noe som ser litt flott ut, men uansett hva du gjør med det er det likevel SHIT!!!

 

Det er nesten uholdbart å se på Travolta i disse slow-mo action scenene, det er tortur!! Han er klønete ut, og treig. Det er altfor lett å se når de benytter stand-in, og ofte lager Travolta noen merkelige ansiktsutrykk der du tydelig ser at han konsentrerer seg mer om kalligrafyen og hva han skal gjøre enn scenen/rollen.

 

Handlingen er døds kjedelig, og om du lager en film som skal inneholde en "twist" er det essential at alt før hendelsen er i det minste litt interesant å se på. Men nei. Alt er shit. Characters er shit, skuespillingen er shit, handingen er...guess....shit.

 

Det er også noe særdeles gale med en film der en "background" rolle er den mest minneverdig i hele filmen. Her snakker jeg om en bil sjafør som Travolta får nær slutten av filmen...dere som har sett den vet hvem jeg snakker om.

 

 

1/10

 

EDIT: jeg er også drit lei av å se action filmer der helten benytter et 2cm tykk bord/flate som skjold mot automat våpen...give me a fucking break!

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Chattahoochee (1989)

 

Store navn med Gary Oldman og Dennis Hopper. Og plottet burde kanskje legge til rette for noe stort; 'Krigsveteran som freaker ut mentalt og havner på institusjon".

 

Nuvel.. Kanskje den bør ses flere ganger, men jeg opplevde den som temmelig substansløs og dårlig regissert. Kjedelig med andre ord.

En stor skuffelse for meg hvertfall

 

4/10

 

-----

Custer of the West(1967)

 

"Spagetti-Custer" filmet i Spania. Denne filmen vokser for hver gang jeg ser den

 

Noe fiksjon i forhold til den "sanne" historien, men ikke desto mindre interessant.

Dialogene er glimrende, og Robert Shaw likeså i rollen som Custer.

 

Teknisk sett er filmen på et høyt nivå for sin tid.

 

Holder en knapp på "Little Big Man" som den beste filmatiske tolkning av dette temaet, men denne er ikke langt unna.

 

8/10

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+alsdf

Var der en referanse til Pulp Fiction? Var ganske trøtt da jeg så den, i tillegg til å miste interessen 20 min inni filmen. Hva var referansen?

Lenke til kommentar

The Departed (2006)

 

Wow for en fantastisk film. Jeg skal ikke si noe særlig om den for de fleste har vel sett den men Jack Nicholson, Leonardo DiCaprio, Mark Wahlberg og Matt Damon + flere leverer alle strålende prestasjoner. Denne går rett inn i min ca topp 25 all-time favoritter. Forøvrig så var det siste som skjedde akkurat det jeg forventet, og inderlig håpte skulle skje :)

 

At Wahlberg dreper Damon.

 

Forøvrig så synes jeg at filmen var på like høyt nivå som Goodfellas (som jeg også likte veldig)

 

Men det var et par hull/ting jeg ikke skjønte: (spoilere)

 

1. Når Matt Damon stabber han kineseren ell whatever når han tror det er han som forfølger han, hvorfor bruker de ikke han til å identifisere snitchen? Og hvis han døde så hvorfor gikk de ikke etter videokameraene på samme måte som Matt Damon gjorde i ettertid?

 

2. Hva var i brevet DiCaprio gav til hu psykolog dama? Hun fikk et nytt brev som hun åpnet etterpå, men åpnet hun det første brevet hun fikk? Hva var i den?

 

3. Hvorfor gjorde ikke dama noe for å avsløre Damon? Ja hun har babyen hans (og det er derfor han ikke gjør noe mot henne), men når hun ser at DiCaprio er død osv så må hun jo gjøre noe??

 

 

10/10

Endret av sureup
Lenke til kommentar

Zombieland (2009)

 

Fornøyelig glavold, som også får til alle de rolige scenene hvor nedslakting av de levende døde ikke er fokus. Pluss for Hall-of-Fame verdig cameo fra Bill Murray.

 

4/5

 

The Imaginarum of Doctor Parnassus (2009)

 

Gilliam skal ha sin dose kred for å ha fått til å sømløst integrere Ledgers arvtakere inn i filmen på en fin måte. Ellers er filmen så som så, egentlig, med en ok story om en avtale med djevelen og en ufattelig grell fantasiverden bak et speil. Heldigvis er karakterene og skuespillerne top notch og noen må snart gi Christopher Plummer annerkjennelsen han fortjener.

 

Folk som liker fantasysjangeren bedre enn meg vil nok også like Parnassus bedre enn meg. Den får:

3/5

Lenke til kommentar

Law Abiding Citizen (2009)

 

Lite troverdig actionthriller med Jamie Foxx og Gerard Butler som prøver seg på en slags Se7en/Saw retning historiemessig. Interessant utgangspunkt, men det blir for lite realistisk til å fascinere noe særlig.

 

Grei nok underholdning og et par stilige scener, though, verdt å se en kveld du trenger litt lett underholdning.

 

6/10

 

 

Defendor (2009)

 

Kanadisk komedie/action/drama med Woody Harrelson som middels tilbakestående godklump i hovedrollen. Handlingen er satt i en fiksjonell by som sliter med kriminalitet (ala Gotham City), spesielt korrupsjon, dop, menneskesmugling og horer. Arthur (Harrelson) er en snill mann som holder skilt for veivesenet på dagtid, men om natten kler han seg ut som sitt alter ego, Defendor, som ved hjelp av kreative hjemmelagde gadgets og dumdristig mot bekjemper kriminalitet og hjelper dem i nød.

 

Rimelig simpel og useriøs film, men Woody Harrelson klarer såklart å dra lasset og gir filmen masse sjarm og glimt i øyet.

 

Hvis du liker enten Woody Harrelson eller superheltfilmer er det ikke noe tvil om at du burde se denne filmen.

 

7/10

 

 

Edit:

The Departed (2006)

 

Wow for en fantastisk film.

*snip*

10/10

Standard anbefaling til de som likte The Departed: se Infernal Affairs (Moug Gaan Dou), som The Departed er en remake av. Endret av thesinner
Lenke til kommentar

Defendor et useriøst film? Wow....okay..... :dontgetit: I min meining er det egentlig ikke et superheltfilm, men et drama film som tar sted rundt et superhelt...eh ja.

Defendor var jo bare herlig! Ble sjarmert i senk av Arthur. Synes ikke at den er så veldig useriøst..

Det hadde kanskje vært bedre å si at filmen ikke tar seg selv så veldig seriøst :)
Lenke til kommentar

The Legend of Custer(1968)

 

Film jeg så en 3-4 ganger på kino i sin tid.

 

Helt ok western fra den tiden, og akkurat så historisk misvisende som de skulle være på den tiden.

 

Men fin stemning og bra action. Aktoren er nok den som har lignet mest på Custer i alle filmer.

 

Fikk sett den igjen her da

 

Laber billedkvalitet som en ser. En ordentlig utgivelse ville vært bra.

 

7/10

 

-----

 

Memoirs of an Invisible Man(1992)

 

Hilariøs Sci-Fi komedie, om en fyr som blir usynlig som følge

av en teknisk ulykke.

 

Og med de absurde situasjoner han kommer oppi og alt han kan gjøre ( dra ned buksene på folk osv..)

 

CIA vil ha tak i og utnytte ham som spion, men det er selvsagt lettere sagt enn gjort.

 

Bra filmet og bra effekter. En must for de som liker den type filmer

 

8/10

Lenke til kommentar

Apocalypse Now

 

Ikke påske uten denne her. Har som tradisjon å se Apocalypse Now hver påske, merkelig det enn høres ut. Så den ihvertfall første gang påsken 08 da den gikk på TV, så dette er altså tredje gang jeg ser den, og jeg må si den blir bare bedre og bedre for hver gang.

 

Frister å ty til klisjeer som at "du blir helt sugd inn i skjermen", "du blir et nytt menneske og får et nytt syn på verden etter den", og en skipslast med adjektiver som beskriver hvor god filmen er. Mange mener den er pompøs som bare rakkern, så, hvorfor ikke egentlig? Vel, skuespillet er av ypperste jævla klasse. Marlon Brando er etter min mening enda bedre her enn i selveste The Godfather, og Martin Sheen og resten av crewet er suverene, alt virker så ekte. I andre filmer får skuespillerne knapt litt støv på seg når de jobber, men her ruller de i gjørme og har søle opp til nakken.

Filmen er veldig psykologisk, og jeg mener den kan deles inn i to deler. Ikke to kapitler, avsnitt eller noe sånt, bare to sider. Den ene siden er filmen, som skildrer hvor grønnjævlig Vietnamkrigen var, alt av blod, gørr og action osv. Den andre siden er det psykologiske, og følelsen du sitter igjen med etter å ha sett den. Dette høres jævlig kleint ut, men oh well.

 

Jeg elsker alle karakterene og hvordan de forandrer seg ettersom filmen snurrer, og den er ikke minst veldig pen visuelt. Den legendariske helikopterscenen med Flight of the Valkyries er magisk og det er ikke akkurat vanskelig å begripe hvorfor den har sin ikoniske status.

Ellers var det faktisk Apocalypse Now som introduserte meg for The Doors. Kanskje på en litt syrete måte, men men.

 

10/10

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...