Ringvirkningsanalyse Norsk offshorevirksomhet 2024.

[rozon]

https://www.nettavisen.no/okonomi/eu-ble-ikke-enige-om-klimamal-er-bekymret-for-okonomien/s/5-95-2635149

Interessant.  

[Radon Ready]

On 9/24/2025 at 12:54 PM, rozon said:

Analogien din inneholdt berettiget. Jeg sa det er dumt å ikke bruke samme regler som de du konkurrerer med. 

Nei, det sa du ikke.
I analogien min er det underforstått at det å snyte på skatten er ulovlig.
Det skulle være unødvendig å forklare dette med teskje.
Du er ikke berettighet til å bryte loven kun fordi naboene dine bryter loven ved å snyte på skatten.
Det at jeg bruker ordet "berettighet" her, endrer ikke budskapet på noen måte.
Det du sa er at hvis du føler deg berettiget til det, eksempelvis hvis du er i en konkurransesituasjon som du taper fordi naboene oppnår fordeler med kriminelle gjerninger, så kan du også bryte loven.
Det kan du ikke, så slutt med det fordummende tåkepratet.
 

Quote

Her kan man jo se til våpenprodusenter; de ser jo at våpen brukes til ulovligheter, men de slutter ikke å tilby dem. 

Helt idiotisk analogi, igjen.
Hvem prøver du å lure?
Verdens land, i hvertfall de vi liker å sammenlige oss med, har skrevet under på en avtale om at de skal minke CO2-utslippene fordi de erkjenner at de negative langtidsvirkningene er mye større enn de umiddelbare positive virkingene.
Eller i klartekst: klimakrisen som disse utslippene medfører, er en trussel mot menneskeheten og livet på jorda forøvrig, og på tross av at forbrenningen av fossilt brensel i utganspunktet er tenkt utført i god hensikt, eksempelvis å drive energikrevende samfunnsnyttige prosesser.
Til kontrast: der er ingen våpenprodusenter som har underskrevet en avtale om at de skal få ned våpenproduksjonen fordi de erkjenner at våpen kan brukes til ulovligheter.
I den grad nasjoner historisk skrev under på en slik våpenavtale, eksempelvis redusere produksjonen av atomvåpen, så var det av samme grunn som for klimakrisen: de er en trussel for menneskeheten og livet på jorda.
En hammer kan også brukes til ulovligheter, men hensikten med den er at den skal brukes til noe positivt, som å bygge hus, ikke slå folk i hjel med, selv om den kan brukes til det også.
En hammerprodusent ser også fra tid til annen at dens produkter blir brukt igjen, igjen og igjen til ulovligheter, men dette får ingen politikere med vettet i behold til å forby eller begrense produksjonen av hammere av den grunn.
Våpen betraktes på samme måte som verktøy, dvs verktøy til å forsvare landet mot fiender, eller verktøy for jakte/matauk, og betraktes i likhet med hammeren ikke som noe som er tiltenkt å brukes til kriminalitet, selv om det kan brukes til slikt av mennesker med onde hensikter.
Analogien din feilet.
Prøv igjen.
 

Quote

Du bekrefter jo bare det jeg sier. 

Nei, feil igjen.
Det som du oppsummert sier i innleggene dine er at når vi likevel vil begå kollektivt selvmord ved å fortsette å spy ut CO2, så er det bedre bedre å begå selvmord som riking med likkista full av penger, enn det å prøve overleve med et nødskrik etter å ha brukt alle pengene på å overleve og samtidig ha eliminert trusselen for fremtiden, og hvis ikke vi skynder oss nå med å tjene de pengene som vi skal fylle opp likkista vår med, så kommer noen andre til å tjene dem før oss, slik at deres likeste blir full av penger mens vår likkiste blir tom for penger, noe som vil være en utålelig katastrofe.

Dette er egoistisk tenking, hvor du på en dårlig måte prøver å skjule at du ønsker å fråtse og berike deg sjøl i den korte stunden et menneske (du) lever, på bekostning av naturen og livene til de som kommer etter deg og som må leve i søpla etter festingen din og rette opp i skadene etter den.
Jeg er på ingen måte enig, og mener noe heeeeelt annet.

Quote

Så så så, jeg sier ikke du fant på begrepet. Jeg sa bare du brukte det ordet. Jeg foretrekker klimaendringer i mitt språklige rammeverk.

OK, så "klimaendringene" er altså ingen truende krise, i ditt kognitive rammeverk?

Quote

Du kan trygt nyte strømmen din på grunn av at det i stor grad er smarte folk som jobber med dette. Det gjør ikke problemet mindre kompleks at de er gode i jobben sin vel?

Feil igjen.
Du skrev at vi har store utfordringer i nettbalansen.
Hvis folkene som jobber med dette visstnok er så smarte at nettbalansen alltid er i skjønneste orden, i følge deg, da er det vel ingen "utfordringer" eller "kompleksitet" å snakke om?
Jeg mener, hvis folkene var nybegynnere og amatører, så hadde det vel sett mer utfordrende ut, og sett mer komplekst ut, ikke sant?
Hvordan definerer du kompleksiteten og utfordringene her?
Er det slik amatører ville opplevd dem, eller slik smarte proffer opplever dem, dvs i praksis ikke opplever dem pga sin profesjonalitet?

Er det ikke heller slik at de største utfordringene og kompleksiteten er selv-indusert, dvs av grådighet selger man for mye norsk strøm til tyske overpriser, slik at vannmagasinene tappes ned til krisenivå, og med resultat at folk i verste fall må betale 60 kr for en 10 minutters dusj?
Er det ikke slik at vi av grådighet bruker unødvendig mye strøm, som f.eks terassevarmere som bokstavelig fyrer for kråka, eller gatelys og butikklys som står på hele natta på tross av at det ikke er en levende sjel i nærheten?
Tror du bommer litt på blinken her.
 

Quote

Vindkraft er kjempebra så lenge man har en stor nok mengde reguleringskraft tilgjengelig til å stabilisere. Å oppnå dette med vindkraft alene er vanskelig/dyrt. 

Neida, det er ikke spesielt vanskelig eller dyrt all den tid det gjelder menneskehetens overlevelse.
Det som i hovedsak har gjort det vanskelig er at folk ikke vil ha vindturbiner på land.
Dette skyldes dels at de ikke vil ha turbinene hvis det betyr nedbygging av norsk villmark og natur.
Dette er forståelig, for vi har nesten ikke villmark igjen i dette landet, og vi er nødt til å ta vare på den siste vi har.
Vindturbinene må m.a.o bygges i områdene folk allerede bor.

Men folk vil heller ikke ha turbinene nært seg der de allerede bor i bebygde områder, mest pga støyen.
Men det pussige er at straks det er utsikter til å tjene mer penger, eksempelvis støyende industri/næringsliv som flytter til nærområdet og som bringer arbeidsplasser, eller utbygging av hyttefelt for rike byfolk som trenger støyende alpinheiser, som trenger kolonialvarer som de henter i sine støyende dieselrøyk-spyende SUV'er, og som ellers bringer penger til bygda, så er pussig nok disse folkene mer enn villige til å godta at bygda fylles av støy og at utmarka omvandles til gettoer.

Og så har vi "urfolket" vårt da, samene.
Huffda.
Før jeg forklarer hva samene har med dette temaet å gjøre, og hvorfor noe blir så feil, så behøves sterkt en liten innledning for å sette dette i et perspektiv:
Samene består egentlig av etnisk ulike folkegrupper som på ulike tidspunkt bakover gjennom noen hundre år, tidligst for 3000 år siden, har innvandret østfra til Norge.
Norge hadde da allerede vært bebodd helt siden slutten av istiden for 10 000 år siden av ikke-samer, eller nærmere bestemt forfedrene til etniske nordmenn som innvandret sørfra oppover langs kysten av Norge etterhvert som isen trakk seg tilbake nordover, fordi kysten var den første som ble isfri og kunne skaffe folk mat, mens innlandsisen i øst fortsatt besto som en dødelig endeløs frossen ukryssbar barriere hvor mat ikke fantes.
Ordet "samer" har lenge lurt folk flest, inkludert deg, til å tro at dette er en egen etnisk folkegruppe, men samene består egentlig av mange etnisk ulike folkegrupper som ikke har noe annet til felles annet enn at de tilhører den finsk-ugriske språkfamilie, presis slik det er med ungarere og finner som begge også tilhører det ugriske språk (de fleste vil være enig i at ungarsk høres merkelig finsk ut).
Eksempelvis forstår ikke nordsamer et kvidd av det sørsamer sier, og disse igjen forstår ikke et kvidd av hva lulesamer sier, selv om de alle bor i Norge, for forskjellene i språket deres er som norsk, tysk og nederlandsk, i følge eksperter.
Selvfølgelig ville forskning med gentester avslørt at samene er relativt sene innvandrere i denne konteksten og at samene hverken er en egen etnisk folkegruppe eller noe ekte urfolk i denne forstand.
Men samene har motsatt seg alle slike gentester.
Eller som tidligere sametingspresident Egil Olli sa det: "Hva skal man bruke den forskningen til? Politisk, eller for å bevise at samer ikke er samer?".
Det pussige er at det er de siste innvandrerne, "samene", som er definert som urfolk, mens etniske nordmenn som bodde i landet flere tusen år før samene ankom,  ikke er definert som urfolk.
Jeg skjønner det ikke, men alt er visst mulig i bakvendtlandet Norge.
Kanskje har det noe å gjøre med hvis Norge har et "urfolk" som visstnok respekteres og tas godt vare på, så fungerer dette som et ypperlig og flott utstillingvindu mot resten av verden for politikken man fører her i landet?
Urfolket vårt er m.a.o en politisk konstruksjon.
Nomadisk samisk reinsdyrdrift er f.eks ikke registrert i Norge før 1600-tallet.
Eller som tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra Finnmark sa det: "vi var to familier av bønder som vandret inn i Finnmark fra Tornedalen i Sverige på 1800-tallet, den ene startet med reindrift og ble urfolk"
Men nok om det, og tilbake til saken:
Som "urfolk" har samene i praksis "vetorett" på utbygging av vindturbiner på land, for det så vi i Fosensaken.
Argumentet er visstnok at både synet av vindturbinen og støyen fra den skremmer reinen vekk og skaper endringer i deres vandremønster, eller noe sånt.
Samene kan til nød godta slike turbiner, men kun om de får erstatning i millionklassen, gjerne utbetalt hvert år i mange år fremover, eller så vil jo dette for pokker være brudd på menneskerettigheter, må vite.
På denne måten blir visse ting dyrere og mye vanskeligere.
Reinsdyrene på Fosen må være av en særdeles sensitiv og lettskremt rase, for reinsdyrene på f.eks Kvaløya utenfor Tromsø lar seg ikke skremme av vindturbinene og legger seg gjerne helt inntil dem, eksempelvis på trappa foran inngangen nederst ved turbinens sokkel, for å bruke den som le for vinden.
Reinsdyrene i nord-Norge lar seg egentlig vanskelig skremme av noe som helst, og det at biltrafikken hindres i rush-tiden og danner kilometerlange køer om morgenen eller ettermiddagen pga reinsdyr midt i veibanen som bare står der og glor på bilsjåføren bak vinduet en halv meter unna, og til nød flytter litt på seg når du stikker hånden ut av ruta og klapper dem i ræva, er snarere regelen enn unntaket.
På varme solfylte sommerdager kan du finne dem i skyggen inni garasjen din om du glemte å lukke garasjedøra, hvis du ikke finner dem jafsende i vei gjennom tulipanbedet ditt.
Jeg vet, for jeg har opplevd alt jeg beskrev ovenfor utallige ganger, og senest i går.
Dette er hverdagen for folk flest i nord, men eksotisk og litt vanskelig å tro på for forståsegpåerne i Oslo som har partiboka i orden og som dermed visstnok er kvalifisert til å ta de store avgjørelsene.

Quote

200 turbiner er valgt med tanke på 12 MW turbiner og en kapasitetsfaktor på 0.55. Det gir 2.4 GW installert og rundt 1.3 GW i snitt hvor vi bruker overhenget til å fylle hydrogenlageret. Størrelsen på turbin er valgt fra Siemens Gamesa som er kommersielt tilgjengelig i 8 til 14 MW der 12 er på midten. Kapasitetsfaktor har jeg fra Equinor sine prosjektdata.
Livssyklusen er litt vanskeligere. Det vanlige anslaget er en median på rundt 12 gCO₂e/kWh for ren vind, men vi må også ta med at vinden - for å være sammenlignbar - brukes i et hydrogenanlegg. Uansett, link her.

Næmmen så flott at du til slutt husket at det er den som kommer med en påstand som har bevisbyrden, riktignok etter at jeg måtte minne deg på det, noe jeg vanligvis gjør kun med tenåringer som er under opplæring i å kommunisere på en anstendig måte.

Følgende er et sitat fra din egen kilde, som forøvrig kaller seg sjøl en kladd (draft), og som kilden din hviler tungt på (sitat): "Regarding longer-term storage, such as inter-seasonal capability, a main candidate is hydrogen production from surplus power generation. A study of 35 years of hourly data on the German electricity production shows that storage requirements must be scaled based on periods extending to 9–12 weeks – which translates to more than 50 TWh of hydrogen produced annually. The study is not peer-reviewed and does not provide any data on environmental impacts."

I mitt yrke bruker jeg kun peer-reviewed artikler når jeg skal bevise noe i offentligheten.
Grunnen er enkel: historien har uomtvistelig vist at non-peer-reviewed artikler i beste fall er unøyaktig jåss, i verste fall ren svindel.

Av en eller annen grunn har du valgt elementært hydrogen som fasit for å lagre energi midlertidig, og på tross av at hydrogen forkastes av mange eksperter som lite realistisk, eksempelvis fordi den aldri brenner men kun eksploderer i tilfelle en lekkasje, og fordi den i følge din egen kilde har (sitat): "significant conversion losses (30 to 40%)".
Det siste betyr at du må bruke 30-40% av energien i hydrogenet kun til å komprimere den med hensikt å få den over i en transportabel og lagringsbar form.
Valgte du hydrogen for å få alternativ og grønn energi til å fremstå som et stort problem, ihh til din egen agenda?

Quote

Er du dum? Kranene ble ikke stengt, forbruket eller mer korrekt etterspørselen gikk ned. Og det er jo det jeg prøver å si gjennom hele posten er at så lenge det er etterspørsel så vil ikke et kutt ha en miljøeffekt annet enn i hode på dumme folk.

Feil igjen.
Personangrep vil jeg ha meg frabedt, men siden du legger lista her, så må jeg rette samme spørsmål tilbake: er du dum?
Grunnen til at jeg spør er: Jo, for pokker, kranene ble stengt, for det er da likegyldig om det er 1) tilbyder som stenger oljekranen, eller om det er 2) sluttbruker som stenger oljekranen, dvs det du kaller "nedsatt etterspørsel", for nettoeffekten er presis den samme i begge tilfeller: lavere utslipp av CO2.
Det å ha fluidmekanikk i studieporteføljen sin er svært nyttig, og sist jeg sjekka så var det slik at dersom sluttbruker stenger oljekranen sin, så er tilbyder prinsipielt også nødt til å stenge oljekranen sin, eller så "renner olja ut på marka" hos tilbyder når sluttbruker ikke lenger tar imot alt som tilbyder pøser ut.
Det var nettopp 2) som skjedde i COVID19-pandemien.
Men du har kanskje en annen mystisk og magisk forklaring på det bratte fallet i CO2-utslippene under pandemi-årene?
Jeg er lutter øre.

Quote

Oppsummert leser jeg at du mener flytrafikk står for 5.6% av CO2 utslippene, og det nekter jeg ikke på. Men det er bare en del av klimadriveren til flytrafikk. Nettobidraget fra flytrafikken er nok mye mer enn bare CO2 utslippene. Jeg gidder rett og slett ikke forklare noe du heller kan google deg til.

Feil igjen, for jeg skal ikke google meg til noe som helst.
Du skal.
Må jeg igjen minne om at det er den som kommer med en påstand som har bevisbyrden?
Men av nysgjerrighet: er det de kortlivede klimagassene NOx, SO2, H2O og hydrokarboner (HC) du tenker på her, og som i det lange løp har null betydning for global oppvarming i forhold til CO2 ?
 

Quote

Så med tanke på at flytrafikk i hovedsak er en luksusbruk hos et mindretall av befolkningen; hva er feil med påstanden min om at å hindre flytrafikk vil være ett av de enkleste og mest betydningsfulle tingene man faktisk kan gjøre?

Ingenting.
Men så har jeg da aldri protestert mot påstanden din om at flytrafikken er miljøsynder.
Det jeg protesterte mot var påstanden din om at CO2 ikke er synderen mht til skaden flytrafikken gjør.
Du skrev (sitat): " Det er få ting mennesker gjør unødvendig som skader miljøet mer enn flytrafikk - og der er ikke CO₂ synderen".
Den påstanden er feil.
 

Quote

Tror du vennene dine er enige i alt de sier seg enig i på lunchbordet?

Som jeg nevnte i min forrige post, så er jeg jævla lei av folk som har utropt seg sjøl til tankelesere som på død og liv skal fortelle meg at jeg valgte el-bil av helt andre grunner enn hensynet til miljø og klima.
Jeg glemte å nevne at dette også inkluderer tankelesere som påberoper seg å vite hvilke meninger som mine venner har, venner som forøvrig disse tankeleserne aldri har møtt, og jaggu er ikke disse tankeleserne så dyktige i tankelesingen sin at de også vet at når mine venner på eget initiativ forteller hvilken mening de har, så er de egentlig uenig med seg sjøl.

Et superargument du har der, for det kansellerer jo alt jeg har påstått og dokumentert her inne.

Not.
 

Quote

Nja. Du kan kanskje påstå det er feil, men det er ikke så feil som du vil ha det til. Tidslinjen må settes litt først, og det er to vesentlige tidspunkter vi kan sette: 2009 er når EU forbød glødepærer over 100W og for alle effekter i 2012, 2006 laget Shuji Nakamura den første blå LED som gjorde hvit farge mulig.

Fundamentalt feil igjen.
Tidslinjen din er feil.
Jeg hadde blå og hvite LED i sortementshyllene mine allerede på slutten av 90-tallet, så det at de ble oppfunnet etter at jeg kunne få kjøpt dem, har jeg liten tro på.
Nakamura laget den første kommersielle blå LED'en i 1993, (og fikk nobelprisen i 2014).
Det at han fikk en eller annen pris i 2006 for å ha oppfunnet den blå og hvite LED'en, betyr ikke at han laget den samme året i 2006.

Vi som har fulgt LED'ens utvikling gjennom disse årene, har kunnet konstatere at LED som teknologi, og i likhet med mikroprosessorer, har fulgt Moores lov , eller mer korrekt: Haitz' lov, dvs LED'en virkningsgrad dobler seg med jevne tids-mellomrom.
Som  tabellen i lenken gjenspeiler, så gikk LED'en forbi halogenpæren mht virkningsgrad (21 lumens/watt for halogen) like etter tusenårskiftet, og da ble det god grunn til å skifte belysningsteknologi.
En slik utvikling gikk aldri gløde-/halogenpæren gjennom.

Quote

Men salgskurvene til glødepærer var allerede fra 2000 synkende på alle grafer jeg har sett, fordi halogen og CFL kom på markedet og tok sin del. De er rett og slett bedre enn de gamle glødepærene, så det er naturlig for folk å skifte der det gikk ann. Så allerede når forbudet ble annonsert var utskifting allerede på gang gjennom samfunnet. 

Feil igjen.
Halogenpæren er pr def en glødepære, den også, da de begge fungerer på samme måte ved å sende strøm gjennom et filament av metallet wolfram slik at det varmes opp til 2500°C og blir hvitglødende.
Der er ingen forskjell på en konvensjonell glødepære og en halogenpære bortsett fra at i halogenpæren så er glassblæren fylt med en tynn gassblanding av en edelgass og halogenet brom eller jod, kun for å resirkulere wolframet innad i pæren og forlenge dets levetid, mens i den konvensjonelle glødepæren så er det vakuum.
Lysstyrken er typisk maks 16 og 21  lumens/watt for hhv glødepære og halogenpære, noe som er forventet og noenlunde likt, men er elendig i forhold til LED'ens 110 lumens/watt.
Men viktigst er at virkningsgradene for glødepære og halogen er kun i området 10-20%, som betyr at mesteparten av den elektriske energien (80-90%) blir omsatt til infrarød stråling og ubrukelig varme.
Det at man byttet den elendige glødepæren med den nesten like elendige halogenpæren kan derfor ikke regnes som noen signifikant utskifting av teknologi, slik du feilaktig påstår at det er.
Men skiftet til LED var en radikal utskifting av teknologi, for LED'en fungerer etter et heeelt annet kvantemekanisk prinsipp og bruker typisk kun 10% av strømmen en glødepære bruker for å gi samme lys, og uten noen særlig produksjon av varme.

Quote

Folk drikker alkohol enda de vet veldig godt de blir fyllesyke etterpå. Hva skal man si? Mennesker er generelt sett ikke så smarte.

Tja, ser du tilbake på scenarioet i innlegget mitt som du her kommenterer, så brukte jeg jo deg som eksempel på han som kjøpte bensinen, så dette får bli dine ord.

 

Endret 26. september av Radon Ready
pga skriveleif, og la til noen lenker

[rozon]

On 9/25/2025 at 1:27 PM, Radon Ready said:

Du skrev at vi har store utfordringer i nettbalansen.
Hvis folkene som jobber med dette visstnok er så smarte at nettbalansen alltid er i skjønneste orden, i følge deg, da er det vel ingen "utfordringer" eller "kompleksitet" å snakke om?
Jeg mener, hvis folkene var nybegynnere og amatører, så hadde det vel sett mer utfordrende ut, og sett mer komplekst ut, ikke sant?
Hvordan definerer du kompleksiteten og utfordringene her?
Er det slik amatører ville opplevd dem, eller slik smarte proffer opplever dem, dvs i praksis ikke opplever dem pga sin profesjonalitet?

Amatører ser på strøm som strøm. Profesjonelle aktører er i stand til å se kompleksiteten bak systemsikkerheten.

Litt av kompleksiteten er at politikere og amatører tror det løser utfordringen å bare stille mer inverterkraft tilgjengelig. Men det gjør ikke det. Du kan ha en overkapasitet på 100 MW, men likevel må du load shedde nettet for å berge forsyningslinjene. 

On 9/25/2025 at 1:27 PM, Radon Ready said:

Av en eller annen grunn har du valgt elementært hydrogen som fasit for å lagre energi midlertidig, og på tross av at hydrogen forkastes av mange eksperter som lite realistisk, eksempelvis fordi den aldri brenner men kun eksploderer i tilfelle en lekkasje, og fordi den i følge din egen kilde har (sitat): "significant conversion losses (30 to 40%)".
Det siste betyr at du må bruke 30-40% av energien i hydrogenet kun til å komprimere den med hensikt å få den over i en transportabel og lagringsbar form.
Valgte du hydrogen for å få alternativ og grønn energi til å fremstå som et stort problem, ihh til din egen agenda?

Jeg valgte hydrogen fordi det er en relativ velkjent metode. Hva ville du valgt for å lagre så store energimengder?

[Tronhjem]

rozon skrev (På 24.9.2025 den 12.54):

Hvis det var et godt alternativ så ville vel folk gjort det. I stedet kjøper de olje. Og når vi stenger kranen her, så åpnes den et annet sted; behovet, eller etterspørselen, er relativt konstant.

Løft blikket og du vil se at dette endres raskt over hele verden. 

Skrur vi klokka 25 år tilbake i tid var det veldig lite som tydet på at fremtidens bilmarked ville bli elektrisk. Elektriske biler den gangen brukte nikkel-kadmium eller blybatterier. De var dyre, hadde liten kapasitet, og de måtte byttes ut etter noen års kjøring. 

I 2011 og 2012 kom de to første elbilmodellene med litiumionebatterier i masseproduksjon. Tesla Model S og Nissan Leaf. Det ble en gamechanger fordi dette ble de første elbiler med motorkraft og rekkevidde som kunne konkurrere med ICE-biler. EV-batteriet kostet det hvite ut av øyet (rundt 1100 USD per kWh lagringskapasitet) og mange stilte spørsmålstegn ved om batteriet var holdbart. Eldre elmodeller med tidligere typer EV-batterier var som leketøy å regne og måtte bytte batteriet etter noen år, og vi har alle erfart Li-ionebatteriet i mobilen vår blir merkbart dårligere etter få år - hvorfor skulle dette være annerledes for et bilbatteri? 

De som den gangen hevdet at elbilen var fremtidens biltype ble ledd av. På en måte forstår jeg det godt. Det er anslått at EV-batteriet bør ikke koste mer enn rundt 100 USD per kWh lagringskapasitet for at det skal koste det samme å produsere en elbil med tilsvarende rekkevidde og størrelse som en ICE-modell (bil med bensin eller dieselmotor). I 2010 gangen kostet EV-batterier  rundt 11-gangen så mye å produsere (kilde:  https://motorwatt.com/ev-blog/trends/battery-cost-trends) Dette gjorde elbilen til et alternativ forbeholdt miljøbevisste med god råd, selv med rundhåndede statlige subsidier. Det var heldigvis nok slike kunder i verden. Elbilsalget økte og gjorde batteriindustriens læringskurve bratt. Allerede i 2015 var batteriprisen senket med en faktor tre til rundt 350 USD/kWh, og i 2020 med femgangen til rundt 200 USD/kWh. Fortsatt var elbilen så dyr i innkjøp at  den forble først og fremst et nisjeprodukt i luksubilsegmentet. Dog ikke i Norge, her var subsidiene sterke nok til å gjøre elbilen billig nok til å slå gjennom i massekonsummarkedet og nybilsalget ble raskt dominert av batteridrevne biler.

Det samme skjer nå internasjonalt fordi kostprisen på EV-batteriet er i 2025 kommet ned i 130 USD/kWh slik at elbilen er ikke lengre langt dyrere å produsere enn en tilsvarende ICE-modell. Dette gjør det økonomisk lønnsomt å velge elbil fordi elbilen er langt billigere å drifte enn en ICE-bil. Elbilene er dessuten, som de fleste  som har kjørt elbil vil skrive under på, mer komfortable og bedre å kjøre enn  ICE-modellene. Jeg er derfor ikke det minste overrasket over å se denne kurven fra IEA:

Kilde: https://www.iea.org/reports/global-ev-outlook-2025/trends-in-electric-car-markets-2

Her hva IEA-rapporten omtaler om denne kurven:

"The rapid growth in electric car sales over the past 5 years has had a significant impact on the global car fleet: At the end of 2024, the electric car fleet had reached almost 58 million, about 4% of the total passenger car fleet and more than triple the total electric car fleet in 2021. Notably, the global stock of electric cars displace over 1 million barrels per day of oil consumption in 2024." 

 

Jeg er overbevist om at dette kommer ikke til bli et blaff fordi kostprisen på 130 USD/kWh er et globalt gjennomsnitt. Det er Kina som driver denne utviklingen og kinesisk produserte EV-batterier hevdes å koste under 100 USD/kWh. En annen spennende utvikling er at både CATL og BYD, to giganter i batteriverdenen, har begge startet opp fabrikker som masseproduserer natriumionebatterier til elbiler. De første bilmodellene med slike batterier er allerede i salg:

https://www.electrive.com/2024/01/02/first-sodium-ion-battery-evs-go-into-serial-production-in-china/

Det som gjør dette spennende er at natriumionebatteriet bruker ingen av de dyre komponentene, kobber, kobolt, nikkel og litium som litiumionebatteriet bruker en eller flere av. Na-ionebatteriert bruker grafitt, jern, aluminium og natrium som alle er relativt billige og lett tilgjengelige materialer. Jeg har sett påstander om at natriomione type EV-batterier har en kostpris på 60 - 70 USD i dag, og forventes å komme ned i rundt 10 USD/kWh innen 2030. 

Endret tirsdag kl 11:04 av Tronhjem

[rozon]

On 11/4/2025 at 12:01 PM, Tronhjem said:

Løft blikket og du vil se at dette endres raskt over hele verden. 

https://www.statista.com/statistics/271823/global-crude-oil-demand/#:~:text=In 2024%2C world oil demand exceeded 103,demand will grow even more in 2025.

Nei det gjør ikke det. Behovet for olje er relativt jevnt økende. Og selv om olje på sikt kan falle i etterspørsel så er det fortsatt et stort marked for naturgass.

EV batterier har ingen energi, de er kun en energibærer. Så før du løser utfordringen med energilagring, så må også verden omforme mer energi. En stor del av denne energien kommer fra naturgass per i dag. 

Så i tillegg til å få faset ut kull som energikilde, så må man også legge til energien man flytter fra bensin/diesel. Alt dette skal produseres. Og for å gjøre dette over kort tid kreves penger og politiske avgjørelser om å bruke mer penger enn man har. Vel, resultatet blir dyrere strøm. Og det liker ingen, for det bremser all utvikling i samfunnet.

Så tja. EV batterier har en effekt i forhold til norsk offshorevirksomhet. Men at det er den styrende... Neppe.

[Tronhjem]

rozon skrev (1 time siden):

https://www.statista.com/statistics/271823/global-crude-oil-demand/#:~:text=In 2024%2C world oil demand exceeded 103,demand will grow even more in 2025.

Nei det gjør ikke det. Behovet for olje er relativt jevnt økende. Og selv om olje på sikt kan falle i etterspørsel så er det fortsatt et stort marked for naturgass.

EV batterier har ingen energi, de er kun en energibærer. Så før du løser utfordringen med energilagring, så må også verden omforme mer energi. En stor del av denne energien kommer fra naturgass per i dag. 

Så i tillegg til å få faset ut kull som energikilde, så må man også legge til energien man flytter fra bensin/diesel. Alt dette skal produseres. Og for å gjøre dette over kort tid kreves penger og politiske avgjørelser om å bruke mer penger enn man har. Vel, resultatet blir dyrere strøm. Og det liker ingen, for det bremser all utvikling i samfunnet.

Så tja. EV batterier har en effekt i forhold til norsk offshorevirksomhet. Men at det er den styrende... Neppe.

Her blander du snørr og barter. 

Korrekt terminologi her er at all energi vi tapper direkte fra naturen regnes som en primær energi. Eksempler på primær energi er kull, olje, naturgass, biomasse, vind, havstrømmer, sollys, atomkjernebrensel, geovarme m.m  Opphavet til denne primære energien er med unntak av kjernefysisk energi) strengt tatt sola vår, men det er allikevel vanlig å omtale fossile brensler, solinnstrålingen , vinden etc. som primære energikilder.

Mye av den primære energien er fra naturens side lite anvendbar som den er og omformes av oss mennesker til en anvendbar energi. Dette kalles sekundær energi. Eksempler på sekundær energi er autodrivstoff, elektrisk kraft, trepellets, biodrivstoff, hydrogengass m.m. Et oppladd batteri er med andre ord en kilde til sekundær energi akkurat som at en fylt bensintank er det, men de kan også omtales som energibærere.  

https://en.wikipedia.org/wiki/Primary_energy

 

 

I mitt forrige innlegg viste jeg til den pågående utviklingen i verdens elkraftmarkeder og transportsektoren hvor produksjonen og bruken av elektrisk energi øker i et voldsomt tempo fordi å omvandle solinnstråling og vind til elektrisk energi ved solceller og vindturbiner kombinert med lagringsbatterier som balansekraft er blitt den billigste måten som fins for et samfunn å bygge ut og skaffe en pålitelig elektrisitetsforsyning  over store deler av jordkloden. Jeg hevdet at dette vil medføre at bruken av kull. olje og gass vil avta og begynne å minke i et økende tempo i tiden som kommer. 

Jeg vil her tilføye/forklare at dette kommer til å skje fordi prisen på denne grønne teknologien har nådd en viktig  milepæl ved at den nå er billigste mulige alternativ som fins. Da blir det markedskreftene som driver utviklingen og ikke politiske myndigheters vilje til å subsidere disse næringene. 

 

Til dette svarer du med at: "EV batterier har ingen energi, de er kun en energibærer."  Til det er mitt svar at denne argumentet er feil og gir ingen mening i denne sammenheng.
 

Du svarer videre med at: "Så i tillegg til å få faset ut kull som energikilde, så må man også legge til energien man flytter fra bensin/diesel. Alt dette skal produseres." Til dette er mitt svar at du slår inn åpne dører og serverer en selvsagthet. Selvsagt må kraft som skal erstatte fossil energi produseres. Det er da ingen med vettet i behold som mener noe annet.

 

Så hevder du at: "Og for å gjøre dette over kort tid kreves penger og politiske avgjørelser om å bruke mer penger enn man har. Vel, resultatet blir dyrere strøm." Til dette er mitt svar at her konstruerer du et stråmannsargument ved at du trekker inn at endringen skal skje på kort tid - jeg har ikke gitt noe tidsanslag for hvor fort dette pågående teknologiskiftet vil komme.

Dessuten kommer du med en ubegrunnet saksopplysning som går på tvers av den dokumentasjon jeg har gitt om det motsatte. Din påstand om at å legge om fra en fossilbrenselsbasert til en fornybarenergibasert energiforsyning vil gi dyrere strøm er feil. Det er det motsatte som vi skje. 

[rozon]

19 hours ago, Tronhjem said:

Korrekt terminologi her er at all energi vi tapper direkte fra naturen regnes som en primær energi. Eksempler på primær energi er kull, olje, naturgass, biomasse, vind, havstrømmer, sollys, atomkjernebrensel, geovarme m.m  Opphavet til denne primære energien er med unntak av kjernefysisk energi) strengt tatt sola vår, men det er allikevel vanlig å omtale fossile brensler, solinnstrålingen , vinden etc. som primære energikilder.

Mye av den primære energien er fra naturens side lite anvendbar som den er og omformes av oss mennesker til en anvendbar energi. Dette kalles sekundær energi. Eksempler på sekundær energi er autodrivstoff, elektrisk kraft, trepellets, biodrivstoff, hydrogengass m.m. Et oppladd batteri er med andre ord en kilde til sekundær energi akkurat som at en fylt bensintank er det, men de kan også omtales som energibærere.  

Man bruker terminologien energibærer på alle medier som kan transportere eller lagre energi, men ikke selv produserer den. 

Hele innlegget ditt var vinklet mot prisen på energilagring - noe som er viktig, men likevel ganske sekundært når vi snakker om å skifte kilde av primær energi. Er du ikke enig?

19 hours ago, Tronhjem said:

Selvsagt må kraft som skal erstatte fossil energi produseres. Det er da ingen med vettet i behold som mener noe annet.

Det er likevel roten til diskusjonen. Det er en rekke grønne partier som ønsker å stoppe fossil energi uten at man har alternativene. 

19 hours ago, Tronhjem said:

Så hevder du at: "Og for å gjøre dette over kort tid kreves penger og politiske avgjørelser om å bruke mer penger enn man har. Vel, resultatet blir dyrere strøm." Til dette er mitt svar at her konstruerer du et stråmannsargument ved at du trekker inn at endringen skal skje på kort tid - jeg har ikke gitt noe tidsanslag for hvor fort dette pågående teknologiskiftet vil komme.

On 11/4/2025 at 12:01 PM, Tronhjem said:

Løft blikket og du vil se at dette endres raskt over hele verden. 

Mulig du ikke har gitt noe tidsanslag 🤷‍♂️

Det er uansett veldig viktig i diskusjonen her. Jeg antar det vil ta 20-50 år før Europa klarer erstatte behovet for kull og naturgass. Mye av dette er ikke teknologibasert - dette kan realiseres med veldig dum teknologi - men rett og slett at det ikke finnes kapital nok til å gjøre dette særlig fortere uten at kostnadene av kapitalen overstiger kostnaden av gassimport.

Utfordringene til de som er ansvarlige er å sørge for at investeringene gjøres også på ting som ikke nødvendigvis gir inntjening. Hendelsen på Den iberiske halvøya i vår var en wake-up call sådan, der Portugal sto med masse energi men var ute av stand til å synkronisere denne med resten av nettet. 

Jeg er ikke uenig med det du sier på annet enn tidsrammen - og det er den som er avgjørende for om man skal fortsette investeringer i petroleumsnæring. Min tro er at tidsrammen tillater oss å investere enda en god del år i best case. Worst case er flere konflikter og kriger som vil forlenge tiden vesentlig.