Radon Ready

Tek skrev: Her skaper Tek et falskt inntrykk av at lys beveger seg kjappere enn radiobølger. Det er feil. Radiobølger beveger seg også med lysets hastighet, ettersom både lys og radiobølger kun er elektromagnetisk stråling på hver sin plass i det elektromagnetiske spektrumet, med bølgelengden som eneste forskjell. For de som lar seg more av sånt uvitenskapelig sprøyt fra journalister med for lite naturvitenskapelig bagasje, så vil jeg anbefale sprøytvarsleren. Det er visse fundamentale aspekter som bør og skal nevnes hvis en artikkel som omtaler trådløs datakommunikasjon påberoper seg å være seriøs, og det er overføringshastighet (eksempelvis antall Gbit/sek) og bærebølgens frekvens (GHz). Her burde artikkelforfatter ha nevnt at frekvensen er mellom 428 og 740 THz og at overføringshastigheten er ca 100 Gbit/sek, som dermed er ca 100 ganger kjappere enn WiFi (802.11ac) som folk flest med ny ruter er vant til. Så det at lys overfører informasjon kjappere enn radiobølger har altså ingenting med hastigheten til den elektromagnetiske strålingen, men frekvensen til strålingen å gjøre; dess høyere frekvens, dess kortere bølgelengde, dess flere bølger pr tidsenhet, og dess mer informasjon kan oversendes pr tidsenhet. Artikkelens forfatter Finn Jarle slår m.a.o til igjen.

Tek skrev: Tek er sikkert imponert av dette, ettersom innvendinger er fraværende i Teks artikkel, men hadde Tek prøvd det som kalles undersøkende journalistikk, så hadde antakelig Tek ikke vært like imponert. Kinesiske telefonprodusenter ser tilsynelatende ut til å være ledende på Li-ione-ladeteknologien med imponerende superraske ladetider som vestlige telefonprodusenter, inkludert sørkoreanske Samsung, ikke er i nærheten av. Dette blir enda mer merkelig når faktum er at kineserne ikke har bidratt til utviklingen av Li-ione-teknologien som i hovedsak ble utviklet av amerikanske og japanske forskere. Men all tvil feies tilsynelatende til side når de kinesiske telefonprodusentene kan slå i bordet med at "uavhengige" sertifiseringselskaper har målt de påståtte ladetidene og funnet at de er sanne. Eller? Problemet er at de kinesiske telefonprodusentene er like korrupte som de "uavhengige" sertifiseringselskapene de har benyttet seg av, for alle er nemlig tilhørende et av verdens korrupte land, Kina hvor penger flyter fritt under bordet når sannheter skal skjules og når en aktør vil at en "uavhengig" tredjepart skal gå god for aktørens påstander. Merk: ingen her betviler de raske ladetidene. Problemet er snarere den korte levetiden på batteriet den raske ladingen medfører. Så kinesiske telefonprodusenter har altså started et ladetid-race, analogt til megapixel-racet som vi så for snart 20 år siden, der folk løp for å kjøpe de kameraene med flest megapixler, lykkelig utvitende om at megapixler ikke nødvendigvis er synonymt med god bildekvalitet, tvert imot. Muligens er Tek imponert, men anerkjente og høyt respekterte Anandtech er ikke fullt så imponert. For nye lesere kan jeg nevne at det var Anandtech som avslørte Samsungs og andre Android-avhengide telefonprodusenters benchmark-juks for en tid tilbake; og Anandtech har noen kommentarer til disse fantastiske ladetidene som kan være verdt å ta med seg, sitat: Når det gjelder f.eks den den kinesiske mobilprodusenten Oppo, så ble ladetidene sertifisert av Beijing-filialen til sertifiserings-selskapet TüV, dvs nettopp det samme selskapet som for enorme honorarer falskt sertifiserte utslippene som ble avslørt av amerikanske forskere i dieselutslipp-skandalen til VW , dvs samme sertifiserings-selskapet som for enorme honorerer stod bak den falske CE-sertifiseringen av giftige brystimplantater fra produsenten PIP til 400 000 kvinner over hele verden og som mange av dem fikk kreft av. Derfor er heller ikke jeg særlig imponert. Og hvis noen innbiller seg at Huawei eller Xiaomi gjør dette noe annerledes, så må de for all del innbille seg det hvis det er det som gjør dem lykkelig. Tek-artikkelens forfatter Finn Jarle slår til igjen.

Så problemet ditt er at du ikke klarer å skille mellom iPad og iPad pro? iPad og iPad Pro er to vidt forskjellige produkter. Du påstå feilaktig at iPad ikke har brukt Lightning-pluggen i 10 år. Hva du etterpå måtte påstå om iPad pro, et annet produkt, er totalt irrelevant. Artig at du som ikke klarer å skille mellom disse to produktene føler deg berettighet til å kritisere meg for å ikke klare å skille mellom iMessage og appen Messages (Meldinger). Stråmannsargumentasjon igjen fra deg. Jeg har ikke nevnt en tøddel om strømmen som iPad forbruker på noe sted som du kan påvise. Derimot så har jeg nevnt en del om ladestrømmen. Så problemet ditt er at du ikke klarer å skille mellom ladestrøm og forbrukstrøm? Eller er problemet ditt at du ikke har fantasi nok til å forestille deg at et 12,9" nettbrett har større batteri enn et 10" nettbrett? Feil igjen. Produsenter av Li-ionebatterier sier at dess saktere lading, dess bedre er det for batteriet, hvilket jeg allerede har dokumentert. Men du har jo bevist at du ikke leser innleggene som du svarer på, så da spiller det vel ingen rolle hva jeg dokumenterer, så lenge du mener at synsing knuser dokumentasjon, og ikke motsatt? Skjønte du, eller skjønte du ikke, det jeg skrev om at større ladestrøm krever større og bedre plugger? Mac har aldri brukt Lightning. Definitivt takk for meg.

Dette vet jo du ikke en fjært om, all den tid du ikke kan legge frem statistikk som underbygger påstanden din. Facebook Messenger er heller ikke ubetinget en app for å sende rike meldinger. Nei, helt feil, målet er ikke å interreagere med andre for enhver pris. Målet er enda mer å kommunisere med andre uten at tredjepart sitter i midten og snapper opp hva som formidles. Der stiller de appene dårligst som drives av selskaper som har sin inntekt av å samle opp personopplysninger, eksempelvis apper eid og drevet av Facebook og Google. Det at milliarder av mennesker likevel bruker disse appene og plattformene på tross av at de vet om advarslene, er den samme grunnen til at milliarder mennesker også røyker og drikker alkohol på tross av at de vet at det er skadelig for helsa på lang sikt; de gjør det likevel, dels fordi det er så forbannet lettvint og behagelig, og dels pga gruppepress (du tror majoriteten forventer at du gjør/bruker det samme som dem, dvs det som i lærebøker i psykologi også kalles "verdens største misforståelse"). En av grunnene til at Facebook ble så populært og eksploderte mht antall brukere verden over skyldes folks skjulte indre trang til å kikke gjennom naboens vinduer for å se hva naboen driver med uten å bli oppdaget, og "alle" ville være med på den leken når de oppdaget at naboen var med. Facebook gjorde det altså plutselig legitimt å være vinduskikker, men det disse vinduskikkerne ikke hadde regnet med var at 1/3 av dem skulle oppgi at de ble deprimerte av å være på Facebook, dvs deprimert av det falske glansbildet som naboen satte opp der, for Facebook gjorde det samtidig legitimt å få utløsning for et undertrykt behov for selv-eksponering og slå seg sjøl på brystet. Så nei, det er ikke et mål per se å interreagere med andre hvis der følger med en svært uheldig kostnad, og det at majoriteten av folk i sin i kraft av ignorans og lavere intelligens likevel gaper over og bare svelger unna kostnaden på høykant gjør ikke målet noe større og flottere, tvert om. Men vår diskuterer handler ikke om situasjonen nå. Vi diskuterer hvilket selskap som var først. Det at situasjonene nå er at f.eks Facebook har klart å lure hele verdens majoritet bestående av mindre intelligente klovner til å bruke selskapets programvare og tjenester i den hensikt å fravriste disse klovnene for deres personopplysninger som Facebook i neste omgang kan tjene penger på, eksempelvis ved å selge disse personopplysningene til høystbydende (som i Cambridge Analytica-skandalen) rokker jo ikke en millimeter på sannheten om hvilket selskap som var først med å tilby den beste og sikreste tjenesten for rike meldinger, så situasjonen nå er derfor totalt irrelevant i vår diskusjon. Så når en person, eksempelvis du, underbygger sitt argument ved å fortelle meg at ingen av vennene bruker iMessage men bruker en annen app istedet, så er blir det kun en anekdote som beskriver en ørliten populasjon av ikke-uavhengig utvalgte individer som man ikke kan generalisere fra, dvs en anekdote som kun for forteller om personens venner, ingenting annet. Med andre ord: YMMV, så dersom jeg spør en annen person, så kan situasjonen være helt motsatt, eksempelvis at denne personens venner har kuttet helt ut Facebooks og Googles plattformer og deres meldingsapper pga disses innsamling av personopplysninger, til fordel for iMessage som brukes istedet. Jeg er sjøl en slik person med venner som f.eks kan beskrives som brukere av iMessage og hvorav den store majoriteten av dem f.eks hverken har Facebook- eller Instagram- eller Snapchat-konto i det hele tatt. Men på tross av dette faktum så har jeg valgt å ikke bruke mine venner som eksempel her inne for å underbygge mitt argument, fordi jeg vet at det kun forblir en verdiløs anekdote, presis som ditt eksempel også er kun en verdiløs anekdote man ikke kan trekke generaliserende slutninger fra. Gjør man derimot en masseundersøkelse innenfor et og samme land på millioner uavhengige tilfeldig utvalgte mennesker, så kan man derimot gjøre funn man kan generalisere fra, eksempelvis som denne; at Android statistisk brukes typisk av folk med relativt lav utdannelse og relativt lav inntekt (sitat) "iPhone people are more educated: they over-weight +27% for graduate/PhD education and under-weight -33% for high school education. Android people show the same pattern to a much smaller degree: +8% for graduate/PhD, -12% for high school.....iPhone people are more affluent: they over-weight +11% for >$75,000(3), +30% for >$100,000(3) and +48% for >$125,000(3). Android people are much less affluent but still have above average means: they over-weight for income categories above $50,000 but to a much smaller degree: +4% to +14%.". Den grafiske kortversjonen av artikkelen er her. Jeg beviste også i mitt svar til debattanten attz at f.eks WhatsApp i hovedsak er et Android-fenomen. Ved å koble opplysningene er vi dermed istand til å si mye om også majoriteten av folkene som bruker WhatsApp. Eller sagt på en annen måte: fortell meg hvilken programvare du bruker, og jeg skal si hvem du er. iPhone-brukere, som utgjør majoriteten av smartphone-brukerne her til lands og i de fleste vestlige land, er som folk flest, de har middels kunnskaper innen IT og går ikke inn i innstillingene for å slå av iMessage (som er default påslått) uten å ha et incentiv eller noen god grunn til å gjøre det. Om de også bruker WhatsApp eller Facebook Messenger eller noe annet i tillegg, så er ikke det noen god grunn per se til å slå av iMessage. Derfor er det svært rimelig å anta at de aller fleste iPhone-eiere har iMessage påslått. Så langt har hverken du eller attz klart å bevise eller sannsynliggjøre eller å oppgi noen god grunn til at en signifikant andel av iPhone-brukere har slått av iMessage og dermed ikke er istand til å motta rike iMessage-meldinger. Pisspreik. Hvor fikk du tallet fra? Igjen, dette vet jo du ikke en fjært om, all den tid du ikke kan legge frem fnugg av statistikk som underbygger påstanden din. Inntil du kan underbygge påstandene dine med noe annet enn anekdoter og tall du overhodet ikke har noe grunnlag for, men som du åpenbart har diktet opp, så sier jeg takk for meg.

Jeg gjorde det krystallklart og entydig lenge før både du og Comma Chamelon skrev innleggene deres hvilken ferdig installert app på iOS-enheter jeg omtalte ved å kalle den for "iMessage"-appen i den hensikt å 1) peke spesifikt på dens rike meldingsfunskjonalitet og ved at 2) jeg presiserte klart og tydelig at iMessage-funksjonen kan deaktiveres slik at appen kun sender SMS. Den flise-spikkingen du og Comma Chamelon prøver dere på her, i den naive tro på at dersom dere bare later som dere ikke skjønte hvilken app jeg mente ved å minne om at appen egentlig heter noe annet, dvs "Messages" eller "Meldinger" (på norsk-språklige iPhoner), vil ikke kansellere mine poeng. Du sa at iPad ikke har brukt Lightning i 10 år da du feilaktig påsto at iPad har fått USB-C, dvs en påstand som implisitt er en påstand om at iPad sluttet å bruke Lightning før Lighning-pluggen hadde eksistert i 10 år. Du skrev nemlig: Ditt første problem er at jeg aldri på noen steder som du kan påvise påsto at Apples plugger følger en 10-årssyklus. Ditt andre og største problem er at iPad fortsatt bruker Lightning-pluggen idag, dvs på tiende året, slik jeg dokumenterte, og som du fornekter. Ergo er det ingen andre du som er løgneren her. Si meg hvilken del av følgende setning som jeg skrev til deg for flere uker siden og som du åpenbart aldri skjønte, eller rett og slett ikke ville skjønne (sitat meg sjøl) "USB-C pluggen er rangert for høyere ladestrøm enn Lighnting er, og egner seg derfor til å lade store batterier. Og det er den enkle grunnen til at Apple bruker USB-C på iPad Pro og at Apple var den aller første til å ta i bruk USB-C på en laptop." Løgn og pisspreik på nytt igjen. Jeg ser du har problemer med å skjønne prinsippet om at høyere ladestrømmer krever andre plugger enn små ladestrømmer krever, så gap opp, her kommer teskjea: iPad Pro 12.9" ble lansert i 2015, for 7 år siden, og den var utstyrt med Lightning-plugg for lading. iPad Pro 12.9" beholdt Lightning-pluggen t.o.m 2017, for i hele 3-års perioden 2015 til 2017 var en 12 Watts lader vedlagt i pakken når du kjøpte iPad Pro 12.9 ", og det var omtrent samme 12W laderen som iPad hadde brukt i flere år allerede og som ga en strøm på drøye 2A. I 2018 var for første gang en 18 Watts lader vedlagt når du kjøpte en iPad Pro 12.9", dvs en lader som ga 50% høyere ladestrøm, og det var derfor tid for å skifte til en plugg rangert for høyere ladestrøm. Derfor var iPad pro i 2018, dvs for 4 år siden, utstyrt med både 18 Watts lader og USB-C-plugg for første gang, ettersom sistnevnte plugg er rangert for høyere strøm enn Lightning er. Så de tidene på 7 og 8 år som du fantaserte deg frem til må du gjerne forklare nærmere. Men du vil sikkert gi samme type forklaring som du ga for din løgnaktige påstand om at Lighning-pluggen ikke har vært brukt i 10 år på Ipad, dvs null forklaring, så jeg kommer ikke til å holde pusten mens jeg venter. Jeg kan ikke forholde meg til debattanter som bare lyger og dikter opp tall på eget forgodtbefinnende for at den raknende argumentasjonen deres skal holde, for det ender bare opp med at min opponent sitter der og enkelt utgyter fullstendig ufunderte og oppdiktede påstander i hytt og pine, slik alle klovner med letthet kan, mens jeg må gjøre jobben med å finne dokumentasjon som beviser det motsatte. Debatten her er jo et godt eksempel på det. Sånt gidder ikke jeg å forholde med til, så jeg sier takk for meg.

Jeg leste faktisk brukermanualen før jeg postet, og det var nettopp derfor, og leeeeenge før du eller Comma Chameleon skrev deres innlegg, at jeg skrev i mitt forrige innlegg at (sitat) "Du påstår at "mange" velger vekk iMessage passivt ved å bare la være å bruke det, men det der må jo beviselig være ren pisspreik ettersom man faktisk må gjøre noe aktivt for å "la være" å bruke iMessage, ved at man må aktivt endre innstillingene, og da vil man oppdage at det kun er "rik-melding"-funksjonaliteten som er deaktivert, og at man fortsatt må bruke samme appen for å sende og motta SMS, men med den forskjell at alle meldingsboblene er blitt grønne, dvs meldinger sendes konsekvent over mobilmastene i stedet for (gratis) over WiFi/internett." Med andre ord: Comma Chameleon bare repeterte det jeg allerede hadde skrevet. Så du kan neppe avfeie innlegget mitt, selv om det ikke spiller noen rolle nå som du har avslørt at du åpenbart ikke gidder å lese innlegg som du svarer på. Men siden mesteparten av ditt innlegg baserer seg på din påstand om at jeg aldri leste brukermanualen og aldri skrev det jeg beviselig skrev, så kan vi vel snarere heller avfeie ditt innlegg. Du bør lese om begrepet "tillitsbrudd" før du bruker begrepet, for du bruker det feil. Artig at du preiker om tillitsbrudd, valgfrihet og Android i samme setning. Den leken kan vi jo være to om; Eksempelvis er det er alltid morsomt å lese forklaringene til Android-fanboisa, og særlig hvordan forklaringene endrer seg med tiden til det diametralt motsatte, så derfor skal vi lære litt historie her, du vet den der fagdisiplinen som du misliker så sterkt. I begynnelsen var nyhetene og bortforklaringene slik: Nyhet: Til Android får man telefoner av mange merker og i alle prisklasser, også billige. Man kan kjøpe apper fra andre nettsteder enn kun Google Play. Android-fanboisas forklaring: Selvfølgelig, dette er selve definisjonen på valgfrihet, og det å ha valgfrihet og det å kunne bestemme selv er for alle, og man trenger ikke være særlig smart for å skjønne noe så fantastisk bra som at man kan velge mellom forskjellige billige telefoner og merker, hvorav noen kanskje er merker du aldri har hørt om. Man kan laste ned apper fra forskjellige app-butikker. Kun idioter kjøper dyre telefoner av kun et eneste merke, og kun idioter laster ned apper fra kun en eneste app-butikk. Etter noe tid fikk vi neste nyhet: titusener av mennesker har fått infisert telefonen sin med trojanere ved å laste ned apper fra forskjellige app-butikker. https://news.softpedia.com/news/Third-SMS-Trojan-Variant-Targets-Russian-Android-Users-160917.shtmlhttps://www.computerweekly.com/news/2240159261/New-Android-virus-hits-100K-devices-in-China Android-fanboisas bortforklaring: Selvfølgelig, folk som er så dumme at de tar risikoen ved å laste ned apper fra andre app-butikker enn kun Google Play fortjener det. Etter noe tid fikk vi neste nyhet: millioner av mennesker har fått infisert telefonen sin med trojanere ved å laste ned apper fra Google Play. https://www.digi.no/artikler/ny-skadevarebolge-pa-android-market/293151 https://www.digi.no/artikler/skadevare-la-pa-google-play-i-flere-uker/200757 https://www.pcworld.com/article/443943/report-malwareinfected-android-apps-spike-in-the-google-play-store.html https://www.digi.no/artikler/adware-forkledd-som-apper-herjer-fortsatt-pa-google-play/320573 Android-fanboisas bortforklaring: Selvfølgelig, Google Play er ekvivalent med valgfrihet, men den valgfriheten får man kun hvis man er villig til å ta en viss risiko. Folk som er så dumme at de ikke sjekker appens bruker-rating og appens privelegier fortjener det. Etter noe tid fikk vi neste nyhet: et ukjent antall mennesker har fått infisert android-telefonen sin med trojanere ved kun å kjøpe en fabrikkny billig telefon uten å laste ned noe som helst. http://securityaffairs.co/wordpress/25829/malware/android-pre-installed-malware.html http://securityaffairs.co/wordpress/23591/malware/pre-installed-malware-on-android.html https://blog.avast.com/android-devices-ship-with-pre-installed-malware https://itavisen.no/2019/06/11/google-bekrefter-splitter-nye-android-telefoner-ble-levert-med-bakdorer/ Android-fanboisas bortforklaring: Selvfølgelig, folk som er så dumme at de kjøper billige telefoner av forskjellige merker som man aldri har hørt om, fortjener det. Dessuten så er valgfrihet og det å kunne bestemme selv ikke for alle, men kun for intelligente folk. Mooohaaaaahaaahahahahaha, aldri ledd så godt før, gitt. Du har jo prøvd deg før med det du kaller "fakta", som din påstand om at iPad ikke bruker Lightning-kabelen på tiende året, noe som viste seg å ikke være fakta likevel, fordi du høyt proklamerer at du ikke bryr deg så mye om historie. Er det ikke litt dumt å proklamere et standpunkt, for så å bli tatt med buksene nede i å fare med løgn nettopp pga det samme standpunktet? Kanskje du ikke er den rette til å prate så mye om "fakta"? Det morsomme og litt patetiske halmstrået du klamrer deg til her er at du kun kan vise til kun to gitte produkter som du påstår beviser det du kaller "fragmentering" hos Apple, i en overgangsfase før Apple innfører USB-C, mens du glatt velger å neglisjere 20 år med historie hvor Apple er selskapet som har vært desidert flinkest i klassen mht å bruke færrest plugger for å skape trygghet hos brukere og tredjepartsprodusenter, og som har bidratt sterkest til å holde tilførselen til søppelberget på et minimum. Det blir litt frenetisk når du peker på iPhone Pro og iPad Pro mens du sier: "se hvor dårlig Apple er i forhold til konkurrentener", mens du beleilig nok samtidig velger å glemme at konkurrentene teknisk sett ikke har noe som tilsvarer f.eks iPad Pro og ligger to år bak. Eller sagt på en annen måte: skal du ha noe tilsvarende iPad Pro og iPhone Pro hos en av Apples konkurrenter, så vil du oppdage at Apples to plugger er et luksus-problem, for hos konkurrenten får du ingen plugg, for kombinasjonen av disse to produktene eksisterer ikke hos noen av Apples konkurrenter. Enda morsommere er at du feilaktig påstår at denne 20 årige historien med fragmentering hos andre selskaper enn Apple, ikke er det som har drevet EU-myndighetene; først for 10 år siden (med et mislykket forsøk på å få alle over til teknisk underlegne micro-USB), senest i år, med å forlange at produsentene skal enes om en felles plugg. Du om det.

Nå handlet jo ikke denne debatten om hvor utbredt og populære de ulike meldings-appene er, men handlet om hvilket selskap som var først med en anstendig og fungerende app for å sende meldinger med rikt innhold. Med "anstendig" er det underforstått- , og skal ikke behøves å nevnes, at visse elementære obligatoriske ting er til stede i appen, som f.eks ende-til-ende-kryptering og at der finnes en indikator på at mottaker virkelig kan motta meldingen. Det at Apple i så måte var først på markedet med dette, på lik linje med mange andre teknologier som jeg har listet opp, ser ut til å være tungt å svelge for enkelte debattanter som notorisk driver med ufundert anti-Apple propaganda i diverse debattfora og hvor 99% av samtlige av deres mange innlegg omhandler Apple-produkter som de høyt proklamerer at de overhodet ikke har noen interesse for. Så påstander om hvor stor iMessage eller noen annen meldings-app er, enten det er her eller der, er egentlig irrelevant per se i denne konteksten, og især når påstanden ikke kan dokumenteres. Det at Apple tradisjonelt ikke har vært interessert i RCS skjønner jeg godt, ettersom RCS aldri var ende-til-ende-kryptert, helt inntil i fjor. 1. Joda, meldings-appen Signal er "tryggere" på den måten at dens ende-til-ende-kryptering er sterkere, mest fordi selskapet bak ikke beholder gjenpart av nøkkelen (slik Apple beholder hvis du velger sky-backup for meldingene dine). Men så kan man jo spørre om hvor stor kanon man skal velge skyte med for å være 110% sikker på at man klarer å ta spurven; Hadde man hypotetisk drevet med noe lyssky som avgjorde liv eller død hvis myndighetene med alle sine ressurser begynte å grave, så kunne valget falt på Signal (eller kanskje ikke, se neste punkt). Men all den tid ens mål kun er 1) å være 100% trygg mot at enten kriminelle hackere eller selskaper som lever av å samle personopplysninger kan utnytte ens meldinger, og 2) kunne kommunisere med flest mulig personer i Norge uten å måtte sjekke manuelt på forhånd om de besitter en kompatibel meldings-app som kan motta ens melding, og 3) kunne bruke samme appen synkronisert på andre enheter som laptop og nettbrett, så er iMessage helt perfekt, og ingen annen app kan måle seg med den i så måte. 2. Jeg får titt og ofte "tips" fra folk som ser på det som sin misjon her i livet å fortelle meg hvilken stor feil jeg gjorde da jeg valgte å kjøpe utstyr og løsninger fra Apple. Noen sjeldne ganger er tipseren for overivrig i tjenesten, ved at han tipser om det han påstår skal være en mye mer brukervennlig løsning for f.eks iOS-brukere enn Apple sjøl kan tilby, på tross av at selskapet bak løsningen ettertrykkelig skriver på sine nettsider at de ikke har utviklet noen løsning for iOS, men nok om det. Oftest handler tipset om og hvor "innelåst" jeg visstnok ender opp med å bli ved å kjøpe fra Apple og ikke fra en eller annen konkurrent istedet (hvilket faller på egen urimelighet hvis Apple på det tidspunktet er først på markedet med å tilby ny teknologi som ingen av konkurrentene kan tilby, en vane som Apple har). Mange ganger handler tipsene om alternativer på markedet som visstnok skal være mye bedre, f.eks alternativer til Apples sporing-system AirTag som visstnok skal være Apples nettverk for å spionere på folk og hvor de befinner seg. Eller tipset kan handle om f.eks det som visstnok skal være mye bedre og sikrere alternativer til Apples sky-bakcup iCloud, som visstnok også skal være et verktøy Apple bruker for å spionere på vegne av amerikanske myndigheter. Og sånn kan jeg fortsette å ramse opp, for listen over Apples påståtte spion-verktøy er lang. Ofte inneholder "tipset" en lenke til et selskap som tilbyr alternativet. Når jeg så spør min opponent om hvilken garanti han kan gi for at selskapet ikke er et skinn-selskap opprettet av nettopp amerikanske myndigheter i den hensikt å samle personopplysninger (ettersom Apple ikke ser ut til å være særlig samarbeidsvillig ), så blir han alltid svar skyldig. Tja, her forteller du at du er pokka nødt til å bruke appen til svært viktige ting som det overhodet ikke finnes alternativer til, som f.eks å motta bekreftelseskoder i den hensikt å f.eks åpne abonnementer eller åpne elektroniske brev fra offentlige institusjoner som du er lovpålagt å forholde deg til. Men likevel påstår du at du har valgt appen bort "passivt"? Sorry, dette ga liten mening. Her forteller du at du aktivt har evangelisert Signal for å få kjenningene dine over dit og vekk fra iMessage, og at du har lyktes. Hvor sensasjonelt blir det da egentlig at kjenningene dine med iPhone ikke bruker iMessage? Med iMessage-appen så får du umiddelbart en indikator på om personen du sender til kan motta rikt innhold allerede før du sender til personen, og på tross av at du ikke kjenner personen eller aldri før har vært i kontakt med han på noen måte eller vet om hvilken telefon eller apper han har. En slik funksjon har jeg til gode å se andre meldings-apper tilby, og dette betyr mye for folk som ikke gidder å bruke tid på å evangelisere visse apper, men som har viktigere ting å bruke dyrebar tid på, og som ofte har et profesjonelt og akutt behov for å sende rike meldinger til folk helt utenom kretsen med nære kjenninger. YMMV. Forøvrig: Når man debatterer teknologi på generelt grunnlag, så er det spesifikasjon mot spesifikasjon og kun tørre kalde tall og fakta som gjelder, og da holder man vekk personlige preferanser. Så hva du eller Per eller Pål personlig foretrekker eller bruker, eller hva som er populært hos majoriteten, blir egentlig irrelevant og lite interessant uten gode begrunnelser. Innlegget ditt inneholdt mye av det første, og lite av det siste.

Øøøøhh....skal vi se.... iMessage-appen er default app for å sende SMS. Vet du om noen annen app for iPhone for å sende SMS så vil jeg gjerne vite om den. Man trenger f.eks ikke internett-tilkobling for å sende SMS. Man trenger kun mobildekning. Til kontrast så trenger man internett-tilkobling for å sende meldinger med samtlige av de meldings-appene som du har anbefalt hittil. Din påstand om at iMessage er "skit" blir jo kun ren ufundert synsing all den tid du ikke har oppgitt en eneste app som du kan bevise er bedre, eksempel: erkekonkurrenten Google har prøvd i 14 år å lage noe som kan nå opp til iMessage, men har beviselig ikke klart det. Lar man være å bruke appen iMessage, slik du anbefaler, så kan man ikke sende SMS, for iOS beholder meldingene fullstendig nedlåste, og disse kan ikke nås på noen måte med SDK. Men du mener altså at det er så viktig for så "mange" å velge å "disable" iMessage eller la være å bruke appen til fordel for noe dårligere, at de dermed er villig til å gi opp SMS som virker uavhengig av internett-tilgang for å oppnå dette? Neppe. Så nå må du slutte å fortelle skrøner her. Du påstår at "mange" velger vekk iMessage passivt ved å bare la være å bruke det, men det der må jo beviselig være ren pisspreik ettersom man faktisk må gjøre noe aktivt for å "la være" å bruke iMessage, ved at man må aktivt endre innstillingene, og da vil man oppdage at det kun er "rik-melding"-funksjonaliteten som er deaktivert, og at man fortsatt må bruke samme appen for å sende og motta SMS, men med den forskjell at alle meldingsboblene er blitt grønne, dvs meldinger sendes konsekvent over mobilmastene i stedet for (gratis) over WiFi/internett. Så sorry, men det ser virkelig ut til at du ikke vet så mye som en fjært om hvorvidt "mange" velger vekk iMessage, eller hvor stor denne promillen av iPhone-brukerne disse såkalte "mange" utgjør. Det viste seg jo f.eks også at den dærre listen med meldings-apper som du stilte deg bak og som påberopte seg å liste "de beste meldings-appene i verden" var det reneste sprøyt, ettersom iMessage ikke var nevnt der, mens virkeligheten egentlig er totalt annerledes (sitat) "According to a separate survey from June 2020, 32% of US adults used Facebook Messenger, 20% used Instagram, 17% iMessage, and 12% Whatsapp". Her er samme statistikk, men mer detaljert. Det morsomme her er at flere av appene på listen din har ingeniørene her på min IT-avdeling aldri hørt om, på tross av at ingeniørene fortløpende vurderer det som eksisterer i verden av apper for meldings- og video-funksjonalitet på vegne av flere tusen brukere i vår bedrift. Enda morsommere er det at du som forherliger kompatibelitet og kryssplattform-funksjonalitet stiller deg bak en anbefaling av disse appene som er ikke-kompatible med hverandre og som dermed egentlig står for det motsatte. Men bevares, du må gjerne sannsynliggjøre din påstand ved å oppgi noen gode grunner til at "mange" skulle ønske å velge vekk iMessage som meldingsapp for rikt innhold, som i motsetning til hvilken som helst annen meldings-app som du kan nevne, er ende-til-ende-kryptert og synkroniserer på tvers av alle Apple-enhetene dine og som er sømløst integrert i operativsystemet og som Google etter 14 års tid ennå ikke har klart å kopiere og som personvern-krenkerne Google eller Facebook ikke eier. Og hvorfor i all vide verden skulle Apple-brukerne velge vekk iMessage til fordel for en tredjeparts meldings-app som må ha internett-tilkobling for å fungere og må være installert på mottakers telefon for at meldingen skal komme frem, og som påståes å være mye utbredt på tross av at de aller fleste aldri har hørt om den og ikke bruker den, og som attpåtil ikke er kompatibel i forhold til andre meldings-apper som de fleste heller aldri har hørt om og ikke bruker, og som som regel eies av et selskap kjent for å leve av å samle person-opplysninger og krenke personvernet, dvs Google eller Facebook? Hvis vi f.eks ser på Facebook så er det slik at 1/5 av den norske befolkning (inkludert jeg sjøl) har valgt å ikke finnes på Facebook. Eksempelvis finner du heller ikke Datatilsynet på Facebook, ettersom denne offentlige myndigheten har valgt å holde seg vekk fra Facebook av gode oppgitte grunner. Det at det er faen så flaut at flere andre offentlige myndigheter finnes på Facebook, eksempelvis statsministerens kontor, som dermed ikke følger deres eget Datatilsyns anbefaling og dermed skaper et stort forklaringsproblem, får være en annen historie. Eksempelvis er WhatsApp (eid av Facebook) en av verdens mest utbredte meldingsapper, og her er fordelingen av dens bruk i verden. Synes du det ikke er pussig hvordan den fordelingen, med få unntak (US), stemmer overens med iOS/Andoid-fordelingen i verden ved at WhatsApp brukes mye i land hvor Android foretrekkes fremfor iOS av majoriteten av befolkningen? US er det store unntaket, og men igjen er årsaken at den store gruppen lavtlønnede i US foretrekker Android (sitat): "Hispanic Americans are the biggest WhatsApp users in the US. Pew Research Center states in a report that at 46%, Hispanic Americans are more likely to say that they use WhatsApp. The African-American community and caucasian Americans are only at 23% and 16% respectively". Det er jo kjent fra før at Android-telefoner foretrekkes av lavtlønnede, ikke fordi Android er så bra, men fordi Android-telefoner er relativt billige. Så hvis WhatsApp er en så forbannet god meldingsapp, hvorfor foretrekkes ikke den av iOS-brukerne som beviselig er myyyye mer opptatt av meldinger enn Android-brukerne er (sitat) "studies indicate that an iOS user on average takes barely 7 minutes to respond to push notifications, wherein for Android users the same takes 48 minutes"? Ergo kan vi konkludere at Whatsapp i hovedssak er et Android-fenomen i mangel på noe bedre. Og slik er det høyst sannsynligvis med alle de andre appene du listet opp. Jepp, det stemmer forbløffende. Det var jeg som så meg nødt til å begynne snakke om fortiden i den hensikt å nyansere og korrigere innlegget ditt da jeg innså at du i din ignorans glemte de viktigste aspektene, nemlig at søppelberget som har vokst opp gjennom de siste 20 år pussig nok inneholder forsvinnende få produkter fra i år (og enda færre produkter fra neste år) men mest produkter fra de foregående år. Og sammenlignet med andre produsenter, så finner du også en minimal diversitet der mht ladekabler fra Apple, slik jeg allerede har bevist. Her mente du selfølgelig å si "Jeg kan eventuelt snakke 4 til 6 år tilbake i tid, da Apple var den aller første til å ta i bruk USB-C på en laptop, noe som falt naturlig ettersom Apple var blant de innen sin egen bransje som bidro mest til utviklingen av USB-C, skal man dømme ut fra antall ingeniører fra Apple som deltok i utviklingen" Det er mye mulig at du ikke bryr deg om fortiden, men som du ikke skjønner; EU bryr seg veldig mye om fortiden ettersom EU-myndighetenes nye reguleringer mht ladekabler er basert nettopp på fortidens erfaringer. Så hva du måtte bry deg om blir derfor svært lite interessant i den store sammenhengen. Du får ta en telefon til EU-myndighetene og klage mens du forteller dem at de må slutte å være så opphengt i erfaringer fra fortiden, for fortiden har visstnok ingen relevans ifølge deg. Hæ-hæ-hææææ-hææææææ, den der var god, dagens beste, men dessverre feil, feil og atter feil. Dagens utvalg av kabler i butikkhyllene har absolutt ALT å gjøre med erfaringene fra fortidens enorme diversitet og virrvarr av ulike kabler og plugger, ja faktisk så mye at EU-myndighetene til slutt fant ut at de ble nødt til å intervenere ved å bestemme hva slags kabler som jeg skal kunne kjøpe fra butikkhyllene i dag, i den hensikt å minske veksten på søppelberget. Men hvilken planet sa du at du kom du i fra, sa du? Neida, det eneste du trenger er å lese mitt innlegg, for jeg har allerede sjekket det ut for deg, noe du sikkert må ha lagt merke til hvis ikke teksten falt ut hos deg denne gangen også. Og der kom Apple mest gunstig ut blandt sine konkurrenter, stikk i strid med dine påstander her inne. Hvem av oss som er stein hakke gal overlater jeg til oppegående lesere å bedømme, eksempelvis lesere som er kjent med filosofen George Santayanas berømte ordtak (sitat): "De som ikke husker fortiden, er dømt til å gjenta den" Men forresten, hvor ble det av dine svar på mine spørsmål til deg?

Så da er vi kommet dithen i debatten at du begynner å dikte opp ting om opponenten for at argumentene dine ikke skal rakne i sømmene. Primitivt. Rent statistisk så er det 57% sjanse for at mottakeren har en iPhone, og kun 42% sjanse at mottakeren har en Android-phone om jeg sender en melding til en helt tilfeldig og ukjent person utenfor min familie/slekt, pga markedsandelene i Norge. Det betyr at majoriteten bruker iMessage og kan motta min rike iMessage-melding, mens minoriteten ikke kan motta den. Ergo: der er ingen annen meldings-app enn iMessage som gir meg større sjanse for at mottakeren skal kunne motta. Tar vi i tillegg hensyn til sånne ting som du mener er uviktige og skal holdes utenfor en diskusjon om meldings-apper, som f.eks sikkerhet/ende-til-ende kryptering, SMS og lesekvittering, så favoriseres iMessage enda ytterligere. Ser du, jeg trenger ikke å dikte for at mine argumenter skal holde. Hvorfor skulle jeg tenke på det, all den tid det er underforstått at dette handlet om instant meldingsystem med push-notifikasjon, helst sømløst integrert med operativsystemet for full synkronisering med andre enheter? Skjønner godt at du vil pense diskusjonen til å handle om andre ting når argumentene dine rakner i sømmene. Artig at du, som nekter å svare på mine enkle spørsmål som jeg har stilt deg flere ganger nå, påberoper deg å være berettighet til å kreve svar på ditt spørsmål. Dette er en avsporing. Det er underforstått at dette handlet om instant meldingsystem med push-notifikasjon, helst sømløst integrert med operativsystemet for full synkronisering med andre enheter for optimal brukeropplevelse. Vi diskuterer ikke her hva vi ønsker. Vi har en diskusjon om teknologi på generell basis, spesifikasjon mot spesifikasjon med kalde og tørre tall fra virkeligheten slik den er her og nå, og da holder vi personlige preferanser og personlige ønsker om fremtiden unna. Diskusjonen om forskjellene mellom e-post og instant messaging/rikt meldingssystem, og den lange teknologiske historien bak over flere dekader som førte til at forskjellene er slik de fremstår i dag, er irrelevant. Jeg konstaterer fortsatt at det eneste punktet du fant som du kunne opponere mot i mitt opprinnelige innlegg inneholdende min liste over banebrytende teknologier som Apple beviselig var aller først med og som virkelig endret IT- og telefonhverdagen for folk etterhvert som etterdilterne kopierte og spredte teknologien ut til andre enn Apple-brukerne, var punktet om "rikt meldingsystem" som jeg sjøl erklærte som mindre viktig. I desperasjon over å ikke komme videre, prøver du nå å få diskusjonen til å handle om noe annet istedet; e-post. Sorry, du er kommet feil, diskusjoner om e-post er den veien ----------->. Joda, "meldingsplattform" er terminologi, men ikke mye brukt terminologi, for i så fall så hadde du sjøl brukt den fra første stund, og ikke langt ute i et sent innlegg der du samtidig roter med ordet "kryssplattform". Eksempelvis er ikke ordet brukte det hele tatt i majoritetene av det dusinet artikler jeg lenket til som omhandlet forskjellige meldings-apper/"plattformer". Forøvrig må du gjerne kalle det hva du vil, for jeg finner at det er enda mer interessant at kilden din er svært tvilsom og inneholder flere feil. Eksempelvis påberoper den seg å gi en oversikt over de 10 beste "meldingsplattformene" i verden, samtidig som den ikke nevner med et eneste ord "plattformen" iMessage som er utbredt på verdens mestselgende smartphone. Den kommer også trekkende med "plattformer" som de aller fleste aldri har hørt om, som Slack, Glip, Flock, etc, som ikke er kompatible i hverandre. Artig at du stiller deg bak artikkelen, du som ellers sterkt forherliger kryss-kompatibilitet plattformer imellom. Kilden din påstår f.eks også feilaktig at WhatsApp var den som tidligst fikk kryptering (men jeg har allerede bevist at den fikk kryptering 5 år etter iMessage). Mer giddet ikke jeg lese av den, naturlig nok. Næmmen, så flott at du ble enig med meg til slutt da, når du bare fikk hjelp til å tenke deg om. Da er vi enige om at hvis man holder seg til kun Apple, så ender man opp med det minst mulige kabelhelvetet, hvis man i det hele tatt kan kalle det for et "helvete". Vi er også enig om at dersom du hadde holdt deg til kun en leverandør, men en annen enn Apple, så hadde du fått et større kabelhelvete enn Apple gir. Synd at det tok deg så forbannet mye kverulering å komme til den enigheten. Som jeg skrev lenger opp, jeg diskuterer ikke hypotetiske ønsker om fremtiden, men holder meg til virkeligheten, både her og nå, men også i årene forut. Og virkeligheten er at Apple er den produsenten som beviselig har gitt det minste kabel-"helvetet". Og noe annet klarer ikke du å bevise. Merkelig, at du kun vil diskutere 2022. Hvor var du da denne diskusjonen om kabelhelvete gikk for 5 år siden, for 10 år siden, og 15 år siden, og da jeg kunne vise til at Apple er den som opererer med færrest kabler da også? Da var det merkelig stille fra sånne som deg. Men du mener vi ikke skal henge oss opp i el-søppelberget av 2022 hvor du garantert finner produkter produsert før 2022, både de som allerede ligger der, men også de som stadig tilføres. Du om det.

Nei, i virkeligheten gjør den ikke det, som vi skal se nedenfor. Dette blir litt som Putin; når han får sette det opp slik han vil, så fremstår det som Russland gjør alt riktig, mens Ukraina og vesten tar helt feil. Men så er heller ikke Putin kjent for å ta hensyn til virkeligheten, ettersom regimet han styrer har en mer enn hundre årig tradisjon for å lyge, svindle og bedra. Til saken: for det første så sammenligner du en ny OnePlus 8 pro (lansert april 2020) med en 7 måneder eldre iPhone 11 Pro Max (sept. 2020) . Det vanligste og mest rettferdige er å sammenligne konkurrenter som er nærmere hverandre mht lanseringstidspunktet. Eksempelvis er det kun 6 måneder mellom OnePlus 8 pro og iPhone 12 pro max (okt. 2020), men OK, la gå, la oss se på de to du har satt opp. For det andre så viser du ikke til noen uavhengige tester, men kun til spesifikasjoner på et papir som ikke forteller en fjært om hvordan dette fungerer i praksis for brukeren.. Det hjelper jo f.eks ikke å kunne vise til verdens største batteri på papiret hvis batteriet tømmes kjappere enn hos konkurrenten pga dårligere virkningsgrad på prosessoren og/eller unødvendig høy strømkrevende skjermoppløsning eller mye strømkrevende RAM. Eksempelvis har traktoren min større dieseltank enn bilen min, men det betyr på ingen måte at jeg kan kjøre lengre distanse med traktoren enn bilen før tankene er tomme. I praksis er det ingen synlig forskjell i oppløsning på disse skjermene, (513 vs 458 px/tomme) ettersom begrensningen ligger i øyets retina som har en maks oppløsning på 1/60 grad, eller det som tilsvarer 300 px/tomme for en person med normalsyn 20/20 som betrakter skjermen på normal leseavstand. Eneste forskjellen er at: 1) OnePlus sin skjerm med den unødvendig høye oppløsning selvfølgelig krever mer strøm som tømmer batteriet kjappere enn iPhone-skjermen gjør, og at 2) skjermen på Iphonen knuser OnePlus på manuelt satt skjerm-lysstyrke i følge Anandtech. 3) når det gjelder farge-nøyaktighet, så sier Anandtech om iPhone 11 pro og pro max (sitat) "the pro models are showcasing exemplary accuracy....Overall in terms of the color calibration and screen quality, the iPhones are the very best in the industry. There’s really nothing I can say about them as they’re class-leading in every regard." Anandtech sier om OnePlus 8 og 8 pro (sitat): "sRGB saturatlon is quite good....the one plus 8 pro's accuracy isn't nearly as good. We're seeing worse results across the board.....Overall Display Conclusion....Both the OnePlus 8 and 8 Pro have excellent displays. .... In terms of colour accuracy, things aren’t at all perfect. The OnePlus 8 has issues with the gamma curves, having a too high target resulting in too dark tones, especially at the lower intensity levels where things can clip to black. The OnePlus 8 Pro’s issues are more severe as whilst its gamma is good, it has more noticeable problems with some hues and especially saturations in the blue spectrum. The biggest issue is its far too warm colour temperature...." Vinner: iPhone. Si meg, tror du i fullt alvor at antall megapixler alene bestemmer hvilket kamera som er best? Er du også en av de ignorante spec-wankerene som har gjort knefall for megapixel-racet og nekter å se på andre ting som f.eks bildekvalitet og videostabilisering? PhoneArena, har testet kameraene grundig gjennom nesten 30 deltester, og sier de er like gode da de begge får 14 poeng totalt. Det er kjent at dess flere pixler et kamera har, dess mindre er pixlene, dess færre fotoner treffer pixlenen, og dess større er sjansen for at en pixel skal oppfatte feil farge, dvs det vi oppfatter som feil "fargekorn" eller støy i bildet. Ergo hjalp det lite her at OnePlus hadde 4 x ganger flere pixler. Vinner: uavgjort. Jeg har allerede behandlet "imponerende" korte ladetider i mitt første innlegg her inne. Der er er en regning å betale for kortere ladetid, og det er at batteriets levetid blir kortere. Les først mitt første innlegg her inne og det jeg skrev og dokumenterte om juks rundt ladetider innen bransjen og still deg så sjøl følgende spørsmål: hvis kinesiske Oppo, som lader fra null til 100% på 15 minutter, hadde vært den tredje telefonen i vår sammenligning her inne, hadde den da vunnet ladetid-testen? Neppe, all den tid dens korte ladetid er ren svindel for å kaste blår i øynene på spec-wankers som blar opp penger uten å bruke huet. Ergo er det vanskelig å påstå at OnePlus er noen vinner her. Vinner: ikke avgjort. Jeg har allerede behandlet RAM-mengden i mitt første innlegg her inne. For å repetere meg sjøl enda en gang: når det gjelder dette med RAM, så er det et viktig punkt Android-fænboisa stadig velger å glatt neglisjere i sin argumentasjon, nemlig det faktum at en iPhone klarer seg med kun 1/3 så mye RAM som en Android-telefon krever for å gjøre presis samme oppgave like effektivt. Dermed faller argumentet om RAM. Vinner: uavgjort. Igjen: spesifikasjoner på et papir sier ingenting om hvor lenge batteriet varer, og det er ganske tydelig når vi ser at iPhone 11 pro max knuser OnePlus 8 pro på batteritid. iPhone 11 Pro Max: 15.58 timer batteritid på web-browsing. One Plus 8 pro 60 hz: 12.31 timer batteritid på web-browsing. One Plus 8 pro 120 hz: 9.71 timer batteritid på web-browsing. Vinner: iPhone. Artig at du i det hele tatt våget deg inn på prosessor, når vi vet at Apple generelt har ligget to år foran konkurrentene helt siden iPhone 8. Følgende diagrammer sier det meste; Vi tar med GPU I samme slengen: Det er krystallklart for selv en blind mann at iPhone grisebanker OnePlus her, og lite å diskutere. Soleklar vinner: iPhone. Du glemte å ta med sånne ting som lengde på tiden du kan forvente oppdateringer, kvalitet og oppdateringsfrekvens på apper, sikkerhet, økosystem og mengde tilhørende tredjepartsprodukter, synkroniserings-muligheter til andre av dine enheter. Soleklar vinner: iPhone. KONKLUSJON: iPhone er soleklart best, og det eneste du har prestert er å understreke mitt poeng kraftig, ikke motbevise det. Hæ? Hvor og når i den foregående diskusjonen ble dette en politisk diskusjon som handlet om moral og hvorvidt man støtter regimet i Kina? Artig at du hytter med den moralske pekefingeren her, åpenbart ignorant for at det meste som du sjøl eier av elektronikk er satt sammen i Kina, og at det meste de selger av verktøy og dingser på Clas Ohlsson, Biltema, Jula, etc er laget i Kina. Det at du plutselig nå skifter fokus er for meg kun en klar indikator på at du prøver å ro deg i land og vekk fra det faktum at du ikke klarte å se forskjell på 1) landet der en enhet ble satt sammen av enkeltdeler, og 2) landet der selskapet som designet enheten holder til. 1). Hva er "kort lang" ladetid? 2). All den tid jeg faktisk dokumenterte mitt argument om at korte ladetider med høye ladestrømmer er skadelig med hjelp av profesjonell uavhengig dokumentasjon fra både NASA og forskerne bak BatteryUniversity, så kan du vel neppe kalle det "kunnskapsmangel". Men du får ta en telefon til NASA og BatteryUniversity og fortelle dem at de lider av kunnskapsmangel og at du vet bedre, ettersom dine egne forskningsresultater er mye mer troverdige og tyder på noe helt annet. Hvor og når så du at jeg skrev at du ikke står fritt til å velge hurtiglading? Stråmannsargumentasjon, kaller vi sånt. Du står f.eks fritt til å røyke sigaretter også. Jævli behagelig, sier de som driver med det. Men om det er så sundt på lang sikt, og om det er like behagelig når sluttregninga skal betales, er en helt annen historie. Og en annen ting som er felles, er at når når du minner disse ignorante stakkarne på om dette, så protesterer de villt med argumenter som at "røyking er et fritt valg, og dessuten sier forskerne i Prince at røyking er bra for deg". Virkelig? I så tilfelle er jeg svært nysgjerrig på hvilken ny og supermoderne løsning du har for meg istedet, når jeg drar på fjelltur i telt for tre ukers tid? 1) Hæ? Bitter? Overhodet ikke. Kjøpte meg nylig iPhone 14 pro max 1TB, og planlegger å konsekvent bruke min gamle 5 watts lader på den i den hensikt å lade sakte, slik jeg alltid har gjort. Og det gjør jeg basert på min godt funderte kunnskap om ladetider og hvilken innvirkning de har på batteriets levetid. Men fortell meg gjerne i detalj hvordan du får dette til å rime med at jeg visstnok skal være "bitter" for at den ikke lader kjappere. 2) Neida, iPhone er ikke best på alt, ingen har påstått noe annet, men iPhone er såpass bra på mesteparten og det viktigste at ingen konkurrerende telefon fremstår noe bedre, heller ikke OnePlus som du forgjeves prøvde å overbevise oss om var bedre ovenfor, men som viste seg å bli grisebanket av den 7 måneder eldre iPhonen straks man valgte å se vekk fra intetsigende spesifikasjoner og heller tok en titt på virkeligheten. Partisk? Du får ta en telefon til PhoneArena og Anandtech, og fortelle dem at de er partiske. Hvilken konkurranse er det du mener at iPhone ikke kan delta i? Er det konkurransen om å ha buede skjermkanter du mener? Eller konkurransen om å ha mest plastikk og de svakeste skjermene? Jepp, ja jøss, dette var virkelig nye banebrytende teknologier som endret telefoni-hverdagen for folk flest til noe myyye bedre. iPhone er idag verdens mestselgende smartphone for sjette året på rad, det skyldes garantert ikke at den er en billig telefon, men heller det at folk flest anser den for å være den mest konkurransedyktige. Prøv igjen.

Feil igjen. Du ser ut til å forveksle plattformer med apper. attz skrev først (sitat): "Googles chatteapper har aldri vært enormt populære, sikkert pga den politikken du refererer til....." attz ombestemte seg plutselig og skrev etterpå (sitat) "Du skjønte ikke at jeg snakket om meldingsplattformer fortsatt..." Så først kalte du det for chatteapper, nå kaller du det plutselig for meldingsplattformer, og etterpå skylder du på meg for din forveksling? Morsom du. En plattform er nettopp det som ordet forteller; en støttende konstruksjon, eksempelvis et operativsystem, for alt det som er basert oppå den, eksempelvis apper. Dette ser vi klart definert i følgende definisjon som tar utgangspunkt i din bruk av begrepet "kryssplattform" (sitat attz): "Som feks at iMessage hverken er kryssplattform....." Definisjon: "Platform can refer to the type of processor (CPU) or other hardware on which an operating system (OS) or application runs, the type of OS, or a combination of the two". Her skilles det strengt mellom plattform og app, så ikke kom her og fortell skrøner. Teksten min falt visst ut i nettleseren din atter en gang, så jeg sender den på nytt igjen: Fortell gjerne hvorfor jeg, som har alle mine enheter (iPhon'er, iPad'er, Mac'er, synkronisert mht iMessage), skal skaffe meg en kryssplattform-meldingsapp? Skulle jeg trenge en, så finnes der flere slike på App-store. Men du skjønner, jeg trenger ingen, for de få jeg kjenner med en Android-telefon, tilhører enten den eldre generasjon som ikke liker- eller mangler de nødvendige tekniske ferdigheter til å sende meldinger, eller de er kjedelige folk som ikke har noe interessant å sende meg uansett. Fikk du den? Eller som en av artiklene jeg lenket til skrev: når Google etter flere forgjeves vimsete forsøk aldri klarte å gi de naive og rævkjørte brukerne sine en god meldings-app som kunne nå opp til iMessage, så fant Google opp en ny lur strategi; istedet for å prøve nå opp til nivået til motstanderen Apple, så kunne man istedet prøve å trekke motstanderen ned til sitt eget elendige nivå ved å beskylde Apple for å mobbing av Android-brukerne, noe fælt som visstnok kun kan lindres ved at Apple gir opp iMessage og innfører Googles RCS istedet, som forøvrig ikke ble ende-til-ende-kryptert før i fjor, (2021). Sitat: "Google failed to compete with iMessage for years. Now it wants Apple to play nice.... Teens and college students said they dread the ostracism that comes with a green text. The social pressure is palpable.....(Sitat Google) Apple's iMessage lock-in is a documented strategy. Using peer pressure and bullying as a way to sell products...." Dagens beste! He-he, hvorfor ta med kun tre enheter, og ikke flere? Når du skal statuere et eksempel, hvorfor ikke ta i skikkelig? La meg gjøre jobben for deg; jeg har reist på hytta flere ganger pr år i 20 år (f.o.m 2003) og tok med meg både iPod, iPad, iPhone, Airpods, bærbar Mac, trådløst tastatur og trådløs trackpad i løpet av denne tiden. Kona bruker gjerne iPaden fremfor MacBook'en og tar av og til med Apples trådløse tastatur til bruk på den når hun skal skrive mye. Så la oss se på kabelbruken på hytta: De første årene brukte jeg kun to kabler; 1) kabel med 30-pinners-plugg til iPod 2) kabel til den bærbare Mac'en. Så kom iPhone i 2007 og iPad kom i 2010, og mitt behov for iPod forsvant med kjøpet av iPhone, så den ble lagt på hylla. Det trådløse tastaturet var utstyrt med engangs-batterier, og brukte ikke ladekabel. Men det fine var at jeg fortsatt kunne bruke presis den samme 7 år gamle ladekabelen for iPod i pkt 1 til både iPhonen og iPaden, men det har sikkert noe å gjøre med at Apple er en "stayer". Så ble iPhone og iPad utstyrt med Lightning i 2012, og jeg kunne kaste kabelen med 30-pinners-plugg til fordel for Lightning. Ny MacBook var utstyrt med MagSafe-kabel, men resultatet var uansett at jeg fortsatt brukte kun to kabler; en til MacBook'en og en til alle de andre håndholdte enhetene. Apples trådløse tastatur ble oppladbart og derfor utstyrt med Lightning ladeport i 2015, men det betydde ikke annet enn at jeg fortsatt kunne bruke kun to kabler. Jeg hentet den gamle stasjonære iMac'en hjemmefra og satte den på hytta året etter, og den brukte Apples Magic Trackpad som også lades med samme Lightning kabel. Tastaturet til iMac'en var selvfølgelig det samme trådløse tastaturet nevnt foran, som selvfølgelig brukte Lightning-kabelen til opplading. Etter leggetid kan jeg gjerne ligge og høre på musikk, men kona vil ha det stille når hun skal sove, så jeg bruker AirPods som selvfølgelig har vært ladet med samme Lightning-kabelen fra første stund (2016). Og sånn har det vært inntil i dag; på tross av skifte av iPhone 3 ganger (senest for en uke siden), skifte av iPad 4 ganger, så har jeg likevel til enhver tid brukt kun to kabler, en til bærbar Mac slik rimelig er mht dens krav om høy ladestrøm, og en til alle de andre perifere og håndholdte enhetene Og problemet ditt var hvafornoe, sa du? Men nok om meg og mine vaner. Hadde det ikke vært mer interessant for alle hvis du kuttet ut den kjedelige teoretiseringen og heller prøvde deg på et praktisk eksempel, ved at du tar med deg de samme typer og antall enheter på hytta di de siste 20 år og viser frem ditt regnskap over kabelbruk? Det blir spennede, men husk: det bør helst være enheter av ikke-Apple-type, for du vet; Apple bruker jo så forbannet mange forskjellige kabler, ikke sant? Og forresten, du har fremdeles ikke svart på mine enkle spørsmål. Så vi tar dem på nytt: 1) Hvordan ressonnerte du da du feilaktig påsto at Lightning ikke har vært brukt så lenge som i 10 år på iPad? 2) Hvis Google har hatt en "rik" meldingstjeneste fra første stund, og lenge før Apple fikk det slik du feilaktig påstår, hvorfor ser vi stadig idag artikler fra uavhengige kilder som eksempelvis denne (sitat) " Here are all of the times Google has tried, and failed to stick with an iMessage competitor", eller denne (sitat) "A decade and a half of instability: The history of Google messaging apps. Sixteen years after the launch of Google Talk, Google messaging is still a mess", og hvor fellesnevneren er at det meldes at Google ennå ikke har noe som kan konkurrere med funksjonaliteten i Apples iMessage, på tross av at Android har myyye større markedsandel i verden enn iOS? Spørsmålene er pokker så enkle og burde være lette å svare på.

Virkelig? Kan ikke du nevne noen i denne "majoriteten av konkurrerende plattformer" idag? Du får det til å høres ut som der er mange. Såfremt du ikke har levd under en stein de siste årene, så er der kun to mobile plattformer idag; iOS og Android, hvorav Android er på tilbakegang til fordel for iOS (det kan jo ikke skyldes at iPhone er billigere), og hvor tilbakegangen delvis høyst sannsynlig skyldes meldings-app-kaoset som hersker på Android, hvilket jeg behandlet i detalj i mitt innlegg lenger opp i tråden. Ergo er der kun en konkurrerende plattform i denne "majoriteten av konkurrerende plattformer" som du preiker om. Og fortell gjerne hvorfor jeg, som har alle mine enheter (iPhon'er, iPad'er, Mac'er, synkronisert mht iMessage), skal skaffe meg en kryssplattform-meldingsapp? Skulle jeg trenge en, så finnes der flere slike på App-store. Men du skjønner, jeg trenger ingen, for de få jeg kjenner med en Android-telefon, tilhører enten den eldre generasjon som ikke liker- eller mangler de nødvendige tekniske ferdigheter til å sende meldinger, eller de er kjedelige folk som ikke har noe interessant å sende meg uansett. Gidder ikke kaste vekk mer tid der på å overbevise ansamlingen av idioter der om at klimakrisen eksisterer, at verdens isbreer smelter idag og at de ikke vokser, eller at universet er mer enn 13 mrd år gammelt og ikke kun 6000 år gammelt, eller at dinosaurer virkelig har eksistert, eller at AirTag ikke er Apples spion-nettverk, etc ,etc.

Så du mener det er "ugreit"? Hvorfor det? Er det en utenkelig tanke for deg at lette små håndholdte batteridrevne enheter med behov for relativt små ladestrømmer, som f.eks iPhone, ikke trenger samme type plugg som større enheter som laptoper og nettbrett med flere ganger større batteri og behov for mye større ladestrøm? Da Apple lanserte iPaden for tolv år siden og efterhvert innså behovet for en plugg rangert for større ladestrøm enn microUSB var rangert for, og som var mer robust enn microUSB, og som kunne stikkes inn begge veier slik microUSB ikke kunne, så innså Apple samtidig at den pluggen ennå ikke var oppfunnet. Apple måtte finne opp sin egen plugg, og det var Lightning. Men idet Apple tok i bruk Lightning-pluggen, så forpliktet Apple seg samtidig å bruke den i mange år fremover for å bevare tryggheten for tredjepartsprodusenter og brukerne. Det er sånn man bygger opp et anstendig og troverdig øko-system. Da USB-C meldte sin ankomst to år etter, og med de samme egenskapene som Lightning, så kunne Apple selvfølgelig si "velkommen etter", men det var ikke synonymt med at Apple dermed bare kunne forkaste sin mangeårige forpliktelse. Hadde Apple hypotetisk ikke innovert frem Lightning, så hadde forpliktelsen ikke vært der, og da hadde nok Apple brukt USB-C idag på iPhone i mangel på noe liknende. Det er kjent at dess høyere ladestrøm du bruker, dess mer skader du batteriet og nedsetter dets levetid, men med utviklingen på Li-ionebatteri-fronten de siste årene så har man kunnet øke ladestrømmen noe for batterier med samme kapasitet uten å skade batteriet. USB-C pluggen er rangert for høyere ladestrøm enn Lighnting er, og egner seg derfor til å lade store batterier. Og det er den enkle grunnen til at Apple bruker USB-C på iPad Pro og at Apple var den aller første til å ta i bruk USB-C på en laptop. Forøvrig har jeg ikke påstått på noen steder som du kan påvise at der eksisterer noen "10 års-syklus", så den stråmannen kan du spare deg for. Det at Apples 30-pinners plugg og Lightning-pluggen hver ble (blir) brukt i 10 år kan for alt vi vet være rene tilfeldigheter. Og hvordan du fantaserte deg frem til din feilaktige påstand om at iPad har fått USB-C og ikke har brukt Lightning i 10 år, må du gjerne forklare. Den forklaringen ser jeg virkelig frem til, når faktum er at de iPadene (10") som Apple selger idag fortsatt bruker Lightning-pluggen som ble lansert i 2012, dvs for 10 år siden. 1. Du bør bla opp på begrepet "whataboutism" for å skjønne hva begrepet betyr før du bruker det. Hvilken konkurrent av Apple navnga jeg for å avlede oppmerksomheten vekk fra Apple, mener du? Siter meg gjerne. Jeg skrev utelukkende om Apple, og skrev at Apple har vært beviselig best blandt konkurrenter på å bruke færrest mulig plugger de siste 20 år, men du mener at det er feil fordi jeg bruker "whataboutism"? Den der må du forklare nærmere. 2. Du skjønte jo overhodet ikke poenget her. Hvis fragmenteringen som du påstår har eksistert på Apples plugger de siste 20 år ikke har hjulpet meg som Apple-bruker i løpet av denne tiden, hvilken annen produsent vil du anbefale at jeg istedet burde gått til for 20 år siden for å slippe slik fragmentering? Du trenger ikke svare, for du vet liksågodt som meg at svaret ditt blir kun pisspreik uansett. Ergo: Apple har minst plugg-fragmentering av alle innen bransjen, og noe annet klarer ikke du å bevise om du prøver aldri så mye. Men for ordens skyld så skal jeg putte mer substans bak mine påstander ved å vise til navngitte av Apples konkurrenter nå for første gang i debatten, og da er det jo naturlig å starte med å sammenligne med f.eks erkekonkurrenten Samsung og selskapets plugg-historie (som det selvfølgelig er lett å glemme for historieløse Android-fænbois, men som de samme fænboisa gjerne promoterer for å vise hvordan de synes verden bør være); På samme tid som iPhone/iPad har eksistert, så har Samsung brukt; - proprietær 20-pinners plugg på T- og U-serien (2007- 2009) - proprietær 30-pinners plugg på Galaxy Note og Galaxy Tab - micro-USB B på Galaxy S2 og senere modeller - den sære micro-USB 3 micro B på f.eks Galaxy Note3 og senere modeller. - USB-C på skandale-telefonen og brannbomben Galaxy Note7 og på senere modeller. Trenger jeg si mer? Tregner jeg virkelig å dokumentere de sære og proprietære pluggene som Nokia, Sony-Ericsson, LG, HTC m.fl. stadig brukte og skiftet ut like kjapt og ofte som en hore skifter truse på omtrent den samme tiden som Apple stadig holdt seg til 30-pinners-pluggen, og da Samsung kun var en smågutt på mobilmarkedet? Trenger jeg virkelig nevne det virrvarret av plugger som iPhone-konkurrentene aldri klarte å enes om, og at de stadige utskiftninger av plugger som de gjorde, er nettopp grunnen til at mengden av tredjepartstilbehør til disse telefonene historisk ikke rekker mengden av tredjepartstilbehør til iPhone til knærne engang? Trenger jeg å nevne at f.eks BlackBerry 8820 (2007), Motorola RAZR2 V8 (2007), Nokia N800 (2007) brukte mini-USB, og ikke micro-USB? Eller at HTC Touch Pro (2008) var kun en av mange ulike HTC-modeller på den tiden som brukte EMU-plugg? Eller at HTC Droid Eris (2009) var kun en av mange ulike HTC-modeller på den tiden som brukte ExtUSB-plugg, en 11-pinners proprietær plugg? Eller at Garmin-Asus nuvifone A50 (2010) brukte mini-USB, og ikke micro-USB? Eller at LG KT610 (2008) var kun en av mange ulike LG-modeller på den tiden som brukte LGs proprietære 18 pinners plugg? Eller at Nokia N93i (2007) var kun en av mange ulike modeller fra Nokia på den tiden som brukte Nokias 14 pinners proprietære plugg? Eller at Sony Ericsson C702 (2008) var kun en av mange ulike modeller fra Sony Ericsson på den tiden som brukte Sony Ericssons 12 pinners proprietære plugg? Tror ikke det. Nå var det aldri min mening å definere hva et "rikt meldingssystem" er, for det burde være totalt unødvendig mht det forventede kunnskapsnivået hos klientellet som frekventerer dette forumet. Der finnes heller ingen god definisjon på det, jeg hadde ikke den fjerneste aning om at noen ville trenge en slik definisjon, og skulle jeg prøvd meg på en slik definisjon, så ville jeg selvfølgelig brukt mer enn kun en bisetning slik jeg gjorde. Men jeg innser jo nå ettertid at min manglende "definisjon" er blitt svært viktig for deg, ettersom riktigheten i dine påstander etterhvert er blitt pokker så avhengig av den. Jeg gidder ikke komme med en definisjon nå heller, men vil bare si at visse ting er underforstått og ikke trenger å defineres, som f.eks at et rikt meldingsystem for mobil, med et minimum av anstendighet og sikkerhet, selvfølgelig skal være ende-til-ende-kryptert og ikke minst fungere stabilt og kjapt, fungere over mobilmastene men være gratis over WiFi og ikke noe man må betale dyrt for, at SMS selvfølgelig skal være inkludert ettersom det hele startet med SMS, og at der skal være en indikator som forteller deg om mottakeren i det hele tatt er i stand til å motta det du sender (noe annet ville være på grensen til meningsløst), og at det bør kunne brukes synkront over alle dine enheter (mobiltelefon, laptop, desktop, nettbrett). Hvis det ikke er underforstått i en diskusjon om f.eks biler at en bil skal ha motor og et ratt/styreanordning for å kunne bestemme retningen med, så kan jo denne også defineres som en bil, ikke sant? Jeg overlater i trygghet til leserne her inne å bedømme hvem av oss som dreit på draget ved å ikke ha dokumentasjon for sine påstander. Og det du her kaller "nye kriterier" har vært underforståtte og gamle kriterier fra første stund. Men jeg har stor forståelse for at hvorvidt disse kriteriene betraktes som nye eller gamle er avhengig av kunnskapsnivået hos betrakteren. Der jeg kommer fra så trenger vi ingen video, men kun vår hukommelse, for å kunne konstatere at Blackberry hadde telefoner på markedet allerede i 2005, og derfor rent logisk sett hadde større markedsandel og derfor mer popularitet enn Apples iPhone hadde, når vi husker at Apples første telefon kom sommeren 2007 og selvfølgelig måtte startet null prosent markedsandel på et tidspunkt Blackberry allerede hadde opptjent ca 10% markedsandel. Men logikk er kanskje ikke din sterkeste side? Uansett, i året 2010, da Apple var den første til å lansere gratis videotelefoni fra mobiltelefon over internett, og i 2011 da Apple lanserte iMessage, så ser du når du legger til denne kurven i regnestykket, at Apple endelig hadde tatt igjen Blacberry på markedsandel og popularitet, og at kampen derfra endelig kunne bli jevnbyrdig. Og den kampen endte med at Blackberry tapte så blårøyken kostet etter. Der står ingen steder i din kilde Wikipedia at Google Talk kunne sende filer i sin opprinnelige tilstand. Men det betyr ikke nødvendigvis at Wikipedia må oppdateres av meg. Heldigvis så har vi mer nyanserte reviews å forholde oss til, som kan fortelle i klartekst at der var en rekke ting Google Talk ikke kunne utføre: "Google Talk is clean and easy to use. It's also absent almost every feature found in other IM clients. Want to send a file? Pshaw! Want to have a group chat? You're too social! Want to view your previous chat sessions easily? Get outta here! Want little emoticons? Skins? Go bug somebody else! Google Talk is Spartan in the way that the Lacedemonians were Spartan: it seems ancient!" Sending av filer ble introdusert i 2006. Men det spiller absolutt ingen rolle, for du svarte aldri på spørsmålet mitt, så vi får ta spørsmålet en gang til: Hvis Google har hatt en "rik" meldingstjeneste fra første stund, og lenge før Apple fikk det slik du feilaktig påstår, hvorfor ser vi stadig idag artikler fra uavhengige kilder som eksempelvis denne (sitat) " Here are all of the times Google has tried, and failed to stick with an iMessage competitor", eller denne (sitat) "A decade and a half of instability: The history of Google messaging apps. Sixteen years after the launch of Google Talk, Google messaging is still a mess", og hvor fellesnevneren er at det meldes at Google ennå ikke har noe som kan konkurrere med funksjonaliteten i Apples iMessage, på tross av at Android har myyye større markedsandel i verden enn iOS? Det er ikke mer interessant enn at WhatsApp var på plass i iOS før den var på plass i Android. I en diskusjon om hvilken app som kom først på hvilken plattform, så er det er vel mer interessant at du velger å poengtere når den var på plass i Android, mens du samtidig unngår å nevne den var på plass i iOS året forut. Det er det som blir feil. På samme måte som Flintstones var tidligere ute med en "bil" enn Toyota var, mener du? Jeg har argumentert og dokumentert hvorfor WhatsApp feilet i å kvalifisere seg i forhold til iMessage. Noe må være galt med nettleseren din, for det er åpenbart at mye av teksten i mitt innlegg faller ut hos deg og derfor aldri blir lest av deg. Hvilken nettleser bruker du? Du fikk som vanlig ikke med deg poenget. Eller glemte du at du viste til BBM i 2005? Men i 2005 ville ingen ha prøvd seg på å sende en video på "flere gigabyte" fra en mobiltelefon, som du feilaktig påstår, ettersom så store videoer på den tiden typisk var kommersielle hollywoodfilmer (720p) som akkurat fikk plass innenfor en DVD som målte typisk 4.7 GB, dvs en størrelse som overgikk lagringskapasiteten på en mobiltelefon av 2005 noen hundre ganger, så her preiker du piss. Videosnuttene som vanlige folk med gjennomsnittlig kunnskap innen IT sendte hverandre på den tiden var typisk hjemmevideoer tatt opp på typiske forbrukerkameraer med maks video-oppløsning (typisk VGA, 640x480 px), eller tatt opp på de få mobilkameraene som fantes da, eksempelvis Nokias flaggskip N90 av 2005 med videooppløsning 352 x 416 px som ble betraktet som svært. Størrelsen på disse videoene var derfor typisk noen få megabytes, men selv da ville dataplanen din sunket til null som dugg for sola på kort tid, hvis du giddet å vente i den halvtimen overføringen tok over trege 3G. Din påstand om at folk flest i 2005 ikke var som meg som er "noob" og "ganske grønn innen teknologi", men istedet hadde godt over gjennomsnittet kunnskap innen IT og derfor brukte fildelingstjeneste for å sende videoer på flere gigabyte, er jo ren pisspreik som faller på egen urimelighet, ettersom 1) de eneste videoene på den tiden som var i multi-gigabyte-størrelsen var kommersielle DRM-beskyttede hollywoodfilmer med typisk 1.5 til 2 timers varighet, og 2) folk knapt visste hva en fildelingstjeneste var for noe. Selv om jeg selvfølgelig ville brukt en kryptert fildelingsstjeneste idag til å overføre filer som i total er i terrabyte-størrelse fra en mobil enhet til en annen enhet plassert på et annet geografisk sted, så kan jeg selvfølgelig bruke iMessage til å overføre en mindre video fra en enhet til en annen, ganske enkelt fordi bruken av iMessage er kjappere enn noen som helst fildelingsstjeneste er. Skal jeg overføre f.eks en presentasjon bestående av noen bilder og noen videoer fra min iPhone til min Mac (eller omvendt) så klikker jeg "copy" på iPhonen, går deretter bort til tastaturet på Mac'en og klikker "paste", fordi utklippstavlen selvfølgelig deles mellom enhetene, en funksjon som Apple også var først med. Det vil jeg også påstå er en kjappere og mer brukervennlig enn noe du kan komme opp med. Men selv det er unødvendig med iCloud. Jeg konstaterer at det eneste punktet du fant som du kunne opponere mot i mitt opprinnelige innlegg inneholdende min liste over banebrytende teknologier som Apple beviselig var aller først med og som virkelig endret IT- og telefonhverdagen for folk etterhvert som etterdilterne kopierte og spredte teknologien ut til andre enn Apple-brukerne, var punktet om "rikt meldingsystem" som jeg sjøl erklærte som mindre viktig. Og selv da gjennomhuller jeg argumentene dine som du tror du styrker ved å blande inn litt personangrep. Du kan nå sjøl velge om du vil fortsette med tilrettelegging for min gjennomhulling, eller om du vil avslutte det du påstår er "opposisjon". Jeg har ferie for tiden, sitter på hytta og har god tid til å skrive innlegg.

Med kun to forskjellige ladeplugger, hvorav den ene (Lightning) har vært brukt i de siste 10 år og som dermed har skapt trygghet for tredjepartsprodusenter og brukerne av slike produkter, forøvrig en politikk som sikrer plugg-kompatibelitet mellom produkter i årevis og bremser tilførselen av utrangerte produkter til søppel-berget, og en politikk som ingen av Apples konkurrenter kan oppvise maken til, så kan man vel neppe kalle det for "fragmentering". Og I de 10 årene før Lightning kom, så holdt Apple seg også til kun en plugg; 30-pinners-pluggen, som Lightning overtok for. Kan du nevne noe annet selskap som har brukt så få plugger over så lang tid? Nei, tenkte meg det. Og du kaller dette for "fragmentering"? Mooohaaahaaahahahaha, det der søkte argumentet (ønsketenking?) fikk meg til å le godt og lenge. Først vil jeg bare minne leserne her inne om hva jeg opprinnelig skrev. Jeg skrev at 1) Apple var først med en telefon på markedet med et rikt meldingssystem (iMessage, for å sende alle slags filer; musikk, videoer, bilder, etc). Jeg skrev også at 2) Apple var først med en telefon på markedet med gratis videotelefoni over internett. Du påstår at Blackberry var først med et rikt meldingsystem (BBM), allerede i 2005. Men du "glemte" å fortelle at samtlige av Blackberrys telefoner i 2005 manglet WiFi, og at alt av filer du ville sende derfor måtte gå over 2G eller 3G-mobilmastene og via et abonnement med en dataplan som på den tida kostet flesk og slettes ikke var for folk flest, noe som din egen kilde også poengterer. Hvis du noensinne har prøvd å sende en film via 3G uten å bo rett under mobilmasta, så innser du allerede nå at påstanden din rimer pokker så dårlig med "rikt" melding-system. Høyst sannsynlig hadde du brukt opp hele dataplanen av abonnementet ditt, slik den typisk var i 2005, før en brøkdel av filmen var oversendt. Du glemte også å fortelle at BBM krevde en egen app og var ikke sømløst integrert i operativsystemet slik iMessage er, at BBM virket kun mellom (BlackBerry-) telefoner og virket ikke sømløst og synkronisert mellom både telefon (iPhone) og nettbrett (iPad) og datamaskin (introdusert for Mac året etter lanseringen i 2011) slik iMessage gjør og slik vi forventer. Du glemte også å fortelle at det med BBM var en lang rutine med forespørsler og restriksjoner man måtte forsere før man man kunne sende en melding til en gitt person for første gang, og der var ingen indikator som fortalte deg om mottaker var istand til å motta "rikt" innhold i meldingen. Sånt ble det som man kan forvente kun bare kluss av. Til kontrast så var hovedpoenget med iMessage nettopp at den var gratis fordi den brukte WiFi, og med iMessage så så du med en gang om mottaker kunne motta; mottaker blir enten grønn eller blå, og det er ingen restriksjoner som må forseres på første gangs sending, og sånn har det fungert fra første stund. Og så glemte du å fortelle at BBM funket så grusomt "godt" at den ble nedlagt og ikke eksisterer mer. Årsaken er enkel; BBM var upålitelig, og da BBM-tjenesten for ørtende gang var nede i flere dager i strekk i sept. 2011, ga mange av deres kunder opp og ble skremt over til Apple som nettopp hadde lansert iPhone4S, og fra det tidspunktet gikk det nedover med Blackberry som du idag finner på historiens skraphaug. Det at du prøver å sammenligne Facebook Messenger med iMessage må jo være en ren spøk. Facebook Messenger var en del av Facebook-appen og påkrevde at du meldte deg inn i Facebook, og da kunne du kun sende meldinger til folk du var Facebook-"venn" med. Facebook Messenger kom ikke som selvstendig app uavhengig av Facebook-appen før i 2014, sitat: "In April 2014, Facebook announced that the messaging feature would be removed from the main Facebook app and users will be required to download the separate Messenger app". Facebook Messenger hadde ikke ende-til-endekryptering slik iMessage hadde fra første stund. Facebook Messenger fikk heller ikke SMS-støtte før 5 år etter iMessage fikk det. Dette rimer pokker så dårlig med det vi forventer av at "rikt" melding-system. Feil. WhatsApp kom eksklusivt først for iOS, slik statistisk 4 av 5 apper gjør (2009), mens Android-støtten kom året etterpå, slik apper ofte gjør, om de noensinne kommer til Android da. WhatsApp ble i 2010 flere ganger forsøkt kjøpt av Google, men eies idag av Facebook (for å samle info om brukerne, du vet, det dærran som Facebook og Google lever av), men var opprinnelig en tredjeparts app som var reklamebefengt og krevde betaling for abonnement i de tidlige årene (fra 2009), og WhatsApp finnes fremdeles ikke for verdens mest utbredte nettbrett, iPad. WhatsApp fikk ikke viktige funksjoner som lesekvittering før 2014, og ende-til-ende-kryptering før 2016 som iMessage har hatt fra første stund (2011). Artig at du våger deg på å dra inn Google Talk her, all den tid Talk kun var for ren chatting. Sannheten er at Google har hatt flere halvfungerende chat-apper, men i sin vane tro og for å gjøre tingene mer komplisert og mindre brukervennlig for Google/Android-brukerne, så ble de enten drept av Google, eller re-brandet av Google, eller integrert i en annen app av Google. Google Talk var basert på åpne XMPP, helt inntil Google trakk støtten for XMPP og drepte Google Talk i prosessen, til fordel for Googles egne proprietære platform for det sosiale nettverket Google Plus i 2011 som Google drepte senere i 2019. Google Huddle og Hangouts spant ut av den endringen. Så drepte Google Huddle og Hangouts spant ut som egen selvstående app. Hangouts tok aldri av, ble derfor drept av Google samtidig som Google fragmenterte aspekter av Hangouts ved å spinne de ut som separate apper (Google Chat og Google Meet) som vi trygt kan si bidro til det jævla app-kaoset vi ser på Googles plattform i dag, med hele seks forskjellige "message"-apper, selvfølgelig kun for å komplisere tingene ytterligere for de stakkars naive Android-brukerne som åpenbart må elske å bli rævkjørt på denne måten; 1. Gmail; 2. Google Voice; 3. Google Chat; må ikke forveksles med chat-funksjonen til Messages som erstattet Hangouts, men som etterhvert er blitt en del av Gmail. 4. Google Meet; orientert mot videotelefoni mellom bedrifter. 5. Google Duo; fragmenteringen av Hangouts resulterte i to forbrukerorienterte alternativer; Duo for videotelefoni som liksom skal konkurrere med Apples FaceTime som ble lansert året før, og Allo for tekst. Allo ble svært kortlivet og tilslutt drept av Google. 6. Messages; kjent som Android Messages, den eneste appen fra Google som fullt støtter SMS og MMS ved bruk av SIM-kortet. Joda, Google Voice kan også brukes til SMS/MMS, men ikke ved bruk av SIM. For tre år siden, i 2019, ble endelig Rich Content Services (RCS) integrert i Messages etter at Google brakte RCS til Android ved å kjøpe selskapet Jibe Mobile i 2016, og dette førte til at Messages endelig virket som både SMS/MMS-klient og i tillegg tillot deg å kommunisere med folk ved bruk av avanserte funksjoner som lese-bekreftelser, skrive-indikator (indikerer at mottakeren i andre enden er i ferd med å skrive noe), men ikke minst også overføring av store filer (det som vi her assosierer med en "rik" meldingstjeneste). Det var dessuten først i fjor (2021) at Messages fikk ende-til-ende-kryptering. Trenger jeg virkelig å nevne at alt under dette sjette og siste punkt har iMessage hatt fra første stund (2011) ? Når det gjelder Googles tjenester for videotelefoni, så var som sagt Apple først ute (FaceTime), ved lanseringen av iPhone4 høsten 2010. Google kom diltende med videotelefoni året etter (Android 2.3.4) i April 2011 med Google Nexus S som første telefon som fikk dette. Det at samtalekvaliteten sugde balle i forhold til Facetime får være en annen historie, så det skal vi ikke gå inn på. Spør deg sjøl; hvis Google har hatt en "rik" meldingstjeneste fra første stund, og lenge før Apple fikk det slik du feilaktig påstår, hvorfor ser vi stadig idag artikler som eksempelvis denne hvor det tendensiøst meldes at Google ennå ikke har noe som kan konkurrere med funksjonaliteten i Apples iMessage, på tross av at Android har myyye større markedsandel i verden enn iOS? Jeg vil igjen minne om at det er den som kommer med en påstand som har bevisplikten. Jeg foreslår derfor for ettertiden at du beviser påstandene dine med lenker til dokumentasjon. Verden fungerer ikke slik at du bare kan sitte der og utgyte ufunderte påstander og halvsannheter, og så er det opponentens fordømte jobb å finne dokumentasjon for å motbevise dem. Neppe. Men gratulerer til deg likevel, som i forsøket på å opponere, snarere heller presterte å understreke mitt poeng; at Google er en etterdilter som spyr ut forvirrende uferdige og lite brukervennlige apper som det går tretten på dusinet av, samt at du sjøl farer med historieløse usannheter. Så lar vi leserne her inne avgjøre hvem av oss to som står igjen "med buksene nede".

Nåja, det ser vel heller motsatt ut for meg. Høyst sannsynlig ja, siden det ser ut til å være en sammenheng mellom utdanningsnivå/intelligens og valg av telefon. Med bedre utdanning kommer bedre lønn, og med bedre lønn kommer bedre bil. Eller bedre telefon, som vi ser av statistikken.

Men det er jo bare å lese debattfeltene fra ca 2012 og oppover som debatterer Lightning-pluggen. Der oppdager du fort hysteriet og frustrasjonen blandt Android-fanbois over at Apple istedet ikke ville bruke standarden micro-USB som EU formaliserte som ladeplugg for telefoner i 2010. Grunnen til at Apple ikke ville bruke den var rent tekniske og vitenskapelige funderte grunner, og de har jeg allerede oppgitt i mitt forrige innlegg. Og det er jo pussig i grunnen at Android-fænboisa skulle engasjere seg så hardt i en telefon som de ofte høyt proklamerer at de overhodet ikke er interessert i. Men dette var i grunnen historien som repeterte seg sjøl, for samme type hysteri så vi da Apple i 2010 kom med proprietære AirPlay på iPhone. Det utbrøt da panikk blandt de Android-baserte produsentene som ikke kunne tilby lignende protokoll for strømming, og de fikk det plutselig travelt med å pusse støvet av standarden DLNA (initiert i 2003) for implementere den på android-telefoner i årene som fulgte. Dette innledet murring blandt Android-fænboisa over at Apple ikke ville bruke standarden DLNA istedet, en standard for strømming av innhold som merkelig nok omtrent ikke en eneste Android-fænboy hadde på sin Android-telefon i 2010 da murringen deres startet. De hadde ikke DLNA rett og slett fordi mobilindustrien dreit en lang marsj i DLNA, og grunnen var enkel; DLNA var for "løst" standardisert og egentlig teknisk utdatert i 2010 og i alle år etter, og den hadde derfor en tendens til merkelige feilmeldinger (hvis du nå var så heldig å få en feilmelding som forkalrte hva problemet var) pga kompatbelitetsproblemer pga forskjeller mht filformater og kodeker enhetene imellom. Airplay var på den annen side svært godt "standardisert", fungererte alltid, og ble de-facto standarden som industrien trykte til sitt bryst. Det er f.eks derfor du vil oppdage at du får langt flere produkt-treff om du går inn på f.eks Hi-Fi-klubbens nettsider og søker på "Airplay" enn antall treff du får der hvis du søker på DLNA. Og igjen var det litt pussig at Android-fænboisa skulle engasjere seg så hardt i iPhone, en telefon som de i andre sammenhenger høyt proklamerte at de overhodet ikke var interessert i. Det virker som at ordet "standard" av mystiske grunner er hellig og ukrenkelig for Android-fænbois, uten at de sjøl helt kan begrunne hvorfor, og at hvis bare noe er definert som en "standard" så er det visstnok dømt til å fungere helt supert. Tanken om at proprietære løsninger teknisk kan fungere mye bedre enn standarder er visst totalt fremmed og utenkelig for Android-fænbois. Nå for tiden er det murring på nytt igjen, men denne gangen er det noe helt annet det gjelder. Idag murrer Android-fænboisa fordi Apple ikke vil bytte ut iMessage til fordel for RCS på Apples enheter som Android-fænbosa proklamerer at de overhodet ikke er interessert i. Og sånn går no dagan; Apple lanserer først en proprietær funksjon/protokoll A som fungerer pokker så godt, og i årene etter så kommer et eller annet etterdilter-selskap drassende med en lignende halv-fungerende funksjon/protokoll B som det visstnok er meningen skal fungere på samme måte, og så forlanger fænboisa av etterdilter-selskapet at Apple skal kutte ut A til fordel for B på iPhone som disse fænboisa forøvrig proklamerer at de ikke er interessert i. Så for svare på din anmodning om dokumentasjon på Android-fænboisas opphausing av micro-USB; nei, dette gidder jeg ikke dokumentere, for de ufunderte meningene til Android-fænbois bryr meg egentlig midt oppå ryggen. Men siden dette punktet av minimal betydning i mitt innlegg var det eneste du ville pirke på, mens du velger å ikke opponere mot hovedbudskapet mitt; at Apple som regel er først, og at de andre er etterdiltere og kopister, så regner jeg med at poenget mitt traff godt og presis der jeg siktet; midt i Android-hjertet til flere fænbois her inne. Problemet ditt er at du ikke kan opponere, for da må jo du i så fall bevise at all dokumentasjonen jeg har lagt frem er feil. Men jeg skjønner godt at du i desperasjon prøver deg likevel med en spansk en som du sikkert klarer å lure en og annen fjortis med, og som går omtrent sånn: siden du Radon Ready ikke ville dokumentere din påstand om at Android-fænboisa hauset opp micro-USB, så gjelder heller ikke noe av all den andre dokumentasjonen du har lagt frem for dine påstander, og da er alt kun for stråmenn å regne. Sorry, men den der har jeg hørt før.

Dette er for dårlig nyansert, og i beste fall villedende. Poenget mitt er at teknologiene jeg ramser opp ikke eksisterte for forbrukerne før Apple lanserte det. I klartekst, så betyr det at disse teknologiene ikke eksisterte som produkt fra hverken Microsoft, Nokia, HTC, Samsung, HP, Dell, etc, etc, eller noen andre selskaper på forbrukermarkedet, før Apple lanserte det.. Det at f.eks musa og GUI'et eksisterte på noen maskiner til astronomiske 7-siffrete priser som kun industrien hadde råd til før Apple lanserte det på Mac for forbrukerne, hjalp nix og nada for tilgjengeligheten til forbrukerne. I så måte er Apple det selskapet av alle som har klart å ta dyre industri-teknologier og implementere de i produkter på forbrukermarkedet, og myyye bedre på dette enn noe annet selskap du kan nevne. De andre selskapene, dvs Microsoft, Nokia, HTC, Samsung, HP, Dell, har heller ikke oppfunnet særlig mye, men heller vært etterdiltere som stort sett har kopiert Apples løsninger. He-he, jeg skjønner godt at du kan regne deg frem til et så lavt tall som 50% hvis du skal inkludere i regnestykket ditt produkter som Apple aldri lanserte og aldri solgte på noe marked. Ditt problem er at denne diskusjonen utelukkende handler om produkter som beviselig kan/kunne kjøpes på forbrukermarkedet. Ditt problem er at AirPower aldri har eksistert på noe marked. All den tid du ikke har listet et eneste produkt du mener Apple har bommet med, men kun et produkt som Apple aldri solgte, så står argumentet ditt mildest talt svært svakt. Pisspreik, kaller vi sånt der jeg kommer fra. Dette er ren synsing, uten fundament eller resonnement. Vis med spesifikasjoner at f.eks iMac er "kjipere" enn tilsvarende datamaskiner fra konkurrenter. Sorry, det der holder ikke. Ante ikke at det var noe galt med "busslomma" og at den derfor trengte å "fikses". Hadde du kunnet vise til en eneste konkurrent med like mye funksjonalitet og sensorer som Apple har i busslomma, og som du kunne bruke som referanse som en telefon uten busslomme, så hadde du hatt et poeng. I stedet ser jeg en masse Android-telefoner med busslomme, som har kun en brøkdel av all funksjonaliteten og sensorene som Apple har i busslomma, og disse har en busslomme kun for at iPhone har det, ikke pga funksjonaliteten, dvs det vi kaller for etterdilting. Her røper du bare din historieløshet. Apple er vel det eneste selskapet som har beholdt samme plugg lengst mulig. For Apple er en "stayer", dvs forplikter seg sjøl til å holde seg lenge til en pluggtype når Apple først har tatt typen i bruk. Apple beholder også også pluggen på presis samme stedet på enhetene. Presis slik Apple gjorde med 30-pinnerspluggen som Apple brukte i årene før Lightning-pluggen. Apple bruker Lightning nå på 10'ende. året og brukte 30-pinnerspluggen i like mange år. Hvorfor så lenge? Jo, fordi det det skaper trygghet blandt 3djepartsprodusentene som skal utnytte disse pluggene idet de vet at utstyret de produserer og selger dette året også kan benyttes og kjøpes av kundene neste år fordi Apple ikke skifter plugg på iPhonene kundene kjøper, og dette øker definitivt tilliten hos kundene. I motsetning til Apples konkurrenter som driter i kundene ettersom de har skiftet plugg og pluggsted på enheten like ofte som en hore skifter truse. Se f.eks på android-enheter; der har det historisk vært mye plunder og jåss fordi produsentene av android-enheter og produsentene av 3dje parts utstyr opp gjennom tidene aldri fikk fingeren ut til å bli enig om en felles docking-standard før USB-C kom. Spørsmålet som da naturlig melder seg, og som forbigåes i stillhet av Android-fænboisa, er jo hvor mye mer det har bidratt til søppelberget å stadig måtte kassere utstyr fordi produsentene stadig skifter plugger som ikke er kompatibelt med utstyret. Da Apple begynte å selge iPad, så innså selskapet at de trengte en plugg som ennå ikke var oppfunnet, dvs en plugg som kunne brukes begge veier og som var rangert for de høye ladestrømmene som det digre batteriet i iPaden krever. Micro-USB-pluggen som Andoird-fænboisa hauset opp i skyene på den tiden var for dårlig for dette, den kunne brukes kun en vei, var rangert for lav strøm, og hadde attpåtil skrøpelige bevegelige deler og gikk lett i stykker. Apple måtte m.a.o finne opp sin egen plugg, og det var Lightning, som kunne brukes begge veier, rangert for høy strøm, og var uten bevegelige deler.. Så da USB-C-pluggen kom, en plugg som Apple hadde vært med på å utvikle og med de samme egenskapene som Lightning, så kunne Apple si "velkommen etter", før Apple som det første selskap i verden introduserte USB-C-pluggen på en datamaskin. Du trenger sårt å finne andre kilder for dine påstander enn kun fora for Android-fænbois.

Da får du fortelle meg hva du var usikker på, så skal jeg kjapt klarne opp i situasjonen.. Forøvrig har jeg utvidet min argumentasjon med et innlegg til i denne tråden, hvor jeg kommer med enda flere påstander om ting som Apple beviselig var først med på forbrukermarkedet, eksempelvis WiFi, GUI, musa, touchpad'n på laptoper, multitouch, Thunderbolt, etc. Og for at du skal slutte å være så usikker, så dokumenterte jeg påstandene mine slik at du heretter kan være sikker. God lesing. Feil. Når jeg gjør slik du anbefaler, så finner jeg at utsagnet mitt stemmer på en prikk. Egentlig ikke rart, for nettopp det du anbefaler har jeg gjort dusiner av ganger før. På GSMArena finner jeg alltid en Android-telefon A som har litt bedre skjerm-oppløsning, en annen Android-telefon B som har litt bedre kamera i noen aspekter, en tredje Android-telefon C som har kortere ladetid, en fjerde Android-telefon D som har mer RAM, en femte Android-telefon E som har større batteri, osv, osv. Men jeg finner aldri en Android-telefon som har både bedre skjerm-oppløsning og bedre kamera og kortere ladetid og mer RAM og større batteri og raskere prosessor enn iPhone. Og det finner ikke du heller om du prøver. Det jeg finner er m.a.o en gitt Android-telefon som er bedre på et eller annet aspekt, men så er iPhone alltid bedre på alt det andre i sammenligning med den Android-telefonen. Det gjør iPhone til en bedre telefon, når alt sammenlignes og summeres. Om du påstår at utsagnet mitt ikke stemmer, så kan jo du bare fortelle hvilken Android-telefon som har både bedre skjerm-oppløsning og bedre kamera og kortere ladetid og mer RAM og bedre batteritid og raskere prosessor enn iPhone, så skal vi fort bli enige her. Og hvorfor ender jeg alltid opp med å repetere hva jeg akkurat skrev, fordi folk åpenbart ikke giddet å lese det første gangen? Oisann, så det er dette lave nivået du mener vi skal diskutere på, dvs et lavpannet neandeartal-nivå hvor du ikke klarer å skille mellom A produsenten og B landet hvor enheten er satt sammen for produsenten? Sånt vås gidder ikke jeg delta på, men jeg skal likevel gjøre litt voksenopplæring her for å gjøre det klart for deg hva saken her gjelder. 1. Oppo er en kinesisk produsent som står for designet for sin egen telefon, og det er dermed Oppos egen avgjørelse at telefonen skal lade fra 0 til 100% på 15 minutter. Den avgjørelsen har ingenting å gjøre med hvilket land Oppo har valgt å få satt sammen telefonen sin. 2. Apple er en amerikansk produsent., som står for designet for sin egen telefon, og det er dermed Apples egen avgjørelse at telefonen skal lade fra 0 til 100% på myyye lengre tid enn kun 15 minutter. Den avgjørelsen har ingenting å gjøre med hvilket land Apple har valgt å få satt sammen telefonen sin. Når det gjelder ladetiden på Li-ionebatterier som brukes i begge tilfellene over, så kan vi på side 40 i dette dokumentet se at den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjorde i overkant av 650 fulle ladesykler på flere batterier, og man observerte at batterikapasiteten alltid sank til under 80%, mye mer enn Oppo sine tall tyder på. Disse tallene er forøvrig i perfekt overenstemmelse med tall oppgitt fra andre seriøse vestlige mobil-produsenter, som f.eks Apple. Fra side 41 bekrefter NASAs eksperiment, der NASA lader med samme hastighet som Apple både anbefaler og bruker (en hastighet på ca 0.8C i romtemperatur), at levetiden på Li-ionebatterier blir den som Apple stipulerer (500 fulle sykler). Det skulle vel være unødvendig for meg å minne om at NASA var pokka nødt til å være realistisk mht hvilke batterier og ladetid de skulle bruke, når de valgte de aller beste Li-ionebatteriene som var å oppdrive til å putte inn i sine to Mars-rovere til en kostnad på 25 milliarder kroner hver. Det ville jo blitt litt flaut hvis hele prosjektet havarerte der oppe på Mars pga ønsketenking og urealistiske forhåpninger mht hva batteriene ytte, ikke sant? Spørsmål til deg: finner du det da ikke merkelig at Oppo, en kinesisk telefonprodusent, har Li-ionebatterier som tilsynelatende er myyyyyye bedre enn det NASA brukte/bruker? Det gjør i hvertfall jeg. Det hele koker ned til hvem du stoler på; Så spørsmålet er: stoler du på: A målinger gjort av et kinesisk kommersielt selskap fra et av verdens mest korrupte land og kommunistdiktatur med sterk tradisjonell kultur for løgner, bedrag, korrupsjon og juksing, hvor selskapets profitt er sterkt avhengig av hvor gode disse disse tallene er, og hvor disse tallene er "sertifiserte" av et tredjeparts "uavhengig" selskap TüV som før har blitt tatt for grov korrupsjon og juks (slik jeg allerede har dokumentert) eller B målingene gjort av et helt uavhengig vestlig amerikansk føderal etat med et internasjonalt ekstremt høyt ry innen naturvitenskap, og som ikke tjener en fjært uansett hvordan tallene ser ut. Du velger åpenbart A. Du om det. Jeg velger B. Videre: hvorfor er så lang ladetid for Li-ionebatterier så gunstig, mens kort ladetid er ugunstig? Svaret fra BatteryUniversity er såre enkelt: strømstyrker større enn 0.8C (der C = batteriets kapasitet) er skadelig for batteriet på lang sikt, i følge produsentene av Li-ionebatterier, og da skal ladetiden for 0-100% ikke ta under 2 timer. Sitat: "Charging Lithium-ion....The advised charge rate of an Energy Cell is between 0.5C and 1C; the complete charge time is about 2–3 hours. Manufacturers of these cells recommend charging at 0.8C or less to prolong battery life" Alle andre ladetider er kompromisser, og dess kortere ladetid, dess kortere levetid får batteriet. Dette dikteres av kjemi- og naturlover som ikke er gjenstand for diskusjon, sånn er det bare med den saken, og dermed er den saken ferdig diskutert og avgjort. Jeg har en Bosch drill hjemme, drevet av et Li-ionebatteri, og ladetiden fra 0 til 100% er 30 kun minutter. Dette er på ingen måte oppsiktsvekkende eller nytt, men er vanlig i drill-verdenen. Men så er batteriet heller ikke beregnet å vare så lange, og må kastes etter kanskje ca 100 ladinger. Hæ? Hvilke funksjoner nevnte jeg som Apple ikke har og som du mener jeg er "bitter" for? Siter meg gjerne. Uten sitat, så er dette ren stråmannsargumentasjon fra deg. Jepp, nesten som å pisse i buksa når det er vinter og kaldt ute; det er fantastisk deilig og varmt med det samme, men så kommer regninga etter hvert....

Du er jo faktisk nesten tvunget til å tro mine påstander, ettersom jeg dokumenterte dem. Jeg kom med flere påstander om at Apple var først på forbrukermarkedet med en gitt teknologi. Men kun for å oppklare evt misforståelser her; mener du at en eller flere av disse påstandene ikke stemmer, dvs at noen andre enn Apple var først på forbrukermarkedet med teknologien, siden du skriver at det kun virker som om Apple var først på forbrukermarkedet med den? Har du noen konkrete eksempler på dette? Hva med krav som at eksempel at det skal funke 10 av 10 ganger, er det også "niche"? Så det du sier her er at et selskap skal regnes som det første med f.eks fingeravtrykkleser på tross av at fingeravtrykkleseren er så dårlig at den fungerer kun av og til, m.a.o så sjeldent at brukeren til slutt gir opp hele dritten, hvilket det finnes haugevis av historiske eksempler på? Som du så av mitt forrige innlegg, så anså f.eks min ærede opponent telefonen fra Kyocera for å være den første telefonen med gratis videotelefoni over internett (på tross av at telefonien ikke var gratis), og med kun maks 2 fps på selve "video"-overføringen, som faktisk er dårligere enn hva verdens første filmkamera fra slutten av 1800-tallet (8 fps) presterte. Det finnes ikke en eneste edruelig sjel på denne kloden som vil påstå at 2 fps er video. Hvis 2 fps er video, så er det m.a.o video jeg viser frem hvis jeg sitter i sofaen og viser frem stillbilder med 2 bilder pr sekund, ikke sant? Er det video kun fordi Kyocera påstår at 2 fps er video? Apple er vel det selskapet innen mobil- og databransjen som flest ganger har var først på forbrukermarkedet med ny teknologi av den kategori som endret data- og mobilhverdagen radikalt for folk flest. Foruten det jeg nevnte i mitt forrige innlegg, så var eksempelvis Apple aller først på forbrukermarkedet med teknologier som: - musa og GUI (Grafical User Interface, på Macintosh år 1984); Jeg vet, for jeg var der, i 1984, da det skjedde. Hvor viktig mus og GUI er trenger jeg ikke å nevne med mange ord, for det kan sikkert folk tenke ut sjøl. Men det mest pussige jeg la merke til etter lanseringen den gangen var reaksjonene fra Microsoft-fænboisa (som hadde basert hele sin karriere og alle sine valg på noe helt annet, dvs operativsystemet MS-DOS), en type reaksjon jeg fortsatt ser stadig vekk idag 38 år etterpå fra ny-rekrutterte MS-fanbois, men også Android-fanbois. Microsoft-fænboisa fnøs og lo hånlig til Mac'en og kalte Apples GUI og mus for "kun leketøy", mens de proklamerte høyt at den eneste måten å få gjort en jobb skikkelig på var å bruke MS-DOS. For yngre lesere kan jeg nevne at i MS-DOS måtte man skrive inn lange kommandolinjer for f.eks å få gjort noe så enkelt som å flytte en fil fra en folder til en annen, og skrev man feil kunne filen havne på feil plass, og så ble det et helvete å finne ut hvor den havnet. Med Apples GUI på Mac'en, så dro man bare filen fra en folder (synlig som et ikon) på skjermen til en annen folder med musa, presis slik du tar for gitt idag. Mac'en ble derfor en enorm salgssuksess og bidro til at Apple ble et stort anerkjent selskap, og noen år etter kom konkurrenter (som Microsoft) diltende etter, som vanlig. Da lo ikke Microsoft-fænboisa lenger. Men så vil jo noen av de mest historieløse leserne her inne kanskje påstå at Apple stjal GUI og mus fra Xerox PARC sine datamaskiner som hadde GUI og mus før Mac'en fikk det. Sannheten er en helt annen; for det første hadde ikke Xerox noen maskin på forbrukermarkedet, og de Xerox-maskinene som hadde teknologien var det kun US Army og universiteter som hadde råd til, ettersom de kostet rundt en million kroner pr stk, når man justerer for konsumprisindeks og dollarkurs. For det andre så fikk Apple teknologien av Xerox i bytte mot Apple-askjer, og Xerox sendte til og med noen av sine egne ingeniører over til Apple for å hjelpe Apple med å implementere teknologien. - WiFi; lanseringen skjedde i juli 1999 på MacWorld Expo i New York ifm lanseringen av Apples bærbare iBook G3 for fullsatt sal, dvs presis da Wifi ble standardisert. Da kunne folk i salen være vitne til noe de aldri noen steder eller på noe tidspunkt hadde sett før; publikum oppdaget til sin forbauselse at Apple-sjefen kunne surfe på internett fra sin laptop uten å være tilknyttet med noe slags kabel. Dette kan sees ved å spole til 13.30 i denne videoen. Dermed ble Apple den første som lanserte WiFi-utstyr på forbrukermarkedet. To år etterpå hadde de fleste konkurrentene kommet diltende etter, som vanlig. Det å surfe trådløst via WiFi er noe man tar for gitt idag og ikke tenker særlig over, men før Apple lanserte dette, så måtte man være tilknyttet med kabel. Apples system ble kalt Airport, og historien går slik, sitat economist: "in August 1999, six companies—Intersil, 3Com, Nokia, Aironet (since purchased by Cisco), Symbol and Lucent (which has since spun off its components division to form Agere Systems)—got together to create the Wireless Ethernet Compatibility Alliance (WECA)…..The technology had been standardised; it had a name; now Wi-Fi needed a market champion, and it found one in Apple, a computer-maker renowned for innovation. The company told Lucent that, if it could make an adapter for under $100, Apple would incorporate a Wi-Fi slot into all its laptops. Lucent delivered, and in July 1999 Apple introduced Wi-Fi as an option on its new iBook computers, under the brand name AirPort. “And that completely changed the map for wireless networking,” says Greg Raleigh of Airgo, a wireless start-up based in Palo Alto, California. Other computer-makers quickly followed suit. Wi-Fi caught on with consumers just as corporate technology spending dried up in 2001." - USB; Apple var den første som lanserte USB på en datamaskin. Sitat Fastcompany; "Apple shocked the computing world when it swept its old connectors away with the original 1998 iMac. The bulbous computer adopted a then-struggling standard developed by Intel called USB (Universal Serial Bus). In a hint of what was to become the company’s ability to make or break certain technologies, USB would go on to live up to its “universal” descriptor and become the most prevalent connectivity standard in the world" Interessant nok så var Apple også aller først til å ta i bruk USB-C på en datamaskin. - FireWire; utviklingen av dette ble faktisk initiert av Apple, selvfølgelig implementert på Mac, og den banket USB ned i støvlene mht hastighet, og tillot seriekobling av enheter i motsetning til USB. - Thunderbolt; utviklet av Intel i samarbeid med Apple, vist frem av Intel på et hovedkort fra Apple i 2009 (den gang kalt Light Peak), lansert aller først i 2011 på en Mac, og banker USB ned i støvlene mht hastighet, og tillater seriekobling av enheter i motsetning til USB. Sitat Wikipedia: "Thunderbolt was developed by Intel. It was commercially introduced on Apple's 2011 MacBook Pro, using the same Apple-developed connector as Mini DisplayPort, which is electrically identical to DisplayPort, but uses a smaller, non-locking connector." Sitat Engadget: "Apple dictated Light Peak creation to Intel.......Engadget has learned -- thanks to an extremely reliable source -- that not only is Apple complicit in the development of Light Peak, but the company actually brought the concept to Intel and asked them to create it." - Touchpad'en på laptop'er (var først med både klassisk touchpad og multitouch touchpad), sitat Wikipedia: "The PowerBook 500 series….introduced by Apple Computer with the 540c model on May 16, 1994. The 500 series was the first laptop computer to use a trackpad" - 5K retinaskjerm, kom på iMac 27" i 2014 og konkurrentene har fortsatt problemer i dag med å mætsje Apple mht til denne. Sitat DinSide: "27-tommer iMac har fått superhøyoppløst skjerm...Glem 4K, nå er det 5K som gjelder...Nå skal det nevnes at Apple ikke er alene om å tilby en skjerm med 5K-oppløsning. I begynnelsen av september annonserte Dell annonserte UltraSharp 27 Ultra HD 5K, som vil koste 2.500 dollar......Interessant nok koster den nye iMac-en også 2.500 dollar i USA, men da får du altså med en datamaskin med på kjøpet." Hvem sa at Mac er dyrt? Lista med eksempler er lengre enn dette, men med disse eksemplene så tror jeg at jeg har fått frem mitt poeng på en ganske klar måte. Og merk følgende: før noen lesere her inne svarer på mitt innlegg i raseri over å få sin forestillingsverden snudd opp ned p.g.a fakta fra virkeligheten, så er det nå slik at jeg aldri skrev noen steder at Apple oppfant disse teknologiene. Jeg skrev kun at Apple var først på forbrukermarkedet med dem (til glede for oss mangeårige Apple-brukere, selvsagt). Merk også at for folk flest, så er det det at en teknologi dukker opp på forbrukermarkedet som betyr noe, ikke hvem som oppfant den. Her er du inne på noe vesentlig. Det Apple er kjent for, er å ta svindyr teknologi som industrien kun har råd til, for så å produsere den billig i den hensikt å lansere den på forbrukermarkedet, eksempelvis GUI'et, musa, WiFi, touchpad'en på laptoper, etc. Du mener selvsagt at de treffer innertier de fleste av gangene, mens de sjeldent henger etter. Men du står selvfølgelig fritt til å oppgi navnet på et selskap som du mener treffer innertier oftere enn Apple. Eller som en av disse Windows-sertifiserte teknikerne en gang sa til meg da han skulle prøve å forklare hvorfor Apples løsninger alltid var så jævli dårlige i forhold til Microsoft sine: "Du vet, problemet med Apple er at de alltid skal pushe ny teknologi ut på markedet før teknologien er blitt utbredt blant folk".

1. Feil. Jeg skrev at Apple var først med telefon med heldekkende skjerm og virtualisert tastatur (2007). Du påstår at IMB Simon fra 1994 var den første. Ditt problem er at IMB Simon var en PDA med telefon-kapabilitet, og skjermen var langt fra heldekkende ettersom den utgjorde minoriteten av arealet, og slike telefonmodeller fantes det hundrevis av før iPhone. Hvis sånne telefoner skal dras inn i debatten, så vil du sikkert finne denne telefonen fra Apple fra 1983 like interessant, og så vidt jeg kan se, så dekker dens skjerm i hvertfall like stor prosentandel som skjermen til IMB Simon. Prøv igjen. 2. Feil igjen. Jeg skrev at Apple var først på markedet med telefon med multitouch-skjerm. Jeg hadde ingen påstander om hvilket selskap som oppfant multi-touch, så der bommer du ikke bare på blinken, men du skyter på feil blink. Det er riktig at Apple kjøpte opp selskapet Fingerworks, men dessverre for deg så har det ingenting med påstanden min å gjøre, for Fingerworks hadde aldri noen telefon på markedet. FingerWorks var fremst på multitouch i årene før iPhone ble lansert, og samme selskap hadde laget flere produkter med multitouch for forbrukermarkedet (sitat): "FingerWorks, a gesture recognition company, produced a line of multi-touch products in 1998, including the iGesture Pad and TouchStream keyboard. ." https://mashable.com/archive/touchscreen-history Problemet ditt her er at hverken produktet "iGesture Pad" eller produktet "TouchStream keyboard" hadde noen skjerm, og min påstand handlet om skjerm, intet annet. Ergo har du et ikke-poeng som i beste fall er usaklig. Prøv igjen. 3. Feil igjen. Det var Apple som gikk til Corning og fikk Corning til å produsere Gorillaglass, en type glass som Corning hadde laget på 60-tallet og som støvet ned i Cornings kjeller og var gått ut av produksjon for lange siden fordi Corning ikke helt visste hva det kunne brukes til. Det var altså ikke Corning som gikk til Apple og tilbydde Gorillaglass til Apple, slik du feilaktig påstår her. Dette er veldokumentert, bekreftet av Corning-sjefen sjøl, og historien har du her (sitat): "The office of Wendell Weeks, Corning’s CEO, is on the second floor, looking out onto the Chemung River. It was here that Steve Jobs gave the 53-year-old Weeks a seemingly impossible task: Make millions of square feet of ultrathin, ultrastrong glass that didn’t yet exist. Oh, and do it in six months. The story of their collaboration—including Jobs’ attempt to lecture Weeks on the principles of glass and his insistence that such a feat could be accomplished—is well known. " https://www.wired.com/2012/09/ff-corning-gorilla-glass/ Sitat: "Corning say its super-tough “Gorilla Glass,” popularized by Apple’s iPhone, is now 40% less prone to scratches…..Gorilla glass was actually developed way back in 1960 but mothballed until Steve Jobs needed something scratch-proof for the screen of the original iPhone. Jobs had to convince Corning that the glass could be manufactured in sufficient quantities for the iPhone’s launch. It’s now used in almost all high-end smartphones, regardless of brand." https://qz.com/41078/cornings-even-stronger-gorilla-glass-3-is-steve-jobss-gift-to-ces-2013/ Sitat: "In the 1960s, Corning Glass had developed a very durable type of glass they called "gorilla glass", because it was so tough. They had stopped making it, but in 2005 the CEO of Corning (Wendell Weeks) explained the material to Jobs, who immediately wanted to use gorilla glass for the first iPhone. Jobs said he wanted as much gorilla glass as Corning could make within six months.'We don't have the capacity,' Weeks replied. 'None of our plants make the glass now.' 'Don't be afraid,' Jobs replied. This stunned Weeks, who was good-humored and confident but not used to Jobs' reality distortion field. He tried to explain that a false sense of confidence would not overcome engineering challenges, but that was a premise that Jobs had repeatedly shown he didn't accept. He stared at Weeks unblinking. 'Yes, you can do it,' he said. 'Get your mind around it. You can do it." As Weeks retold this story, he shook his head in astonishment. 'We did it in under six months,' he said. 'We produced a glass that had never been made" https://thesustainableinvestor.blogspot.com/2012/07/one-of-best-steve-jobs-stories-gorilla.html Ingen her har påstått at Corning ikke kunne tilby Gorillaglasset til hvem de ville etter at iPhone fikk det først. Og du må gjerne dokumentere din påstand om at den første av Apples konkurrenter med Gorillaglass kom bare 2 måneder etter. Den dokumentasjonen fra deg ser jeg virkelig frem til. Til å dokumentere så lite som du gjør (faktisk har du dokumentert ingen av dine påstander) så er du merkelig stor i kjeften. Prøv igjen. 4. Unibody gir en en mye mer stabil konstruksjon ettersom den er freset ut av en massiv metallblokk, i motsetning til sammenskjøtet formpressede metallplater eller i verste fall plastikk. Apples unibody på iPhone5 var en nyhet innen mobilverdenen og et betydelig fremskritt, og på følgende bilde gjenkjenner man interessant nok fresemerkene etter en CNC-maskin som typisk brukes når unibodyen freses ut: https://www.macrumors.com/2012/08/10/a-closer-look-at-apples-next-generation-unibody-iphone-design/ Apple hadde allerede erfaring og stor suksess med unibody frest ut av en massiv metallblokk, ettersom selskapet allerede hadde brukt dette på MacBook i årene forut. Konkurrentene kom selvsagt diltende etter etter noen år. Det stemmer at antennene kunne fungere dårligere dersom du holdt telefonen på en spesiell måte, men dessverre for ditt argument så var dette like gyldig for Apples konkurrenter, sitat Computerworld : "Tester fra både norske og utenlandske medier viser at problemet også oppstår på andre telefoner". Merkelig at du ikke fikk med deg disse nyhetene i ettertid som nyanserte problemet betydelig, men det var kanskje viljen din til objektivitet det kom an på? Joda, iPhone4 var telefonen som antenneproblemet ble skrevet om først for, men det var fordi den solgte i store antall og ble en salgsuksess som konkurrentene bare kunne drømme om (og etterhvert ble verdens mestselgende smartphone ørten år på rad helt inntil idag) , selv om problemet var tilstede i likt monn hos konkurrentenes telefoner både før og etter iPhone4; dess flere som kjøper en telefon, dess større er sannsynligheten for at noen skal merke subtile lyter og skrive om dem. Sitat 5gtechnologyworld: "Earl McCune, a Silicon Valley consultant with more than 35 years in RF/wireless design and development, says Apple’s iPhone 4 isn’t the first device to suffer from severely degraded strength when held by users. 'Antennas being affected by hands is an industry-wide problem,' he says. Though he admits that the iPhone 4’s external antenna makes it especially vulnerable to disruption, McCune maintains that any antenna, whether it’s in a cell phone or television set, will have its signal interrupted by nearby objects. 'Most of the cell phone antennas are physically embedded inside the phones, but antenna performance still does radically change when you hold the devices,' McCune says. 'I’ve seen it on many phones.'" Prøv igjen. 5. Feil igjen. Leser du spesifikasjonene til Kyocera, så var største hastighet på dens lissom-video = maks 2 fps (sitat): "The VP-210 was released in May 1999 and used a single 110,000-pixel front-facing camera to send two photos per second via Japan's PHS mobile phone network system" https://kimon.hosting.nyu.edu/physical-electrical-digital/items/show/1518 Jeg vet ikke hvordan det er der du kommer fra, men vi definerer ikke 2 fps som video der jeg kommer fra. Hvis jeg sitter i sofaen og viser frem 2 stillbilder hvert sekund fra haugen min med feriebilder, viser jeg video da? Neppe. Det blir ikke videotelefoni kun fordi selskapet bak kaller det "videotelefoni". Hadde Kyocera prøvd å selge telefonen sin som "videotelefoni" med maks kun 2 fps her i Norge, så hadde selskapet fått forbruker-ombudet på nakken med anklager om villedende markedsføring. Selv de aller første filmkameraene fra slutten av 1800-tallet med 8 fps var kjappere enn Kyoceraen. Til sammenligning så hadde selfiekameraet på iPhone4 (2010) til bruk for videotelefoni hele 30 fps, som en av de aller første med såpass høy framerate. Prøv igjen. 6. Joda, men igjen bommer du. Har du virkelig ikke hørt om WiFi, som i motsetning til bluetooth har minst 10 x kraftigere signal med 10x større rekkevidde, og dermed kan bruke dine WiFi-basestasjoner til å strømme gjennom vegger inn i andre rom og etasjer hjemme? Har du virkelig ikke hørt at innhold dreier seg om mye mer enn kun audio? Bluetooth er lite hensiktsmessig til dette (for lav bitrate), og det er derfor ingen selskaper prøver noe så idiotisk at de bruker bluetooth til multiroms-audio, og slettes ikke til video. Apple var først på strømming via hjemme-WiFii, med AirTunes (WiFi) og AirPort Express basestasjon i 2003, og iPhone4 (2010) var den første mobilen med denne funksjonen, som jeg skrev. Prøv igjen. 7. Igjen bommer du, for som vanlig leste du ikke hva jeg skrev. Jeg skrev "fingeravtrykkleser (TouchID) for autentisering som funket i 10 av 10 tilfeller og godkjent av banker". Si meg hvilke av de tre siste ordene i setningen som du ikke skjønte. Og leser du bruker-reviews på den telefonen så kan du neppe påstå at den fingeravtrykk-sensoren funket 10 av 10 ganger. Prøv igjen. 8. Som vanlig leste du ikke hva jeg skrev. Jeg skrev: "3D-scanning av ansiktet (FaceID) for autentisering som funket i 10 av 10 tilfeller og godkjent av banker" Galaxy Nexus hadde ikke 3D-scanning av ansiktet, men kun 2D-scanning som kunne lures av å holde opp et bilde foran kameraet, og derfor slettes ikke godkjent av banker. Sitat Tek: "Når vi er inne på dette med lås, så må vi igjen advare mot å stole på løsningen Face Unlock, som nokså enkelt kan lures ved hjelp av et bilde" Prøv igjen. 9. Virkelig? Du vet vel at vi fortsatt snakker mobiltelefon her, og at mobiltelefoner ikke har eksistert i en mannsalder? Dessuten så definerte jeg "rikt meldingsystem"; jeg skrev: "iMessage, for å sende alle slags filer; musikk, videoer, bilder, etc". Men vi kan gjøre dette enkelt; bare du dokumenter hvilken telefon som hadde et slikt rikt meldingssystem som muliggjorde dette før iPhone fikk det, så skal vi fort bli enige her. Jeg venter spent. Angående dine anklager om fænboy; for alt du vet så kan jeg være verdens største Apple-fænboy med Mac-tempel i bakgården og iPhone-sakristi i kjellerstua. Men det hjelper deg null nix og nada hvis jeg har argumentene og dokumentasjonen min i orden, mens det motsatte kan sies om deg. Da taper du diskusjonen mot verdens største Apple-fænboy som har Mac-tempel i bakgården og iPhone-sakristi i kjellerstua. Hvert eneste av dine svar i innlegget ditt var i beste fall feil, i verste fall forbannet løgn. Prøv igjen.

Pussig det der, ved hver bidige lansering av ny iPhone får vi høre at årets nye modell ikke bragte noe nytt denne gangen heller. Her er det to paradokser: 1) iPhone var beviselig den første telefon på markedet med egenskaper/funskjoner som virkelig endret telefon-hverdagen for folk flest, som heldekkende skjerm med virtualisert tastatur, multi-touch-skjerm, gorillaglass, unibody av metall, gratis videotelefoni over internett (FaceTime), trådløs strømming av innhold til egen og tredjeparts maskinvare (de-facto-standarden AirPlay, før kalt AirTunes), fingeravtrykkleser (TouchID) for autentisering som funket i 10 av 10 tilfeller og godkjent av banker, 3D-scanning av ansiktet (FaceID) for autentisering som funket i 10 av 10 tilfeller og godkjent av banker, rikt meldingssystem (iMessage, for å sende alle slags filer; musikk, videoer, bilder, etc), bare for å nevne det viktigste. Jeg kunne også nevnt mindre viktige ting som iPhone var først med (og som ofte er rene programvare-løsninger), som f.eks Ikke Forstyrr-funskjon, skjermspeiling, skjermopptak, starte flymodus uten å miste kontakt med Bluetooth-enheter, taleassistent (Siri), etc, etc, men det gidder jeg ikke, og lista er lang. 2) som en følge av pkt 1, dvs at Apple var først, så betyr det implisitt at konkurrentene kom diltende et år eller to etterpå med omtrent det samme. Og på tross av pkt 1 og 2 så brakte aldri iPhone noe nytt? Jeg opplever en merkelig tone som går igjen blandt journalister imellom, men som jeg kun opplever når de skriver om produkter fra produsenten Apple, og det er en ikke-objektiv, ikke-fundert og urimelig kritisk tone som sterkt indikerer at det kun er Apple sin forbannede plikt å komme med noe nytt, og denne tonen forsterkes ved at journalisten bruker en viss type ord han aldri bruker i artikler om produkter fra andre produsenter, dvs ord som "yppersteprest", "flokken", "menighet", "kirken", "kollektskåla", osv, og hvor man som leser sitter igjen med inntrykket av at det er kjøperne av produktet som kritiseres, ikke selve produktet. I så måte skiller Valmots artikkel seg ikke ut. Tonen er til forveksling lik det man ville forvente av noen med et sterkt bias, og bidrar ikke til at artikler i fremtiden skrevet av samme journalist, eksempelvis produkt-tester som i sin natur skal være objektive, vil bli tillagt noen stor troverdighet. En annen enfoldig og tonedøv melodi som vi er trøtte av å måtte høre på, særlig fra Android-fænbois, er at i Android-verdenen finner du visstnok bedre kamera, skjerm med høyere oppløsning, kortere ladetid, mere RAM, bedre batteritid, raskere prosessor, etc. Joda, sånn bortsett fra det siste punktet som er en ren løgn, så stemmer nok dette; du vil alltid finne en Android-telefon A som har litt bedre skjerm-oppløsning, en Android-telefon B som har litt bedre kamera i noen aspekter, en Android-telefon C som har kortere ladetid, en Android-telefon D som har mer RAM, en Android-telefon E som har større batteri, osv. Men du vil aldri finne en Android-telefon som har både bedre skjerm-oppløsning og bedre kamera og kortere ladetid og mer RAM og større batteri og raskere prosessor enn iPhone. Så her har man gjort noe snedig; man har studert flere konkurrerende Android-telefoner, plukket ut de beste egenskapene fra hver telefon og ført disse egenskapene opp på en og samme samme liste, for så å kunne proklamere at: "se, Android har bedre spesifikasjoner enn iPhone". Derfor spør jeg: hva gjør så Android-fænboisa for å eie noe som er bedre enn iPhone; går de rundt med samtlige av telefonene A, B, C, D og E i lomma? Det ser ut til at enkelte glemmer at han som vinner cup'en er ikke han som en og annen sjelden gang kom på førsteplass, men han som alltid kom på andreplass. Og når det gjelder dette med RAM, så er det et viktig punkt Android-fænboisa stadig velger å glatt neglisjere i sin argumentasjon, nemlig det faktum at en iPhone klarer seg med kun 1/3 så mye RAM som en Android-telefon krever for å gjøre presis samme oppgave like effektivt. Dermed faller argumentet om RAM. Ettersom mer RAM øker strømforbruket, så må større batteri puttes inn for at batteritiden skal være like lang for de samme oppgavene, og dermed faller argumentet om batteri-størrelse også. Og så har vi alt dette maset om ladetid som best kan sammenlignes med keiserens nye klær som mange fjortiser og andre Android-fanbois får fløtesaus i trusa og skriker i ekstase av, godt nørt oppunder av visse journalister (eksempelvis på Tek.no og særlig på DinSide.no) som i årevis har gått av hengslene og spunnet rundt sin egen akse av begeistring når de uten spor av undersøkende journalistikk i sine artikler helt ukritisk videreformidler "nyheter" om ultrakorte ladetider, eksempelvis Oppo som for en stund siden viste frem sin lader på 125 W som lader Oppos telefon fra 0 til 100% på kun 15 minutter. Hvorfor er det ingen som spør seg sjøl hvorfor det utelukkende er produsenter fra Kina, et av verdens mest korrupte land, som kan presentere slik fantastiske laderesultater som attpåtil er sertifisert av sertifiserings-selskapet TüV (dvs det samme selskapet som for enorme honorarer falskt sertifiserte utslippene som ble avslørt av amerikanske forskere i dieselutslipp-skandalen til VW , og det samme sertifiserings-selskapet som for enorme honorerer stod bak den falske CE-sertifiseringen av giftige brystimplantater fra produsenten PIP til 400 000 kvinner over hele verden og som mange av dem fikk kreft av), på tross av at kineserne ikke har bidratt en fjært til Li-ione-batteri-teknologien som nesten kun amerikanske og japanske forskere har bidratt til? Anandtech, som har fått et ry for å avsløre juks innen mobilbransjen, skriver om dette: "Oppo outright confirmed to us that their 40w degrades to 70% capacity in the same cycles 15w would to 90%. it's all a crock of shit marketing race seeking to have the bigger numbers.....it's something that's well known in the industry and why the big players such as apple and samsung aren't engaging in, because they know the trade-off isn't worth it. 15w is as much as you'd ever want with current battery tech". Og forresten, hvorfor hører vi aldri at iPhone, med sine høye spesifikasjoner og kjappe prosessor som ligger to år foran konkurrentene, er den telefonen som er mest fremtidsikker? I stedet får vi høre merkelige argumenter fra Android-fanboisa som at konkurrentene i Android-verdenen "er raske nok", og at man derfor ikke har bruk for raskere prosessor, mens man lykkelig uvitende glemmer at sikkerhet for fremtiden betyr kjapphet også om to-tre år frem i tid når programvaren garantert er blitt mer omfattende og tregere for prosessoren å kverne rundt. Men bevares, det dærran dær med fremtidsikkerhet betyr vel kanskje ikke så mye for meg som Android-bruker, for man sjøl (eller pappa) driter jo penger og man har jo selvfølgelig vanen tro tenkt å bytte telefon etter to år uansett må vite, for man er jo tross alt trendy. Og forresten det dærran maset om CO2-avtrykk og klima-krisa er sikkert overdrevet det også, om det nå er noe sannhet i det i det hele tatt, så da kan man liksågodt bytte telefon hvert år. Edit: nå har jo de første testene blitt publisert for iPhone14 pro. Er det ikke rart at f.eks Tek, som fra før har er kjent for å ha et bias mot iPhone, kan si om om denne telefonen som i følge Digi visstnok kommer uten nyheter at (sitat) "iPhone 14 pro er uslåelig" mens de med en rekke målinger viser hvordan iPhone 14 pro grisepryler konkurrenten Samsung Galaxy S22 Ultra og andre av sine konkurrenter?

I så fall har du et ikke-poeng, fordi: 1) dollarkursen har steget ca 15% fra iPhone 13 ble lansert til idag, og det kan forklare prispåslaget. 2) trenden siden iPhone ble lansert i 2007 er at prisen på enhver iPhone-modell målt på det tidspunktet den lanseres har økt i forhold til prisen på forrige års iPhone-modell målt på det tidspunktet den ble lansert. Eksempler på priser på toppmodeller ved lanseringstidspunkt, alle med maks lagring, og uten abonnement: År 2010, iPhone4, ca 5 500 kr. 5 år etterpå, år 2015, iPhone6S+, ca 13 000 kr. 5 år etterpå, år 2020, iPhone12 pro max, ca 18 000 kr.. 2 år etterpå, idag år 2022, iPhone14 pro max, ca 22 000 kr. Prispåslagene kan ikke forklares av dollarkurs og konsumprisindeks alene, men kan forklares av at enhetene blir stadig mer proppet av dyr teknologi. Merk også at trenden ikke er unik for Apple, men gjelder Apples konkurrenter like mye. Forøvrig vil jeg minne om artikkelens overskrift: "Apple øker ikke prisen på den nye Iphone-modellen.....Tross flere forbedringer og inflasjon, er prisnivået det samme som i fjor" Ergo ser vi i år et avvik fra trenden. Og dermed overlater jeg i trygghet til andre lesere å bedømme hvem av oss som er på bærtur.

Du mener vel ikke i fullt alvor at det er ukjent for deg at momsen er betydelig høyere i Norge (25%), mens momsen i USA varierer både stater og byer i mellom (eksempelvis har staten California den høyeste momsen, = 7.25%, mens den i stater som Alaska, Montana, Oregon m.fl. er null %) Dessuten har vi 5 års klagerett her i Norge på dingser som er ment å vare såpass lenge. Prøver du deg i USA på å klage på et produkt som er mer enn ett år gammelt, så ler de til deg mens de ruller rundt på gulvet og hikster etter pusten.

Noe sier meg at journalisten visste at målgruppen er liten allerede før han startet testen, og at denne testen egentlig ikke var nødvendig for å konkludere med at ikke veldig mange "vanlige" brukere har bruk for Apples kraftigste maskin. Jeg tror heller ikke at Apple vil la seg forbløffe av en slik konklusjon, men at Apple visste dette inderlig vel allerede mens maskinen var på tegnebrettet. Forøvrig er det verdt å merke seg at journalistens konklusjon like gjerne kan gjøres gyldig generelt, dvs også for andre typer enheter som eksempelvis mobiltelefoner; de kraftigste flaggskip-mobilene har ikke så mange bruk for. Men som et interessant paradoks så er slik en konklusjon noe man aldri ser i tester av flaggskip-mobiler. Men så er det heller ikke meningen at denne maskinen skal slås av og på så mye, men stort sett være på, noe som er en nødvendighet for tyngre brukere som benytter flere maskiner ved fildeling både i og utenfor nettverket. Og med et svært lite energiforbruk ingen konkurrenter klarer å mætsje, så er der heller ingen stor grunn til å slå maskinen av. Her hadde det verdt å nevne at den spesielle "dyre" støvekluten som Apple fikk mye pes for i Digis artikkel m.fl. for en stund siden, er beregnet for bruk på nettopp denne nano-teksturen, mens man med andre billig-kluter kjøpt på f.eks Clas Ohlsson står i fare for å ødelegge teksturen. Dette så det ut til at flere IT-journalister ikke helt skjønte på tross av mange år innen bransjen, noe som bidro til at artiklene fremsto som uventet plumpe og fordummende, og hvor det var åpenbart at journalisten ikke hadde (eller ikke giddet?) undersøkt saken nærmere. Er virkelig dette så selvfølgelig? Hvor mange prosent (eller snarere promille) av de brukere som trenger såpass kraftige maskiner i jobb-sammenheng regner journalisten med bygger maskinene sjøl, det være seg f.eks bruk av tunge grafikkprogrammer innen grafisk bransje, lyd- og videoredigering, samt forskjellige typer simuleringer innen naturvitenskapelig forskning med krav til høy regnekapasitet og rask prosessering? Jeg jobber sjøl midt i et slikt naturvitenskapelig forskningsmiljø, hvor forskere simulerer proteindynamikk på kvantenivå; en godt spesifisert datamaskin må typisk stå å kverne en hel dag for at en kreftforsker skal få simulert 100 nanosekunder av livet til et protein bestående av 100 000 atomer. Til journalistens mulige overraskelse kan jeg opplyse om at ingen av disse forskerne bygger PC'ene sine sjøl, for det har de ikke tid til, i tillegg til at det er lite kostnadseffektivt. I artikkelen prøver journalisten å skape et poeng av at Mac'ens kostnad bør veies mot tapt arbeidsfortjeneste ved ikke-produktiv tidsbruk ifm ventingen på at billigere og svakere maskiner skal regne seg ferdig med en oppgave, mens journalisten med med letthet hopper over å nevne kostnaden ved den ikke-produktive tidsbruken det er å bygge en PC (til typisk et firesifret antall kroner pr time). Her begår også journalisten den store feilen å sammenligne en fabrikkbygd ferdig gjennomtestet maskin mot en prototype/selvbygg, en kardinalfeil man stort sett ser begås av tenåringer som overdrevet stolte over å ha bygd en gaming-PC som de kan kaste vekk dyrebar tid på, i farten glemmer andre viktige kriterium som f.eks tiden som går med på å jævles med vedlikehold og bugs i ettertid. Statistisk er nemlig selvbygg de maskinene man oftest opplever feil på. Og på tross av at "Apple kan ta så mye penger de gjør", så har Apple lang tradisjon for å være billigere enn konkurrenter når man ser på ytelse pr krone ved innkjøp, noe som også f.eks Mac Studio er et eksempel på, men også når man ser langsiktig. Så hva i all verden er det slags "vill pris" journalisten preiker om i artikkelens overskrift?

Prototyper finnes det som regel kun en eller få av, og de er som regel ikke til salgs på noe marked. Ergo dreier spørsmålet seg ikke om hva denne ville kostet i Norge om den var til salgs på den tiden, ettersom protyper pr def ikke er til salgs. Dette kretskortet selges ikke som en produkt til et bestemt formål, slik prototyper og senere massekopier er, men selges som et ubrukelig klenodium for å stilles ut kun pga dets affeksjonsverdi og mht den industrihistorie det skapte. Det at dette kretskortet omtales som en "prototype" i artikkelen, er egentlig kun av teknisk aktualitet ihh til den tiden det tilhørte, ikke idag. Jepp, og den ene metoden er kun aktuell hvis dette kretskortet i virkeligheten ble solgt på den tiden til Norge, hvilket det ikke ble. Derfor er det kun den andre metoden som er aktuell, hvilket var mitt poeng. Du stilte spørsmål om hvilken metode som var riktig, sitat: "Er vel et spørsmål om man skal regne om kursen i det året de ble lagt ut til salgs, eller om man skal bruke dagens kurs" og jeg besvarte det spørsmålet ditt. Hvis du ikke liker å få svar på dine spørsmål, så ikke still dem. Da er det vel i grunnen ikke mer å diskutere, ikke sant? Virkelig? Saken i artikkelen som vi diskuterer handler om protypen til et tidlig produkt fra Apple med stor betydning for selskapet og som bidro til å initiere Apples enorme suksess og skape industrihistorie, og diskusjonen her dreier seg om hva det produktet ville kostet idag. Det er mange påstander omkring datamaskiner og produkter fra Apple, de fleste fra ignoranter, eksempelvis påstander som at Apple aldri innoverer sjøl, de stjeler av andre, og at selskapets produkter koster 2-3 ganger mer enn ytelsesmessig ekvivalente produkter fra konkurrenter. Med få unntak er disse påstandene rene myter. Disse mytene er så sterke at du i 95% av all debatter relatert til Apple og selskapets produkter finner referanser til en av disse mytene. Hadde Apple ikke vært den typen selskap som skaper historie og som det spinnes masse myter om, så hadde denne 46 år gamle prototypen av et kretskort vært av null interesse idag , både for selger, kjøper, journalisten som skrev artikkelen og leserne som skal lese den. Ergo: det at dette kretskortet er fra nettopp Apple og var i Apple-sjefens eie, er det essensielle her. Hvis du vet om noen konkurrerende selskaper med bedre merittliste enn Apple, med like berømt sjef, som har skapt like mye industrihistorie, og som det derfor verserer like mange myter om, så fortell meg det, for det vil jeg mer enn gjerne vite om. Den saken jeg trakk inn i mitt innlegg handlet også om et tidlig produkt (Mac) fra Apple med stor betydning for selskapet, som skapte industrihistorie, som var med på å initiere Apples enorme suksess, og jeg valgte også å beskrive noen en de mest omdiskuterte mytene rundt Apple som er knyttet til nettopp dette produktet mht pris. Men du påstår altså at det er "fullstendig irrelevant", og at det "hører ikke inn her" ? He-he-he, den der var god, antakelig dagens beste, så den der tror jeg nok du må forklare litt nærmere. Hæ? Hvor så du noe som var "anti-Apple" i artikkelen? Jeg så det ikke, og jeg tviler på om noen andre så det heller. Og forresten, om du så noen i debattfeltet her som skrev noe som "ikke egentlig har noe med Apple å gjøre", så holdt de seg i så fall ikke til saken, for saken her dreier seg i høyeste grad om noe som har med Apple å gjøre. Din påstand om at "det tilfeldigvis var et produkt fra Apple som ble omtalt" må jo være en sannhet med store modifikasjoner, all den tid det kun er prototyper fra 70- og 80-tallet fra nettopp Apple som media normalt gidder å omtale (se mitt punkt ovenfor om industrihistorie og myter). Når så du f.eks at media skrev om et prototyper fra 70-tallet fra et konkurrerende selskap (gjesp)? Og angående min "i boende trang" til å knuse myter, så skjønn dette: for alt du vet så kan jeg godt være en Apple-blodfænboy med Mac-tempel i bakgården og iPhone-sakristi i kjellerstua, men alt det der er totalt irrelevant, for i et saklig debattfelt så er det kun beviser, dokumentasjon, historisk korrekthet, logisk resonnement og gode argumenter som teller, ingenting annet. Og har du ikke orden på disse tingene, så taper du for en Apple-blodfænboy med Mac-tempel i bakgården og iPhone-sakristi i kjellerstua.