Naturlig kosttilskudd for depresjon?

[Gouldfan]

Gjest 57c09...605 skrev (9 minutter siden):

Enig med det siste her. Man får rask energi, men blir tungt en stund etterpå.

Men det første du skriver her forstår jeg ikke helt. Hva er forskjellen på å få i seg koffein fra energidrikk enn kaffe? 

Anonymous poster hash: 57c09...605

Nå er det lenge siden jeg studerte effekten av coca Cola og kaffe og red bull.

Men jeg gjetter at coca Cola eller pepsi med eller uten sukker er ca en halv kopp kaffe i koffein eller mindre, en kaffe er en kaffe lik i koffein avhengig av koppens størrelse og mengde kaffe, en red bull er så vidt jeg husker lik to kopper sterk kaffe, pluss at det innholder feks taurin og andre stoffer.

Dere må gjerne korrigere meg, da jeg er litt usikker på om jeg husker riktig.

Endret 2. juni av Gouldfan

[Evil-Duck]

Gouldfan skrev (6 minutter siden):

Nå er det lenge siden jeg studerte effekten av coca Cola og kaffe og red bull.

Men jeg gjetter at coca Cola eller pepsi med eller uten sukker er ca en halv kopp kaffe i koffein eller mindre, en kaffe er en kaffe lik i koffein avhengig av koppens størrelse og mengde kaffe, en red bull er så vidt jeg husker lik to kopper sterk kaffe, pluss at det innholder feks taurin og andre stoffer.

Dere må gjerne korrigere meg, da jeg er litt usikker på om jeg husker riktig.

Det er en missforståelse og en "urban myth" som har eksistert siden energidrikkene kom på markedet at en red bull inneholder så og så mange kopper kaffe. Red Bull inneholder 30 mg koffein perr 100 ml, en standard kopp sort filter kaffe inneholder rundt 40 mg koffein per 100 ml. Så rent likt mot likt har sort kaffe ett høyere innhold koffein enn hva en Red Bull har. Det som ofte slår ut er at mange regner en kaffekopp som 2 dl og energdrikk som 5 dl og da kommer opp med disse tallene om x antall kopper kaffe i en energdrikk, selv om det er en uredelig måte å fremstille tallene på. 

Så vet jeg ikke om jeg taler for resten av befolkningen, men når jeg brygger meg opp kaffe så drikker jeg som regel mer enn 2 dl om gangen 

[Karltorbj]

En venninne av meg, er avhengig av Red Bull og det nytter ikke med kaffe, for aa stille abstinensene.

[PosteMonopolet]

Begrens konsumering av sosiale medier og nyheter.

[Kajac]

Gjest 1b183...6c6 skrev (På 1.6.2025 den 13.09):

Hei,

Jeg skriver her for å kanskje få noen råd, eller erfaringer. 

Jeg er for tiden i en situasjon med utbrenthet og depresjon. For ikke så lenge siden fikk jeg  diagnosen tilbakevendende depresjon. Jeg forsøker å gjøre alt jeg kan for å komme meg ut av dette og føle meg bedre. Jeg møter folk, går tur, spiser nogenlunde sunt, snakker med psyk. og holder meg aktiv. Jeg går ikke på medisiner og har heller ikke drukket alkohol på over en mnd.  Når det er sagt lurer jeg på om det er noe annet jeg kan gjøre, eller prøve for å redusere tiden det tar for å føle meg normal igjen. 

Jeg har lest om johannesurt. Er det noe å prøve? Tidligere har jeg forsøkt å prøve bl.a. Ashwagandha og Rosenrot, men ikke merket noen endring. 

Anonymous poster hash: 1b183...6c6

Hva med å faktisk prøve ekte medisiner som er laget mot depresjon?

[Gjest 1b183...6c6]

Kajac skrev (23 timer siden):

Hva med å faktisk prøve ekte medisiner som er laget mot depresjon?

Det sitter langt inne, men utelukker det ikke. Litt blanda erfaringer. 

Anonymous poster hash: 1b183...6c6

[Gouldfan]

Kajac skrev (På 2.6.2025 den 14.10):

Hva med å faktisk prøve ekte medisiner som er laget mot depresjon?

Det er mange grunner til å være skeptisk mot medisiner mot depresjon. Vektoppgang, Diabetes og blodtrykk kan være uheldige bivirkninger. Apati og likegyldighet kan også være bivirkninger.

Jeg er ikke mot moderate doser medisin, men jeg vil gjerne at man prøver de uten bivirkninger først, feks gåturer eller jogge litt i sola, trening feks armhevinger og situps som nå heter crunch. Og benpress og tåhev uten vekter også dette kan gjøres hjemme, eller trene et par dager i uken på treningsenter om det er mulig.

Endret 3. juni av Gouldfan

[Evil-Duck]

Man kan mene så godt man bare vil og anbefale trening, soling, gåturer og treningsprogrammer til folk som er deprimerte. Faktum er likevel at dette ofte blir presset ned i halsen på dem som sliter, og det har dessverre ofte motsatt effekt av det som var ment.

Ja, man må anerkjenne at antidepressiva har baksider, som de fleste andre medisiner. Antidepressiva (SSRI) reddet trolig livet mitt i en periode hvor jeg hadde det ekstremt tungt. Jeg ble forskrevet dette av psykolog i samarbeid med psykiater, og klarte å ta livet mitt tilbake etter en PTSD-diagnose – en periode som til tider var så ille at jeg knapt klarte å forlate hjemmet mitt.

Antidepressiva demper det følelsesmessige spekteret generelt. Det slår ut begge veier – både på bunnene og toppene. Det lar ikke de tunge tankene og angsten ta overhånd, samtidig som det også legger en demper på de følelsesmessige toppene, der ting kanskje ikke lenger gir like mye glede som før. Men dersom man er på et stadium hvor helsepersonell vurderer at man vil ha nytte av disse medisinene, er det som regel allerede tatt med i vurderingen at de følelsesmessige bunnene veier langt tyngre enn det man mister av topper.

Jeg sluttet selv etter fire år på medisinene. Det var noe ubehag knyttet til nedtrapping og seponering, men det var barnemat sammenlignet med andre smertelindrende medisiner jeg har måttet trappe både opp og ned på de siste årene. Men dette er selvsagt individuelt – noen merker knapt noe ved avslutning, mens andre merker veldig mye og sliter med å komme seg av dem. Grunnen til at jeg valgte å slutte nå, er at jeg opplever baksidene som større enn fordelene. Da jeg startet på dem, var de derimot rett og slett livsnødvendige.

Man bør – og skal – i de aller fleste tilfeller bli skikkelig utredet før man settes på slike medisiner, inkludert blodprøver for å undersøke om det er mangler som kan forklare tilstanden. Ideelt sett bør medisinene gis parallelt med terapi hos psykolog og tett oppfølging fra helsepersonell med kompetanse på psykisk sykdom. Dessverre er dette i dag et sjeldent gode i Norge, da vi har en akutt mangel på statlig satsing på psykisk helse. Man må nærmest være ekstremt heldig – eller ekstremt syk– for å få reell hjelp i det offentlige systemet.

Uansett – kort fortalt: Ja, man skal være påpasselig med å forstå ulempene ved disse medisinene, men samtidig ikke fraskrive seg hvor viktige de kan være. De skiller seg ikke stort fra annen medisin hvor man må vurdere fordeler opp mot ulemper. Dessverre finnes det fortsatt ingen mirakelmedisiner.

[joandreas]

Vært skrevet opp og ned. Kan og være flere sammensatte problemer og ikke være forårsaket av noe spesielt.

Kan se gjennom wikiHow om heller liker therapy in a nutshell bedre på youtube.

https://www.wikihow.com/Deal-with-Depression

(Den artikkelen om feks elektrosjokk er noe jeg ville unngått)

 

Spoiler

https://youtu.be/EyC5yJVLlUM?feature=shared

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/pillebefinnende-9788202527006

 

 

 

 

Endret 3. juni av joandreas

[vidor]

Hvis en leser metastudier ang. SSRI-medikamenter så sier dem at for å være effektive så må det være snakk om relativt alvorlige depresjoner for at de skal ha effekt. En bør uansett ha prøvd samtale-terapi før medikamentell behandling, og før det igjen bør ting som kosthold og livsstil (som dette er spørsmål om) være godt sjekket ut da det er veldig mye å hente her for mange.

Mange har f.eks matintoleranser som kan lage mye trøbbel og dette kan man gjerne spore tilbake til lekk tarm (det er en 1 celle tykk cellevegg som skal være tett nok til å bare slippe inn aminosyrer, og når dette begynner å slippe inn større matproteiner så får man IgE og IgG reaksjoner og kan måle allergireaksjoner på mat)

Enkelt får faktisk relativt kraftige mentale reaksjoner på dette, og spesielt gluten er notorisk på å lage lekk tarm.

Ting kan være vanskelig å komme til bunns i, så det er lurt å rådføre seg med noen som sjekke deg objektiv. Hvem det er kan du vel gjøre en vurdering på selv. Det kan være verdt å høre på podcasten til Anette Dragland (leger om livet) da hun er flink til å dra inn kompetansepersoner som ofte er unormalt dyktige/oppdaterte på fersk relevant ny forskning. Dette tar normalt ca 15 år før det blir tatt i bruk av helsevesenet.