Ansvar for tvangsmulkt som daglig leder/styreleder

[investorinnen]

Hei. Jeg har forsøkt å lese om dette (både skattebetalingsloven §§ 5-15 og 14 flg og forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven, men ser ikke ut til å finne noe klart svar:

En person er heltidsansatt ett sted og dermed ordinær lønnsmottaker, og har på si et AS med null aktivitet, null inntekt og null eiendeler (annet enn aksjekapitalen på 30k). Vedkommende er både daglig leder og styreleder her. Selskapet blir ilagt tvangsmulkt av Skatteetaten for manglende innlevering av aksjonærregisteroppgave og skattemelding, og det blir etterhvert tatt utlegg i vedkommendes ordinære lønnsinntekt for kravet.

Kan vedkommende bli holdt personlig ansvarlig for selskapets tvangsmulkt på denne måten?

Takknemlig for innspill :)

[HW1]

investorinnen skrev (1 time siden):

Hei. Jeg har forsøkt å lese om dette (både skattebetalingsloven §§ 5-15 og 14 flg og forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven, men ser ikke ut til å finne noe klart svar:

En person er heltidsansatt ett sted og dermed ordinær lønnsmottaker, og har på si et AS med null aktivitet, null inntekt og null eiendeler (annet enn aksjekapitalen på 30k). Vedkommende er både daglig leder og styreleder her. Selskapet blir ilagt tvangsmulkt av Skatteetaten for manglende innlevering av aksjonærregisteroppgave og skattemelding, og det blir etterhvert tatt utlegg i vedkommendes ordinære lønnsinntekt for kravet.

Kan vedkommende bli holdt personlig ansvarlig for selskapets tvangsmulkt på denne måten?

Takknemlig for innspill

Ja. 

[Johan Kontant]

investorinnen skrev (På 29.4.2025 den 10.55):

Kan vedkommende bli holdt personlig ansvarlig for selskapets tvangsmulkt på denne måten?

Selvfølgelig, hvem ellers?

[Herr Brun]

Johan Kontant skrev (9 timer siden):

Selvfølgelig, hvem ellers?

Det åpenbare alternativet er jo selskapet som sådan. Det er normalt ingen automatikk i at styret står ansvarlig for selskapets forpliktelser, det krever enten uaktsomhet og årsakssammenheng, eller særskilt hjemmel. 

[Johan Kontant]

Herr Brun skrev (18 minutter siden):

Det åpenbare alternativet er jo selskapet som sådan. Det er normalt ingen automatikk i at styret står ansvarlig for selskapets forpliktelser, det krever enten uaktsomhet og årsakssammenheng, eller særskilt hjemmel. 

Joda, men her går det jo tydelig fram at aksjeselskapet har samme person som styreleder og daglig leder, ingen ansatte og null verdier. Så selskapet har ingen mulighet til å betale tvangsmulkt. Å ikke levere lovpålagt dokumentasjon er klar uaktsomhet, og kreditor kan derfor sende sitt krav direkte til medlemmer av styret.

[Herr Brun]

Johan Kontant skrev (6 timer siden):

Joda, men her går det jo tydelig fram at aksjeselskapet har samme person som styreleder og daglig leder, ingen ansatte og null verdier. Så selskapet har ingen mulighet til å betale tvangsmulkt. Å ikke levere lovpålagt dokumentasjon er klar uaktsomhet, og kreditor kan derfor sende sitt krav direkte til medlemmer av styret.

Hva er skatteetatens tap når du ikke leverer lovpålagt dokumentasjon? 

[Sverre1969]

[Johan Kontant]

Herr Brun skrev (På 4.5.2025 den 6.43):

Hva er skatteetatens tap når du ikke leverer lovpålagt dokumentasjon? 

Det er ikke et relevant spørsmål. Staten/skatteetaten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt som et virkemiddel for at aksjeselskaper skal levere inn dokumentasjonen de er pålagt.

I 2025 er forøvrig satsene  kr 1 243 per uke i inntil 10 uker, altså maks kr 12 430. Gjeldende fra fristens utløp 31.01.

EDIT: i et sovende selskap uten eiendeler eller inntekter vil ikke manglende innlevering ha noen direkte konsekvenser for skatteplikten til aksjonærene. Men uansett er alle aksjeselskaper pålagt å levere aksjonærregisteroppgaven årlig.

Endret 5. mai av Johan Kontant

[Herr Brun]

Johan Kontant skrev (6 minutter siden):

Det er ikke et relevant spørsmål. Staten/skatteetaten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt som et virkemiddel for at aksjeselskaper skal levere inn dokumentasjonen de er pålagt.

I 2025 er forøvrig satsene  kr 1 243 per uke i inntil 10 uker, altså maks kr 12 430. Gjeldende fra fristens utløp 31.01.

EDIT: i et sovende selskap uten eiendeler eller inntekter vil ikke manglende innlevering ha noen direkte konsekvenser for skatteplikten til aksjonærene. Men uansett er alle aksjeselskaper pålagt å levere aksjonærregisteroppgaven årlig.

Hvis grunnlaget ditt for styreleders/daglig leders betalingsplikt er styreansvaret så er det åpenbart relevant, da økonomisk tap er et vilkår etter aksjeloven § 17-1. 

Staten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt til den skattepliktige. I noen tilfeller har de hjemmel til å pålegge tvangsmulkt til styremedlemmer direkte for selskapets forpliktelser. Et slikt eksempel er årsregnskapet, hvor det fremgår av regnskapsloven § 8-3 (2) at styremedlemmene er solidaransvarlige for forsinkelsesgebyrer. Men de har ikke slik hjemmel i alle tilfeller, det finnes ingen generalbestemmelse (annet enn asl. § 17-1, hvor økonomisk tap er et vilkår) som kanaliserer selskapets forpliktelser til styret. Det kan være at det finnes slik hjemmel for de forpliktelsene vi snakker om her, men jeg har ikke oversikt over alle aktuelle lovbestemmelser selv (men jeg kan i det minste jussen godt nok til å vite hva jeg skal lete etter, heller enn å bare slenge rundt meg med svakt begrunnede påstander). Jeg noterer meg at du så langt ikke har vist noen. 

[Johan Kontant]

Herr Brun skrev (1 time siden):

Hvis grunnlaget ditt for styreleders/daglig leders betalingsplikt er styreansvaret så er det åpenbart relevant, da økonomisk tap er et vilkår etter aksjeloven § 17-1. 

Staten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt til den skattepliktige. I noen tilfeller har de hjemmel til å pålegge tvangsmulkt til styremedlemmer direkte for selskapets forpliktelser. Et slikt eksempel er årsregnskapet, hvor det fremgår av regnskapsloven § 8-3 (2) at styremedlemmene er solidaransvarlige for forsinkelsesgebyrer. Men de har ikke slik hjemmel i alle tilfeller, det finnes ingen generalbestemmelse (annet enn asl. § 17-1, hvor økonomisk tap er et vilkår) som kanaliserer selskapets forpliktelser til styret. Det kan være at det finnes slik hjemmel for de forpliktelsene vi snakker om her, men jeg har ikke oversikt over alle aktuelle lovbestemmelser selv (men jeg kan i det minste jussen godt nok til å vite hva jeg skal lete etter, heller enn å bare slenge rundt meg med svakt begrunnede påstander). Jeg noterer meg at du så langt ikke har vist noen. 

Det er riktig som du sier at det er aksjelovens § 17-1 som regulerer dette. Det er også riktig at styremedlemmer vil stilles til personlig ansvar for betaling av et selskaps mulkt kun i unntakstilfeller og etter en konkret vurdering fra Skatteetaten. Det er rimelig åpenbart at en slik vurdering allerede er gjort her, gitt trådstarters informasjon..:

"Selskapet blir ilagt tvangsmulkt av Skatteetaten for manglende innlevering av aksjonærregisteroppgave og skattemelding, og det blir etterhvert tatt utlegg i vedkommendes ordinære lønnsinntekt for kravet."

Det er altså ingen automatikk i at innkrevingen kan skje fra andre enn selskapet, men skatteetaten har hjemmel til å gjøre det dersom

 

• Selskapet gjentatte ganger unnlater å levere pliktige oppgaver

• Det er åpenbart at styret ikke har gjort noe for å følge opp forpliktelsene

• Tvangsmulkten ikke kan kreves inn fra selskapet (f.eks. hvis det er tomt for midler eller oppløst)

Jeg har ikke noe grunnlag for å si noe om punkt 1, men siden både punkt 2 og 3 er oppfylt vil det sannsynligvis være grunnlag for å stille styremedlemmer ansvarlige.

[Herr Brun]

Du sier Skatteetaten har hjemmel, og beskriver vilkårene for å bruke den. Kunne du kanskje vist til den hjemmelen du redegjør for? Det bør ikke være vanskelig, siden du sitter med såpass mye detaljkunnskap om dette. 

[Johan Kontant]

Herr Brun skrev (2 timer siden):

Du sier Skatteetaten har hjemmel, og beskriver vilkårene for å bruke den. Kunne du kanskje vist til den hjemmelen du redegjør for? Det bør ikke være vanskelig, siden du sitter med såpass mye detaljkunnskap om dette. 

Bruk av tvangsmulkt er beskrevet i Lov om skatteforvaltning, § 14-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_14#KAPITTEL_14

Erstatningsansvar er beskrevet i aksjeloven, § 17-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_17#§17-1

[krikkert]

Tvangsmulkt kan ikke direkte ilegges noen andre enn den som har forpliktelsen som tvangsmulkten skal oppfylle. Dette følger av skatteforvaltningsloven § 14-1. For et aksjeselskap er det aksjeselskapet som sådan som har forpliktelsen (se Skatteforvaltningshåndboken pkt. 14-1-2-1), ikke selskapets styre personlig. 

For at Skatteetaten skal kunne reise krav mot styreleder/daglig leder må vilkårene i aksjeloven § 17-1 være oppfylt. Skatteetaten må være påført et økonomisk tap som følge av uaktsomme handlinger (eller unnlatelser) fra vedkommendes side. 

Det at selskapet er ilagt tvangsmulkt er ikke i seg selv grunnlag for ansvar etter asl. § 17-1. Tvangsmulkten er for Skatteetaten en fortjeneste, ikke et tap. Det som må være ansvarsgrunnlaget vil i så fall være forhold knyttet til det at tvangsmulkten ikke er blitt betalt. 

Med tanke på at Skatteetaten ikke har særnamsmyndighet for slike krav og dermed må ha gått til forliksrådet eller namsmannen med dem gjør at du antagelig bør oppsøke advokat for å tilbakevise kravet. 

[Herr Brun]

Johan Kontant skrev (55 minutter siden):

Bruk av tvangsmulkt er beskrevet i Lov om skatteforvaltning, § 14-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_14#KAPITTEL_14

Erstatningsansvar er beskrevet i aksjeloven, § 17-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_17#§17-1

OK, så innlegget ditt over var altså ment som en vurdering etter asl. § 17-1? Jeg noterer meg at du fortsatt ikke svarer på hva som er statens økonomiske tap, og hvordan dette står i årsakssammenheng med uaktsomheten.

Så lenge det ikke er noen særlig hjemmel for å rette dette mot styret, lider ikke staten noe økonomisk tap som staten ikke ville lidt om styret opptrådte aktsomt. Om styret opptrådte aktsomt (sørget for at selskapet leverte den rapporteringen som er pålagt) ville det ikke påløpt noen tvangsmulkt.

Du kan kanskje se for deg noen spesialtilfeller hvor selskapet er solvent på tidspunktet tvangsmulkten ilegges, men styret så tapper selskapet etter tvangsmulkten. Om selskapet var insolvent når rapporteringsplikten ble misligholdt så er staten i like dårlig stand nå som før. Tvangsmulkten er ikke noen form for normaltapserstatning eller lignende, men har til formål å gi incentiv til å levere rapporteringen i tide. Så staten har ikke tapt penger på den manglende rapporteringen. 

Staten prøver seg nok med § 17-1 her jevnt og trutt (men det rart om det første man hører om personlig ansvar er ved tvangsinndrivelsen), men hvis en noenlunde oppegående advokat protesterer på dine vegne har du en god sak for å unngå personlig ansvar. 

[Johan Kontant]

Jeg ser at begge siste talere vektlegger at skatteetaten må ha vært påført et økonomisk tap for å kunne ilegge en tvangsmulkt. Dette var jeg ikke klar over, og det er heller ikke beskrevet som et krav i skatteforvaltningens § 14-1. Tvert imot står det i første setning at tvangsmulktens formål er "...å fremtvinge levering av pliktige opplysninger."

Istedet for å be meg om å svare på dette så kan dere kanskje henvise til hvor kravet om økonomisk tap er beskrevet?

[Herr Brun]

Johan Kontant skrev (18 minutter siden):

Jeg ser at begge siste talere vektlegger at skatteetaten må ha vært påført et økonomisk tap for å kunne ilegge en tvangsmulkt. Dette var jeg ikke klar over, og det er heller ikke beskrevet som et krav i skatteforvaltningens § 14-1. Tvert imot står det i første setning at tvangsmulktens formål er "...å fremtvinge levering av pliktige opplysninger."

Istedet for å be meg om å svare på dette så kan dere kanskje henvise til hvor kravet om økonomisk tap er beskrevet?

Aksjeloven § 17-1, som tidligere vist til av både deg selv og meg: 

Sitat

§ 17-1. Erstatningsansvar
(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende

Skade og tap er, i denne sammenhengen, to sider av samme sak. 

[krikkert]

I og med at tvangsmulkt bare kan rettes mot selskapet er tvangsmulktens formål ikke relevant i en erstatningssak mot styret/ledelsen. I en slik sak er det de tre vilkårene for erstatning som er relevant: ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, og årsakssammenheng. 

[Herr Brun]

krikkert skrev (20 minutter siden):

I og med at tvangsmulkt bare kan rettes mot selskapet er tvangsmulktens formål ikke relevant i en erstatningssak mot styret/ledelsen. I en slik sak er det de tre vilkårene for erstatning som er relevant: ansvarsgrunnlag, økonomisk tap, og årsakssammenheng. 

Det er jo indirekte relevant da. Det viser at det ikke er et slags substitutt for tapet staten egentlig lider, men som er vanskelig å kvantifisere. Det er ingen normaltapserstatning som følge av at det ikke rapporteres. Var det det kunne man jo argumentere for at staten lider et tap. 

[Cascada81]

Det er ikke en veldig direkte måte å få dekket inn tvangsmulkten, men hvis selskapet nekter å betale og Skatteetaten kjører løpet og begjærer selskapet konkurs, kan vel boet gjennom bostyrer saksøke selskapets styreleder for dekning av Skatteetatens krav? Det er jo en del forutsetninger som skal på plass da, blant annet at styreleder eller daglig leder har handlet grovt uaktsomt, men man kan jo ikke utelukke at manglende lovpålagt rapportering faller inn under dette? Det er rent hypotetisk fra min side, men er det midler å  hente, finner jo ofte Skatteetaten en vei. 

[Herr Brun]

Cascada81 skrev (43 minutter siden):

Det er ikke en veldig direkte måte å få dekket inn tvangsmulkten, men hvis selskapet nekter å betale og Skatteetaten kjører løpet og begjærer selskapet konkurs, kan vel boet gjennom bostyrer saksøke selskapets styreleder for dekning av Skatteetatens krav? Det er jo en del forutsetninger som skal på plass da, blant annet at styreleder eller daglig leder har handlet grovt uaktsomt, men man kan jo ikke utelukke at manglende lovpålagt rapportering faller inn under dette? Det er rent hypotetisk fra min side, men er det midler å  hente, finner jo ofte Skatteetaten en vei. 

Manglende rapportering er fort vekk uaktsomt, men som jeg skriver over er jeg skeptisk til om du kan finne et økonomisk tap for noen som står i årsakssammenheng med den uaktsomme handlingen/unnlatelsen.