Usikker på forholdet

[Simen1]

leticia skrev (2 timer siden):

Altså - hvorfor finner du deg i å bli tråkket på? Det er ikke opp til han hva du skal gjøre med din bolig. Men hvis han nekter deg å flytte inn til han offisielt, så blir det likevel et problem for deg. Hvor står du folkeregistrert? Du skal faktisk være folkeregistrert på det stedet du oppholder deg mest. 

Altså, jeg syns det er helt sykt at du skal sitte med en så dyr leiebolig når du samtidig fysisk bor et annet sted. 

Hvis kjæresten aldri er der så vil han heller ikke oppdage hvis hun sier opp leiligheten i stillhet. Kun et par små praktiske problemer med det: Post og oppbevaring av eiendeler. Posten kan man sikkert forklare omadressering på av praktiske grunner og eiendelene kan man i teorien sette på et lager med langt lavere leiepris. NB. Jeg sier ikke at dette er noe mer enn et tankeeksperiment.

leticia skrev (2 timer siden):

Det er ikke egentlig det det er snakk om. Men at man vil betale mindre leie hvis man må dele bolig / rom med noen (som et bofellesskap) enn hvis man hadde leid stedet alene. På meg virker det som om du ser på kjærlighetsforhold som kun en økonomisk transaksjon. Vi har også kommet såpass langt nå i situasjonen, at vi har fått opplyst at TS ikke har noe ønske om å "utnytte" mannen økonomisk ved å betale lav leie, men at det blir urimelig at han krever hun skal beholde sin andre bolig og betale på den samtidig som det er forventet at hun skal betale halvdelene av utgiftene hos han.

Du svarer på et innlegg fra før TS presiserte at det var et krav fra mannen. Jeg har allerede svart på hennes innlegg om det kravet og bedt henne om å foreslå at mannen overtar leiekontrakten siden det er et han-prosjekt.

Nei, jeg ser ikke på kjærlighetsforhold som en økonomisk transaksjon. Tvert i mot. Det er den rake motsetningen. Jeg forsøker etter beste evne å holde økonomien i rettferdig balanse sånn at ikke sex og nærhet i praksis byttes mot penger. En rask lakmustest på om kjærligheten kobles til penger er å tenke etter om pengebalansen ville vært den samme om man bodde sammen med en venn i stedet for kjæresten. Hadde man behandlet en venn på en annen måte økonomisk så er det et stort varselflagg om at sex og kjærlighet allerede er i transaksjon mot penger.

[Simen1]

leticia skrev (2 timer siden):

Var det det du greide å dra ut fra det jeg skreiv? Som nevnt så henger det ikke nødvendigvis sammen. Lang utdannelse for bruk innen det offentlige kan gi mye lavere uttelling enn en kort utdannelse innen det private. En god utdannelse og godt betalt jobb er heller ikke en garanti mot å feks havne i en bilulykke slik at man blir arbeidsufør og er "dømt" til lav inntekt resten av livet. 

Flaks, uflaks, dyktighet, lønnsbasert utdanningsvalg eller "lønn i himmelen"-utdanning. Hvorfor argumenterer du for at det skal være partnerens problem eller flaks? Dette er indivuduelle ting. Man må ta ansvar for sitt eget liv og ta den flaks og uflaks man får servert i livet. Ved tilstrekkelig uflaks så trår NAV inn med støtteordninger. En partner bør aldri behandles som en førstelinje NAV-kontor. Det er riv ruske galt å skyve dette samfunnsansvaret over på enkeltemennesker bare fordi de er forbundet med kjærlighet. Det er ren utnyttelse av et kjærlighetsforhold. Omtrent som når barn i praksis får ansvaret for å være ulønnet heltidspleier for en ufør forelder. Dette er et samfunnsansvar. Det er en grov urett at lovene er skrevet sånn at det skyves over på barna. Akkurat samme urett som når NAV skyver ansvaret for en persons uflaks med helsa over på partneren. Eller når den best lønnede i et forhold (som TS) ikke bare får mer trinnskatt enn partneren sin, men også får en skjult ekstraskatt i det å måtte betale mer fellesutgifter i et forhold enn partneren sin.

[Martelè]

Jeg hadde slått opp med deg, dessverre. Jeg kan forstå logikken din, men når noen er SÅ pushy på å invadere mitt sanktum bare fordi de vil spare penger, så går det noen alarmer. Men det er bare min unike krasse måte å se det på, hahaha

[leticia]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Nei, jeg ser ikke på kjærlighetsforhold som en økonomisk transaksjon. Tvert i mot. Det er den rake motsetningen. Jeg forsøker etter beste evne å holde økonomien i rettferdig balanse sånn at ikke sex og nærhet i praksis byttes mot penger. En rask lakmustest på om kjærligheten kobles til penger er å tenke etter om pengebalansen ville vært den samme om man bodde sammen med en venn i stedet for kjæresten. Hadde man behandlet en venn på en annen måte økonomisk så er det et stort varselflagg om at sex og kjærlighet allerede er i transaksjon mot penger.

Min tankegang rundt dette er at de skal "tjene" like mye på dette økonomiske fellesskapet. Nå virker det ikke å være slik i TS sin situasjon da, men ved et normalt forhold hvor det er slik at han vil at hun skal flytte inn, og leieprisen hos henne er 15.000, så syns jeg at den riktige prisen å betale hos han er 7.500. Hvis strøm ikke er inkludert i de 15.000 så må strøm legges til, si hvis strømprisen er 2000 per måned, så blir det hun betaler hos han 8.500, inkludert alt. Angående å behandle som en venn, hvis situasjonen hadde vært motsatt, og han skulle flyttet inn til henne, så ville nettopp leieprisen hennes blitt delt på 2, og vennen hadde betalt halve strømmen. Jeg syns det er enklest å regne ut sånt hvis den ene personen er leietaker, og skal flytte inn til noen som eier bolig. 

Vil legge til at dette ikke er kjønnsavhengig, men det virker som kvinner oftere flytter inn hos han enn motsatt, spesielt når de er unge, ettersom det ofte er noe aldersforskjell, og han da gjerne allerede har kjøpt seg bolig før hun kommer inn i bildet. 

Simen1 skrev (3 timer siden):

Flaks, uflaks, dyktighet, lønnsbasert utdanningsvalg eller "lønn i himmelen"-utdanning. Hvorfor argumenterer du for at det skal være partnerens problem eller flaks? Dette er indivuduelle ting. Man må ta ansvar for sitt eget liv og ta den flaks og uflaks man får servert i livet. Ved tilstrekkelig uflaks så trår NAV inn med støtteordninger. En partner bør aldri behandles som en førstelinje NAV-kontor. Det er riv ruske galt å skyve dette samfunnsansvaret over på enkeltemennesker bare fordi de er forbundet med kjærlighet. Det er ren utnyttelse av et kjærlighetsforhold. Omtrent som når barn i praksis får ansvaret for å være ulønnet heltidspleier for en ufør forelder. Dette er et samfunnsansvar. Det er en grov urett at lovene er skrevet sånn at det skyves over på barna. Akkurat samme urett som når NAV skyver ansvaret for en persons uflaks med helsa over på partneren. Eller når den best lønnede i et forhold (som TS) ikke bare får mer trinnskatt enn partneren sin, men også får en skjult ekstraskatt i det å måtte betale mer fellesutgifter i et forhold enn partneren sin.

Klart man må ta de kortene man har fått utdelt i livet og bruke dem på best mulig måte. Men når man er i et forhold så endrer kortene seg ofte, og man hjelper og løfter hverandre som best mulig man kan, iallefall hvis man er i et sunt forhold. Jeg mener ikke at en partner skal ta ansvaret for den andres økonomi. Men det er ikke til å komme bort ifra at hvis de begge har satset likt, i utgangspunktet har samme inntekt, så endrer denne inntekten seg både pga barnefødsler, samt hvis den ene skulle bli uføretrygdet. Det betyr ikke at den ene skal betale for den andres forbruk, men kanskje det betyr at den som tjener mest har lyst til å ha en livsstil som den med lavest inntekt ikke lenger greier å henge med på. Da må de finne ut om det er "i gode og onde dager" som gjelder, eller om den ene skal kose seg med pengene sine, mens den andre såvidt har til mat på bordet, eller om de rett og slett blir nødt til å gjøre forholdet slutt, fordi livsstilene deres ikke lenger står i stil til hverandre. Det får være opp til hvert enkelt par syns jeg, uten at man skal anklage den med "minst flaks" for å utnytte den andre, hvis dette er et frivillig prosjekt. 

Hvis den ene skulle være så uheldig å bli uføretrygdet rett før ferdigstillelse av sin mastergrad, uten å ha rett på ung uførtillegget så vil denne sitte med en inntekt fra NAV på under 300.000 kroner, mens den andre (med samme mastergrad) ender opp med en årlig inntekt på  f.eks 900.000. Hva ville du gjort i en slik situasjon, i begge scenarioene, altså se for deg at du var den som fikk 300.000 i årsinntekt versus at du var den som fikk 900.000. Hvor sterk ville kjærligheten vært? 

Det er ingen barn som må være pleier for sin uføre forelder hvis hen ikke selv vil. Ei heller er det ikke noen som trenger å være i et forhold hvis egne penger og høyt forbruk trumfer kjærligheten. 

[Simen1]

leticia skrev (25 minutter siden):

Min tankegang rundt dette er at de skal "tjene" like mye på dette økonomiske fellesskapet. Nå virker det ikke å være slik i TS sin situasjon da, men ved et normalt forhold hvor det er slik at han vil at hun skal flytte inn, og leieprisen hos henne er 15.000, så syns jeg at den riktige prisen å betale hos han er 7.500. Hvis strøm ikke er inkludert i de 15.000 så må strøm legges til, si hvis strømprisen er 2000 per måned, så blir det hun betaler hos han 8.500, inkludert alt.

Veldig merkelig å bruke hennes leilighet som grunnlag for å beregne fordelingen av kostnader i hans leilighet. Mener du at hvis leieprisen for hennes leilighet var 40 000 pr måned så burde hun betalt 20 000 hos han? Og hvis leieprisen hos henne var 4000 så skulle hun bare betalt 2000 hos han?

Og på samme måte, mener du faktisk at dette er en god oppskrift på fordeling av kostnader hos han uansett hvordan han bor? I campingvogn på landet? Eller i 4-etasjers villa på Bygdø?

Beklager, men jeg henger overhodet ikke med på hvorfor leieprisen hos henne skal avgjøre hvor mye hun skal bidra hos han. Det er jo to totalt urelaterte størrelser.

[Simen1]

leticia skrev (31 minutter siden):

Angående å behandle som en venn, hvis situasjonen hadde vært motsatt, og han skulle flyttet inn til henne, så ville nettopp leieprisen hennes blitt delt på 2, og vennen hadde betalt halve strømmen. Jeg syns det er enklest å regne ut sånt hvis den ene personen er leietaker, og skal flytte inn til noen som eier bolig. 

Tidligere skrev du at egenkapital ikke skal være en del av regnestykket, kun renter og løpende utgifter. Det vil si at den med minst formue skal nyte godt av den med høyest formue uten å betale noe for differansen. Dette fungerer sikkert greit hvis belåningsgraden er skyhøy (liten nettoformue) men hvis belåningsgraden er lav eller 0 så blir det jo svært ufordelaktig for den som eier den formuen at hans partner lever som om 50% av hans formue er hennes. Formuesnylting! Helt greit hvis man bare er på besøk og har et LAT forhold, men når hun bor ganske intensivt hos han, så virker det litt "ta seg til rette" i hans formue.

leticia skrev (31 minutter siden):

Vil legge til at dette ikke er kjønnsavhengig, men det virker som kvinner oftere flytter inn hos han enn motsatt, spesielt når de er unge, ettersom det ofte er noe aldersforskjell, og han da gjerne allerede har kjøpt seg bolig før hun kommer inn i bildet. 

Godt du presiserer at meningene dine er kjønnsuavhengige. Det stemmer sikkert at det er en statistisk overvekt av damer som flytter inn til menn.

[Simen1]

leticia skrev (1 time siden):

Klart man må ta de kortene man har fått utdelt i livet og bruke dem på best mulig måte. Men når man er i et forhold så

Min erfaring: Når man sier noe, og følger på med et "men" så mente man ikke egentlig det man sa først. Det jeg tolker ut av dette sitatet er at du allerede med "Men.." begynner å flytte ansvar / livssutasjonen over på partneren. La meg bare understreke nok en gang at indivuduelle ting, alt fra innsats til (u)flaks, er noe man må ta ansvar for selv. Et forhold skal/bør være basert utelukkende på kjærlighet og ikke for noen av partene oppleves som en transaksjon i bytte mot kjærlighet. Triller man først utpå den logikken så lukter det togkræsj i sakte film lang vei.

leticia skrev (1 time siden):

Jeg mener ikke at en partner skal ta ansvaret for den andres økonomi. Men det er ikke til å komme bort ifra at

Samme fenomen her.. setning etterfulgt av "men.."

leticia skrev (1 time siden):

hvis de begge har satset likt, i utgangspunktet har samme inntekt, så endrer denne inntekten seg både pga barnefødsler, samt hvis den ene skulle bli uføretrygdet.

Den kjøper jeg ikke. Fødselspermisjon deles ganske likt i dag så det er ingen grunn til å gi dårligere lønnsutvikling til en kvinne som føder i dag enn det er for mannen hennes. Vi har også offentlige ordninger som støtter opp med lønnsutbetalinger når begge uteblir fra jobben. Dette gjelder også fravær i forbindelse med syke barn. Forklaringen om at "jammen kvinner bidrar jo mer.." er også ganske tynn suppe. Menn bidrar langt mer enn før på akkurat de områdene, men de bidrar også mye på tradisjonelle områder som kvinnene fortsatt overlater til mennene. Alt dette er svært individuelt fra par til par og spriker i alle retninger. Det blir for tynt å bygge generaliseringer over det. I tillegg bør vi vel holde oss til tråden og TS har ikke nevnt noe om barn. Det er trolig ikke noe barn inne i bildet her, så det er nok en avsporing. Det samme gjelder insinuasjonene om tradisjonelt kjønnsmønster "kvinner bidrar mer hjemme.." osv. TS har i hvert fall ikke nevnt noe sånt ennå.

leticia skrev (1 time siden):

Det betyr ikke at den ene skal betale for den andres forbruk, men kanskje det betyr at den som tjener mest har lyst til å ha en livsstil som den med lavest inntekt ikke lenger greier å henge med på. Da må de finne ut om det er "i gode og onde dager" som gjelder, eller om den ene skal kose seg med pengene sine, mens den andre såvidt har til mat på bordet, eller om de rett og slett blir nødt til å gjøre forholdet slutt, fordi livsstilene deres ikke lenger står i stil til hverandre. Det får være opp til hvert enkelt par syns jeg, uten at man skal anklage den med "minst flaks" for å utnytte den andre, hvis dette er et frivillig prosjekt. 

Enig i at dette er noe hvert par må finne ut av. Det kan godt hende "den rike" i forholdet bidrar mer enn "den fattige" for å jevne ut forskjeller så man kan dra på ferie sammen, gjøre felles aktiviteter osv. Jeg er også helt enig i at det bør være basert på frivillighet og ikke noe pålagt hverken juridisk eller med sosialt press. Straks en part føler at dette er pålagt på noe vis så begynner det å føles ganske uggent og togkræsj i sakte film er nok en gang et bilde som kan trekkes fram.

leticia skrev (1 time siden):

Hvis den ene skulle være så uheldig å bli uføretrygdet rett før ferdigstillelse av sin mastergrad, uten å ha rett på ung uførtillegget så vil denne sitte med en inntekt fra NAV på under 300.000 kroner, mens den andre (med samme mastergrad) ender opp med en årlig inntekt på  f.eks 900.000. Hva ville du gjort i en slik situasjon, i begge scenarioene, altså se for deg at du var den som fikk 300.000 i årsinntekt versus at du var den som fikk 900.000. Hvor sterk ville kjærligheten vært?

Det håper jeg hvert par finner ut av, før jo heller. Ca 50% av norske ekteskap ender med brudd. Ugreie følelser som bare skyves under teppet har en tendens til å bare bli større. Så det gjelder å ta tak i det tidlig.

leticia skrev (2 timer siden):

Det er ingen barn som må være pleier for sin uføre forelder hvis hen ikke selv vil. Ei heller er det ikke noen som trenger å være i et forhold hvis egne penger og høyt forbruk trumfer kjærligheten. 

I praksis er eldreomsorgen i mange kommuner så dårlig at det prioriteres alt for hardt hvem som får det og i hvilken grad. Barn blir i praksis omsorgspersoner pga samvittighet når samfunnet svikter. Det er ikke tvang, men det er "tvang".

Selvsagt, men nå handler vel denne tråden om å unngå å sette kjærlighet opp mot økonomi som om det var en transaksjon.

[Simen1]

Spoiler

Simen1 skrev (1 time siden):

Veldig merkelig å bruke hennes leilighet som grunnlag for å beregne fordelingen av kostnader i hans leilighet. Mener du at hvis leieprisen for hennes leilighet var 40 000 pr måned så burde hun betalt 20 000 hos han? Og hvis leieprisen hos henne var 4000 så skulle hun bare betalt 2000 hos han?

Og på samme måte, mener du faktisk at dette er en god oppskrift på fordeling av kostnader hos han uansett hvordan han bor? I campingvogn på landet? Eller i 4-etasjers villa på Bygdø?

Beklager, men jeg henger overhodet ikke med på hvorfor leieprisen hos henne skal avgjøre hvor mye hun skal bidra hos han. Det er jo to totalt urelaterte størrelser.

Simen1 skrev (På 19.4.2025 den 10.31):

Har du noe statistikk på at pengefokus og manglende verdsettelse av husarbeid henger sammen?

Simen1 skrev (På 18.4.2025 den 17.15):

Hypotetisk: Hvis A har lang utdannelse og gjort flott karriere takket være enorm innsats, mens B har null og niks og aldri løftet en finger men har blitt tildelt en nav-tiltaksjobb. Hvorfor skal B freeloade inntekt fra A? Hva om freeloaderen B er mann og karrierepersonen A er kvinne? Stiller det seg likt da? Hva er incentivet for å ta lang utdannelse og stor innsats i arbeidslivet hvis man kan freeloade seg til de samme økonomiske fordelene? Synes du dette er like respektable veier til inntekt?

@leticia Jeg spør deg og andre her ut om slike ting for å finne ut hva dere baserer deres prinsipper og metoder på. Prinsipper og metoder bør være så robuste at de kan anvendes på et spekter av saker og situasjoner. Prinsipper og metoder vil kunne overføres og sammenlignes på tvers av ulike situasjoner. Slik at hvis et par møter et annet som følger samme metode så finner man ut at det er rettferdig der også. Hvis man baserer meninger på innfallsmetoden, sympatimetoden, eller f.eks kjønnsaktivisme-metoden så faller det fort gjennom og blir et konfliktgrunnlag. Ting som ødelegger forhold. Skal man sikre et godt og varig forhold så må det ligge sunne og robuste prinsipper til grunn og rettferdige metoder som står sin prøve selv om livet forandrer seg.

Klarer man å rydde unna alle ubalanser, økonomiske avhengigheter, moralske bånd osv så står man igjen med ett sterkt bånd: kjæligheten. Baserer man et forhold helt eller delvis på andre ting så er man allerede der ute å kjører.

[leticia]

Simen1 skrev (51 minutter siden):

Fødselspermisjon deles ganske likt i dag så det er ingen grunn til å gi dårligere lønnsutvikling til en kvinne som føder i dag enn det er for mannen hennes.

Javel?

"Men fortsatt er det slik at kvinner tar ut det meste av foreldrepermisjonen. På dette området har endring skjedd langsomt. Det har konsekvenser for dynamikken i familien, kvinners karrieremuligheter og samfunnet generelt.

Hvorfor ikke?

Kan vi med det si at kjønnsrevolusjonen har stoppet opp? 

– Ja, på en måte. En ujevn fordeling av foreldrepermisjonen er en av de siste barrierene som hindrer kvinner i å gjøre karriere. I dagens samfunn har mange kvinner i heteroseksuelle forhold rett og slett ikke tid til å satse på en karriere mens de samtidig gjør mesteparten av husarbeid og barnepass, sier sosialpsykolog og forsker Maria Olsson ved Høgskolen i Innlandet. 

Sammen med forskerkolleger fra en rekke land har hun forsøkt å finne årsaker til at menn i så liten grad tar ut permisjon etter fødsel. "

https://www.forskning.no/arbeidsliv-fodsel-hogskolen-i-innlandet/fedrekvoter-betyr-lite-for-hvor-mye-far-er-hjemme-med-barnet-sitt/2209018

I tillegg så er det stort sett kvinner som tar ulønnet permisjon, benytter seg av kontantstøtte. 

Jeg kunne gjerne ha gått inn i mer tallmateriale  statistikk osv på dette, men akkurat nå så har jeg et litt annet fokus enn diskusjon.no. Jeg svarer deg mer når jeg har ledig tid.

[Simen1]

Da er vi litt tilbake til det å ta ansvar for sitt eget liv.

- Å frivillig skjevdele fødselspermisjonen burde man jo forstå kan få konsekvenser for lønnsutviklingen.

- Å frivillig påta seg mer husarbeid enn partneren høres jo langt fra rettferdig ut. Føler man seg urettferdig behandlet så må man jo ta det opp og få en akseptabel fordeling.

- Å ta seg fri fra jobb uten lønn kan begge kjønn. Det er i utgangspunktet frivillig uansett årsak. At man i et parforhold velger å skjevfordele ulønnet fri fra jobb: Se punkt 1.

- Disse tingene kan være en gjensidig god løsning, hvis for eksempel mannen tar mer ansvar økonomisk i bytte mot f.eks at kvinnen tar seg ekstra fri fra jobb (og bare får en brøkdel finansiert via kontantstøtte). Eller at mannen veier opp for kvinnens innsats ved å gjøre innsats på andre områder. Kanskje litt i overkant klassisk/tradisjonelt: Oppussing og vedlikehold av hus, hytte og bil. Jeg er sikker på at hvis det føles ugreit for en av partene så er det noe de bør snakke om og finne en balansert løsning på. Altså basert på rettferdige prinsipper og frivillighet.

Endret 20. april av Simen1

[leticia]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Veldig merkelig å bruke hennes leilighet som grunnlag for å beregne fordelingen av kostnader i hans leilighet. Mener du at hvis leieprisen for hennes leilighet var 40 000 pr måned så burde hun betalt 20 000 hos han? Og hvis leieprisen hos henne var 4000 så skulle hun bare betalt 2000 hos han?

Og på samme måte, mener du faktisk at dette er en god oppskrift på fordeling av kostnader hos han uansett hvordan han bor? I campingvogn på landet? Eller i 4-etasjers villa på Bygdø?

Beklager, men jeg henger overhodet ikke med på hvorfor leieprisen hos henne skal avgjøre hvor mye hun skal bidra hos han. Det er jo to totalt urelaterte størrelser.

Jeg ser jo at hvis leieprisen er såpass høy som du her nevner, eller så lav som du nevner, så kan det slå ut veldig feil. 

Normalen er dog at man flytter inn til den som har den fineste boligen, ofte fordi den med den fineste boligen og høyeste inntekten ikke har lyst til å gå ned i standard. Samtidig så er det også vanllig at den som da flytter inn ikke ville ha flyttet inn i en slik dyr bolig hvis de selv kunne bestemme hvor de ville bo. Derfor mener jeg at dette må tas med i betraktningen og den som eier boligen da blir nødt til å betale mer av utgiftene i husholdningen. Det er tross alt dennes eiendom, som den andre ikke får noen verdiøkning på så lenge de ikke kjøper (eller får lov til å kjøpe) seg inn. 

Som nevnt tidligere (om kanskje ikke i denne tråden) så satte vi oss ned og så hvor mye utgifter samboer hadde i hverdagen, hvor jeg betaler halvdelen av dette. I tillegg så syns jeg det er rimelig at det blir satt av et beløp til vedlikeholdsutgifter, hvor den som flytter inn betaler 0,75 % årlig av boligens takst. På en bolig verdt 5 millioner vil dette tilsvare 3.125 kroner ekstra i måneden i tillegg til halvdelen av utgiftene. Så vil det noen ganger være slik at den som eier bolig har utgifter som den som flytter inn ikke bryr seg så mye om å bruke. For oss så gjaldt det TV abonnement, mens jeg kun hadde streaming der jeg bodde før. Likevel så syns jeg det er greit å være med på å betale halvparten av dette, da det hender at også jeg ser på TV når man uansett har tilgang. For min del så ble denne totalsummen akkurat det samme som halvparten av det jeg betalte der jeg bodde tidligere. 

Poenget er muligens, som også du påpeker, er at det finnes ikke en god oppskrift som vil passe i alle situasjoner. F.eks er det noen som mener at man skal være med på å betale halvparten av partneren sine renter på boligen. Men der tenker jo du, jamen, hva hvis boligen er nedbetalt, hva da? Derfor syns jeg at dette beløpet til vedlikeholdsutgifter kan være en grei "husleie" å betale. Men hvert par må finne ut hva de syns er rettferdig. Jeg tror ikke man vil greie å finne en løsning som vil passe for alle situasjoner. 

[leticia]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Tidligere skrev du at egenkapital ikke skal være en del av regnestykket, kun renter og løpende utgifter.

Jeg har vel aldri sagt at renter skal være en del av regnestykket, og om jeg har sagt det eller du har tolket det slik, så mener jeg personlig at renter skal den som eier formuesobjektet betale på. Se ellers til mitt svar over her, om vedlikeholdsutgifter. Jeg tror at svært mange ikke tar med slikt i beregningen når de skal sette en "riktig pris" for å flytte inn til kjæresten.

[leticia]

Simen1 skrev (15 timer siden):

Godt du presiserer at meningene dine er kjønnsuavhengige.

Det er de. Og jeg gir ofte råd til menn også i økonomiske spørsmål. Jeg ønsker ikke at noen skal bli utnyttet. 

[leticia]

Simen1 skrev (14 timer siden):

I praksis er eldreomsorgen i mange kommuner så dårlig at det prioriteres alt for hardt hvem som får det og i hvilken grad. Barn blir i praksis omsorgspersoner pga samvittighet når samfunnet svikter. Det er ikke tvang, men det er "tvang".

Jeg skjønner hva du vil frem til. Men det er slett ikke sikkert at barna bor i nærheten av foreldrene, eller har lyst til å flytte for å påta seg slike omsorgsoppgaver når de har sitt eget liv. Jeg har f.eks mine 2 boende i andre land enn Norge, og det er ingen "samvittighet" som kunne fått meg til å flytte for å hjelpe dem. Høres kanskje kynisk ut, men så har ingen av dem vært særlig hjelpsomme selv, så da blir samvittigheten litt lettere å bære. 

[leticia]

Simen1 skrev (14 timer siden):

  Vis skjult innhold

 

@leticia Jeg spør deg og andre her ut om slike ting for å finne ut hva dere baserer deres prinsipper og metoder på. Prinsipper og metoder bør være så robuste at de kan anvendes på et spekter av saker og situasjoner. Prinsipper og metoder vil kunne overføres og sammenlignes på tvers av ulike situasjoner. Slik at hvis et par møter et annet som følger samme metode så finner man ut at det er rettferdig der også. Hvis man baserer meninger på innfallsmetoden, sympatimetoden, eller f.eks kjønnsaktivisme-metoden så faller det fort gjennom og blir et konfliktgrunnlag. Ting som ødelegger forhold. Skal man sikre et godt og varig forhold så må det ligge sunne og robuste prinsipper til grunn og rettferdige metoder som står sin prøve selv om livet forandrer seg.

Klarer man å rydde unna alle ubalanser, økonomiske avhengigheter, moralske bånd osv så står man igjen med ett sterkt bånd: kjæligheten. Baserer man et forhold helt eller delvis på andre ting så er man allerede der ute å kjører.

Jeg beklager å ikke kunne gi deg et tydeligere svar på dette. Men jeg er ikke så veldig prinsippfast egentlig. Jeg hater prinsipper... - Men, jeg syns at det skal være rettferdig for begge parter. Og det vil alltid være den som flytter inn som vil være den svake parten her hvis ikke denne får lov til å kjøpe seg inn i eiendommen. 

Jeg tror likevel at min "modell" hvor man setter av et beløp til vedlikehold kan være en god løsning, og at renteutgifter på eiendommen ikke bør være en del av løsningen. Hvis man, når man har kommet frem til fordeling av halve boutgiftene, samt lagt av et beløp til vedlikehold fremdeles syns at beløpet blir for lavt, så kan man alltids plusse på et ekstra beløp. Og ja, man må selvsagt indeksregulere beløpet med prisstigningen slik man gjør det i "vanlige" leieforhold. 

[leticia]

Simen1 skrev (13 timer siden):

Da er vi litt tilbake til det å ta ansvar for sitt eget liv.

- Å frivillig skjevdele fødselspermisjonen burde man jo forstå kan få konsekvenser for lønnsutviklingen.

- Å frivillig påta seg mer husarbeid enn partneren høres jo langt fra rettferdig ut. Føler man seg urettferdig behandlet så må man jo ta det opp og få en akseptabel fordeling.

- Å ta seg fri fra jobb uten lønn kan begge kjønn. Det er i utgangspunktet frivillig uansett årsak. At man i et parforhold velger å skjevfordele ulønnet fri fra jobb: Se punkt 1.

- Disse tingene kan være en gjensidig god løsning, hvis for eksempel mannen tar mer ansvar økonomisk i bytte mot f.eks at kvinnen tar seg ekstra fri fra jobb (og bare får en brøkdel finansiert via kontantstøtte). Eller at mannen veier opp for kvinnens innsats ved å gjøre innsats på andre områder. Kanskje litt i overkant klassisk/tradisjonelt: Oppussing og vedlikehold av hus, hytte og bil. Jeg er sikker på at hvis det føles ugreit for en av partene så er det noe de bør snakke om og finne en balansert løsning på. Altså basert på rettferdige prinsipper og frivillighet.

Når man er 2 personer som skal ha noe å si så vil det aldri bli fullt ut frivillig. Hvis f.eks han ikke vil ta permisjon  / eller mer enn fedrekvoten så blir hun sittende med ansvaret alene. (joda jeg vet at tilfellet nok oftest er andre veien, at hun "nekter han, og krever hele fellesperioden til seg selv, og at han ikke tør / vil krangle på det". 

Man har kanskje forskjellige vurderinger på hva som er "nødvendig husarbeid". 

Å ta seg fri fra jobb uten lønn kan begge kjønn ja, men det skjer nesten aldri at det er mannen som gjør dette. Hipp hurra for min egen som tok seg fri 1 dag i uka uten lønn så jeg kunne få tatt opp et fag selv om jeg var i permisjon selv. 

Hvis man skal ha en løsning hvor mannen tar mer økonomisk ansvar mens dama tar mer hjemme, så må han både kompensere henne for det hun taper på å ikke være i full jobb, samt hva hun taper i pensjon. 

Det er nå engang slik Simen, at vi ikke har fått kroppene våre frivilllig. Og det er biologiske forskjeller også. Men man må likevel forsøke å gjøre det så jevnt og rettferdig som mulig ut fra de forskjellige forutsetningene man har. 

[Simen1]

leticia skrev (39 minutter siden):

Jeg ser jo at hvis leieprisen er såpass høy som du her nevner, eller så lav som du nevner, så kan det slå ut veldig feil. 

Ser du ikke at det slår veldig feil ut når leieprisen er så lav som de 2000 jeg nevner også? Forstår du nå hvorfor jeg mener metoden er feil i utgangspunktet selv om man kan være heldig å få det til å være sånn nogen lunde rettferdig hvis tallene på begge sider ved rene tilfeldigheter matcher bra?

 

leticia skrev (39 minutter siden):

Normalen er dog at man flytter inn til den som har den fineste boligen, ofte fordi den med den fineste boligen og høyeste inntekten ikke har lyst til å gå ned i standard. Samtidig så er det også vanllig at den som da flytter inn ikke ville ha flyttet inn i en slik dyr bolig hvis de selv kunne bestemme hvor de ville bo. Derfor mener jeg at dette må tas med i betraktningen og den som eier boligen da blir nødt til å betale mer av utgiftene i husholdningen. Det er tross alt dennes eiendom, som den andre ikke får noen verdiøkning på så lenge de ikke kjøper (eller får lov til å kjøpe) seg inn. 

Verdiøkning kan man fint skaffe seg ved å sette formuen i fond eller investere i en utleiebolig. Så jeg ville ikke bekymret meg for lav avkastning på formuen til den som ikke eier. Dette er veldig enkelt. Eier av en formue må ta ansvar for sin egen formue og forvaltning av den. Ansvarsfraskrivelse blir veldig feil for begge parter. En annen, litt mer komplisert konstruksjon er å ha ulik eierandel eller splitte lånet i et stort og et lite. Det vil jeg fraråde siden det er vanskelig å finne en rettferdig balanse, noe som dyrker fram et framtidig konfliktgrunnlag. Og målet bør jo være at forholdet skal vare, ikke sant?

 

leticia skrev (39 minutter siden):

Som nevnt tidligere (om kanskje ikke i denne tråden) så satte vi oss ned og så hvor mye utgifter samboer hadde i hverdagen, hvor jeg betaler halvdelen av dette. I tillegg så syns jeg det er rimelig at det blir satt av et beløp til vedlikeholdsutgifter, hvor den som flytter inn betaler 0,75 % årlig av boligens takst. På en bolig verdt 5 millioner vil dette tilsvare 3.125 kroner ekstra i måneden i tillegg til halvdelen av utgiftene. Så vil det noen ganger være slik at den som eier bolig har utgifter som den som flytter inn ikke bryr seg så mye om å bruke. For oss så gjaldt det TV abonnement, mens jeg kun hadde streaming der jeg bodde før. Likevel så syns jeg det er greit å være med på å betale halvparten av dette, da det hender at også jeg ser på TV når man uansett har tilgang. For min del så ble denne totalsummen akkurat det samme som halvparten av det jeg betalte der jeg bodde tidligere. 

Det høres ut som du og din samboer har god kontroll på rettferdig deling av utgifter. TV-abbonement er ikke nødvendigvis like viktig eller nyttig for den ene som den andre. Da blir det naturlig å dele det ulikt. Som nevnt tidligere i tråden: TS bør dele på boutgiftene hos han etter hvor omfattende hun bor hos han. Etter min mening bor hun ikke der på likt grunnlag som han ettersom hun ikke får flytte inn med møbler osv på likeverdig måte som han gjør med sine møbler. Så kanskje han bor der 3 ganger så "omfattende" som henne og dermed bør ta 75% av utgiftene der? Jeg bare tenker høyt her. TS og eier bør bli enige om en prosent som reflekterer deres situasjon. Dette kjenner de mye bedre på selv enn vi kan tolke ut fra innleggene til TS.

 

leticia skrev (39 minutter siden):

Poenget er muligens, som også du påpeker, er at det finnes ikke en god oppskrift som vil passe i alle situasjoner. F.eks er det noen som mener at man skal være med på å betale halvparten av partneren sine renter på boligen. Men der tenker jo du, jamen, hva hvis boligen er nedbetalt, hva da? Derfor syns jeg at dette beløpet til vedlikeholdsutgifter kan være en grei "husleie" å betale. Men hvert par må finne ut hva de syns er rettferdig. Jeg tror ikke man vil greie å finne en løsning som vil passe for alle situasjoner. 

Som sagt, gjengs leie i det området bør være et greit utgangspunkt for verdsetting av "total leiekostnad" i tilfelle de begge hadde vært leietakere. Normalt burde det fordeles 50/50 om man faktisk bor der på likeverdig måte, men det gjør åpenbart ikke TS. Jeg tenker bare høyt at 75/25 kunne hadde vært en mer rettferdig fordelingsnøkkel.

Regneeksempel: Gjengs leie for en tilsvarende bolig i samme område er 20 000 /mnd inkl kommunale avgifter, strøm, fiber etc. De blir enige om at han har 3 ganger større nytte av boligen enn henne og dermed skal fordele denne gjengse leien slik at han betaler 15 000 /mnd og hun 5000 /mnd. Han som i regneeksemplet fungerer som både eier og leietaker betaler altså til seg selv 15 000 kr/mnd. Å betale til seg selv er bare tull, å gå over bekken etter vann, så da betaler han 0 til seg selv, og opptrer kun som eier. Dvs betaler 100% av sine låneutgifter, kommunale avgifter, vedlikehold osv. Hun har en veldig enkel totalsum å forholde seg til: 5000/mnd for å bo.

Så får de fordele kostnadene for hobbyer (bil, hytte, restaurant, dameblader etc) utenom bokostnadene.

Endret 21. april av Simen1

[Simen1]

leticia skrev (37 minutter siden):

Simen1 skrev (16 timer siden):

Tidligere skrev du at egenkapital ikke skal være en del av regnestykket, kun renter og løpende utgifter.

Jeg har vel aldri sagt at renter skal være en del av regnestykket, og om jeg har sagt det eller du har tolket det slik, så mener jeg personlig at renter skal den som eier formuesobjektet betale på. Se ellers til mitt svar over her, om vedlikeholdsutgifter. Jeg tror at svært mange ikke tar med slikt i beregningen når de skal sette en "riktig pris" for å flytte inn til kjæresten.

Beklager, min feil. Det var TS som skrev det i dette innlegget og til og med refererte til "anbefaling fra økonomer". Jeg lurer fortsatt på hvem hun refererer til.

[leticia]

Simen1 skrev (12 minutter siden):

Beklager, min feil. Det var TS som skrev det i dette innlegget og til og med refererte til "anbefaling fra økonomer". Jeg lurer fortsatt på hvem hun refererer til.

Det er bare å ta et enkelt google søk på det. De fleste økonomer vil si at man skal betale halvdelen av renteutgiftene. Jeg er uenig i dette, ettersom jeg mener man selv må stå ansvarlig for å betale på sine egne eiendeler. Også kostnaden med å ha lån på dem.  

[leticia]

Simen1 skrev (19 minutter siden):

Verdiøkning kan man fint skaffe seg ved å sette formuen i fond eller investere i en utleiebolig. Så jeg ville ikke bekymret meg for lav avkastning på formuen til den som ikke eier. Dette er veldig enkelt. Eier av en formue må ta ansvar for sin egen formue og forvaltning av den. Ansvarsfraskrivelse blir veldig feil for begge parter.

Jo, men mitt poeng er at hvis den med mest penger krever at de skal flytte inn i hans (eller hennes) bolig, og samtidig krever en høy "leie" så er det ikke så mange penger igjen til å bygge en formue på. Den som flytter inn  med mindre penger hadde aldri "tatt seg råd" til å bo i en så dyr bolig hvis ikke det var for kjæresten vil det. Klart, man kan jo fortsette med å bare være særboere også som  et alternativ, men normalt så lønner det seg å være 2 fremfor 1.