For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[fredrik2]

Er inte helt insatt men tycker de norska reglerna för att komma in på studier med alla ekstra poäng för allt möjligt verkar onödigt komplicerade. 

Att ta upp fag för att komma in på drömmestudiet er ju meningslöst hvis man ikke ens trenger det faget men er ju bara ett resultat av att man måste ha bra karaktärer för att komma in og möjligheten man har att ta upp fag igen. 

[Donkey Kong]

RRhoads skrev (På 14.3.2025 den 10.05):

Jeg mener antall studieplasser bør korrelere med hva markedet har behov av arbeidskraft. 

Dette regulerer seg selv, til en viss grad. Når det blir åpenbart at jobbtilbudet er begrenset vil færre søke. Vi så det samme i petroleumssektoren ifm oljekrasjet i 2015.

[mandodiao]

herzeleid skrev (17 minutter siden):

Dette har ergret meg, for det er lite som fremstår så bortkastet som når folk må bruke tid og penger på å ta opp irrelevante fag som nynorsk kun for få nok poeng til å komme inn på et studie der de overhodet ikke trenger det. 
 

Her lurer jeg på om tester og evaluering av bakgrunn kunne vært en bedre løsning. 

Ja, i Danmark har de vell en kvote for personer med personlig egnethet. Dette innbærer jo litt trynefaktor, men en kombinasjon med opptaksprøve kanskje.

Eller igjen via arbeid, om noen yrker kunne rekrutert studenter via evaluering som ufaglært.

Jeg synes i allefall at det kan virke som mange år i en periode der folk har stor arbeidskapasitet går til spille. Samtidig som man skal jobbe lenger før man er pensjonert.

Hvorfor jobbe 3år lenger til man blir 70, om man heller kan begynne å jobbe 3år før.

[fredrik2]

Tycker många inlägg i tråden er lite vel anti akademiska eller vad man ska kalla det.

Er enig i att det finns en del tullefag och folk som tar utdanningar som är rätt meningslösa. Lite väl höga krav för enkla arbeiden er det nog också ibland. 

Men det finns också en massa utdanningar på universitet og högskoler som er viktiga och där man får jobb som kräver ekspertisen. 

Allt blir definitivt ikke bättre med fler fag utdannade eller att man alltid skulle begynne jobba med händerna innan man utdanar sig till i strömningsmekanik.  

[herzeleid]

Donkey Kong skrev (22 minutter siden):

Dette regulerer seg selv, til en viss grad. Når det blir åpenbart at jobbtilbudet er begrenset vil færre søke. Vi så det samme i petroleumssektoren ifm oljekrasjet i 2015.

Jeg mistenker at det er en temmelig stor forskjell mellom utdannelser som er mer jobbrettet og der mange motiveres av gode arbeidsutsikter (som i ingeniørfag generelt) og de mer diffuse fagene der man motiveres av interesse og der det finnes relativt få særlig relevante stillinger, men "alle" likevel kan få en trygg og grei saksbehandlerstilling. Derfor tror jeg også humaniora og samfunnsvitenskapene i mindre grad vil regulere seg selv. 

mandodiao skrev (19 minutter siden):

Ja, i Danmark har de vell en kvote for personer med personlig egnethet. Dette innbærer jo litt trynefaktor, men en kombinasjon med opptaksprøve kanskje.

Eller igjen via arbeid, om noen yrker kunne rekrutert studenter via evaluering som ufaglært.

Jeg synes i allefall at det kan virke som mange år i en periode der folk har stor arbeidskapasitet går til spille. Samtidig som man skal jobbe lenger før man er pensjonert.

Hvorfor jobbe 3år lenger til man blir 70, om man heller kan begynne å jobbe 3år før.

Og ikke minst; år du "kaster bort" som ung kan ha mye større konsekvenser. Noen års forskjell med tanke på når en er ferdigutdannet og godt etablert kan ha voldsomt mye å si for etablering av familie og videre karriæreløp. 

fredrik2 skrev (14 minutter siden):

Men det finns också en massa utdanningar på universitet og högskoler som er viktiga och där man får jobb som kräver ekspertisen. 

Jeg tror ikke egentlig det er så stor uenighet om akkurat dette. Det er veldig viktig at vi utdanner den kompetansen vi trenger, og den inkluderer selvfølgelig også samfunnsforskning og humaniora. Spørsmålet dreier seg mer om hvor "aparte" studier vi skal finansiere og hvilke volum av mennesker vi skal utdanne. 

Sitat

Allt blir definitivt ikke bättre med fler fag utdannade eller att man alltid skulle begynne jobba med händerna innan man utdanar sig till i strömningsmekanik.  

Enig, men jeg oppfatter ikke heller kritikken her å gå på at vi har for mye kompetanse på fluidmekanikk og tilsvarende relativt krevende naturvitenskapelige og ingeniørfaglige utdannelser. 

 

[fredrik2]

4 minutes ago, herzeleid said:

Jeg tror ikke egentlig det er så stor uenighet om akkurat dette. Det er veldig viktig at vi utdanner den kompetansen vi trenger, og den inkluderer selvfølgelig også samfunnsforskning og humaniora. Spørsmålet dreier seg mer om hvor "aparte" studier vi skal finansiere og hvilke volum av mennesker vi skal utdanne. 

Enig, men jeg oppfatter ikke heller kritikken her å gå på at vi har for mye kompetanse på fluidmekanikk og tilsvarende relativt krevende naturvitenskapelige og ingeniørfaglige utdannelser. 

Möjligt att det ikke er så stor oenighet hvis folk tenker igenom saken lit men tycker det er en hel del inlägg som verkar ha glömt att det är så och att de är skrivna fra ett anti akademiskt perspektiv. 

[Donkey Kong]

herzeleid skrev (2 timer siden):

Jeg mistenker at det er en temmelig stor forskjell mellom utdannelser som er mer jobbrettet og der mange motiveres av gode arbeidsutsikter (som i ingeniørfag generelt) og de mer diffuse fagene

Du har nok et poeng der. "Noe med media" var også en slager da jeg selv var student.