Skandinav Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Gjest ba880...655 skrev (10 minutter siden): Jeg har eupf, men ikke emosjonell ustabil pf. Gratulerer. Hvordan går det i https://eupf.org/ om dagen?
Gjest ba880...655 Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Skandinav skrev (1 minutt siden): Gratulerer. Hvordan går det i https://eupf.org/ om dagen? Engstelig unvikende personlighetsforstyrrelse er en greie. 🙂 Anonymous poster hash: ba880...655
Skandinav Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Gjest ba880...655 skrev (3 minutter siden): Engstelig unvikende personlighetsforstyrrelse er en greie. Det kjenner jeg til, men den forkortes ikke til EUPF. Din type personlighetsforstyrrelse er definitivt noe som kan behandles med stor fremgang, så fremt ikke diagnosen også er en manifestasjon av en tilleggsdiagnose. 1
Gjest ba880...655 Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Skandinav skrev (7 minutter siden): Det kjenner jeg til, men den forkortes ikke til EUPF. Din type personlighetsforstyrrelse er definitivt noe som kan behandles med stor fremgang, så fremt ikke diagnosen også er en manifestasjon av en tilleggsdiagnose. Hva er forkortelsen? Er manifestasjon av tilleggsdiagnose. Anonymous poster hash: ba880...655
Skandinav Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Tussi skrev (32 minutter siden): Jeg var ikke feildiagnostisert Selv om diagnosene er fjernet, føler du deg 100% frisk idag?
Tussi Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar (endret) Skandinav skrev (3 minutter siden): Selv om diagnosene er fjernet, føler du deg 100% frisk idag? Jeg har mildere diagnoser, GAD og depresjon. Som er ganske vanlig ved tilfriskning fra eupf. Det er under kontroll med venlafaksin Etter mitt syn er tilfriskning fra eupf, samt traumehistorikk his pasientene (over 90%) så vanlig at det ikke burde kalles PF i det hele tatt, det er stigmatiserende og gjør at systemet mister håpet for pasientene Endret 26. januar av Tussi 1 1
Skandinav Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Gjest ba880...655 skrev (1 minutt siden): Hva er forkortelsen? I faglige sammenhenger, som for eksempel i en medisinsk journal eller i en samtale med en helseprofesjonell, er det vanlig å bruke hele diagnosen. Forkortelser brukes ofte for å spare plass eller i uformelle sammenhenger. Det skjer at man bruker EUP eller UVP, men det oppstår lett misforståelser. 1
Skandinav Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar Tussi skrev (Akkurat nå): Etter mitt syn er tilfriskning fra eupf, samt traumehistorikk his pasientene (over 90%) så vanlig at det ikke burde kalles PF i det hele tatt, det er stigmatiserende og gjør at systemet mister håpet for pasientene My point exactly. 1
Boing_80 Skrevet 26. januar Skrevet 26. januar (endret) Gjest dbc8c...880 skrev (På 28.12.2024 den 12.56): Hei, Jeg har lest mye om denne diagnosen, og frykter at en i familien har dette etter skilsmisse, mye krangling mellom foreldre, utagerende far. Jeg ser tendenser på humørsvingninger, aggresjon, alt og alle gjør ting feil, flere trusler om at vedkommende vil dø, et sekund glad et annet sekund sur. Er det noen som har noe erfaring rundt denne diagnosen? Kan man bli bra når hjelp oppsøkes? Ting ser utrolig mørkt ut nå og h*n sliter ut familien. Ganske desperat nå, så alle tips og triks mottas. Anonymous poster hash: dbc8c...880 Man kan ikke bare diagnostisere folk uten videre. Komorbiditet er en faktor som fagpersoner kan best si noe om. For eks. kan symptomene/kjennetegnene ved EUPF like på de man finner innenfor bipolar lidelse, PTSD, ADHD, ASL og til og med psykose. Undersøk dette med fagpersoner. Endret 26. januar av Boing_80
Tussi Skrevet 16. februar Skrevet 16. februar https://www.nettavisen.no/kjendis/ulrikke-falch-fikk-personlighetsforstyrrelse-jeg-matte-trekke-meg-unna/s/5-95-2279755
Gjest 85f0b...7f7 Skrevet 13. april Skrevet 13. april Jeg har EUPF og det er et helvete. Livet har fungert sånn halvveis og ser tilsynelatende bra ut fra utsiden med bra jobb, utseende, inntekt. Men alt av sosialt nettverk, livsledsager og spesielt personlig vekst har vært satt på vent siden tenårene, for jeg kan bare ta en dag om gangen. Behandling har gjort meg mer oppmerksom på problemene mine og gjort utfordringene så overveldende at jeg har selvmordstanker 24/7. Fungeringen min gjør meg nesten for frisk til behandling, men paranoiaen gjør meg for syk til behandlingsformer jeg trenger. Anonymous poster hash: 85f0b...7f7
Hugo_Hardnuts Skrevet 15. april Skrevet 15. april Tussi skrev (På 26.1.2025 den 14.03): Etter mitt syn er tilfriskning fra eupf, samt traumehistorikk his pasientene (over 90%) så vanlig at det ikke burde kalles PF i det hele tatt, det er stigmatiserende og gjør at systemet mister håpet for pasientene ^Dette! Personlighetsforstyrrelse burde skrotes som begrep, dels fordi vi vet at raten for tilfriskning er høy for mange av PF'ene, men også fordi vi vet at personligheten endrer seg mye gjennom livet slik at mange i vanskelige perioder kan viste tegn til PF mens man senere i livet fungerer helt fint. Videre er det PF'ene henspeiler på, at man på ulike måter strever med følelsesmessige reaksjoner i samspill med andre, hvilket igjen har sammenheng med genetikk og (tidlige) erfaringer/oppvekst. Det burde være mulig å skru sammen et faglig begrep som beskriver dette bedre, enn et ord som stigmatiserer ved å beskrive at det er noe varig galt med personligheten. 2
Gjest 014f8...53d Skrevet 30. april Skrevet 30. april Gjest dbc8c...880 skrev (På 28.12.2024 den 12.56): Hei, Jeg har lest mye om denne diagnosen, og frykter at en i familien har dette etter skilsmisse, mye krangling mellom foreldre, utagerende far. Jeg ser tendenser på humørsvingninger, aggresjon, alt og alle gjør ting feil, flere trusler om at vedkommende vil dø, et sekund glad et annet sekund sur. Er det noen som har noe erfaring rundt denne diagnosen? Kan man bli bra når hjelp oppsøkes? Ting ser utrolig mørkt ut nå og h*n sliter ut familien. Ganske desperat nå, så alle tips og triks mottas. Anonymous poster hash: dbc8c...880 Har vært pårørende til noen med diagnosen og jeg ble tilslutt ganske prega selv. Nå vet jeg ikke hvor mange det gjelder men da jeg var på sånn pårørende-kveld så kom det fram at enkelte kunne være ganske manipulerende og lyve endel noe jeg også fikk merke selv. Jeg har kjent 2 eller 3 relativt nært med den diagnosen men aldri kunne hatt noe langvarig relasjon pga løgn, manipulering osv. Har sett endel stygge utfall på de som har vært rundt/pårørende med f. eks rettsaker der personen med EUPF har vært anklageren men ikke nådd fram da det kommer fram ganske tydlig at det bare har vært svada/løgn. Nå svartmaler jeg kanskje litt og stigmatiserer men det er overhode ikke intensjonen og det beklager jeg. Kom i prat med masse folk som jeg opplevde som trivelig, empatisk og oppegående på pårørendemøtet også så min erfaringer tilhører nok bare en liten andel av de som har diagnosen. Forsto det sånn at det er en ganske alvorlig diagnose, noen sier det er relativt gode prognoser mens andre (på det møtet der jeg var) sier det er vanskelig å behandle. Men jo snarere man får hjelp jo bedre. Anonymous poster hash: 014f8...53d
N0ra Skrevet 2. mai Skrevet 2. mai (endret) Gjest dbc8c...880 skrev (På 28.12.2024 den 12.56): Jeg har lest mye om denne diagnosen, og frykter at en i familien har dette etter skilsmisse Anonymous poster hash: dbc8c...880 Sikkert noe sånt diagnosen bla. fremdeles e til for hvis man skull tro den kontinuerlige feildiagnostikken etter min erfaring. Men altså det at de uavkryssede kriteriene sommelier ansett svkrysset skulle bety noe annet i en annen sammenhengen, og det burde en jo klare å se. Endret 2. mai av N0ra
Gjest 4423c...8ec Skrevet 2. mai Skrevet 2. mai Leger vurderer i hovedsak tilstander, i lys av ICD11, Hugo_Hardnuts skrev (På 15.4.2025 den 11.33): ^Dette! Personlighetsforstyrrelse burde skrotes som begrep, dels fordi vi vet at raten for tilfriskning er høy for mange av PF'ene, men også fordi vi vet at personligheten endrer seg mye gjennom livet slik at mange i vanskelige perioder kan viste tegn til PF mens man senere i livet fungerer helt fint. Videre er det PF'ene henspeiler på, at man på ulike måter strever med følelsesmessige reaksjoner i samspill med andre, hvilket igjen har sammenheng med genetikk og (tidlige) erfaringer/oppvekst. Det burde være mulig å skru sammen et faglig begrep som beskriver dette bedre, enn et ord som stigmatiserer ved å beskrive at det er noe varig galt med personligheten. Personlighetsforstyrrelse begrepene i ICD10 (som dysosial og emosjonell ustabil) er skrotet i ICD11 (ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics). Det finnes ikke psykopat/dysosial, narsistisk var egentlig bare i DSM V (men ja kast den i bosset), heller finnes det ikke noe mer emosjonell ustabil. Og ja: Anders Behring Brevik har ikke lenger narsistisk personlghetsforstyrrelse eller dysosial personlighets forstyrrelse, bare en 6D10 Personality disorder av en eller annen alvorlighets grad (mild, moderat eller alvorlig). Anonymous poster hash: 4423c...8ec
Vokteren Skrevet 5. mai Skrevet 5. mai Gjest dbc8c...880 skrev (På 29.12.2024 den 16.01): Personen det gjelder er under 18, og er barnet til noen i svært nær familie til meg. Jeg har lagt merke til dette symptomtrykket for 2 år tilbake, men nå kommer det mer og mer frem. Vedkommende har også begynt å henge med personer som ruser seg og generelt ikke har livet på stell. Bekymringsmelding til barnevernet er sendt da jeg ser hvordan det tærer på mor. Videre er helseinstanser tatt kontakt med også. Akkurat nå har man 0 kontroll på denne personen. Agitasjon, humørsvimginger, manipulasjon, skylde på andre da ingenting er vedkommendes feil, drive med splitting er bare noen av tingene de opplever daglig fra h*n. Jeg er nå genuint redd for at vedkommende begynner å ruse seg i tillegg til dette. Selvom h*n sier at det er uaktuelt og aldri, så tror jeg rett og slett ikke på det da alt har blitt til løgn av det som kommer ut av munnen på h*n. frustrasjonen er stor og jeg ser hvordan dette påvirker familien i svært stor grad. Anonymous poster hash: dbc8c...880 Eksempelet ditt viser bare hvor traumatisk en skilsmisse kan være for barn. Konsekvenser når kompetanseløse og egoistiske foreldre setter egne behov foran barnets og tror at alt «ordner seg» Voksne og jordnære kan trekke på skuldrene, legge ting bak seg og gå videre, mens uerfarne barn ofte vil fortsette å ha relasjoner til begge foreldre. Svik, frustrasjon, sinne, skyldfølelse og ubearbeidede følelser er en oppgave for psykolgen. Flere av mine bekjente er skilsmissebarn. Uten å dra alle over en kam har flere av dem åpenbare problemer med å etablere stabile og harmoniske relasjoner til seg selv og andre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå