Anke av dom i tingretten vedrørende bosted

[Gjest bfd54...04e]

Hei. 

Er det noen som har erfaring med anking av en dom i tingretten til lagmannsretten vedrørende fast bosted barn?  Anken kommer nok ikke opp før etter skolestart. Er det umulig å vinne frem hvis barnet har startet skole?  Det ble lagt størst vekt på status quo i mors favør. Selv om sakkyndig hadde far i favør, valgte dommer å legge vekk sakkyndig rapport og være uenig med sakkynding. 

Advokaten min, far, er rystet etter dommen og mener dommer har gjort flere feil. 

 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

[Ørjanø]

Om det er mulig å vinne beror på mange ulike ting. Er det noe som tilsier at barnet ikke bør bo hos mor? Blir barnet bedre ivaretatt av deg? Vil barnet heller bo hos deg? Alder spiller inn. Nettverk. Samarbeid, blant annet hvem som legger best til rette for samvær og samarbeider best. Hvem barnet er mest knyttet til etc. 

En dom skal ikke gå i foreldrenes favør, men barnets. 

Skole kan spille inn, men ikke avgjørende. Har du mulighet til å flytte slik at barnet kan fortsette på samme skole hvis du får hovedomsorgen? Lettere med samvær eller eventuelt delt bosted. 

[Gjest bfd54...04e]

Det er her uenigheten er. far mener at han kan tilby mye mer en mor. Mor har status quo å støtte seg på, men kun det. Sakkyndiges rapport støtter far og mener barnet får det best hos far. Far har fokus på hva han kan tilby og har ikke noe negativt fokus rundt mor. Mor har fokus på hva som er negativt hos far og er uenig med sakkyndig. 
Men dommen går i favør mor og alt mor har kommet med blir dratt frem som bra og dommer går bort i fra sakkyndig vurdering og er uenig i rapporten. så status quo ser ut til å være forhåndsbestemt å dommen er skrevet for å passe til det. Alt far kom med ble sett på som negativt. 

Så nå skal det ankes, men anken kommer mest sannsynlig ikke opp før etter skolestart som mors advokat kommer til å bruke i saken om status quo og mene at det ikke er mulig å flytte barnet. 

Så der kommer uroen til far inn. At hvis barnet starter på skole, så veier det så tungt at status quo slår inn uansett. Fars advokat mener fortsatt at vi stiller sterkere på stabilitet, nettverk, stesøsken/familie. Mens mor har status quo. 

 

Flytting er et stykke unna så kan ikke gå på samme skole. Og vi har hatt 50/50 hele veien. 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

[Gjest bbbd6...0d7]

Hva sier barnet egentlig? Ser ikke at det er nevnt med et ord av ts.

Mor vinner omtrentlig alltid såfremt det ikke foreligger noe beviselig negativt.

Anonymous poster hash: bbbd6...0d7

[Ørjanø]

Gjest bfd54...04e skrev (1 time siden):

Det er her uenigheten er. far mener at han kan tilby mye mer en mor. Mor har status quo å støtte seg på, men kun det. Sakkyndiges rapport støtter far og mener barnet får det best hos far. Far har fokus på hva han kan tilby og har ikke noe negativt fokus rundt mor. Mor har fokus på hva som er negativt hos far og er uenig med sakkyndig. 
Men dommen går i favør mor og alt mor har kommet med blir dratt frem som bra og dommer går bort i fra sakkyndig vurdering og er uenig i rapporten. så status quo ser ut til å være forhåndsbestemt å dommen er skrevet for å passe til det. Alt far kom med ble sett på som negativt. 

Så nå skal det ankes, men anken kommer mest sannsynlig ikke opp før etter skolestart som mors advokat kommer til å bruke i saken om status quo og mene at det ikke er mulig å flytte barnet. 

Så der kommer uroen til far inn. At hvis barnet starter på skole, så veier det så tungt at status quo slår inn uansett. Fars advokat mener fortsatt at vi stiller sterkere på stabilitet, nettverk, stesøsken/familie. Mens mor har status quo. 

 

Flytting er et stykke unna så kan ikke gå på samme skole. Og vi har hatt 50/50 hele veien. 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

Hvor er barnet oppi dette? Tilknytning? Hva sier barnet selv? Og hvorfor skal ikke mor ha hovedomsorgen? Altså grunnen?

Er det du som flytter eller mor? 

Endret 13. mai av Ørjanø

[Gjest 7050a...97d]

Om du ikke er mor er det bare å glemme fornuft i Norge.

Hilsen en som har brukt enorme mengder i retten mot mor. 

Anonymous poster hash: 7050a...97d

[Gjest bfd54...04e]

Ørjanø skrev (23 minutter siden):

Hvor er barnet oppi dette? Tilknytning? Hva sier barnet selv? Og hvorfor skal ikke mor ha hovedomsorgen? Altså grunnen?

Er det du som flytter eller mor? 

Barnet har god tilknytning til begge. Barnet vil bo hos far, men grunnet alder blir ikke dette tatt med i beregningen. 

Far flytter, mor blir igjen. Men i en planlagt flytteprosess fra begge kanter, trekker mor seg rett før flyttingen skal skje. 

Mor bør ikke ha hovedomsorgen da store livsvalg blir tatt på bakgrunn av egen trivsel og ikke med tanke på barnets beste og barnets kontakt med begge foreldre. 

 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

[Gjest bfd54...04e]

Gjest bbbd6...0d7 skrev (1 time siden):

Hva sier barnet egentlig? Ser ikke at det er nevnt med et ord av ts.

Mor vinner omtrentlig alltid såfremt det ikke foreligger noe beviselig negativt.

Anonymous poster hash: bbbd6...0d7

Barnet vil ha begge foreldre, men vil bo hos far. Spør hvorfor ikke mor bor ved far. Men barnet blir ikke tatt med grunnet alder, så det legges ikke vekt på barnets mening. 

Men slik dommeren ordla seg i dommen så ser man klart at mor blir favorisert, da til og med negative ting blir lagt frem som positivt. 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

[krikkert]

Domstolene vil ofte favorisere status quo rett og slett fordi kontinuitetsbrudd/ustabilitet er skadelig for barn. For å vinne frem med en endring av fast bosted er det ikke nok å bare være et bedre alternativ, du må være et så mye bedre alternativ at det oppveier for den skaden som påføres ved at status quo brytes. 

Overraskende mange tror at man starter med blanke ark når man innleder en barnefordelingssak for retten. Det gjør man ikke. Barnet har en historie og en nåsituasjon, og bevisbyrden ligger på den som vil endre på den situasjonen. Det er helt normalt at den som forsvarer status quo trekker frem det negative ved endringer, mens den som vil endre status quo trekker frem det positive ved endringer. Det er ingen vurderingsregler som sier at dette skal telle negativt den ene eller den andre veien. 

På samme måte er det ikke slik at sakkyndigs anbefaling er bindende for tingretten. Sakkyndig vitne arbeider på oppdrag for retten, for å belyse saken. Sakkyndige vitner skal informere om alle de vesentlige premissene sine, for disse skal retten selv ta stilling til. Er retten uenig i premissene, så er det ofte nærliggende at retten er uenig i konklusjonen. 

Du bør for eksempel tone ned den bombastiske konklusjonen om at "Mor bør ikke ha hovedomsorgen da store livsvalg blir tatt på bakgrunn av egen trivsel og ikke med tanke på barnets beste og barnets kontakt med begge foreldre" -- dette er et veldig vanlig klagepunkt, men problemet er at norsk rettspraksis faktisk ikke krever dette hverken av mødre eller fedre. Man plikter ikke å la barnet gå foran alle andre hensyn i livet. Dette er ikke en så stor "gotcha" som du virker å tro det er. Selv om det skulle være sant (og jeg vil tippe at mor er relativt uenig i karakteristikken), så er det ikke i seg selv en spesielt vektig grunn til at mor ikke skal ha hovedomsorgen. 

[Gjest bfd54...04e]

krikkert skrev (9 timer siden):

Domstolene vil ofte favorisere status quo rett og slett fordi kontinuitetsbrudd/ustabilitet er skadelig for barn. For å vinne frem med en endring av fast bosted er det ikke nok å bare være et bedre alternativ, du må være et så mye bedre alternativ at det oppveier for den skaden som påføres ved at status quo brytes. 

Overraskende mange tror at man starter med blanke ark når man innleder en barnefordelingssak for retten. Det gjør man ikke. Barnet har en historie og en nåsituasjon, og bevisbyrden ligger på den som vil endre på den situasjonen. Det er helt normalt at den som forsvarer status quo trekker frem det negative ved endringer, mens den som vil endre status quo trekker frem det positive ved endringer. Det er ingen vurderingsregler som sier at dette skal telle negativt den ene eller den andre veien. 

På samme måte er det ikke slik at sakkyndigs anbefaling er bindende for tingretten. Sakkyndig vitne arbeider på oppdrag for retten, for å belyse saken. Sakkyndige vitner skal informere om alle de vesentlige premissene sine, for disse skal retten selv ta stilling til. Er retten uenig i premissene, så er det ofte nærliggende at retten er uenig i konklusjonen. 

Du bør for eksempel tone ned den bombastiske konklusjonen om at "Mor bør ikke ha hovedomsorgen da store livsvalg blir tatt på bakgrunn av egen trivsel og ikke med tanke på barnets beste og barnets kontakt med begge foreldre" -- dette er et veldig vanlig klagepunkt, men problemet er at norsk rettspraksis faktisk ikke krever dette hverken av mødre eller fedre. Man plikter ikke å la barnet gå foran alle andre hensyn i livet. Dette er ikke en så stor "gotcha" som du virker å tro det er. Selv om det skulle være sant (og jeg vil tippe at mor er relativt uenig i karakteristikken), så er det ikke i seg selv en spesielt vektig grunn til at mor ikke skal ha hovedomsorgen. 

Det som overrasker meg er at barnets beste prinsippet ikke blir fulgt i den grad retten sier. Domstolen favoriserer status quo for kontinuitetsbrudd/ ustabilitet er skadelig for barn? KAN være, det er jo her sakkyndiges ekspertise kommer inn. Hjelper fint lite med å tenke barns beste når retten uansett kan ha sine egne meninger om hva som er best og velge å ikke lytte til de som er eksperter på området.  Og hvor er barnets beste tanken i saker hvor foreldre velger sitt eget beste, istedenfor å tenke på hva som er best for barnet? Barnets beste er det vi skal legge til grunn, men norsk rettspraksis krever ikke at barnet blir satt først. Merkelig 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

[Ørjanø]

Gjest bfd54...04e skrev (16 minutter siden):

Det som overrasker meg er at barnets beste prinsippet ikke blir fulgt i den grad retten sier. Domstolen favoriserer status quo for kontinuitetsbrudd/ ustabilitet er skadelig for barn? KAN være, det er jo her sakkyndiges ekspertise kommer inn. Hjelper fint lite med å tenke barns beste når retten uansett kan ha sine egne meninger om hva som er best og velge å ikke lytte til de som er eksperter på området.  Og hvor er barnets beste tanken i saker hvor foreldre velger sitt eget beste, istedenfor å tenke på hva som er best for barnet? Barnets beste er det vi skal legge til grunn, men norsk rettspraksis krever ikke at barnet blir satt først. Merkelig 

Anonymous poster hash: bfd54...04e

Vet slike saker er vondt og frustrerende. 

Men skader mor barnet når hun velger sitt eget beste fremfor barnet? Hvordan og med hva? Jeg velger ikke alltid å gjøre det som er barnets beste, og hva som er barnets beste er også ulike meninger og synspunkter om. Noen ganger er det å sette seg selv først som foreldre viktig, for å få overskudd/holde seg på beina. 

Å ta et barn ut fra det kjente miljøet og bort fra venner for å flytte, og se den ene foreldren langt mindre, er det barnets beste? Vil barnet bo hos deg, er det ikke barnets beste at du ikke flytter, og blir boende i området? 

Jeg får liksom ikke helt tak på situasjonen her og hvorfor og hva du kan gi barnet som ikke mor kan. 

Utfra det du skriver ser jeg en interessekonflikt hva dere selv mener er barnets beste. 

 

[krikkert]

Det er ikke den sakkyndige som er ekspert på hva som er barnets beste. Dette er en rettslig vurdering, ikke en psykologisk. Den sakkyndige kommer med innspill, ikke med fasit (men dette er alltid vanskelig å høre for foreldre som trodde saken var i boks da den sakkyndige vurderingen kom).