Erfaringer etter å ha gått fra kredittkort til bare debetkort

[Gjest 57cc4...f67]

2 minutes ago, Zeph said:

Overfører de manuelt kvar månad etter behov eller er det faste overføringar? Å ha buffermidlar på brukskonto er sjølvsagt ikkje smart, men frå månad til månad, der det meste går automatisk, kvar er det noko å hente?

Dei fleste utgiftene våre har trekkdato den første veka etter løna kjem, og der forsvinn brorparten av utgiftene. Det som ev. blir til overs om det fyller seg opp blir flytta på andre kontoer.

Vi har automatiske trekk fra sparekonto til regningskonto på forfallsdatoene, og så går 7.500kr til konto for debetkort 3 ganger i måneden så det manuelle vi gjør er å trimme kontoen for debetkortet ned til 7.500kr de tre gangene, og eventuelle manuelle overføringer til debetkortet når større utgifter skal dekkes.

 

Dette gjør at vi har 4,5% rente på alle pengene vi besitter frem til hver forfallsdato for regningenr våres utenom de 7.500 kr på brukskonto.

Anonymous poster hash: 57cc4...f67

[Jarmo]

Et lite tips, uten begrensinger og kostnader:  https://kraftbank.no/sparing-kraft-bank

[arne22]

Syntes websiden til Kraftbank så ut som en typisk scam side, og hadde aldri hørt om Kraft Bank. Men dette ser jo ut til å være reelt nok, og en liten bank fra Sandnes som har det som sin forretningside å gi lån til personer med økonomiske problemer. Når innsuddsrenten er litt høyere enn vanlig, og kanskje risiko for utlånene også er litt over snitt, så ligger det vel i sakens natur at rentenivået på deres utlån, sannsyligvis også ligger over gjennomsnitt. (Selv om det ikke står noen steder.)

Det kan se ut som at banken i forholdvis mindre grad utfører ordinære banktjenester, og at produktområdet er "økonomisk førstehjelp og refinasiering" og at det er der man tjener pengene sine. 

Forutsetningen for "hjelpen" er jo også at man kan stille en tilstrekkelig grad av sikkerhet i form av bolig eller andre verdier.

litt spesielt for denne banken er at man i følge websiden ikke får sin egen bankkonto. Pengene man betaler inn går på en felles bankkonto man deler med andre, og så identifiseres eget innskudd vha et KID nummer.  

Quote

Innskudd til høyrentekontoen din gjøres ved hjelp av ditt unike KID-nummer, som du finner ved innlogging i innskuddsportalen. Beløpet betales inn til konto 3207.22.78819.

https://kraftbank.no/sparing-kraft-bank

Endret 3. mai av arne22

[Jarmo]

arne22 skrev (2 minutter siden):

litt spesielt for denne banken er at man i følge websiden ikke får sin egen bankkonto. Pengene man betaler inn går på en felles bankkonto man deler med andre, og så identifiseres eget innskudd vha et KID nummer.  

Helt vanlig nå for tiden som Nordax bank osv.

Som norsk bank, er Kraft Bank medlem av Bankenes Sikringsfond. Innskuddsgarantien fra sikringsfondet dekker inntil 2.000.000,- per kundeforhold. Her finner du mer informasjon om Bankenes Sikringsfond. 

[arne22]

8 minutes ago, Jarmo said:

Helt vanlig nå for tiden som Nordax bank osv.

Felles for disse bankene ser ut til at de ikke leverer ordinære banktjenester, men at de fokuserer på et lite produktområde innenfor sparing og refinasiering. Det kan se ut som at det dreier seg finansieringsforetak som formelt sett er registrert som banker, men som reelt sett ikke ufører det man assosierer med ordinære banktjenester, med den produktbredde man vanligvis ser i sammenhen med en "bank".

Endret 3. mai av arne22

[Jarmo]

arne22 skrev (2 minutter siden):

Felles for disse bankene ser ut til at de ikke leverer ordinære banktjenester, men at de fokuserer på et lite produktområde innenfor sparing og refinasiering. Det kan se ut som at det dreier seg finansieringsforetak som formelt sett er registrert som banker, men som reelt sett ikke ufører det man assosierer med ordinære banktjenester,

Det stemmer .

[arne22]

Ja, man lærer stadig noe nytt. Hadde aldri hørt om Kraft Bank eller Nordax, men ser at Nordax er "søsterbank" til "Bank Norwegian", som jeg ellers skryter så mye av.

Endret 3. mai av arne22

[Jarmo]

arne22 skrev (6 minutter siden):

Ja, man lærer stadig noe nytt. Hadde aldri hørt om Kraft Bank eller Nordax, men ser at Nordax er "søsterbank" til "Bank Norwegian", som jeg ellers skryter så mye av.

https://www.finansportalen.no/bank/bankinnskudd/

[torbjornen]

Eg har Gebyrfri kredittkort og sparekonto i Santander. Også der brukar ein kid når ein overfører til sparekontoen.

Det som er litt tungvint er at ein ikkje kan overføre direkte frå sparekontoen til kredittkortet, men må la overføringa gå via ein normal bankkonto i ein annan bank.

[Gjerrigknarken]

Zepticon skrev (På 2.5.2024 den 2:43 PM):

Vell, det du tjener på å benytte kredittkort dekkes inn av majoriteten av folk som ikke har samme disiplin og kontroll på økonomien.

Men det du sier er selvsagt rett, og også måten kortet selges inn på. Men både banken, du og jeg veit at dette ikke er gjennomførbart for "folk flest" og at man dermed ender med å tape på det.

Det er viktig å huske på at "the house always wins". Kredittkort er ikke noe bankene drier med for at du skal spare penger, men for at de skal tjene penger.

Selvfølgelig er det gjennomførbart. Det er til og med veldig lett. Man bruker kredittkort til akkurat det samme som man ville brukt et debetkort til. Forskjellen er bare at man får noen tusen i året i cashback, bonuser og rabatter med å bruke kredittkort.

[Gjerrigknarken]

arne22 skrev (På 3.5.2024 den 9:24 PM):

Hvis store deler av inntektene faller bort, så må noen andre betale.

Om kredittkortet begynner å koste så slutter man jo å bruke det.

[arne22]

6 hours ago, Gjerrigknarken said:

Selvfølgelig er det gjennomførbart. Det er til og med veldig lett. Man bruker kredittkort til akkurat det samme som man ville brukt et debetkort til. Forskjellen er bare at man får noen tusen i året i cashback, bonuser og rabatter med å bruke kredittkort.

Da er det nok forskjell både på kredittkortene og bruksmønstrene. Mener at bunuser og rabatter er det som teller minst for min del. Tar disse faktorene ikke med i betraktning noen særlig grad. Det som teller mest er heller fravær av gebyr, rentefrie lån, gratis forsikring og økt grad av sikkerhet. Om man taper 10.000 kr eller ikke taper dem pga at man brukte kredittkort i stedet for debitkort, det kan jo utgjøre en forskjell.

5 hours ago, Gjerrigknarken said:

Om kredittkortet begynner å koste så slutter man jo å bruke det.

For en del brukere så handler jo bruken av kredittkort om svært dyre forbrukerlån. Da brukes kredittkort på grunn av at dette er en måte å få tak i kreditt på. Når kredittkortene brukes på denne måten, så er de jo kostbare i bruk.

Når man har OK økonomi, så kan man jo tjene penger på å bruke kredittkort.

Hvis man for eksempel har 5 kredittkort a kr 50.000 så har man jo 250.000 i lommen til enhver tid. For noen så kan nok det være en fristelse som lett leder til "kredittkortgjeld", og da løper kostnadene. Da kan man jo heller ikke avslutte bruken før man har betalt tilbake.

Noen fikser også tilbakebetalingen ved å flytte penger mellom forskjellige kredittkort. Tilsynelatende så betaller man tilbake, men i virkeligheten øker gjelden og kostnadene.

Når man bruker kredittkort, så bør man ha god kontroll på bruken, hvis det skal være lønnsomt.

Endret 5. mai av arne22

[zanta]

Gjerrigknarken skrev (6 timer siden):

Selvfølgelig er det gjennomførbart. Det er til og med veldig lett. Man bruker kredittkort til akkurat det samme som man ville brukt et debetkort til. Forskjellen er bare at man får noen tusen i året i cashback, bonuser og rabatter med å bruke kredittkort.

For de fleste av oss er kredittkort kun fordeler. For de som lar seg friste til å bruke mer hvis kreditt er tilgjengelig, er det best å holde seg til debetkort. Det man sparer i cashback/bonus/etc spises fort opp av renter dersom man ikke betaler alt utestående ved forfall.

[torbjornen]

Utgangspunktet for tråden var at fri tilgang på pengar til ei kvar tid auka sjølve forbruket til trådstartar med x %. Så kjem rentene evt. på toppen av dette.

[arne22]

26 minutes ago, torbjornen said:

Utgangspunktet for tråden var at fri tilgang på pengar til ei kvar tid auka sjølve forbruket til trådstartar med x %. Så kjem rentene evt. på toppen av dette.

Ja, tråstarter sier at forbruket har gått ned og så lurer trådstarter på om det er andre som har gjort de samme eller motsatte erfaringer.

Jeg må si at jeg har gjort motsatte erfaringer. Det beløpet som jeg handler for er upåvirket, men kostnadene blir mindre, og da har forbruket gått ned, som følge av overgangen fra debitkort til kreditkort.

Jeg brukte bare debitkort i mange år, før jeg oppdaget hvor mye jeg egentlig tapte på det. Oppvåkningen startet da DNB begynte å ta betalt for kontantuttak, og jeg oppfaget at jeg kunne gjøre gratis og rentefritt uttak vha kredittkort.

Det var også kjempeirriterende at DNB begynte å sende meg oppsummeringer og oversikter over hva jeg hadde brukt pengene mine til. Det var også en grunn til å flytte forbruket vekk i fra DNB sine bankkort, slik at jeg kunne slippe å motta disse uønskede sammenstillingene av forbruk.

Har et par debitkort i reserve, men bruker nå for det kreditkort til det aller meste. På grunn av det så blir kostandene mindre og forbruket har, som følge av det, gått ned.  

Andre vil nok også gjøre motsatt erfaring. Hvis man har 50 eller 100 tusen tilgjengelig i lommen hele tiden, så vil nok forbruket lett kunne komme til å gå opp.

I dag så bruker jeg litt forskjellige kredittkort til hver sin spesialiserte oppgave, slik at man oppnår flest mulig fordeler. 

Kredittkort passer vel egentlig best hvis man er litt "gjerrigknark" av natur, slik at man har mer "spareglede" enn "kjøpsglede".

Endret 5. mai av arne22

[Zepticon]

Gjerrigknarken skrev (12 timer siden):

Selvfølgelig er det gjennomførbart. Det er til og med veldig lett. Man bruker kredittkort til akkurat det samme som man ville brukt et debetkort til. Forskjellen er bare at man får noen tusen i året i cashback, bonuser og rabatter med å bruke kredittkort.

Det må du gjerne tro. Regner emd du også tror at bankene som gir oss disse kortene gjør det av det gode i hejrtene deres, og ikke hard kapitalistisk profitt.

[Jarmo]

Zepticon skrev (3 timer siden):

Det må du gjerne tro. Regner emd du også tror at bankene som gir oss disse kortene gjør det av det gode i hejrtene deres, og ikke hard kapitalistisk profitt.

Vel, kortene er gratis, bruken opp til 45 dager gratis, fordeler tjener/sparer man på. Med selvdisiplin sparer/tjener man penger på. Betal ved forfall. Rikigt bruk funker som bare det. Så, hva som er problemet?

Endret 5. mai av Jarmo

[arne22]

2 hours ago, Zepticon said:

Det må du gjerne tro. Regner emd du også tror at bankene som gir oss disse kortene gjør det av det gode i hejrtene deres, og ikke hard kapitalistisk profitt.

Det er nok profitten som er drivkraften, og overskuddet kommer vel neppe fra dem som betaler hele regningen til tiden.

Det reelle i saken det er nok at inntjeningen sannsynligvis kommer fra de man kaller for "de dårlige betalerne", slik at rollene egentlgi byttes litt om. Det er de dårlige betalerne med midler nok til at man klarer å drive pengene inn, som er "de gode kundene".

Når et kortselskap tjener 350 millinner i året, så skydes jo ikke det at de det antallet kunder som de tjenes ingenting på. Ett sted må jo inntektene komme fra.

[Zeph]

Zepticon skrev (2 timer siden):

Det må du gjerne tro. Regner emd du også tror at bankene som gir oss disse kortene gjør det av det gode i hejrtene deres, og ikke hard kapitalistisk profitt.

Kven har sagt dei trur det? Så lenge du ikkje betalar renter så er det ein god deal. Bankane tilbyr det fordi nok kundar betalar nok renter til at det blir profitt, men det betyr ikkje at alle kundane betalar renter.

[Gjerrigknarken]

Zepticon skrev (8 timer siden):

Det må du gjerne tro. Regner emd du også tror at bankene som gir oss disse kortene gjør det av det gode i hejrtene deres, og ikke hard kapitalistisk profitt.

Selvfølgelig vet jeg at bankene tilbyr kredittkort for å tjene penger på det. Som med alle andre tjenester de tilbyr.

For meg er jo det fullstendig irrelevant. Jeg bruker kredittkort på en måte som gjør at jeg er den som tjener penger på det.

Det kan også alle andre gjøre.