Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Økonomi i parforhold


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
leticia skrev (10 minutter siden):

Hvorfor være sammen med noen som ikke tar ansvar for å forsørge sine egne barn økonomisk? Sorry, men blir så oppgitt over kvinner som ikke bryr seg om å ta økonomisk ansvar for seg selv og sine barn. 

Men  okay, over til det du spør om...

Jeg syns det er kjempefint at du setter inn penger til hennes pensjon hvis hun skal gå hjemme med barna. Men det å sette inn ekstra til hennes sparing det hadde jeg glatt droppet altså. Sett ned foten når det gjelder denne ekstra sparingen. 

Er det ikke nettopp ansvar for egen økonomi, (og også barnas økonomi) denne kvinnen strever med å sikre seg, da!??! 

Riktignok ikke via tradisjonell jobb. Hun vil ha «lønn» fra samboer. Og det er litt ... utradisjonellt, for å bruke et nøytralt ord. :p

Men å påstå at hun ikke prøver å berge sin egen personlige økonomiske status, er bomskudd. Det er jo nettopp det hun gjør. Og det er jo faktisk det vi fleste her reagerer på – at han skal forsørge henne såpass mye, over såpass lang tid. ;) 

 

 ---

Jeg kjenner til forhold hvor dette faktisk går bra. Det finnes flust av såkalte «house-wifes» som lever med en rik partner, og i bytte mot (for dyp?) tilgang til lommeboka, kan gi overskudd og energi til å presse ut, og passe på, barneflokken. Samt at det står middag på bordet, og en og annen klesvask blir satt på. 

Personlig er jeg glad for at jeg lever i et langt mer likestilt forhold. Begge er i jobb, begge bidrar på alle fronter, og det betyr at jeg er pukka nødt til å sette på klesvask og tømme oppvaskmaskin titt og ofte. Selv om jeg er aldri så sliten etter jobb. Kanskje må jeg lage middag til hele familien også. Henting og levering i barnehage slipper jeg ikke unna. Ei heller å skure gulvene. Eller å tusle ut med bosspannet. 

Anyway; likestilling går begge veier. Og selv om jeg er ganske flink, så er jeg (dessverre) ikke god nok på å sette på nok klesvasker. (Akkurat der vet jeg at min halvdel gjør langt mer enn meg.)  Disse ungene skitner til klær i et forrykende tempo, at jeg blir matt!! 🤯 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (44 minutter siden):

Er det ikke nettopp ansvar for egen økonomi, (og også barnas økonomi) denne kvinnen strever med å sikre seg, da!??! 

Riktignok ikke via tradisjonell jobb. Hun vil ha «lønn» fra samboer. Og det er litt ... utradisjonellt, for å bruke et nøytralt ord. :p

Men å påstå at hun ikke prøver å berge sin egen personlige økonomiske status, er bomskudd. Det er jo nettopp det hun gjør. Og det er jo faktisk det vi fleste her reagerer på – at han skal forsørge henne såpass mye, over såpass lang tid. ;) 

 

 ---

Jeg kjenner til forhold hvor dette faktisk går bra. Det finnes flust av såkalte «house-wifes» som lever med en rik partner, og i bytte mot (for dyp?) tilgang til lommeboka, kan gi overskudd og energi til å presse ut, og passe på, barneflokken. Samt at det står middag på bordet, og en og annen klesvask blir satt på. 

Personlig er jeg glad for at jeg lever i et langt mer likestilt forhold. Begge er i jobb, begge bidrar på alle fronter, og det betyr at jeg er pukka nødt til å sette på klesvask og tømme oppvaskmaskin titt og ofte. Selv om jeg er aldri så sliten etter jobb. Kanskje må jeg lage middag til hele familien også. Henting og levering i barnehage slipper jeg ikke unna. Ei heller å skure gulvene. Eller å tusle ut med bosspannet. 

Anyway; likestilling går begge veier. Og selv om jeg er ganske flink, så er jeg (dessverre) ikke god nok på å sette på nok klesvasker. (Akkurat der vet jeg at min halvdel gjør langt mer enn meg.)  Disse ungene skitner til klær i et forrykende tempo, at jeg blir matt!! 🤯 

Jeg skreiv at hun ikke ønsker å ta økonomisk ansvar for seg selv og sine barn. Og det står jeg ved. Det er som du sier TS som hun dytter dette ansvaret over på. Forholdet ( og dermed pengestrømmen) kan når som helst ta slutt. Når hun ikke tar ansvar for egen selvforsørgelse så tar hun ikke økonomisk ansvar for seg selv og sine barn etter min mening. Men jeg skjønner såklart hva du vil fram til ;) 

---

Går det egentlig så bra i disse forholdene du snakker om? Hvor lykkelige er disse parene? Eller blir det som denne artikkelen hvor kvinnene ikke har råd til å skilles... https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Q7GoQA/det-er-feil-at-oekonomien-ikke-spiller-en-rolle-naar-man-vurderer-aa-gaa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
RRhoads skrev (3 timer siden):

Han skriver 4-5 år på kun hans lønn, og han skriver at hun jobber. Da er det ikke kun hans lønn, med mindre hun skal slutte å jobbe. 

Slik jeg tolker det jobber hun nå. Men at hun ikke vil jobbe fra og med det første barnet er født til det andre barnet er 2ish år.

Lenke til kommentar
leticia skrev (22 timer siden):

Går det egentlig så bra i disse forholdene du snakker om? Hvor lykkelige er disse parene? Eller blir det som denne artikkelen hvor kvinnene ikke har råd til å skilles... https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

Når det gjelder akkurat det konkrete forholdet jeg kjenner til, så vet jeg at begge parter sitter godt i det. Hun hadde en greit betalt jobb før hun ble "house wife", og hun har fått eiendom o.l. i sitt navn (rene utleieobjekter). Så økonomisk sett, kan hun når som helst dra sin kos. Hun er ikke noen "fange". 

At svært mange uten egen inntekt, derimot blir litt "fanget" i forholdet, er helt korrekt observert. Og det skal man ta alvorlig! Jeg vil ikke anbefale en slik type forhold. At det fungerer for noen ytterst få, betyr ikke at dette er en fin retning for folk flest. 

Men jeg kjenner ikke trådstarter. Ei heller hans livsledsaker. Jeg har ikke peiling på hva de forventer av hverandre, hvordan de kan backe opp hverandre, etc. Slik jeg tolker det, ønsket kvinnen en buffer/sparekonto innbetalt fra mannen. Kanskje det nettopp er for å unngå å bli «økonomisk fanget»? Da har hun jo noen kroner på bok, dersom hun trenger å flytte ut? 

 

Vi ønsker jo alle lange og gode forhold. En forutsetning er at begge parter er i forholdet av egen fri vilje. Inkludert økonomisk frihet. 

Dersom kvinnen i denne casen ikke oppnår en viss form for økonomisk fristillelse fra mannen, men derimot blir sterkt avhengig av ham, så nei – da vil jeg ikke anbefale denne løsning. For kvinnens del. Hun fortjener å ha det bedre, enn å være «tvunget» til å bli.  

Lenke til kommentar

Høres helt rimelig ut....

Men... da må ho være lekker og ta vare på seg selv.

Jeg skulle blitt våknet hver morgen med en god BJ før jeg dro på jobb.

Komme hjem til dekket bord og en kald en rett i handa etter varm dusj.

Skal kvinnfolk ha betalt må de yte service.

 

 

 

Høres veldig spesielt ut. Ville aldri gått med på noe slikt. Ender opp med at du sitter igjen med Nada!

 

 

Endret av Kenhten
  • Liker 2
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (5 timer siden):

Når det gjelder akkurat det konkrete forholdet jeg kjenner til, så vet jeg at begge parter sitter godt i det. Hun hadde en greit betalt jobb før hun ble "house wife", og hun har fått eiendom o.l. i sitt navn (rene utleieobjekter). Så økonomisk sett, kan hun når som helst dra sin kos. Hun er ikke noen "fange". 

At svært mange uten egen inntekt, derimot blir litt "fanget" i forholdet, er helt korrekt observert. Og det skal man ta alvorlig! Jeg vil ikke anbefale en slik type forhold. At det fungerer for noen ytterst få, betyr ikke at dette er en fin retning for folk flest. 

Men jeg kjenner ikke trådstarter. Ei heller hans livsledsaker. Jeg har ikke peiling på hva de forventer av hverandre, hvordan de kan backe opp hverandre, etc. Slik jeg tolker det, ønsket kvinnen en buffer/sparekonto innbetalt fra mannen. Kanskje det nettopp er for å unngå å bli «økonomisk fanget»? Da har hun jo noen kroner på bok, dersom hun trenger å flytte ut? 

 

Vi ønsker jo alle lange og gode forhold. En forutsetning er at begge parter er i forholdet av egen fri vilje. Inkludert økonomisk frihet. 

Dersom kvinnen i denne casen ikke oppnår en viss form for økonomisk fristillelse fra mannen, men derimot blir sterkt avhengig av ham, så nei – da vil jeg ikke anbefale denne løsning. For kvinnens del. Hun fortjener å ha det bedre, enn å være «tvunget» til å bli.  

Men ettersom det virker (på meg hvertfall) så er det kvinnen selv i dette forholdet med trådstarter som har lyst til å være hjemme med barna, og at hun samtidig krever at TS skal følge opp økonomisk, noe som han jo også gjør, men forståelig nok så er dette med sparekontoer i tillegg til å sikre hennes pensjonsopptjening langt over streken for hva de fleste anser å være normalt. 

Jeg syns det blir feil at hun allerede har tatt sine valg, og så krever at TS skal følge opp. Hun får ta sin del av det økonomiske ansvaret tenker jeg. Inkludert å selv gå ut i jobb når fødselspermisjon for hennes del er over...

Lenke til kommentar
leticia skrev (1 time siden):

Jeg syns det blir feil at hun allerede har tatt sine valg, og så krever at TS skal følge opp.

Åpenbart.

Et forhold handler om samarbeid. Å finne en løsning på hverdagslige utfordringer i fellesskap. Da kan ikke den ene part regelrett kreve. Men det er lov å foreslå, og å argumentere saklig for sine ønsker. Det må videre være mulig å gi og ta litt, og sammen finne en løsning.

Det er bra at trådstarter innhenter litt eksterne vurderinger, men samtidig så er det ikke vi her på forumet som skal leve i dette forholdet. Det er ikke våre barn, og ikke våre liv. Dersom trådstarter føler seg tråkket på, er det viktig å stå opp for seg selv! Synes han selv at ordningen egentlig er helt grei, sett bort fra dette med sparing, så er det mange svar her han bør sile ut. For de aller aller fleste her inne synes hun skal ha jobb, mot at han bidrar langt mer i hjemmet. ;) (Våre ønsker faller utenfor det han egentlig spør om.)

At konen taper ekstremt mye penger på ordningen de skisserer, er åpenbart.

  • Ingen lønn
  • Ingen pensonsoppsparing
  • Tapt lønnsvekt
  • Tapt ansinitet
  • Ingen erfaring å vise til siste 4-5+ år, når hun skal inn på jobbmarkedet igjen

Familien sparer bittelitt på at de ikke trenger 100% barnehageplass, og man kan søke om noe midler fra NAV. Men det er såpass lite å hente der, at det på ingen måte monner. Samfunnet sparer store summer på de som velger å holde barna hjemme noen år fra barnehagen, men skikkelig kompensert blir man ikke! (Men så er det jo samtidig i samfunnets interesse å få begge foreldre ut i jobb, slik at de begge bidrar til BNP og skatter til AS Norge.)

 

Min forrige post prøvde hovedsakelig å problematisere en ordning der konen blir 100% avhengig av mannens velvilje fra uke til uke. Dersom hun ikke har noen egne midler, så stiller hun svakt. Og kan teoretisk sett måtte finne seg i mye rart, hun egentlig ikke ønsker. For hva om lommepengene hennes uteblir? 

Det er altså mulig å angripe problemet fra hennes side. Ser ikke at noen andre her inne har forsøkt å sette seg inn i hennes side. For hun fortjener å ikke være bundet uke for uke. En gradvis voksende sparekonto hadde kanskje løst det? (Men beløpet kan fint høvles ned 2-3 ganger!) 

Samtidig så er det mannens fulle rett til å ikke finne seg i dette. Det er helt normalt å forvente at kvinnen går tilbake til jobb. Sannsynligvis er det noe av forklaringen på hvorfor mange par stopper etter to barn. Det er egentlig litt for krevende å ha to små barn kombinert med at begge er i full jobb. Tre barn og to fulle jobber er glemmesak. Det går ikke – for de fleste. 

Har man økonomi til å ha én hjemme, til å ta seg av hus, barn, styr og stell, så kan en ungeflokk på 3-4 barn mye lettere forsvares. Frem til det siste var det vel vanlig å bruke au pair til dette, men den løsningen er jo stoppet nå... Nei; ikke lett å være rik! 😛 

Selv har jeg ikke slike rikmannsproblemer da. Vi har to barn, og begge to står i 100% jobb. Uten å på noen måte vasse i penger. Men vi overlever da, om ikke annet. Og vi slipper å krangle om sparepenger, siden banken uansett stikker av med alt sammen etter de siste rentehevinger 🙄

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Takker så mye for gode svar, har aldri tenkt så mye på økonomi sånn før. Hjelper på med litt andre meninger. 

Klarer ikke føre diskusjonen noe videre eller svare på spørsmålene.

Vi har ikke tatt samtalen videre i noe seriøs grad. 

Har fortalt at det blir rart å betale hennes sparing på denne måten.. pensjon skal hun få. 

Hun skjønner det, og vil derfor jobbe deltid når det passer, og få inn nok dager/lønn mellom barnene for å kunne få gode  permisjonspenger. 

 

 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...