Gå til innhold

Får du betalt for kompetansen din? Lønner det seg for deg å være god på jobb?


Gjest 2cd1f...24b

Anbefalte innlegg

Gjest 2cd1f...24b
Gavekort skrev (18 timer siden):

Vær forsiktig med å anta for mye om de individuelles prestasjoner. Å aktivt spørre etter råd og hjelp kan også være en styrke og et personlighetstrekk.

Her på huset så får jeg som nærmeste leder ansvar om å fordele 20% av det fagforeningene forhandler frem. Dette blir fordelt etter prestasjoner.

Nå har ikke jeg antatt noe i den situasjonen jeg beskriver, men erfart det direkte. Vi gikk inn i prosjektet på like villkår og jeg skulle i utgangspunktet kun ta noen stikkprøver, men det endte opp som et 'opplæringsprosjekt' fordi jeg oppdaget så mange feil og mangler underveis på det de andre gjorde.

Derfor ble jeg også litt irritert når jeg vet at de sannsynligvis tjener det samme som meg og kanskje også bedre.

Å aktivt spørre etter råd og hjelp er selvsagt viktig og noe jeg gjør selv, men jeg spør ikke de samme spørsmålene og nybegynnerspørsmål 3-4 ganger på rad. Da skriver jeg ned informasjonen og lagrer den i arkivet slik at jeg vet det til neste gang.

Nå vet jeg hva mine styrker og svakheter er og jeg er på ingen måte ferdig utlært, men det blir jo litt demotiverende å bruke tid på videre utvikling om jeg vet at jeg får samme lønnen (+/- 1 %?) neste år uavhengig av hva jeg gjør eller presterer på jobb. Motivasjonen for min del blir jo helst at jeg liker å mestre det jeg driver med, men det hadde jo vært hyggelig om det betalte seg også.

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 2cd1f...24b
Kanlu skrev (14 timer siden):

Lønn handler sjelden direkte om hvor god jobb du gjør, men snarere om hvilken kompetanse du har, hvilken rolle du fyller. Når det er sagt er jeg enig med Gavekort; det er egentlig ikke så viktig hvor "god" du er akkurat nå i de fleste jobber - det som er viktig er hvorvidt du er lærevillig og hele tiden søker og ønsker å vidreutvikle kompetansen din. Lykke til

Hva legger du i kompetanse? For eksempel mastergrad versus bachelor? Kurser og sertifiseringer?

Min oppfatning er at en mastergrad burde kvalifisere til en høyere startlønn, men at etter det burde hva man faktisk presterer på jobb være det som avgjør videre utvikling. Men erfaringen min er jo at det ikke virker å være slik. 

Min leder har vel mer eller mindre sagt at i vårt firma kan ingen med bachelorgrad tjene mer enn noen med mastergrad siden det skal lønne seg å ta utdanning.

Men hvorfor skal noen med mastergrad få bedre betalt enn noen med bachelor om sistnevnte gjør en bedre jobb og kanskje også har mer ansvar?

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b skrev (1 time siden):

Hva legger du i kompetanse? For eksempel mastergrad versus bachelor? Kurser og sertifiseringer?

Min oppfatning er at en mastergrad burde kvalifisere til en høyere startlønn, men at etter det burde hva man faktisk presterer på jobb være det som avgjør videre utvikling. Men erfaringen min er jo at det ikke virker å være slik. 

Min leder har vel mer eller mindre sagt at i vårt firma kan ingen med bachelorgrad tjene mer enn noen med mastergrad siden det skal lønne seg å ta utdanning.

Men hvorfor skal noen med mastergrad få bedre betalt enn noen med bachelor om sistnevnte gjør en bedre jobb og kanskje også har mer ansvar?

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Rødt flagg i min bok, hadde søkt meg vekk asap. Men så har jeg relativt lav utdannelse også så det hadde truffet meg hardt.(ikke fullført Bachelor)

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b skrev (7 timer siden):

Min leder har vel mer eller mindre sagt at i vårt firma kan ingen med bachelorgrad tjene mer enn noen med mastergrad siden det skal lønne seg å ta utdanning.

Som rettesnor så kan dette være greit nok, på same måte som at leiar vanlegvis har høgare lønn enn den ein leiar.

Men som fast regel så blir det litt håplaust. Det vil alltid finnes gode unntak, du har nemt arbeidsutføring og ansvar. Andre gode grunnar til å ha ei anna lønn er relevansen av utdanninga, om ein har fleire parallelle utdanningar, erfaring/ansiennitet, kompleksitet, belastning, osv. At utdanning skal lønne seg er ein ting, men utdanning åleine kan ikkje være det einaste lønnsgrunnlaget. 

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b
Salvesen. skrev (17 timer siden):

Rødt flagg i min bok, hadde søkt meg vekk asap. Men så har jeg relativt lav utdannelse også så det hadde truffet meg hardt.(ikke fullført Bachelor)

Ja, det var et rødt flagg når jeg først hørte det for et par år tilbake. Den gang var jeg på vei vekk (trodde jeg), men har blitt værende lenger enn jeg tenkte.

Oppfatningen min nå er jo at vi har et slags sosialistisk/kommunistisk lønnsystem hvor alle skal ha noenlunde lik lønn og hvor kompetanse/utvikling/prestasjoner i liten grad blir belønnet.

Jeg har fortsatt mye å lære på andre områder, men slik jeg opplever det vil jo denne utviklingen være noe jeg gjør av personlige grunner og ikke av økonomisk motivasjon ettersom det virker å være i stor grad irrelevant. 

Var derfor jeg laget tråden for å høre hvilke erfaringer andre har i sine jobber.

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar

Du sier ikke noe om hva slags konsulentvirksomhet, men det er er gjerne med konsulentarbeid at du er verdt timesatsen i oppdraget ditt. Hvor godt man yter utover det som skal til for å holde seg i oppdrag har nok lite til ingenting å si for arbeidsgiver.

Da får man nødvendigvis også en veldig flat lønnsdistribusjon også.

Lenke til kommentar

All personlig erfaring tilsier at du må gjøre det du kan for å "grafse til deg" på vei inn døren. 
Når du først er på innsiden skal det veldig mye til for at du rykker opp noe særlig mer enn de andre uavhengig av hvor mye/lite tak du tar tak i ting. 

Noen ganger kan du til og med oppleve å få et lavere lønnshopp dersom du hopper over i ny stilling hos samme arbeidsgiver enn hva en ekstern søker ville fått på samme stilling. 

Det handler i utgangspunktet om risiko. Om arbeidsgiver skulle gitt alle som føler seg "underbetalt" ekstra lønn ville det blitt ganske mye ekstra utgifter. Om arbeidsgiver som hovedregel sier nei er det allikevel få som vil slutte umiddelbart. Ergo er det "spart" penger på kort sikt. På andre siden er det lettere å avslå et jobbtilbud om du ikke får det du vil ha, og det vet arbeidsgiver også. Derfor er det dessverre slik at de som hopper mest mellom jobber også er de som i mange tilfeller er lønnsvinnere. Lojalitet mot arbeidsgiver lønner seg ikke alltid. 

Er du i mindre firmaer kan du i mange tilfeller se bort i fra det jeg skrev ovenfor da sjefen mye lettere ser både deg som person og verdien av arbeidet du utfører uten at ekstra kompensasjon må gjennom en HR avdeling som sitter 4 etasjer under deg og ikke kjenner deg igjen på annet enn ansattnummeret ditt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest 85d98...9a4

Holder meg anonym jeg også.

Noen kan ikke velge og vrake i jobber av ulike årsaker.

Jeg har høyskole og videreutdanning. Jobbet i 30 år i faget. Lønnen er nå kr 540.000.

Ferie er det sjefen som bestemmer når man får ta ut på sommeren (forhåndsbestemt).

Ferie tillates aldri avviklet siste to uker i desember. Heller ikke rundt påske.

Kommuneansatt.

Anonymous poster hash: 85d98...9a4

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b
Cyrio skrev (12 timer siden):

All personlig erfaring tilsier at du må gjøre det du kan for å "grafse til deg" på vei inn døren. 
Når du først er på innsiden skal det veldig mye til for at du rykker opp noe særlig mer enn de andre uavhengig av hvor mye/lite tak du tar tak i ting. 

Tror du treffer spikeren på hodet her. Inngangslønnen er nok den viktigste. 

Sitat

Det handler i utgangspunktet om risiko. Om arbeidsgiver skulle gitt alle som føler seg "underbetalt" ekstra lønn ville det blitt ganske mye ekstra utgifter. Om arbeidsgiver som hovedregel sier nei er det allikevel få som vil slutte umiddelbart. Ergo er det "spart" penger på kort sikt. På andre siden er det lettere å avslå et jobbtilbud om du ikke får det du vil ha, og det vet arbeidsgiver også. Derfor er det dessverre slik at de som hopper mest mellom jobber også er de som i mange tilfeller er lønnsvinnere. Lojalitet mot arbeidsgiver lønner seg ikke alltid. 

Jepp. Gir 100 % mening og er min erfaring også, men tror kanskje noen bransjer/stillinger er unntaket for det som ser ut til å være regelen. 

De fleste jeg kjenner som tjener greit har gjort en del jobb-bytter. 

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar
14 hours ago, Guest 2cd1f...24b said:

 

Oppfatningen min nå er jo at vi har et slags sosialistisk/kommunistisk lønnsystem hvor alle skal ha noenlunde lik lønn og hvor kompetanse/utvikling/prestasjoner i liten grad blir belønnet.

 

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Det er lenge, lenge, lenge siden det var “lik lønn for likt arbeid”. Selv i offentlig sektor er det ikke lik lønn for likt arbeid. Utdanning bestemmer spennet, også er det personlige forhold som bestemmer resten. 

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b
Krig og fred skrev (14 minutter siden):

Det er lenge, lenge, lenge siden det var “lik lønn for likt arbeid”. Selv i offentlig sektor er det ikke lik lønn for likt arbeid. Utdanning bestemmer spennet, også er det personlige forhold som bestemmer resten. 

Hos oss er det i hvert fall ikke slik. Leder ser på lønnsstatistikk basert på utdannelse og eksaminasjonsår med nedre, midtre og øvre kvartil. Er du god kan du havne i øvre kvartil. Er du dårlig må du slå deg til ro med midtre eller nedre kvartil.

Derfor vil kanskje de som er flinkest tjene best, men det er typisk ikke særlig mye mer enn de som er dårligst.

Men til syvende og sist spiller andre faktorer inn. For eksempel er det nok mange som tar til takke med det de får og ikke tør å forhandle lønn.

Men store forskjeller i lønn er det nok ikke hos oss.

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar
Gjest d42d2...12e

Skjønner frustrasjonen.

Jeg hadde det sånn i min første ordentlige jobb.  Kom aldri sent, gjorde mer enn det jeg trengte. Mye usynlig arbeid som jeg håpet på skulle bli lagt merke til osv. Hjalp andre på egen tid++

Har blitt oppdratt slik at jeg som arbeidstaker skal vise hva jeg er god for først, noe jeg fortsatt er enig i.  Før arbeidsgiver da skal vise at de er en arbeidsgiver du vil være hos.

Problemet er jo bare at det er så mange dårlige arbeidsgivere der ute.
så jeg fikk aldri den bekreftelsen eller oppmerksomheten jeg fortjente. På papiret dro jeg inn dobbelt av det neste på lista gjorde, og samtidig hadde jeg 1/3 av det nr 2 fikk i lønn.

Lot det gå i 3 år.. Før jeg faktisk skjønte at jeg har holdt på i 2 år for lenge.. Det var en lekse lært, og det gjorde at jeg nå vet bedre.. Leverer jeg bedre resultater enn forventet, så skal jeg ha noe for det, ellers gjør jeg like gjerne hos noen andre. Så enkelt er det.  Leverer jeg dårligere enn forventet, ja da skal det også dårligere utover meg.  ( i min bransje er det helt fair )

Skulle ønske folk sluttet oftere.. Ikke for å øke lønn, men for å få bort dårligere arbeidsgivere.

Anonymous poster hash: d42d2...12e

Lenke til kommentar
7 hours ago, Guest d42d2...12e said:

Skjønner frustrasjonen.

Jeg hadde det sånn i min første ordentlige jobb.  Kom aldri sent, gjorde mer enn det jeg trengte. Mye usynlig arbeid som jeg håpet på skulle bli lagt merke til osv. Hjalp andre på egen tid++

Har blitt oppdratt slik at jeg som arbeidstaker skal vise hva jeg er god for først, noe jeg fortsatt er enig i.  Før arbeidsgiver da skal vise at de er en arbeidsgiver du vil være hos.

Problemet er jo bare at det er så mange dårlige arbeidsgivere der ute.
så jeg fikk aldri den bekreftelsen eller oppmerksomheten jeg fortjente. På papiret dro jeg inn dobbelt av det neste på lista gjorde, og samtidig hadde jeg 1/3 av det nr 2 fikk i lønn.

Lot det gå i 3 år.. Før jeg faktisk skjønte at jeg har holdt på i 2 år for lenge.. Det var en lekse lært, og det gjorde at jeg nå vet bedre.. Leverer jeg bedre resultater enn forventet, så skal jeg ha noe for det, ellers gjør jeg like gjerne hos noen andre. Så enkelt er det.  Leverer jeg dårligere enn forventet, ja da skal det også dårligere utover meg.  ( i min bransje er det helt fair )

Skulle ønske folk sluttet oftere.. Ikke for å øke lønn, men for å få bort dårligere arbeidsgivere.

Anonymous poster hash: d42d2...12e

Jeg holdt det gående i 11 år, så du var flinkere enn meg! :D 

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b
Gjest d42d2...12e skrev (11 timer siden):

Skjønner frustrasjonen.

Jeg hadde det sånn i min første ordentlige jobb.  Kom aldri sent, gjorde mer enn det jeg trengte. Mye usynlig arbeid som jeg håpet på skulle bli lagt merke til osv. Hjalp andre på egen tid++

Har blitt oppdratt slik at jeg som arbeidstaker skal vise hva jeg er god for først, noe jeg fortsatt er enig i.  Før arbeidsgiver da skal vise at de er en arbeidsgiver du vil være hos.

Problemet er jo bare at det er så mange dårlige arbeidsgivere der ute.
så jeg fikk aldri den bekreftelsen eller oppmerksomheten jeg fortjente. På papiret dro jeg inn dobbelt av det neste på lista gjorde, og samtidig hadde jeg 1/3 av det nr 2 fikk i lønn.

Lot det gå i 3 år.. Før jeg faktisk skjønte at jeg har holdt på i 2 år for lenge.. Det var en lekse lært, og det gjorde at jeg nå vet bedre.. Leverer jeg bedre resultater enn forventet, så skal jeg ha noe for det, ellers gjør jeg like gjerne hos noen andre. Så enkelt er det.  Leverer jeg dårligere enn forventet, ja da skal det også dårligere utover meg.  ( i min bransje er det helt fair )

Skulle ønske folk sluttet oftere.. Ikke for å øke lønn, men for å få bort dårligere arbeidsgivere.

Anonymous poster hash: d42d2...12e

Høres nøyaktig ut som min erfaring. 

Tusenkronersspørsmålet da blir jo hvilken erfaring du har etter å ha byttet jobb?

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar

Warning: Ble en lengre rant enn jeg hadde tenkt, og øker vel faren for å bli gjenkjent betraktelig - men dette er ikke noe jeg holder hemmelig heller, så det får være. :) 

 

Jeg var 11 år i mitt første selskap, som var et stort norsk konsulenthus innen IT. Etter ca. 9 år hadde jeg gått fra 327.000 i lønn (etter endt lære) til 500.000 som seniorkonsulent. Da ble det ansatt en ny junior rett fra skolebenken (med bachelorgrad), som jeg var mentor for. Etter hvert fikk jeg vite at han tjente 50.000 mer enn meg, og ble ganske forbanna. Frem til da hadde jeg vært naiv og trodd at det å stå på og være et lojalt ja-menneske ville gi meg en fair lønnsoppgang i forhold til andre i bedriften (og prosentmessig hadde jeg jo fått mye mer enn de andre, som min leder alltid henviste til). Jeg var også den konsulenten som dro inn mest penger de 5-6 siste årene, til tross for at jeg jobbet på små prosjekter (fra dager opptil et par måneder) kontra de som satt fast hos kunde 100%.

Som sagt ble jeg forbanna, og begynte umiddelbart å undersøke markedet. Fikk kjapt tilslag hos et annet konsulentselskap som tilbød 700.000. Eksisterende arbeidsgiver matchet, og jeg ble værende mot at jeg flyttet avdeling (fikk jobbe remote for en sentral avdeling i en annen del av landet). Etter dette startet et mannefall uten like i hele bedriften, da de ikke kunne tilby eksisterende ansatte de samme betingelsene som andre bedrifter gjorde. Alle mine fantastiske kollegaer forsvant én etter én. Til slutt var det meg og et par andre igjen. 

Jeg fikk da tilbud av en annen IT-bedrift/konsulenthus om å være tech lead for deres skysatsning og ble da tilbudt 850.000 + bonus på rundt 165.000 i året (ved 100% faktureringsgrad). Eksisterende arbeidsgiver strakk seg opp til 800.000, men kunne ikke tilby mer. De prøvde en siste kontring med at sjefen kunne selv bestemme sertifiseringsbonus, så bare jeg tok et par småsertifiseringer i året kunne jeg få 30.000 per sertifisering, men jeg var allerede lei hele firmaet. Topplederen hadde selv uttalt, på spørsmål om hvordan vi skulle klare å beholde seniorkompetanse i bedriften, at vi skulle ikke det - vi skulle bare utdanne nye. Deilig å føle seg prioritert... Not!

Startet altså i denne tech lead stillingen og skulle bygge opp et team i byen, men før jeg kom skikkelig i gang banka drømmearbeidsgiveren på døra med en særdeles attraktiv stilling som "tech lead" og arkitekt i sjiktet mellom kunde og produktutviklerne. Med nesten dobbel fastlønn, mye bedre pensjonsavtale, aksjeavtaler som man bare kan drømme om som "vanlig dødelig" i norske bedrifter, økt fleksibilitet der jeg styrer mine egne timer og 100% hjemmekontor var valget lett. Så jeg landa godt på beina, og er jo for så vidt glad for hele karrieren som har gjort at jeg endte her jeg er nå, med 2.2 - 3M i totalkompensasjon (avhengig av bonus), og gode muligheter for stor utvikling fortsatt - både i kompetanse og kompensasjon.

Endret av NoTrace
  • Liker 2
Lenke til kommentar
NoTrace skrev (1 time siden):

Warning: Ble en lengre rant enn jeg hadde tenkt, og øker vel faren for å bli gjenkjent betraktelig - men dette er ikke noe jeg holder hemmelig heller, så det får være. :) 

 

Jeg var 11 år i mitt første selskap, som var et stort norsk konsulenthus innen IT. Etter ca. 9 år hadde jeg gått fra 327.000 i lønn (etter endt lære) til 500.000 som seniorkonsulent. Da ble det ansatt en ny junior rett fra skolebenken (med bachelorgrad), som jeg var mentor for. Etter hvert fikk jeg vite at han tjente 50.000 mer enn meg, og ble ganske forbanna. Frem til da hadde jeg vært naiv og trodd at det å stå på og være et lojalt ja-menneske ville gi meg en fair lønnsoppgang i forhold til andre i bedriften (og prosentmessig hadde jeg jo fått mye mer enn de andre, som min leder alltid henviste til). Jeg var også den konsulenten som dro inn mest penger de 5-6 siste årene, til tross for at jeg jobbet på små prosjekter (fra dager opptil et par måneder) kontra de som satt fast hos kunde 100%.

Som sagt ble jeg forbanna, og begynte umiddelbart å undersøke markedet. Fikk kjapt tilslag hos et annet konsulentselskap som tilbød 700.000. Eksisterende arbeidsgiver matchet, og jeg ble værende mot at jeg flyttet avdeling (fikk jobbe remote for en sentral avdeling i en annen del av landet). Etter dette startet et mannefall uten like i hele bedriften, da de ikke kunne tilby eksisterende ansatte de samme betingelsene som andre bedrifter gjorde. Alle mine fantastiske kollegaer forsvant én etter én. Til slutt var det meg og et par andre igjen. 

Jeg fikk da tilbud av en annen IT-bedrift/konsulenthus om å være tech lead for deres skysatsning og ble da tilbudt 850.000 + bonus på rundt 165.000 i året (ved 100% faktureringsgrad). Eksisterende arbeidsgiver strakk seg opp til 800.000, men kunne ikke tilby mer. De prøvde en siste kontring med at sjefen kunne selv bestemme sertifiseringsbonus, så bare jeg tok et par småsertifiseringer i året kunne jeg få 30.000 per sertifisering, men jeg var allerede lei hele firmaet. Topplederen hadde selv uttalt, på spørsmål om hvordan vi skulle klare å beholde seniorkompetanse i bedriften, at vi skulle ikke det - vi skulle bare utdanne nye. Deilig å føle seg prioritert... Not!

Startet altså i denne tech lead stillingen og skulle bygge opp et team i byen, men før jeg kom skikkelig i gang banka drømmearbeidsgiveren på døra med en særdeles attraktiv stilling som "tech lead" og arkitekt i sjiktet mellom kunde og produktutviklerne. Med nesten dobbel fastlønn, mye bedre pensjonsavtale, aksjeavtaler som man bare kan drømme om som "vanlig dødelig" i norske bedrifter, økt fleksibilitet der jeg styrer mine egne timer og 100% hjemmekontor var valget lett. Så jeg landa godt på beina, og er jo for så vidt glad for hele karrieren som har gjort at jeg endte her jeg er nå, med 2.2 - 3M i totalkompensasjon (avhengig av bonus), og gode muligheter for stor utvikling fortsatt - både i kompetanse og kompensasjon.

Litt av en innhenting! Kjekt å se slike positive historier, godt jobbet!

Lenke til kommentar

Det er jo en god porsjon flaks inne i bildet, da det er et fåtall som kommer opp i slike lønninger. Vi er ikke mange i Norge i mitt firma med tilsvarende rolle. Men jeg liker å tenke at "som man reder, spinner man". At kombinasjonen av interesse for ny teknologi, evne til å tilegne meg kunnskap, samt. personlige/sosiale egenskaper (og sikkert en haug andre ting) i det minste har økt sjansen for denne flaksen.

Lenke til kommentar
NoTrace skrev (3 minutter siden):

Det er jo en god porsjon flaks inne i bildet, da det er et fåtall som kommer opp i slike lønninger. Vi er ikke mange i Norge i mitt firma med tilsvarende rolle. Men jeg liker å tenke at "som man reder, spinner man". At kombinasjonen av interesse for ny teknologi, evne til å tilegne meg kunnskap, samt. personlige/sosiale egenskaper (og sikkert en haug andre ting) i det minste har økt sjansen for denne flaksen.

Absolutt, jeg er helt sikker på at interesse/indre motivasjon samt å stå på vilje er veien til suksess. Jeg har alltid fokusert på dette og har kommet relativt langt i min karriere selv uten fullført Bachelor. Spesielt indre motivasjon tror jeg er nøkkelen til suksess for mange. 

Lenke til kommentar
Gjest 2cd1f...24b
NoTrace skrev (1 time siden):

Warning: Ble en lengre rant enn jeg hadde tenkt, og øker vel faren for å bli gjenkjent betraktelig - men dette er ikke noe jeg holder hemmelig heller, så det får være. :) 

Jeg var 11 år i mitt første selskap, som var et stort norsk konsulenthus innen IT. Etter ca. 9 år hadde jeg gått fra 327.000 i lønn (etter endt lære) til 500.000 som seniorkonsulent. Da ble det ansatt en ny junior rett fra skolebenken (med bachelorgrad), som jeg var mentor for. Etter hvert fikk jeg vite at han tjente 50.000 mer enn meg, og ble ganske forbanna. Frem til da hadde jeg vært naiv og trodd at det å stå på og være et lojalt ja-menneske ville gi meg en fair lønnsoppgang i forhold til andre i bedriften (og prosentmessig hadde jeg jo fått mye mer enn de andre, som min leder alltid henviste til). Jeg var også den konsulenten som dro inn mest penger de 5-6 siste årene, til tross for at jeg jobbet på små prosjekter (fra dager opptil et par måneder) kontra de som satt fast hos kunde 100%.

Som sagt ble jeg forbanna, og begynte umiddelbart å undersøke markedet. Fikk kjapt tilslag hos et annet konsulentselskap som tilbød 700.000. Eksisterende arbeidsgiver matchet, og jeg ble værende mot at jeg flyttet avdeling (fikk jobbe remote for en sentral avdeling i en annen del av landet). Etter dette startet et mannefall uten like i hele bedriften, da de ikke kunne tilby eksisterende ansatte de samme betingelsene som andre bedrifter gjorde. Alle mine fantastiske kollegaer forsvant én etter én. Til slutt var det meg og et par andre igjen. 

Jeg fikk da tilbud av en annen IT-bedrift/konsulenthus om å være tech lead for deres skysatsning og ble da tilbudt 850.000 + bonus på rundt 165.000 i året (ved 100% faktureringsgrad). Eksisterende arbeidsgiver strakk seg opp til 800.000, men kunne ikke tilby mer. De prøvde en siste kontring med at sjefen kunne selv bestemme sertifiseringsbonus, så bare jeg tok et par småsertifiseringer i året kunne jeg få 30.000 per sertifisering, men jeg var allerede lei hele firmaet. Topplederen hadde selv uttalt, på spørsmål om hvordan vi skulle klare å beholde seniorkompetanse i bedriften, at vi skulle ikke det - vi skulle bare utdanne nye. Deilig å føle seg prioritert... Not!

Startet altså i denne tech lead stillingen og skulle bygge opp et team i byen, men før jeg kom skikkelig i gang banka drømmearbeidsgiveren på døra med en særdeles attraktiv stilling som "tech lead" og arkitekt i sjiktet mellom kunde og produktutviklerne. Med nesten dobbel fastlønn, mye bedre pensjonsavtale, aksjeavtaler som man bare kan drømme om som "vanlig dødelig" i norske bedrifter, økt fleksibilitet der jeg styrer mine egne timer og 100% hjemmekontor var valget lett. Så jeg landa godt på beina, og er jo for så vidt glad for hele karrieren som har gjort at jeg endte her jeg er nå, med 2.2 - 3M i totalkompensasjon (avhengig av bonus), og gode muligheter for stor utvikling fortsatt - både i kompetanse og kompensasjon.

Fy faen for en historie. Kjente jeg også ble forbannet på dine vegner. 

Jeg kjenner en som jobber som hodejeger og han sier at det slett ikke er uvanlig at han kommer inn i et selskap for å rekruttere og ser at seniorer som har jobbet der i mange år ligger LANGT bak hva de skulle hatt i lønn og at nyansatte som blir rekruttert har nesten like god eller bedre lønn!

Så mye for å være lojal mot arbeidsgiver.

Med tanke på lønnsutviklingen de siste årene tviler jeg ikke på at nyansatte hos oss også ligger farlig nær de av oss som har jobbet noen år.

Nå er jeg sikkert ikke like dyktig i mitt fagfelt som du var, men på prosjektet jeg nylig var på ble det tydelig at jeg i hvert fall var et godt nivå over de jeg jobbet med både når det gjelder effektivitet og kunnskap, men jeg tipper vi har mer eller mindre lik lønn.

Og uansett hvor god jeg er, så er erfaringen min nå at det ikke lønner seg å bli bedre, så det motiverer ikke akkurat. Ved neste lønnsforhandling trekker leder frem statistikken sin og lønner deretter - uavhengig av hvor mye bedre du har blitt siden sist faglig. 

Anonymous poster hash: 2cd1f...24b

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...