Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Konflikt i AS med 2 eiere


Storry

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Sportsidiot skrev (3 timer siden):

Er det ikke ganske vanlig i små aksjeselskaper at eierne har gjensidig forkjøpsrett.

Det kan godt hende, men det må jo da være opp til den parten å velge å benytte seg av den når den andre vil selge. Kan neppe blokkere salg til tredjepart ved å si at "jeg har forkjøpsrett og vil ikke kjøpe". (Med mindre det er avtalt slik, selvsagt)

Lenke til kommentar
Llandari skrev (11 timer siden):

Kan neppe blokkere salg til tredjepart ved å si at "jeg har forkjøpsrett og vil ikke kjøpe".

Forkjøpsrett betyr berre at den med forkjøpsrett skal ha tilbod om å kjøpe (til same pris og vilkår som andre kjøparar), om ein ikkje nyttar seg av forkjøpsretten så står andre fritt til å kjøpe. 

 

Til trådstarter. Ei 50/50 fordeling med ueinigheit blir veldig vanskeleg. Alle beslutningar vile kreve meir enn 50% som stemmer for, så med to eigarar så må ein værr einige for å få fleirtal. Unntaket er at styreleiaren vil ha dobbeltstemme ved stemmelikheit, så den som er møteleiar får i praksis beslutningsmakta i selskapet. Du kan ikkje bli pålagt å selge (om det ikkje bygger på anna avtale), men ein vil få eit handlingsramma AS om ein ikkje får fatta vedtak om korleis selskapet skal drivast. 

Lenke til kommentar
N|troXx skrev (2 timer siden):

Da kjøper eier som ikke vil selge en liten del av aksjen, slik at han oppnår majoritet 51%, også får den som vil selge, finne kjøper for resten?

 

Win-win etter mitt syn

Skal nok mykja til at ein av partane vil selge 1% og miste all innflyting i selskapet. Då er det langt meir urealistisk å skulle selge seg heilt ut. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Aksjonærer som ikke lenger klarer å samarbeide må enten selge aksjene sine, akseptere og innfinne seg med situasjonen, kreve tvangsinnløsning, eller få selskapet tvangsoppløst. 

Salg av aksjer kan være regulert i aksjonæravtale og vedtekter. Det er for eksempel vanlig å ha både krav om samtykke (fra styret) ved eierskifte og regler om forkjøpsrett for andre aksjonærer. Skal man utøve forkjøpsrett må man imidlertid gjøre det for alle aksjene som selges (aksjeloven § 4-21 tredje ledd). 

Tvangsinnløsning er regulert av aksjeloven § 4-24. Grunnkravet er at aksjeeieren har en tungtveiende grunn til å komme seg ut av selskapet, og at dette skyldes enten myndighetsmisbruk, innflytelsesmisbruk, eller at det "har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet". 

I små aksjeselskaper med få eiere er det ofte ikke mulig å få til tvangsinnløsning fordi selskapet ikke har nok fri egenkapital til å betale ut aksjeeieren. Da kan man ikke bli løst ut. 

Det siste og mest drastiske alternativet er å få selskapet oppløst ved dom, aksjeloven § 16-19. Kravet for å få selskapet oppløst er at særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning og at styret eller generalforsamlingen har utøvd myndighetsmisbruk. Utsulting, dvs. vedvarende utbyttenekt over tid, kan være myndighetsmisbruk. I HR-2016-1439-A ble det bemerket at "unnlatelsen av over tid å gi utbytte som er passende i forhold til verdien av eiendeler og inntjening" utgjorde slik utsulting. I den saken fikk aksjonæren ikke medhold i oppløsning av selskapet, fordi selskapet kunne innløse ham. 

 

Når det er uenighet mellom to eiere i et aksjeselskap må man se på hvilke beslutninger det er uenighet om. En god del av de beslutninger du nevner er beslutninger som hører hjemme på styrets og daglig leders nivå, og god eierstyring vil si at man lar de beslutningene bli tatt der de hører hjemme. Man kan være uenig, men man bør ikke la det eskalere til åpen konflikt blant eierne så lenge beslutningen er innenfor et rimelig og fornuftig handlingsrom. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Tenk dere når det oppstår konflikter,  så er det ikke mulig å oppnå enighet 

Den ene kan kjøpe den andre, men spørs hva den ene tilbyr og den andre kreve. Tenk at det er ingen mulighet til løsning  hva da? Tvangsoppløsning kan bli vanskelig da det er en tredje part som er delaktig,  men ikke i AS

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...