Samlivsbrudd

[gertost36]

Hei.

Er igjennom eit samlivsbrudd. Hun har gjort det slutt med meg for noen måneder siden. Men bor fortsatt ilag. Har 1 barn sammen. 

Vil ikkje brette ut alle detaljer her. Men er det noen som har tips til å td klare å sove, matlyst og ikkje minst få bort vonde tanker? Er utrolig langt nede for tiden.

Me har lyst til å skilles som venner, og det har eg og. Men har og kommet opp ting som har gjort det verre.

[Locrin]

Snakk med noen. Tving deg selv i fysisk aktivitet. Trenger ikke være mer enn å gå en tur i skogen men du bør bevege deg.

Fysisk aktivitet vil hjelpe litt med matlyst og søvnmangel. Prate med noen vil hjelpe litt med vonde tanker. Men dette kommer til å gjøre vondt en stund. Fokuser på at det blir bedre etterhvert selv om det kommer til å suge en tid fremover.

Endret 15. august 2023 av Locrin

[Salvesen.]

Gå til legen som første steg, bli henvist til noen p snakke med. De kan vell også henvise trening i dag. 

Men snakk med noen, det er viktig. Og for en kort periode kan det kanskje være nødvendig med medisiner for soving etc.

[Kakkelfant]

Akkurat nå mens "det stormer" i denne situasjonen har du en masse tanker og følelser - disse er det svært viktig å prosessere slik at du kan komme styrket ut av det hele på en positiv måte.

Alternativet er at man skyver de under teppet og venter på at det hele skal gå over og man kan føle seg bedre, det er å (på sikt) be om trøbbel.

Her må det kommuniseres med noen du stoler på, slik at du får uttrykket din opplevelse, dine tanker og følelser, ditt savn og din sorg.

Fysisk aktivitet er en svært god grunnmur å bygge videre på når man står i slike stormer som dette. Fysisk aktivitet og vakre natur inntrykk. En tid for stillhet og ettertanke.

Endret 15. august 2023 av Kakkelfant

[RookieNO]

Uansett hvor mye du snakker med andre og hvor mye du trener så kommer du deg aldri ut av "suppa" før dere flytter fra hverandre. Så lenge dere går rundt hverandre så blir dere, daglig, påminnet om problemene deres, og det blir utrolig vanskelig å få startet nye prosesser og bryte ut av gamle vaner.

Husker selv at jeg kunne dra på jobben kl 5 fordi jeg ikke fikk sove, og mistet også matlyst, men alt dette gikk over når jeg slo meg til ro med at det ikke ble oss allikevel. Kan virke som om du trenger å komme deg ut av dagens situasjon før du innser dette...

Fattig trøst, men om ett år så kommer du sannsynligvis så til å se tilbake på dette som en god beslutning for alle parter.

Endret 15. august 2023 av RookieNO

[Valmeth]

Dette er vi mange som har vært gjennom. Fysisk aktivitet, aller helst tungt arbeid sammen med andre er god medisin. For all del ikke bli sittende passiv og alene med tankene gående. Har du allerede sosial hobby fra før har du en god begynnelse.

Ikke begynn å se etter noen nye før det har roet seg og du er klar for det.

Det eneste som er helt sikkert er at det går over, selv om det kan ta tid. Du greier dette  

[gertost36]

Takk for alle svar/innspill  😄 Kommer til å leie. Men må ordne det formelle først med hus,osv... Har heldigvis klart å gå en del spaserturer. Noe eg alltid har likt. Og pleier å ringe noen da. Men dei siste dagene har eg slitt med at eg grubler for mye og da blir det lite søvn og mat. Skal prøve å holde meg i arbeid. Men er tøft. Det går veldig i bølgedager. Ene sekundet er eg positiv og glad og i det neste så kommer tårene og sorgen. Men setter utrolig pris på å få høre i fra andre og andres erfaringer. Er første gang eg går gjennom noe slikt. Ferien gikk sånn passe greit. Men så kom hverdagen og det var ting som skjedde, som trykte meg rett ned. 

[gertost36]

Skal og sies at når eg i tillegg alltid har hadt dårlig selvtillit, sett ned på meg selv og er littegranne sjenert og kan føle meg ukomfortabel i sosiale settinger, så gjør det ikke ting bedre.

I tillegg har eg aldri trivst i eget selskap. Liker å ha folk rundt meg hjemme. Når eg har vært alene hjemme noen dager, så har det alltid vært et savn etter min samboer og barn. Har alltid vært misunnelig på dem som trivs i eget selskap og kan være alene i dagesvis, men samtidigt kose seg. 

 

[Gjest 9aeb5...221]

gertost36 skrev (7 timer siden):

Hei.

Er igjennom eit samlivsbrudd. Hun har gjort det slutt med meg for noen måneder siden. Men bor fortsatt ilag. Har 1 barn sammen. 

Vil ikkje brette ut alle detaljer her. Men er det noen som har tips til å td klare å sove, matlyst og ikkje minst få bort vonde tanker? Er utrolig langt nede for tiden.

Me har lyst til å skilles som venner, og det har eg og. Men har og kommet opp ting som har gjort det verre.

Samlivsbrudd og bor sammen går ikke hånd i hanske. Bør løse langt bedre. Beste er at dere bor i hvert dokkers hjem. 

Anonymous poster hash: 9aeb5...221

[Gjest e5f58...64f]

Man har aldri en kjæreste, man leier bare henne frem til hun går lei. Alle er født alene og dør alene. Sånn er livet.

Hadde jeg vært deg ville jeg minimere kontakt med henne og begynt å trene på treningsstudio. Kanskje tatt en tur på strippeklubb i utlandet. Jobbet for å skape og dyrke nettverket rundt deg. Snakke med kollegaer, finne på noe med venner.

 

Anonymous poster hash: e5f58...64f

[Kakkelfant]

45 minutes ago, gertost36 said:

... er littegranne sjenert og kan føle meg ukomfortabel i sosiale settinger, så gjør det ikke ting bedre.

Det du kan forsøke er å kombinere turer i naturen hvor du kan være alene, og se om du ikke kan få frem disse følelsene og tankene dine i forbindelse med bruddet der ute. Å begrave det hele dypt på innsiden har en lei tendens til å bli trykkoker etter en stund - omtentlig som å lufte en gammel og klam kjeller, få det ut, skrik det ut om du må.

Endret 15. august 2023 av Kakkelfant

[gertost36]

Det som er verst er at me lovte hverandre når me blei forlova at visst det ble slutt en gang, så skulle det ikke vere utroskap. Men at me hadde mistet følelsene. Siden for noen måneder siden, har eg spurt om det er noen andre, men hun har lovt meg at det er det ikke gjentatte ganger. Hun har hadt ein venn i byen som hun har møtt når hun har tatt ein bytur. Men har sagt hele tiden at dei kun er gode venner. Eg møtte han og en gang ute på byen. Hun har i alle år sagt at hun alltid har hadt guttevenner. Søndagen henta hun meg og datteri mi hjå mor mi sitt feriehus. Samboeren min skulle få en uke alene hjemme. Det som skjedde var at hun ringte meg og sa at hun hadde vært hjemme hos sin mor i helga. Men når eg pakka i bilen so såg eg at hun hadde handla i byen. Hun påstod at hun ikkje ville seie noke at hun hadde vært der for å overraske oss meg god mat av det hun hadde handlet. Men når eg da finner ein bag, so skjønte eg tekninga. Til slutt innrømte ho at ho hadde besøkt vennen sin noen dager. Dei har ikkje gjort noke seksuelt, men alikavel. Og eg veit at da er slutt mellom meg og ho. Men dei har møttes og kanskje fått følelser for hverandre allerede ifjor eller mens me var sammen. Men eg meiner ho burde vore ærlig med meg for lenge siden. Ho burde og ikkje hadt kontakt med den andre før eg og ho hadde gått til hver for sitt. Siden me har eit barn sammen og eier hus sammen. Han hadde blitt singel for en stund siden han også. Hun har og sagt at hun traff ham på hjemplassen i fjor på festival. Siden har dei teksta litt og møttes en sjelden gang på byen. Eg veit at forholdet vårt ikkje har vært perfekt. Og at ho har har sagt i mange år at me må finne på ting sammen som kjærester. Eg har ikkje vært flink til det dei siste årene. Men da knuste meg at ho har løyet, og at det er ein annan inni bildet. Da gjer ting mye mye verre. Hadde da ikkje vært noen andre, så hadde det gått bedre. Eg har alltid sett på samboeren min som verdens snilleste og ærligste. Skikkelig gojente. Og så gjør hun dette.

Endret 16. august 2023 av gertost36

[gertost36]

Hadde ho funnet ein annan ein etter ei stund når me hadde gjort opp og gått hver til sitt, så hadde da gått bedre. Me skulle og prøve å finne følelsene tilbake og se om det ordnet seg. Men alt var berre en løgn fra hennes side, pga den andre. Og heilt ærlig, hadde ikkje den andre vært inni bildet, så tror eg kanskje me kunne ordnet mellom oss. Ja eg veit eg har kanskje vært litt avvisende. Og hun har og følt seg avist av familien min. Det er flere ting som virker inn. Hadde og eit barn ikkje ville sove alene i over 10 år. So gjorde at me ikkje fekk alenetid om kvelden. Og eg var sleten i helgane. Har ein ting fysisl jobb. Så ting er selvfølgelig komplisert. Men det sviket eg har opplevd nå er nesten ikkje til å bære.

[HowardGayle]

De tankene du bærer på her har mange, veldig mange, kjent på en eller annen gang i livet. Du vet jo dette selv, men å dvele på det som nå er i fortiden, din rolle, hennes rolle, eller hva hun gjør nå, når "dere" faktisk er historie,  er ingen god måte å tenke på. Jeg tror som andre har svart deg i tråden at du bør holde deg i aktivitet, finne noen å snakke med (gjerne ved hjelp av helsevesenet), fordi du brygger på en ekkel depresjon. Det er hverken noe svakhetstegn eller unormalt, og det er mulig å gjøre noe med det, så ta tak i det nå, med en gang.

Jeg liker å minne meg selv på, de gangene jeg tar meg i å tenke for mye på fortid, eller gruble over fremtid, at jeg kaster bort tiden nå, på to tider som ikke eksisterer. Fortiden og fremtiden.  Det er ikke spesielt vist, kanskje til og med litt dumt, men det er min overbevisning at om man forsøker å gjøre ting nå, være tilstede , ta tak i ting, forme sin egen fremtid gjennom handlinger ikke tanker, så blir man et gladere menneske. 

Så det du får igjennom er veldig tøft. Men det går over. Hjelp deg selv å komme fortere over det.

[gertost36]

Me var enige om å skilles som gode venner. Men nå veit eg ikkje Men ho er lei seg og seier at ho vil vere gode venner. Ho seie ho angrer på den andre. Men når ho alikavel seie at ho vil møte den personen og finne ut av ting, så veit eg ikkje lengre 

[gertost36]

HowardGayle skrev (1 minutt siden):

De tankene du bærer på her har mange, veldig mange, kjent på en eller annen gang i livet. Du vet jo dette selv, men å dvele på det som nå er i fortiden, din rolle, hennes rolle, eller hva hun gjør nå, når "dere" faktisk er historie,  er ingen god måte å tenke på. Jeg tror som andre har svart deg i tråden at du bør holde deg i aktivitet, finne noen å snakke med (gjerne ved hjelp av helsevesenet), fordi du brygger på en ekkel depresjon. Det er hverken noe svakhetstegn eller unormalt, og det er mulig å gjøre noe med det, så ta tak i det nå, med en gang.

Jeg liker å minne meg selv på, de gangene jeg tar meg i å tenke for mye på fortid, eller gruble over fremtid, at jeg kaster bort tiden nå, på to tider som ikke eksisterer. Fortiden og fremtiden.  Det er ikke spesielt vist, kanskje til og med litt dumt, men det er min overbevisning at om man forsøker å gjøre ting nå, være tilstede , ta tak i ting, forme sin egen fremtid gjennom handlinger ikke tanker, så blir man et gladere menneske. 

Så det du får igjennom er veldig tøft. Men det går over. Hjelp deg selv å komme fortere over det.

Du har heilt rett. Men akkurat nå så har eg ikkje lyst til noe lengre. Har slitt med selvmordstanker/indre demoner i livet mitt pga lav selvtillit. Men har alltid gått i jobb og klart meg. Og det er heller noe eg aldri kommer til å gjøre. Men klart tankene er sterkere nå. Det eneste som holder meg oppe, er mitt barn. Det som er tyngst nå er sviket og løgnene. 

 

I tillegg er det dårlige tider på jobb. Så det hjelper ikkje på det heller.

 

 

[gertost36]

Men kommer aldri til å svikte barnet mitt. Hun er alt for meg ❤️

[iknutis]

Jeg tror du bør prøve å endre perspektivet ditt litt.
Du skriver først at det ble slutt mellom dere for flere måneder siden (hennes initiativ), det betyr at hun har kommet mye lengre i prosessen enn deg. Hun er klar for å gå videre, det er ikke du enda.
Slik du ordlegger deg klarer jeg ikke å se at dette er et svik på noen måte. Som alle de andre har skrevet så er dette noe de fleste opplever minst en gang i livet, og de aller aller fleste kommer mye bedre ut av det etterpå.

Jeg synes selv det mest effektive er å holde seg i aktivitet, samt utvide vennekretsen om mulig. Finn en ny hobby.
Finnes det en klatrehall i nærheten feks? Aldri klatret i fjellet eller i hall før? En god mulighet nå.
Er det tilbud om kampsport-timer, boksing etc? Soppklubb?

Det er høst og høysesong for mange aktiviteter, og alle gode muligheter for å komme seg ut. Også viktig å ikke bo sammen lengre enn man må, det gjør det bare enda vanskeligere å komme seg videre. Samarbeid godt om barnet, men prøv å stenge ute alt annet hun driver med for det er rett og slett ikke din bissniss.

[gertost36]

iknutis skrev (6 minutter siden):

Jeg tror du bør prøve å endre perspektivet ditt litt.
Du skriver først at det ble slutt mellom dere for flere måneder siden (hennes initiativ), det betyr at hun har kommet mye lengre i prosessen enn deg. Hun er klar for å gå videre, det er ikke du enda.
Slik du ordlegger deg klarer jeg ikke å se at dette er et svik på noen måte. Som alle de andre har skrevet så er dette noe de fleste opplever minst en gang i livet, og de aller aller fleste kommer mye bedre ut av det etterpå.

Jeg synes selv det mest effektive er å holde seg i aktivitet, samt utvide vennekretsen om mulig. Finn en ny hobby.
Finnes det en klatrehall i nærheten feks? Aldri klatret i fjellet eller i hall før? En god mulighet nå.
Er det tilbud om kampsport-timer, boksing etc? Soppklubb?

Det er høst og høysesong for mange aktiviteter, og alle gode muligheter for å komme seg ut. Også viktig å ikke bo sammen lengre enn man må, det gjør det bare enda vanskeligere å komme seg videre. Samarbeid godt om barnet, men prøv å stenge ute alt annet hun driver med for det er rett og slett ikke din bissniss.

Grunnen til at eg ser på det som eit svik, er at ho mest sannsynlig har fått følelser for han mens me var sammen. Kanskje allerede ifjor. Og når ho og er villig til å prøve og se om ho kan få følelsene tilbake og at ho håper det ordner seg mellom oss, så ja, da føler eg meg sviktet og bedratt. Er jo klart det at det går ikkje, når det er ein annan inni bildet her. Hun skulle vært ærlig for lenge siden om alt, eller kuttet ut med den andre og ordnet opp mellom oss først. Men eg forstår at det er mange sider og se dette på. Og at ein skal sak 2 sider. Ja merker at å bo sammen ikkje er lett og samtidig vite at ho tekster den andre. Har vært flink å prate med familiemedlemmer og en venn på tlf når eg er ute og går tur.

Endret 16. august 2023 av gertost36

[iknutis]

gertost36 skrev (3 minutter siden):

Grunnen til at eg ser på det som eit svik, er at ho mest sannsynlig har fått følelser for han mens me var sammen. Kanskje allerede ifjor. 

Det er slike tanker du absolutt bør prøve å unngå, det kommer aldri noe godt ut av det uansett. Hva som er årsaken til bruddet har ingen betydning, egentlig. Fokuser på deg selv og din egen vei fremover.
Også viktig å huske at det alltid er verst i starten, og så vil det selvfølgelig kunne stikke litt i hjertet ved en senere anledning, men det blir bedre.