Gå til innhold

Tiden da kiosker regjerte


Sidekick

Anbefalte innlegg

Tiden da kiosker regjerte er for meg en veldig fin tid å tenke tilbake på. Tenker da spesielt på 80-90 tallet.

 De var uavhengige, de hadde lave priser på godteri og andre varer. Mange av dem hadde spillautomater, arkademaskiner og flipperspill. De fleste av dem leide ut videofilmer på vhs. Det var rett og slett et sted man møtte gamle og nye venner. 

Kansje var du heldig å vinne 500-600 kroner på en av spilleautomatene som fks Step By Step.

Så kom kioskkjedene, de kjøpte opp mange av de uavhengige kioskene eller tvang dem inn i en avtale. Prisene steg på alle områder, arkadeautomater og flipperspill ble en sjeldenhet, før det så ble slutt på de gode gammeldagse spillautomatene.

Prisstigningen, der de la seg på samme nivå som bensinstasjoner ble rett og slett slutten på en æra.

Jeg glemmer ikke følelsen av å leie en videofilm, kjøpe godteri som ble veid på øyemål ( 10 stykk sure føtter ) så spille for de resterende pengene på en av de mange spilleautomatene, arkademaskinene eller flipperspillene.

De solgte også utrolig mye annet. Husker jeg kjøpte min første jojo på en av de lokale kioskene. 

Hvilke minner har du fra den tiden kioskene regjerte?

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Den lokale kiosken lå sånn til at vi gikk forbi den til og fra barneskolen. Om morgenen tok vi oss ikke tid, men om ettermiddagen hendte det seg at vi trosset formaninger fra lærer og foreldre, og gikk innom for å kjøpe en Kjempeklump. Den skal tidlig krøkes som god ungdomsopprører skal bli. 

Kiosken drev med utleie av VHS og videospill. Jeg husker godt at jeg en sjelden gang fikk lov til å leie et spill for en helg. Av en eller grunn valgte jeg som regel "Little Nemo - The Dream Master". Det var helt useriøst vanskelig, jeg tror aldri jeg har møtt noen som kom lenger enn andre nivå, men det var kanskje det som lokket. Vi var hvertfall standhaftige. 

Med tid og stunder fikk vi kjøpt oss en enkel videospiller, og da begynte vi å leie filmer. Vi brukte kjempelang tid på å lese på alle omslagene og bestemme oss, så filmen vi egentlig hadde tenkt å se på fredag kveld ble gjerne forskjøvet til lørdag. 

En påske ble jeg sendt på kiosken for å kjøpe avisa. Den gangen kom ikke papiravisene ut i helligdagene (gjør de det nå?), så det var jo egentlig litt dumt å sende meg ut på det oppdraget. Kiosken var hvertfall åpen, og de hadde en avis som ved første øyekast virket grei nok. Ikke VG, men det var da noen nyheter på forsiden. 

Da mamma hadde lest avisa, og sett over de mange rubrikkannonsene, ble vi enige om at vi ikke trengte å kjøpe Søndag Søndag igjen. 

Vi brukte ikke kiosken så mye som møteplass i ungdomstiden, men mer som et mål. Vi var mye ute og gikk / syklet om kveldene, og på et eller annet tidspunkt i løpet av kvelden endte vi gjerne opp der. Vi tok en runde inne, så på filmer og spill, gløttet opp på forsidene på bladene på øverste hylle, kjøpte smågodt for en femmer, og gikk ut igjen. 

Kiosken solgte burger også. Jeg så aldri noen som kjøpte mat der. Jeg tror ikke den delen av geskjeften gikk så bra. 

Lokalet står der den dag i dag, men jeg vet ikke hva det brukes til. Det bygges i området, så jeg blir ikke overrasket om bygget blir revet og erstattet med en boligblokk. 

Nostalgikeren i meg kommer aldri til å glemme kiosken. 

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Sidekick skrev (På 30.11.2022 den 15.41):

Hvilke minner har du fra den tiden kioskene regjerte?

Lukta av søtt og salt løsgodt/potetgull, samt utallige VHS utleiekassetter/cover, er nok noe av det som kjapt henger igjen i nesegangen av kioskminner, det og rad på rad med ukeblader, tegneserier og aviser. Hadde jo ikke for mange kiosker i nærmiljøet, men de få man hadde, kom med et overraskende imponerende utvalg av lesestoff, spesielt tegneserier. 

En fikk jo også etter hvert lært seg hvor mye en kunne få igjen, ved å starte å samle på panteflasker, og i perioder kunne vi ungene sanke inn sekk på sekk med cola og øl flakser/bokser, og gå ut igjen med svære og fyldige papirposer, med godteri som vi selvsagt aldri maktet å ete opp. Men hadde du pant for en 100-150, så var man jo nærmest "millionær", og en sommer kom vi over et litt bortgjemt hytte eller sommerhus, hvor noen hadde virkelig skeia ut med øl og cola-drikking, men bare latt alt bli værende igjen, og nei, vi så ingen vits i å la slikt gå til spille, så vi returnerte og fylte vel på et par sorte søplesekker med flaskepant, og kjøpte godteri, brus, iskrem osv til vi knapt klarte å bære det med oss. 

Men problemet ble jo å ete opp alt, før mamma og pappa fikk nyss om det, for de ville jo selvsagt undre seg over hvordan vi fikk råd til alt sammen. Og deretter ville foreldrene ringe hverandre, og nei, sånn kunne det ikke gå, da ble det alt eller ingenting, og ja, da gikk en god stund før man fikk særlig lyst på godteri og is den sommeren. Åt vel med begge hender, og baksiden var jo at en ikke greide å nyte det særlig lenge, men spenningen og gleden over å først ha mulighet til å kjøpe akkurat det man ville ha i kiosken, det var en befriende følelse som guttunge.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
:utakt skrev (På 30.11.2022 den 23.01):

Med tid og stunder fikk vi kjøpt oss en enkel videospiller, og da begynte vi å leie filmer. Vi brukte kjempelang tid på å lese på alle omslagene og bestemme oss, så filmen vi egentlig hadde tenkt å se på fredag kveld ble gjerne forskjøvet til lørdag. 

Fullt forståelig, da prisene på leiefilm (hvert fall tidlig ut) må jo ha vært skyhøye, og var en så uheldig å glemme å levere inn til riktig tid, eller ikke spole dem tilbake, vanka det sikkert ei real bot i retur.

Når en selv begynte å leie film, var en nok over i en tid der prisene var langt mer snille, og kunne få 3-4 filmer med seg over helgen, men selv da, måtte en jo jobbe litt ekstra på, for å finne rette filmene, og forsøke å variere litt, spesielt om en skulle se i hop med venner eller familie. 

Omslagene på de gamle norske utleie kassettene, var jo ofte meget spennende og langt mer berikende enn selve filmen, så ja, mange bomturer, men var jo ikke bare dra frem mobilen og se traileren eller et dusin omtaler/IMDb ratings osv, for å luke ut de potensielle vinnerne fra det stikk motsatte.

Tror faktisk noen av de mest kjente filmene, ofte kom med ganske dølle VHS omslag eller norske alternative titler, eller slik huskes det.

Lenke til kommentar
Frank.N.Steen skrev (5 minutter siden):

Fullt forståelig, da prisene på leiefilm (hvert fall tidlig ut) må jo ha vært skyhøye, og var en så uheldig å glemme å levere inn til riktig tid, eller ikke spole dem tilbake, vanka det sikkert ei real bot i retur.

Det er lenge siden, men jeg mener det var 50-60 kroner for et døgn. Omregnet til dagens priser blir det ca. 100. Det var ikke noe vi gjorde ofte, kan du si. 

Lenke til kommentar

Før var det en kiosk eller bakeri med litt godteri i alle boligområder. 

Husker da godteri sluttet å koste 10 øre stykk. Prisen ble 25 øre. Krise! 

Så kom spikeren i kista når det på 90 tallet ble innført vektpris på smågodt, deretter å plukke selv. 

Husker best at man ved å pante tre små glassflasker kunne velge seg ut en tyggispakke eller en is. Hadde man ikke penger var det bare å dra innom en videregående skole og finne 3-4 flasker.

Noen nevnte filmleie Kr 115 å låne en film i ett døgn (dagens pris, 49 kr på slutten av 80-tallet).

 

Endret av plankeby
Lenke til kommentar
:utakt skrev (På 30.11.2022 den 23.01):

Vi brukte ikke kiosken så mye som møteplass i ungdomstiden, men mer som et mål. Vi var mye ute og gikk / syklet om kveldene, og på et eller annet tidspunkt i løpet av kvelden endte vi gjerne opp der. Vi tok en runde inne, så på filmer og spill, gløttet opp på forsidene på bladene på øverste hylle, kjøpte smågodt for en femmer, og gikk ut igjen. 

Kiosken solgte burger også. Jeg så aldri noen som kjøpte mat der. Jeg tror ikke den delen av geskjeften gikk så bra. 

Når en ble litt eldre, og flytta rundt om kring, var jo kiosker et naturlig møtested for ungdom, men så hadde man de litt eldre "moped-gjeng" gutta, 3-4 år eldre, men kunne like gjerne vært 10 år eldre, slik føltes det ut når vi passerte kiosken og den vanlige gjengen hengende utenfor, og de skula stygt på oss "drittungene". 

Men tja, et par år frem i tid, og plutselig var det vi som var de "kule" kioskhengerne, som vanka der og enkelte så mye, så de krita kebaber og hamburgere, til de hadde ei regning som visstnok medførte i at en av dem, måtte slukøra ringe mora, for å be henne komme å betal den for ham.

Pizzaene derimot, de gikk det dårlig med. Nye eiere, ankom hele tiden, og forandringer som ny skillevegg med glass, så vi kunne stå på utsiden og se rett inn i maten og tilberedningen, vel, moro en kort stund, helt til du så duden klø seg på bjellene gjentatte ganger, deretter snyte seg litt, og kanskje pelle litt i nesa, og så røre i maten du nettopp har bestilt, eller er i ferd med å innta, og ja, dårlig reklame.

Ble noe krøll da en av de nye eierne, visstnok forsøkte å selge hasj og bli litt for klåfingra på noen av "småripsa", så kiosken ble stengt en periode, og vips, nye eiere, for ente gang, og ja, den står sikkert der i dag også, med nye eiere.

Lenke til kommentar
plankeby skrev (4 minutter siden):

Hadde man ikke penger var det bare å dra innom en videregående skole og finne 3-4 flasker. 

Usikker på når ungene slutta å plukke pant, men for de som gjorde det, og tjente godt, var jo russefeiring og fotballkamper på løkka, nærmest en liten gullgruve. Selvfølgelig dagen derpå, eller etter at kampene var slutt. Klart, noen prøvde å plukke flasker under selve russefeiringen, og vel, en i klassen over meg, ble tatt på fersken, og dynka i urin fra Super Soaker geværene, og ble et skikkelig eleven dagen etter, for noen hadde visstnok lokka til seg unger med russekort, og når de skulle plukke dem, kom urinblæsterne for fullt, og drukna dem i "vann".

Lenke til kommentar

Typisk kioskbygg som døde ut når vi kom inn i 90-tallet. Kiosken jeg husker var halve bredden, dør på siden. Samme design. Man gikk inn og kunne plukke blader selv og resten var oppå og bak den lange disken. 

Husker godt knipsekassen/kronespillet. Gevinster på opptil 7 kr. Senere kom spillet med hvite kuler med gevinst på 20 kr 😁Røde kors var store på dette, ved skifte til 90-tallet. 

Kiosk_Olavsberget.jpg

Endret av plankeby
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Jeg synes mest synd på de kioskansatte som måtte ha styring på hva vi skulle ha av godteri og hva hver smågodbit kosta 😁 For eksempel 5 karameller, 3 dundersalte, 4 lakrisfigurer, 5 sjokoladebiter, 2 kuletyggegummi, osv, og sånn gikk det til vi hadde kjøpt for 5 eller 10 kr., og vi var ofte flere i flokk som skulle ha forskjellige ting, så det ble samme leksa på kioskdamene på hver av oss 🙂  Dette var barndommens kiosker.

Så kom kioskene i ungdomsårene med utleie av videofilmer og moviebox på spleis, og etter hvert kjedene som tok over de lønnsomme kioskene. Jeg synes fortsatt det er stusselig med Narvesenkiosken på kjøpesenteret som måtte stenge fordi Narvesen v/ RemaReitan  mente at overskuddet ikke var stort nok (de gikk aldri i underskudd). Det var en populær kiosk med veldig trivelige ansatte (minus ei)  og stort vareutvalg.  Det har ikke vært kiosk på det kjøpesenteret siden. 

I dag er jeg bare innom kiosk hvis jeg er på en jernbanestasjon, f.eks. Oslo S.  De små kioskbuene er bare et hyggelig barndomsminne, der det å gå til kiosken sammen med venner var veldig trivelig.

Endret av Gufi
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...