Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Skrevet
Simen1 skrev (12 timer siden):

Prisene smitter andre ganger, men ikke i dette tilfellet og ikke i tydelig eller nevneverdig grad

Så det at NO2 er dyrest i landet skyldes vel kraftunderskudd i NO2 da? 

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet
sk0yern skrev (1 time siden):
Simen1 skrev (14 timer siden):

Prisene smitter andre ganger, men ikke i dette tilfellet og ikke i tydelig eller nevneverdig grad

Så det at NO2 er dyrest i landet skyldes vel kraftunderskudd i NO2 da?

Godt forsøk! Skifte tema og late som det var det vi snakket om. Jeg tar det som et tegn på at du ikke ville svare på det jeg skrev - at det ikke passet inn i det budskapet du ville formidle - på tross av at det ikke stemte disse timene.

Skrevet
Simen1 skrev (7 timer siden):

Godt forsøk! Skifte tema og late som det var det vi snakket om. Jeg tar det som et tegn på at du ikke ville svare på det jeg skrev - at det ikke passet inn i det budskapet du ville formidle - på tross av at det ikke stemte disse timene.


Du påstår prisene ikke smitter fra Europa, jeg spør hvorfor NO2 er dyrest i landet, og det er å skifte tema?
Nice try.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)

Innenriks prisfordeling er en annen diskusjon ja.

NO2 har under median mengde vann i magasinene, lite vann/snø i fjellet og får lite hjelp fra sine naboområder NO5 pga "svakt" kraftnett direkte mellom NO5 og NO2. I retning NO1 er det mye bedre kraftnett, men NO1 har til gjengjeld lite kraft å hjelpe med. Nå kan selvsagt kraft fra NO5 gå via gode linjer via NO1 og videre til NO2, så det er middels god forbindelse den veien, men ikke nok til at prisene utjevner seg. NO1 og NO5 har også under median vann i magasinene og lite i fjellet. Derfor har vannet i alle disse tre områdene høyere verdi enn de ville hatt i et år med median vannmengde. Hvorfor lav vannstand gir høy verdi er en egen lang teskjeforklaring som jeg tror er unødvendig å gå inn på nå. Kort og greit er dette årsakene til at NO2 er dyrere enn NO1 og NO5.

Men når du snakker om dyrest i landet, så bruker du alle de 4 andre prisområdene som referanse. Da må vi få med NO3 og NO4 også i forklaringen. Der er forklaringen veldig enkel: Innestengt kraft. Det er rekordmye vann i magasinene, faktisk over maksnivået for referanseperioden, og det er i tillegg mye vann i fjellet. Det er overløp og flomfare, som gir lave kraftpriser. De må produsere uansett hvor lave prisene blir for å unngå å skyve foran seg en flom eller ennå lavere priser senere. Begge områdene har begrenset med kapasitet ut og forbruket er ikke høyt nok til å ta unna mengdene blant annet på grunn av kansellert industribygging og forsinket Melkøya elektrifisering.

Merk at NO3 og NO4 kan eksportere til både utlandet og sørover i landet, samtidig som NO1, NO2 og NO3 samlet sett importerer både innenriks og utenriks. Vær obs på det når du ser import/eksport-kurvene fra hele landet samlet sett.

Var det god nok forklaring på de innenriks forholdene som gjør at NO2 er det dyreste prisområdet i landet? Denne forklaringen gjelder forsåvidt på lang sikt og har lite med tirsdag kveld å gjøre, som var temaet jeg tok opp. Tirsdag kveld kostet strømmen opp mot 6 kr i sentraleuropa, men selv norges dyreste prisområde (både da og på lengre sikt) kostet strømmen under 1 kr samtidig. NO2 kostet ikke i nærheten av 6 kr i går kveld. Ergo ingen nevneverdig prissmitte der og da.

Ikke nevneverdig der og da, betyr likevel ikke at det er noe målbart absolutt null prissmitte, for det kan godt tenkes at kraftsalget den kvelden tapper magasinene noen promille mer enn hvis prisene hadde vært 0 i sentraleuropa de timene og vi hadde importert strøm da. Disse ørene eller brøkdelene av ører blir akademisk flisespikkeri, altså ikke nevneverdig. Skjønner du har et behov for å få ut sinne, men det er ikke konstruktivt for debatten å hakke løs på ikke nevneverdige akademiske ører.

Før man vet ordet av det så snur plutselig situasjonen seg og man må diskutere de ikke nevneverdige prisreduksjonene i NO2 på grunn av at vinden blåser bra i Tyskland en annen kveld selv om det ikke gir direkte priskobling mellom tyskland og NO2 (tilnærmet samme pris). Bruk dashbordet til statnett med time-oppløsning og se selv. Noen dager eksporterer vi kanskje 90% av tida, andre dager importerer vi kanskje 90% av tida. Disse tallene avhenger av prisene på alle kanter og langsiktig verdi av magasinert vann.

Endret av Simen1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)

https://e24.no/energi-og-klima/i/nyo6Oa/kjernekraft-stenges-av-varm-elv

Siden jeg er usikker om det er betalingsmur:

Quote

 

Kortversjonen

  • Beznau atomkraftverk i Sveits er stengt ned på grunn av høye vanntemperaturer i elven Aare.
  • Blokk 1 ble nedstengt tidligere i uken, mens blokk 2 opererte på halv kapasitet. Torsdag er også denne stengt helt ned.
  • Manglende kjøletårn gjør Beznau avhengig av elvevann for kjøling, noe som påvirker driften når vanntemperaturen stiger.
  • Tiltakene skal beskytte økosystemet og forhindre at vannet i elven blir for varmt.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

 

 

Endret av trikola
Skrevet
trikola skrev (1 time siden):

https://e24.no/energi-og-klima/i/nyo6Oa/kjernekraft-stenges-av-varm-elv

Siden jeg er usikker om det er betalingsmur:

 

Konsekvensene ser ut til å være at man da bare får utnyttet 70% av installert kapasitet.
Samtidig så kjører vind med 12% og sol med 16% i skrivende stund av installert kapasitet.
Men ja, ser vel ut som et design som bruker den typen kjøling har sine ulemper på sommeren.

  • Liker 2
Skrevet (endret)
Sitat

Beznau atomkraftverk i Sveits er stengt ned på grunn av høye vanntemperaturer i elven Aare.

Jeg prøver å relatere det til kjernekraftverk-debatten vi har i Norge.

- I Norge har vi generelt lavere temperaturer i elvene som burde gjøre det lettere å kjøle. På den andre siden er nok også økosystemet i våre elver mer tilpasset kjøligere vann.

- I Norge har vi motsatt sesongkurve av Sveits. Sveits har ca 10% høyere forbruk om sommeren, Norge har ca 70% høyere forbruk om vinteren. Sveits har omtrent samme produksjon året rundt, mens Norge har lite midt og sent på vinteren når forbruket er høyest. Så her burde Norge ha en klar fordel over Sveits når det kommer til kjernekraft.

- Elva det er snakk om har en gjennomsnittlig vannføring på 559 kubikkmeter per sekund omtrent der kjernekraftverket er. Vi har kun en elv i Norge som kan matche det, Glomma med et snitt på 705 kubikkmeter per sekund. Litt lengre opp i vassdraget ved Vorma er vannføringa bare 330 i snitt. Neste elv på lista er Drammenselva med en middelvannføring på 314 kubikk per sekund.

Endret av Simen1
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
54 minutes ago, Simen1 said:

Jeg prøver å relatere det til kjernekraftverk-debatten vi har i Norge.

- I Norge har vi generelt lavere temperaturer i elvene som burde gjøre det lettere å kjøle. På den andre siden er nok også økosystemet i våre elver mer tilpasset kjøligere vann.

- I Norge har vi motsatt sesongkurve av Sveits. Sveits har ca 10% høyere forbruk om sommeren, Norge har ca 70% høyere forbruk om vinteren. Sveits har omtrent samme produksjon året rundt, mens Norge har lite midt og sent på vinteren når forbruket er høyest. Så her burde Norge ha en klar fordel over Sveits når det kommer til kjernekraft.

- Elva det er snakk om har en gjennomsnittlig vannføring på 559 kubikkmeter per sekund omtrent der kjernekraftverket er. Vi har kun en elv i Norge som kan matche det, Glomma med et snitt på 705 kubikkmeter per sekund. Litt lengre opp i vassdraget ved Vorma er vannføringa bare 330 i snitt. Neste elv på lista er Drammenselva med en middelvannføring på 314 kubikk per sekund.

I motsetning til Sveits har vi en del sjøvann å rutte med.

  • Liker 2
Skrevet
sk0yern skrev (På 1.7.2025 den 23.11):

Så det at NO2 er dyrest i landet skyldes vel kraftunderskudd i NO2 da? 

kablene er jo der, så det er ingen innestengt kraft. No1 har jo et enormt underskudd og importerer mye strøm fra no2. Har alikevell billigere strøm. Forstå det den som vil.

 

Simen1 skrev (2 timer siden):

- I Norge har vi generelt lavere temperaturer i elvene som burde gjøre det lettere å kjøle. På den andre siden er nok også økosystemet i våre elver mer tilpasset kjøligere vann.

Vi bygger det selvsagt med tilgang til fjordene, eller? Kunne kanskje hatt ett kjernekraftverk i innlandet, men ellers vil jo nærhet til sjø være noe man har overalt det bor folk.


Og ellers, godt innlegg hos TU: https://www.tu.no/artikler/nar-norgespris-kommer-far-vi-se-hva-nettleia-er-laget-av/559105

Skrevet

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse. Og det blir ikkje enklere dersom vi lar forbruket gå rett i taket.

Screenshot_20250704-122733_Samsung Internet.jpg

Skrevet
HF- skrev (3 minutter siden):

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse. Og det blir ikkje enklere dersom vi lar forbruket gå rett i taket.

Screenshot_20250704-122733_Samsung Internet.jpg

Uproblematisk så lenge man bygger ut mer enn forbruket. 

  • Liker 1
Skrevet
Sjørøver skrev (22 minutter siden):

Har tenkt litt på dette her. Om man peprer Utsira med vindmøller, må ikke det merkes med mindre vind på øya? en henter jo ut ca 50% av energien fra vinden.

Blir vel mindre vind på Karmøy da.. ;)

Skrevet
Sjørøver skrev (2 minutter siden):

Uproblematisk så lenge man bygger ut mer enn forbruket. 

Utbyggingen har jo stoppa heilt opp? Må oss bygge atomkraftverk for å forsyne tiktok? 

Skrevet
HF- skrev (10 minutter siden):

Utbyggingen har jo stoppa heilt opp? Må oss bygge atomkraftverk for å forsyne tiktok? 

Hadde ikke vært så dumt det, så lenge tiktok betaler greit for strømmen så er det uproblematisk.

  • Liker 1
Skrevet (endret)
Sjørøver skrev (1 time siden):

kablene er jo der, så det er ingen innestengt kraft.

En generell betraktning om den setningen. Kraft kan være innestengt selv om det finnes kraftkabler. Se f.eks på situasjonen i NO4 nå. Det er så mye vann i forhold til kapasiteten til kablene ut at krafta er praktisk talt stengt inne. Litt som når det bryter ut brann i en nattklubb med 1000 personer og det bare finnes én trang nødutgang. Noen vil hevde at "det var jo en nødutgang der så hva er problemet" mens andre skjønner at mengde vs kapasitet ikke går i hop på den tida man har til rådighet. Når en kraftlinje blir en flaskehals - så får man prisforskjell. Når kraftlinja har mer kapasitet enn det er behov for akkurat der og da - så forsvinner prisforskjellen. Prisforskjellen på et tidspunkt er altså en kanarifugl som forteller om linjene mellom to områder er en flaskehals da. Hyppige og store prisforskjeller er en indikasjon på at kapasiteten bør økes. Siden kapasitetsøkninger ikke er gratis så må man finregne på om prisforskjellene er hyppige nok og store nok til at det lønner seg å øke kapasiteten.

Sjørøver skrev (1 time siden):

Vi bygger det selvsagt med tilgang til fjordene, eller? Kunne kanskje hatt ett kjernekraftverk i innlandet, men ellers vil jo nærhet til sjø være noe man har overalt det bor folk.

Kjøling er ikke eneste kriterie for lokalisering. Et annet kriterie er at det er dumt å bygge det et sted som krever store kraftlinjer over lange strekninger for å levere til forbruket. NO1 er det prisområdet med klart størst kraftunderskudd, så det kan være lurt å legge det dit. Det vil frigi kapasitet på linjene mellom NO1 og alle tilgrensende prisområder.

Endret av Simen1
Skrevet

@HF- Hatet mot "datasenter" minner litt om hat som av og til dukker opp i kommentarfelter: "Konsulenter, rådgivere og akademikere er unødvendig søppel - kun hardt fysisk arbeid er ekte og ærlig arbeid".

Datasenter har ufortjent dårlig rykte bare fordi det ikke foregår fysisk hardt arbeid, smiing av jern, sveising og majoriteten i bygda er medlem i LO. Datasenter bør anerkjennes som annen kraftkrevende industri. Men når Norge opplever knapphet på strøm i forhold til all industrien vi kunne hatt lyst på - så bør vi ha utredet nøye hvilke industrier som er lurt å ha sånn at vi kan velge det som er best for landet. Å maksimere sysselsettingen er ikke nødvendigvis en god strategi i et land med så lav arbeidsledighet som vi har. Det vil føre til ennå større knapphet på arbeidere og lønnsspiraler som presser andre bransjer ut av det internasjonale markedet.

Det er egentlig helt vannvittig at Norge ikke har gjennomført en stor strategisk analyse av hvilke industrier som bør få prioritet. Da mener jeg ikke NVE eller Statskraft sine (snevre) analyser, men en nasjonal økonomisk strategianalyse. Det burde være av svært høy interesse for alle som betaler strømregninger, skatt, mva, driver bedrifter, jobber i en eller mottar trygd. Kort sagt alle.

 

  • Liker 3
Skrevet
Simen1 skrev (7 minutter siden):

@HF- Hatet mot "datasenter" minner litt om hat som av og til dukker opp i kommentarfelter: "Konsulenter, rådgivere og akademikere er unødvendig søppel - kun hardt fysisk arbeid er ekte og ærlig arbeid".

Datasenter har ufortjent dårlig rykte bare fordi det ikke foregår fysisk hardt arbeid, smiing av jern, sveising og majoriteten i bygda er medlem i LO. Datasenter bør anerkjennes som annen kraftkrevende industri. Men når Norge opplever knapphet på strøm i forhold til all industrien vi kunne hatt lyst på - så bør vi ha utredet nøye hvilke industrier som er lurt å ha sånn at vi kan velge det som er best for landet. Å maksimere sysselsettingen er ikke nødvendigvis en god strategi i et land med så lav arbeidsledighet som vi har. Det vil føre til ennå større knapphet på arbeidere og lønnsspiraler som presser andre bransjer ut av det internasjonale markedet.

Det er egentlig helt vannvittig at Norge ikke har gjennomført en stor strategisk analyse av hvilke industrier som bør få prioritet. Da mener jeg ikke NVE eller Statskraft sine (snevre) analyser, men en nasjonal økonomisk strategianalyse. Det burde være av svært høy interesse for alle som betaler strømregninger, skatt, mva, driver bedrifter, jobber i en eller mottar trygd. Kort sagt alle.

 

På illustrasjonen eg delte har industri reservert 12 GW, datasenter 8GW. Begge deler er et problem dersom vi ikkje har krafta. Hater ikkje datasenter, men det virker som dei svarer seg dårlig.

Vi bør prioritre det som gir mest varer og tjenester vi kan selge til utlandet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...