Gå til innhold

32 bits mikroprosessor har kjørt i mer enn ett år – bare på fotosyntese


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Nils Rømcke skrev (2 timer siden):

"0.5 mikrowatt i timen" . . . Dette er ikke et teknisk fagtidsskrift verdig . . .

Enda bedre ville ha vært: den bruker 0.5 watt-timer per time, som later til å være etablert begrepsbruk blant mindre fysisk verserte elbil og strømspare-journalister.

-k

Lenke til kommentar

samtidig har vanlige litium thionylkloridbatter* lett en kapasitet som gjør at den kan forsyne en MCU som denne i mer en dens forventede levetid. (elektronikk varer ikke evig)

Det er gjerne problemet med det meste av laveffekt energiinnhøsting utover PV celler. Løsningene er dyrere og større enn en primærcelle som forsyner apparatet for dets levetid.

*)Fordi de har lang levetid. Alkaliske batterier varer gjerne ikke i 20 år.

Endret av sverreb
Lenke til kommentar
Quote

Apparatet tømmes ikke for strøm på samme måte som et batteri, fordi det bruker sola som energikilde.

Tøv.
Der er ingen forskjell.
Med et solcellepanel som lader batteriet så vil også ett batteri kunne bruke sola som energikilde.

Quote

I motsetning til solceller, lager algene strøm hele døgnet, siden de klarer å bruke sola de får om dagen til å lage nok mat til å fortsette festen natta igjennom

Tøv.
Der er ingen forskjell.
Algene er i stand til produsere strøm hele døgnet, fordi de får energi fra sola om dagen både til å produsere strøm til mikroprosessoren direkte og til å produsere kjemikalier som tjener som en kjemisk energireserve for å produsere strøm av gjennom natta.
Men presis det samme gjør et batteri tilkoblet solceller; på dagen gir solcellene strøm til både mikroprosessoren direkte og til å lade batteriet, mens på natta kommer strømproduksjonen fra batteriet alene ved forbruk av batteriets indre kjemikalier.
Lading av et batteri betyr pr. def. produksjon av kjemikalier som senere kan brukes i en kjemisk reaksjon som produserer strøm, og alt dette foregår inni batteriet.
Lading er m.a.o den reverse versjonen av den kjemiske reaksjonen som produserer strøm.
Ingen forskjell her mellom alger og solcelleladet batteri, med andre ord.

Quote

Mens batterier må lades på nytt, og solceller og andre små energifangere, er avhengig av sjeldne og ofte skadelige materialer, kan alger være både praktisk og miljøvennlig, mener forskerne

Tøv igjen.
Det er jo åpenbart av artikkelen, og forøvrig av hvilken som helt lærebok i biokjemi, at algene også må "lades på nytt".
Alger og planter som ikke får lys til sette i gang indre kjemiske reaksjoner som etterfyller energilagrene, vil tømme de energilagrene de har, og til slutt når energilagrene går tomme.
Det er et utvistelig faktum at en såpass hyperkomplisert, skjør og delikat mekanisme som det man finner inni en celle vil skades irreversibelt med den uunngåelige død til følge, hvis energien som cellen trenger til det kontinuerlige indre vedlikeholdet/reparasjonen av sitt eget cellemaskineri, tar slutt.
En død alge kan ikke vekkes til live igjen hvis du gir den lys igjen, fordi den rett og slett er død.
Til kontrast så vil et utladet og tomt batteri "vekkes til live" og vil bli ladet opp igjen straks solcellene får lys, fordi et batteri er et svært enkelt og robust maskineri med enkel reversibel kjemi.

Dessuten er kjemikaliene i et batteri kun farlige og miljøfarlige hvis du tar dem ut av batteriet og sprer dem ut i naturen eller i verste fall spiser dem.
Ergo: det å påstå at batterier generelt er "skadelige" blir omtrent like teit som å påstå at en hammer generelt er skadelig fordi en person kan dø hvis du smeller hammeren i hodet på han.
Og da har jeg unngått å nevne alger av den naturlig forekommende typen som riktignok er blant de mest energieffektive mht det å konvertere lys til energi, men som du ikke ønsker å slippe ut av glasset fordi de er giftige.


Dette var med andre ord atter en artikkel av den tendensiøse sorten hvor vi ofte finner to typiske ingredienser;

1) En gruppe forskere, kall dem gjerne fagfolk uten talent, er desperate fordi de ikke lenger får bevilgninger til sin forskning.
Dermed kan de ikke lenger finansiere stillinger og/eller innkjøp av utstyr og forbruksmateriell som er påkrevd for å kontinuere forskningen.
Bevilgningene har stoppet opp fordi andre forskere/deres likemenn som sitter i komiteer i den hensikt å avgjøre hvilke forskere som skal få bevilgninger, har funnet denne forskingen å være lite fremragende, og verste fall den type forskning som ender opp i kunnskap vi andre egentlig hadde fra før og som vi kunne lest om i hvilken som helst eldgammel lærebok innen emnet.
Forskerne er derfor i desperasjon villige til å prøve alt for å skape blest og oppmerksomhet rundt forskningen sin, til og med gå så langt som kontakte media for å gi et falskt inntrykk av at de har funnet noe revolusjonerende nytt, gjerne v.h.a tåkelegging og svært selektiv formidling av informasjon, eller som i dette tilfellet ved å gi et falskt inntrykk av at de har oppfunnet hjulet (på nytt igjen).

2) En journalist, som normalt skriver for et fagtidskrift som retter seg mot en bransje med svært begrenset relevans i forhold til den fagdisiplinen forskningen omhandler, og som dermed sitter med begrensede kunnskaper og mangelfull kritisk forståelse, og som dermed lett biter på agnet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...