Kan en eks overstyre en tidligere partner når det er barn i bildet?

[Milhouse85]

Først; Veldig rart med sære kontrakter som binder deg til å bli boende der du bodde når kontrakten ble inngått. Selv om det er ganske egoistisk og dårlig moral å flytte da det går ut over barnets beste (selv ved 30 min kjøring hver vei) - så skal du ha friheten til det om det av andre årsaker blir absolutt nødvendig for deg; for eksempel for å opprettholde et jobbforhold eller av andre helsemessige eller praktiske grunner. Men at "dama bor der" - er en dårlig grunn. Men; dette er vel mer et spørsmål om etikk og moral. 

Rent hypotetisk sett; dersom man har en slik kontrakt - og faktisk finner den. Og du velger å bryte avtalen. Hva er det verste som kan skje? Det er ikke kriminelt det du gjør. Kan det få noen juridiske etterfølger slik som tap av omsorgsrett (da må saken prøves i retten, der den neppe når frem) eller lignende? Neppe. Men; du ødelegger samarbeidet med mor til barnet - noe ungen kommer til å merke og sannsynligvis kommer til å bli påvirket av; og som absolutt ikke er til barnets beste.  

Denne kontrakten er bare fjas og tøv.
Men - allikevel - bli der du er du. For barnets beste! 

[Takk for meg]

NortonM skrev (15 minutter siden):

Dette er langt fra tullete! Endelig har vi(MENN) fått noe når det kommer til barnefordelingsaker, så kommer en som deg og trur det er bare å drite i dette?

Nå er det snakk om at hun skal flytte slik at hun er kun 30min unna. Det har jo ingenting med fordelingen å gjøre, kun om hun kan flytte til annen plass. 30min er ikke langt unna og det har ingenting med våre(fedre) rettigheter å gjøre. Snur du det så kan ikke far flytte heller og det blir for dumt at foreldre ikke kan flytte på seg når det ikke er lengre avstand enn det. 30 her i Trondheim er jo ikke engang til Stjørdal. Hvorfor skal noen av de miste samværsrett av den grunn? (generelt snakket)

[Poutine Gravy]

De har  50/50. En uke hos far og en uke hos mor. Det enkleste er å holde seg innenfor skolekretsen evt bydelen. Er fordelingen annenhver helg og en fast ukedag så har ikke dette så stor betydning for  mestparten av tiden er hjemme.

Fedrerettigheter er meget viktig. Det er moren som vil flytte, hvis hun vil kan hun gi fra seg sine rettigheter.  

[Takk for meg]

NortonM skrev (14 minutter siden):

Fedrerettigheter er meget viktig. Det er moren som vil flytte, hvis hun vil kan hun gi fra seg sine rettigheter.  

Har alltid ment kvinner har hatt og har for sterke rettigheter på dette feltet (det er jevnere lovverk nå, men håndheving går fortsatt i disfavør menn) - Men akkurat denne saken syns jeg ikke dreier seg om 'våre'(menn) rettigheter. Det har med at jeg som far må få lov å flytte på andre siden av byen uten å miste rettigheter av den grunn. (snakker generelt og ikke en ev avtale om å ikke krysse kommunegrense) - Hvis man da mener at det skal være like rettigheter, så må også mor få lov til dette selvfølgelig.

Nå snakker jeg om mor og fars rettigheter, ikke hva som kanskje er best løsning totalt sett.

[arne22]

Selv om en avtale som hovedprinsipp gjelder, så kan det vel under visse vilkår være deler av avtalen som ikke gjelder.

Noe info her:

 https://codex.no/familierett/barnefordeling/barnets-faste-bosted

Det vil jo være biologisk far som har bevisbyrden for at avtalen finnes, hvis man ikke er helt enig om det.  

Men på websiden så står det jo dette å lese:

Quote

Den største forskjellen mellom fast bosted hos én forelder og delt bosted, er at begge foreldrene må samtykke til større beslutninger som omhandler det å ha barnet boende fast hos seg. Dette betyr at foreldrene trenger samtykke fra den andre for å kunne flytte med barnet ut av kommunen. Begge foreldre må også samtykke til et eventuelt skolebytte.

 Ellers så står det jo også dette:

Quote

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, kan de ta saken for retten. De må da på forhånd ha vært på mekling hos familievernkontoret, for å se om det er mulig å komme frem til en løsning.

 

[Gjest b96d5...1e7]

NortonM skrev (18 timer siden):

 

Barnebidrag ved  50/50?

Hvis den ene part tjener mer, skal det betales barnebidrag for å jevne ut forskjellene. Man kan inngå en avtale om å ikke betale barnebidrag. Men den part som tjener minst kan kreve barnebidrag av den andre. Uavhengig av samvær 50/50.

Anonymous poster hash: b96d5...1e7

[Vimsan]

En avtale er en avtale, og begge får kopi av avtalen ved mekling, så hun har hatt avtalen på et tidspunkt. Å flytte så langt unna venner til barnet er en ulempe. Annenhver uke vil barnet sitte alene, for de færreste foreldre gidder å hente barn en halvtime unna. Så blir barnet større og må pendle med buss til og fra skolen, mulig lenger enn en halvtime. Annenhver uke må alt avtales på forhånd med venner. En halvtime er egentlig ikke så langt unna, men det blir veldig langt når de blir så store at det sosiale er viktig, og det er det fra de begynner på skolen. Som mor til 3 barn hvor far til det ene bor 35 min unna, kan jeg love at barnet faller utenfor på et eller annet tidspunkt uansett hvor flink man er til å ta med venner eller invitere og være aktiv pådriver for at barnet skal beholde det sosiale. Barn er spontane, og avtaler på forhånd er vanskelig å få til annenhver uke. Til og med det å bo lengst unna de andre i klassen er er problem. 
 

Anbefaler at du flytter til henne i stedet

[Gjest b881a...3ac]

D0vendyret skrev (På 20.4.2022 den 18.39):

Har alltid ment kvinner har hatt og har for sterke rettigheter på dette feltet (det er jevnere lovverk nå, men håndheving går fortsatt i disfavør menn) - Men akkurat denne saken syns jeg ikke dreier seg om 'våre'(menn) rettigheter. Det har med at jeg som far må få lov å flytte på andre siden av byen uten å miste rettigheter av den grunn. (snakker generelt og ikke en ev avtale om å ikke krysse kommunegrense) - Hvis man da mener at det skal være like rettigheter, så må også mor få lov til dette selvfølgelig.

Nå snakker jeg om mor og fars rettigheter, ikke hva som kanskje er best løsning totalt sett.

Min søster hadde hovedomsorgen for sine 2 barn (forskjellige fedre, der far til nr. 1 ikke var inne i bildet i det hele tatt). Hun fant seg en kjæreste på andre siden av landet, og flyttet. Hun hadde jo hovedomsorgen, og tenkte ikke noe mere over dette. Men far til nr. 2 protesterte, og siden hun allerede var på vei med flyttinga, så var det ingen vei tilbake. Men det endte opp med at hun mistet hovedomsorgen, som så gikk til far i stedet. Da var ungen 15, så i det ungen ble 16, flyttet ungen på egen fri vilje og ønske til mora. Gikk for så vidt ikke veldig lang tid, før barnefar plutselig fant ut at han kunne flytte nærme ungen(e). Det ble heldigvis bare en midlertidig "separasjon", men som både moren og ungen egentlig ikke ønsket.

Selv ble jeg forsøkt sparket ut av leiligheta av min eks, men jeg nektet. Det endte dermed opp med at hun flyttet ut (noen kvartaler unna der vi hadde delt bolig frem til da), og takk gud for det. Hun prøvde å ta ungen med seg, og jeg måtte "tvinge" henne til å akseptere 50/50, selv om hun saboterte som best hun kunne. Hun hadde forsøkt å melde flytting, men dette ble ikke godkjent uten min underskrift på at jeg aksepterte flyttemeldingen, noe jeg sa at kun var aktuelt om hun underskrev avtale om 50/50-fordeling. Hun ble for grådig, og prøvde å få alt hun kunne, noe som maksimalt er 75/25. Måtte gå via retten, som (ifølge dommer og advokaten min) uvanlig nok endte opp med 50/50.

Også der ble det snakk om skoletilhørighet (ble satt ned i kontrakten), og selv om jeg hadde fått utflytting til annet bosted i byen (sannsynligvis fordi nå flyttet hele husholdningen, og ikke bare deler av husholdningen), men utenfor skolekretsen, så ble det et diskusjonstema rundt midt bosted. Heldigvis var kommunikasjonen til skolen så god, og retten viste den nødvendige forståelsen for at det kan være vanskelig å få gjennom at begge må bo i samme bydel, så det ble akseptert.

Dersom hun du tenker å flytte sammen med, vet at det ble undertegnet avtale med, der det var et punkt om bosted, så for all del ikke utfordre dette, for hun risikerer å bli "helgemamma", slik vi menn oftest har endt opp med å bli "helgepappaer".

Så, enten behold begge bosteder og ta en "stille flytting" uten å melde flytting, glem samboerskap med ditt bosted som base eller selg huset ditt og kjøp ny bolig/leilighet der hun bor. Eller om du har råd til det, lei ut boligen din og kjøp eller lei en bolig i kommunen der hun bor, til enten dere finner ut at dette ikke går, eller minimum til ungen blir 16 og selv kan bestemme hva hen ønsker. Dog, vær klar over at flytting gjerne er det siste de ønsker, spesielt i den alderen, om ikke det ansees som en bedre løsning for ungen selv.

Anonymous poster hash: b881a...3ac

[Nyidag]

Du får flytte til moren, til det beste for barnet og barnefaren.