Utvikler hurtigladere du kan bruke hjemme

[Jens Kr. Kirkebø]

Spørs om dette er så aktuelt sammen med solcelleanlegg og batterier. Jeg har solcelleanlegg selv, men det lønner seg likevel å lade på natten når strømmen er billig, og heller eksporterer overskuddet på dagtid.

Det kan dog være aktuelt i områder med svakt strømnett, det finnes steder der netteier setter maksbegrensningen på 1-fase lading så lavt som 8A. 16-20A er ganske utbredt. Med en slik lader kan man lade alle biler fra 3-fase IT med jevn fasebelastning.

[Twinflower]

5 hours ago, Simen1 said:

Jeg kommer faktisk ikke på noen produkter eller komponenter i et hus som MÅ ha AC av andre grunner enn bakoverkompatibilitet og standarder for stikkontakter.

Kjøkkenmaskiner bruker stort sett AC-motorer. Noen bruker universalmotorer som kan gå på både AC og DC, men ikke alle vil virke ved å bytte om forsyningen til DC fordi alt rundt motoren forventer AC. 
 

Høytrykksspyler og slikt har også AC-motor. Samme gjelder viftemotoren i ventilasjonsanlegg, men der vil kanskje noen bruke omformer (som da må tilpasses DC)

[Twinflower]

2 hours ago, Simen1 said:

Lysbuebryting er egentlig ikke noen stor fordel for AC. Det er både billig og enkelt å bryte med SS brytere (fra batteriet eller solcellene). For alle andre DC ting i huset så er de allerede tilkoblet DC-DC omformere så der er det bare å sende et signal til den om å skru av. Bryterne er altså allerede en del av systemet, med unntak av nevnte batterier og solceller.

Galvanisk skille er kjekt å ha i kraftfordelingssystemer. Mitt nærmeste galvaniske skille står noen hus unna meg og forsyner vel 30-40 hus eller noe sånt. Galvaniske skiller har lite eller ingen hensikt innad i en og samme bolig.

Hvis hele huset gikk på DC, inkludert inntak, ville det blitt dyrt å ha DC/DC-omformer på hver kurs eller DC-brytere som kan bryte maks kortslutningsstrøm. Solid state-brytere trenger også gatedriver, strømsensor osv, og det blir dyrt. Merk at dette er kun nødvendig for å sikre kabel mot kortslutning og mot front-end av omformer på forbrukerutstyret. Man forventer at utstyret vil passe på seg selv vha lastkontrollen så lenge feil skjer etter kraftelektronikken.

Det er sikkert flere aspekter å vurdere, men kommer ikke på mer i farten.

 
Angående galvanisk skille så kan det i noen tilfelle være fordelaktig mtp støy og jordfeil.

 

[avo]

Nja, snarere brukes det en høyere frekvens, som gjør at du klarer deg med mindre trafo.

 

[Simen1]

Twinflower skrev (20 minutter siden):

Merk at dette er kun nødvendig for å sikre kabel mot kortslutning og mot front-end av omformer på forbrukerutstyret.

Da ser du sikkert for deg en hel rekke kurser med opp til 16A DC? Det gjør ikke jeg. Jeg ser for meg høyere lavere strømstyrke på alle kurser. Hver kurs burde fungere som USB PD sin handshake-tabell, altså bør DC-DC enheten sitte i sikringsskapet og levere ut den spenning som handshaken har forhandlet seg fram til, og inntil en maks strøm. Dersom strømstyrken bryter "kvoten" sin så går den helt tilbake til handskahe-modus. Jeg ser ikke for meg at utstyret har egen DC-DC.

For høyeffektutstyr som varmtvannsbereder ser jeg for meg høyere spenning kombinert med lavere strømstyrke. Plast (isolasjon) er billigere enn kobber.

PS. Bare for å ha det helt klart. Dette er høyst hypotetisk om en fjern framtid, der lover og regler er tilpasset det nye systemet. Så ikke kom å slå i bordet med NEK400. Den er nok utdatert i 2100 eller hva det nå blir.

Endret 29. januar 2022 av Simen1

[Twinflower]

32 minutes ago, Simen1 said:

Da ser du sikkert for deg en hel rekke kurser med opp til 16A DC? Det gjør ikke jeg. Jeg ser for meg høyere lavere strømstyrke på alle kurser. Hver kurs burde fungere som USB PD sin handshake-tabell, altså bør DC-DC enheten sitte i sikringsskapet og levere ut den spenning som handshaken har forhandlet seg fram til, og inntil en maks strøm. Dersom strømstyrken bryter "kvoten" sin så går den helt tilbake til handskahe-modus. Jeg ser ikke for meg at utstyret har egen DC-DC.

For høyeffektutstyr som varmtvannsbereder ser jeg for meg høyere spenning kombinert med lavere strømstyrke. Plast (isolasjon) er billigere enn kobber.

PS. Bare for å ha det helt klart. Dette er høyst hypotetisk om en fjern framtid, der lover og regler er tilpasset det nye systemet. Så ikke kom å slå i bordet med NEK400. Den er nok utdatert i 2100 eller hva det nå blir.

Jada, jeg husker dette fra forrige gang vi diskuterte akkurat det samme for ca 10 år siden. 
 

Jeg også ser for meg en to- eller tredeling av forbrukere. Elektronikk opp til et par hundre watt kan bruke noe ala USB C.

Varme og motorer (500-3000W) må som du sier opp i spenning for å få ned strøm og koppertverrsnitt. 

Til sist kommer elbiler og evt solceller.

Det er hovedsakelig de to siste kategoriene som blir dyrt å sikre kablene for, men ikke nok til å gjøre visjonen umulig akkurat. 

[6RCURCGB]

Solcelleanlegg hjemme er dessverre ikke lønnsomt, jeg får hvertfall ikke tallene til å gå opp. Man kan riktignok installere panelene selv og spare endel penger. Elektriker (oppkobling av paneler og inverter) kommer vel på rundt 15k,- tenker jeg, er det noen som har faktiske tall på dette? Påslagene Otovo og andre opererer med synes jeg er altfor høye, det velter rett og slett økonomien i et slikt anlegg. Og verre blir det hvis/når man må betale anleggsbidrag for å levere strøm inn på nettet. Det vil antaglig stoppe all utbygging dessverre. Jeg har ikke kraftkompetanse til å vurdere hvor stort spenningsreguleringsproblemet med tilført kraft ute hos forbrukerene er. Er dette syting fra e-verkene for å karre til seg enda mer avgifter eller er reellt problem?

I bolig kan alt av belysning drives av for eks. 48V DC, samme med varmepumpe og kjøleskap/fryser. Ved kortere strømbrudd greier man seg fint med en liten batteribank, ingen grunn til å fyre opp aggregatet. Da har man lys og varme.

VV, komfyr og varmekabler er komfort funksjoner som kan ligge på 230V.

[Kahuna]

6RCURCGB skrev (1 time siden):

Er dette syting fra e-verkene for å karre til seg enda mer avgifter eller er reellt problem?

Magefølelsen sier at dette er syting'. 

Den nye nettleia vi skulle hatt fra 1/1(utsatt til 1/7?) viser ganske tydelig at den delen av bransjen er stokk konservative og ikke det minste interressert i å bli utfordret eller endre seg. Den nye nettleia gir ekstra avgift på alt unntatt de svakeste elbilladerne. Når mantraet ser ut til å være at alle laster du kobler på skal være så svake at de ikke merkes, har de egentlig markert at de hører hjemme i fortiden. Dessverre får de fortsatt lov til å utforme nettleia selv. De burde miste den retten. Nettleia burde heller utformes av forbrukerorganisasjonene og de som lager fremtidsrettet utstyr(som Otovo men også de som lager smarthus og elbilladere).

[6RCURCGB]

58 minutes ago, Kahuna said:

Magefølelsen sier at dette er syting'. 

Den nye nettleia vi skulle hatt fra 1/1(utsatt til 1/7?) viser ganske tydelig at den delen av bransjen er stokk konservative og ikke det minste interressert i å bli utfordret eller endre seg.

Man skulle tro at småskalaproduksjon ute i forbrukernettet i en viss grad kunne kompensere for økt effektbehov ifm. hurtiglading osv.

Nettleie er en ting, det er evt. anleggsbidrag som vil ta livet av solcellemarkedet frykter jeg. Solceller mener jeg vi trenger mye av selvom vi bor i Skandinavia, produksjonen kommer riktignok på feil tid av døgnet men.

Med V2G (og batteribank, som heller ikke er lønnsomt per idag) kan hver husstand til en viss grad jevne ut effektbehovet fra nettet.

Sålenge politikerene velger å straffe strømkundene ved å importere krisepriser fra Europa , istedenfor å bygge ut infrastruktur slik at vannkraften kommer alle skattebetalere til gode, vil "off-grid" løsninger bare bli mer og mer interessant...

 

Endret 30. januar 2022 av 6RCURCGB

[RJohannesen]

6RCURCGB skrev (11 timer siden):

Nettleie er en ting, det er evt. anleggsbidrag som vil ta livet av solcellemarkedet frykter jeg. Solceller mener jeg vi trenger mye av selvom vi bor i Skandinavia, produksjonen kommer riktignok på feil tid av døgnet men.

Hva mener du med dette?

Alle betaler nettleie og avgifter til staten for strømmen de kjøper, men selvfølgelig ikke for strømmen man produserer selv. Dersom man produserer overskudd og selger så får man vanligvis negativ nettleie, dvs man 2-3 øre ekstra i tillegg til spotpris fordi netteier sparer penger i tap når de selger strømmen kortreist videre til naboen istedet for fra et kraftverk langt borte.

 

Anleggsbidrag er vel bare noe man betaler dersom man etablerer seg et sted med manglende eller for dårlig strømforsyning og man må da betale et bidrag til netteier for å dekke deler av kostnaden med å oppgradere nettet. For en del bedrifter som har høyest forbruk på varme solrike dager kan solceller gi mindre behov for oppgradering og mindre sannsynlighet for anleggsbidrag.

 

Og hva mener du med at solcelleproduksjon kommer på feil tid av døgnet? Det er jo på dagen at forbruket er størst og prisene høyest. Svingningene er nå så store at det lønner seg mange ganger for solcelleeiere å lade bilen på natta og heller selge strømmen på dagen.

[6RCURCGB]

8 hours ago, RJohannesen said:

Anleggsbidrag er vel bare noe man betaler dersom man etablerer seg et sted med manglende eller for dårlig strømforsyning og man må da betale et bidrag til netteier for å dekke deler av kostnaden med å oppgradere nettet. For en del bedrifter som har høyest forbruk på varme solrike dager kan solceller gi mindre behov for oppgradering og mindre sannsynlighet for anleggsbidrag.

"Som kunde, enten du er en ordinær strømkunde eller en plusskunde, må du forholde deg til strømleverandøren og nettleverandøren din.Strømleverandøren kan kjøpe og selge strøm med deg, men er ikke forpliktet å gjøre det.

Nettselskapet er imidlertid pliktet til å tilby deg en plusskundeordning. Merk at selskapet kan kreve anleggsbidrag fra deg dersom overskuddsstrømmen din gjør at strømnettet må forbedres."

Det har vært snakk om å skrote plusskundeordningen siden nettselskapene har klaget på problemer. Under dagens ordning kan man ikke belastes anleggsbidrag sålenge man ikke produserer mer enn det inntakssikringen er dimensjonert for.

8 hours ago, RJohannesen said:

Og hva mener du med at solcelleproduksjon kommer på feil tid av døgnet?

"Enkelte nettselskaper har gitt uttrykk for at dersom lokal produksjon av strøm i distribusjonsnettet blir mer vanlig, kan dagens forvaltningspraksis med hovedsikring begge veier og regelverk for plusskunder medføre behov for utbedring av nettet. Det er særlig produksjon av solkraft som blir sett på som problematisk, ettersom produksjon fra solcellene ofte ikke samsvarer med forbruket."

Forbrukstoppene er morgen og ettermiddag, solceller produserer midt på dagen.....

https://publikasjoner.nve.no/rme_eksternrapport/2020/rme_eksternrapport2020_09.pdf

Endret 31. januar 2022 av 6RCURCGB

[Kahuna]

6RCURCGB skrev (11 timer siden):

"Enkelte nettselskaper har gitt uttrykk for at dersom lokal produksjon av strøm i distribusjonsnettet blir mer vanlig, kan dagens forvaltningspraksis med hovedsikring begge veier og regelverk for plusskunder medføre behov for utbedring av nettet. Det er særlig produksjon av solkraft som blir sett på som problematisk, ettersom produksjon fra solcellene ofte ikke samsvarer med forbruket."

Forbrukstoppene er morgen og ettermiddag, solceller produserer midt på dagen.....

Uff og uff. Stakkars nettselskaper. Verden går fremover og det er åpenbart litt vanskelig for dem. Ryggmargsrefleksen virker dessverre å være å stoppe nye og uvante ting. Kanskje de skal overlate til andre å komme opp med en løsning? 

[6RCURCGB]

47 minutes ago, Kahuna said:

Uff og uff. Stakkars nettselskaper. Verden går fremover og det er åpenbart litt vanskelig for dem. Ryggmargsrefleksen virker dessverre å være å stoppe nye og uvante ting. Kanskje de skal overlate til andre å komme opp med en løsning? 

Jeg synes ikke det var helt berettiget. Løsningen er vel samarbeid og forståelse.

Siden du mener at nettselskapene skal gå på gangen mens andre løser utfordringen. Hvem skal løse det? Hva er løsningen?

[Kahuna]

6RCURCGB skrev (Akkurat nå):

Jeg synes ikke det var helt berettiget. Løsningen er vel samarbeid og forståelse.

Siden du mener at nettselskapene skal gå på gangen mens andre løser utfordringen. Hvem skal løse det? Hva er løsningen?

Nettselskapene* ser ikke ut til å forstå kundene eller samfunnet, de er fokusert på seg selv.

Jeg har nevnt det tidligere i tråden men vi har jo flere selskaper som jobber med dette fra andre siden, Otovo, Tibber, Eease, andre  selskaper som jobber med smarthusteknologi. Vi har jo forbrukerorganisasjoner som huseierforeningen, elbilforeningen osv. Nelfos høringssvar er verdt å lese.

*det er ikke helt natta. Glitre hadde et bra forslag til nettleie, dessuten er Skagerak involvert i smarthusteknologi, uten at jeg har gravd meg ned i detaljene.

[Jens Kr. Kirkebø]

Hvordan i all verden kan solcelleproduksjon belaste strømnettet? Da må man jo produsere over dobbelt så mye som forbruket var tidligere, på en hel trafokrets. Si at trafoen tidligere ble belastet med 2,5MW ut til kundene. For at den skal bli belastes mer av prouksjon må altså strømmen snus og det må leveres over 2,5MW andre veien. Dvs. en produksjon på over 5MW. Det er jo helt urealistisk at det vil skje, da må de aller fleste forbrukerne på trafokretsen installere anlegg. Det kommer neppe til å skje da mange tak ikke er veldig godt egnet. 

[Roger J.]

Dette burde være en god løsning for anlegg med 3-fase 230V. Da trenger man ikke være redd for at bilen ikke tåler 3-faselading. Hvis man skal oppnå 11kW ladehastighet i dag må man ha 400V. Ville vært supert hvis vi kan lade med den hastigheten uansett hvilke strømnett man har.

[Jens Kr. Kirkebø]

Roger J. skrev (1 time siden):

Dette burde være en god løsning for anlegg med 3-fase 230V. Da trenger man ikke være redd for at bilen ikke tåler 3-faselading. Hvis man skal oppnå 11kW ladehastighet i dag må man ha 400V. Ville vært supert hvis vi kan lade med den hastigheten uansett hvilke strømnett man har.

Korreksjon: Hvis man skal oppnå 11kW ladehastighet i dag må man ha 400V, så sant man ikke har en Tesla Model 3 eller Y. 

(disse klarer 11kW på 3x32A 230V IT)

[6RCURCGB]

4 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Hvordan i all verden kan solcelleproduksjon belaste strømnettet? Da må man jo produsere over dobbelt så mye som forbruket var tidligere, på en hel trafokrets. Si at trafoen tidligere ble belastet med 2,5MW ut til kundene. For at den skal bli belastes mer av prouksjon må altså strømmen snus og det må leveres over 2,5MW andre veien. Dvs. en produksjon på over 5MW. Det er jo helt urealistisk at det vil skje, da må de aller fleste forbrukerne på trafokretsen installere anlegg. Det kommer neppe til å skje da mange tak ikke er veldig godt egnet. 

Nå er ikke jeg elektroingeniør men en trafo har vel primerviklinger og sekundærviklinger? Kan den transformere begge veier samtidig?

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nytt-fra-rme/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/solcellers-pavirkning-pa-stromnettet/

[Jens Kr. Kirkebø]

6RCURCGB skrev (59 minutter siden):

Nå er ikke jeg elektroingeniør men en trafo har vel primerviklinger og sekundærviklinger? Kan den transformere begge veier samtidig?

https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nytt-fra-rme/nyheter-reguleringsmyndigheten-for-energi/solcellers-pavirkning-pa-stromnettet/

Ja, det er ikke noe problem. 

[6RCURCGB]

9 minutes ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Ja, det er ikke noe problem. 

Samtidig? Spenningen må opp en del på sekundærsiden for at primærsiden kommer opp i merkespenning. Men primærsiden er allerede koblet til en forsyning. Hva skjer med trafoen og videre bakover i nettet da?

"Resultatene fra PQA viser at en kan tilknytte 5-10 kWp solcelleanlegg på hvert hustak i strømnettet, men at det i svakere deler av nettet vil kunne oppstå problemer ved lavere installert effekt."

Med mindre man har veldig stort hus skal det endel til for å overstige 5-10kWp. Fyller man ene halvdelen av taket på en vanlig dobbeltgarasje er det ca. 3kWp.