Jump to content
Ellen Viseth

Statnett: Det er nok vann til resten av vinteren

Recommended Posts

54 minutes ago, Simen1 said:

..og siden vi innbyggere "eier" staten og staten eier nesten all kraftproduksjonen så kommer pengene fra salget oss til gode gjennom offentlige budsjetter.

Analogi: Et samfunn lever av å klippe håret til hverandre, men 1 av 10 kunder er fra et annet samfunn. Da vil eksporten av klipp gi det samfunnet inntekter som kan brukes til import av varer og tjenester. Hvis frisørene plutselig dobler prisene sine så blir prisnivået for innbyggerne doblet, uten at de eksporterer mer varer og tjenester. Det betyr at andre samfunn ikke vil være villig til å bytte bort dobbelt så mange varer og tjenester for den tjenesten de får tilbake. Det betyr at valutaen halveres i verdi (vekslingskurs mot det andre samfunnet) slik at man får samme mengde varer og tjenester tilbake, som man gjorde før. Så selv om alle betaler det dobbelte i pålydende beløp så får de fortsatt akkurat like mye klipp + importerte varer og tjenester for pengene.

Uten å gjøre analogien mer komplisert med flere eksporvarer enn klipp, og at noen klipper seg oftere enn andre så vil jeg kjapt oppsummere og si at økte priser går ut over de som forbruker mest av det som får økt pris, men for samfunnet som helhet vil eksportinntektene øke, også når vi tar valutapåvirkningen med i betraktningen.

Nåja

at vi inbyggere får goder av mer skatt og avgifter eller høyere prisnivå er jeg ikke alltid enig i

Det er heller ikke det offentlige selv

Dersom det offentlige hadde syntes at høyere pris ga bedre resultater eller mer bang for bucks for å si det slik så hadde de ikke ofte slått til på det laveste anbudet og heller ikke kuttet i kostnader eller i budsjetter.

Redusering av tilbud skjer jo også.

 

Share this post


Link to post
1 hour ago, Proton1 said:

Er fremdeles uenig med deg. Statkraft er av praktiske grunner etablert som et aksjeselskap. Det er for å presentere virksomhet og økonomi i kjente former som er nødvendig i selskapets internasjonale virksomhet. SK er ikke listet på børsen, og aksjene, som er i 100 % statlig eie, kan ikke omsettes.

Jeg bestrider ikke noe av dette, poenget er at de opptrer i markedet som en privat aktør, og det øvrige markedet har tillit til at de opptrer som en privat aktør uten særfordeler p.g.a. sin eier.

Her er forøvrig en liste over norske vannkraftverk og hvem som står som eiere:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge

Det er naturligvis ikke noe som her som beviser at statkraft ikke har indirekte eierskap i det som står med andre eiere, men ser jeg på de som statkraft har ddirekte eierskap over så finner jeg at de står for en stor, ganske sikkert den største enkeltaktøren, men ikke dominerende andel av kraftproduksjonen.

1 hour ago, Proton1 said:

Men langt viktigere enn Statkrafts selskapsform er den måte våre politikere og våre media syntes å mene at der er en avstand mellom Staten og folket, og at det er et poeng for staten å tjene penger ved å skatte- og avgiftsbelegge befolkningen

Det blir jo mer en politisk ytring. At en del politikere ikke ser noen grenser for hvor stor del av økonomien staten skal være del av er jo ikke noe nytt slik sett. Jeg ser helt klart det problematiske med en uinskrenket stat, og mener vel selv at det offentlige som premissleverandør sitter på to sider av bordet når de også deltar som næringslivsaktør. Når det er sagt så har vi for en stor del klart å ha en troverdig armlengdes avstand mellom politikken og statlig eid næringsliv.

Det at staten tjener stort på kostnadsøkninger for borgerne er jo imidlertid et troverdighetsproblem på sikt, og det er da også noe som inngår i at jeg er skeptisk til at staten egentlig bør eie næringsliv. Når det da engang er slik, f.eks fordi man begrunner det med nasjonal kontroll over kritisk næringsliv (IMO et litt tvilsomt argument, ingen utenlandsk investor kan ta med seg blåsjø ut av landet, men slik er nå engang den politiske viljen som velgerne stemmer frem) så kan man rette på det ved f.eks la overskuddet enten være øremerket ny kraftproduksjon (slik at det blir billigere senere) eller rett å slett gi det som utbytte til borgerne. Likt til alle (teller som kapitalinntekt). Det er når overskuddet går inn i den daglige driften av staten at problemene raskt oppstår siden vi da har en statsvirksomhet som har direkte økonomiske interesser av at slikt som strøm skal være dyrest mulig.

1 hour ago, Proton1 said:

I Dagens Næringsliv forleden kunne vi høre en politiker hevde at samfunnet ville tape penger ved å redusere avgiftene på strøm, og i Debatten på NRK i går kunne vi høre OoE-ministeren hevde at refusjon til folket på 15 mrd som Regjeringen hadde bevilget, var høyst uvanlig og viste Regjeringens generøsitet. Hvem er dette samfunnet som taper penger om staten frastår å flå alle landets strømkunder, og hvordan kan en minister mene at vi bør vise staten takknemlighet når vi blir refundert halvparten av de pengene staten har flådd oss for? 

Som sagt tidligere, så tror jeg ikke noen egentlig sitter og gnir seg i hendene over situasjonen. Faren her er om man lager langvarige priskontrollmekanismer og forventninger til at staten skal redde alle ut fra en risiko de faktisk selv tar (selv om den er underkommunisert)  er at man forvrenger markedet og skaper grunnlaget for at markedet feiler. Man skal heller ikke tro at markedsmekanismer er noe man kan velge bort. Markedet finnes uansett, ulike politikerskapte strukturer basert på ideologier som tilsier at markedet er noe man kan velge bort bare skaper markeder hvor valutaen er noe annet enn penger (F.eks hvem du kjenner, hvor du jobber, hvor lenge du kan stå i kø etc)

For det første må vi være klar over at priskontrollmekanismer undergraver markedsreguleringen markedsprising gir. D.v.s. at man kan komme i en situajon hvor man fyrer for kråka helt til magasinene er tomme og for så å ikke ha strøm overhode. Det er verstefallsscenariet, selv om det nok blir gjort andre tiltak før det kommer så langt blir det raskt ubehagelig med diverse former for rasjonering som slike tiltak gir.

Priskontroll kan fungere i en kort periode, men jeg mener det må kommuniseres klart at fra nå av forventes det at voksne mennesker er selvstendig i stand til å gjøre en vurdering av om de kan tåle å ta den risikoen det er å ha en spotprisavtale, og at man må være klar over at strømprising vil være volatilt og man kan få f.eks 10x strømpris i en periode. Tåler man ikke det må man inngå en fastprisavtale. I verste fall må strømselgerne gis litt av det samme ansvaret bankene har i dag til å kredittvurdere kundene.

Det som slike bailouts som nå skjer jo egentlig er, er at staten kollektiviserer tap, tap som man pådrar seg fordi man (uforvarende eller ei) har pådratt seg ved å spekulere i at strømpriser skal være vedvarende lave alltid. Vi har alle en mulighet til å sikre oss mot slike tap ved å betale en premie for å få en fastprisavtale.

Jeg er sikker på at om det hadde vært en bailout av en annen type spekulasjon så hadde protestene vært store om staten skulle ta over de tapene. Fundamentalt sett må den som spekulerer i noe forventes å tåle tapet. Om du kjøper aksjer i SAS og de går til null får du bare bite det i deg.

I nåsituasjonen skal vi imidlertid respektere det at risikoen med spotprising har vært grundig underkommunisert, så jeg er ikke negativ til at man i en kort periode gjør offentlige tiltak, men neste gang synes jeg ikke man har noen unnskyldning lengre om man fortsatt er i en spotavtale og ikke tåler en kortvarig prisoppgang.

 

Edited by sverreb

Share this post


Link to post
Lodium skrev (7 minutter siden):

at vi inbyggere får goder av mer skatt og avgifter eller høyere prisnivå er jeg ikke alltid enig i

Vi får det, men det er selvsagt ikke noen hånd til munn-økonomi, så effektene av det kan ta lang tid før de når oss. Oljefondet er sånn sett en gigantisk buffer som fordeler det utover i tid. Det gir lite bang for bucks å brenne av den økte inntekten straks den kommer inn på kontoen.

Vanligvis liker jeg å diskutere skatte og avgifts-politikk ut fra null netto endring. Da blir det lettere å argumentere for endringer som kommer til nytte for oss. I dette tilfellet kan vi f.eks se for oss at 10 milliarder i økte inntekter til staten pga strømprisene betyr 10 milliarder i skatteletter. Hvis det skjer så vil det omfordele skattebyrden på en måte som kan gi samfunnet som helhet fordeler, selv om det selvsagt går i favør noen og disfavør andre. Sistnevnte gir jo debatt, men endringer i seg selv er ikke nødvendigvis negativt. Vi må tåle en del endringer uansett (statsbudsjettet fra år til pr og mellom regjeringer). Hensiktene er uansett at endringene skal tjene folket på et eller annet vis. Politikerne er jo valgt av oss og skal jobbe for oss.

Lodium skrev (7 minutter siden):

Dersom det offentlige hadde syntes at høyere pris ga bedre resultater eller mer bang for bucks for å si det slik så hadde de ikke ofte slått til på det laveste anbudet og heller ikke kuttet i kostnader eller i budsjetter.

Dette er noe helt annet ettersom du snakker om anbud fra private selskaper. Høyere pris gir ikke innbyggerne flere eller bedre offentlige tjenester, faktisk det stikk motsatte. Høyere pris gir bare mer i lomma til de private selskapene. Det økte overskuddet kan fly rett ut av landet uten å gjøre noen nytte for seg for innbyggerne her.

Share this post


Link to post
45 minutes ago, Simen1 said:

Vi får det, men det er selvsagt ikke noen hånd til munn-økonomi, så effektene av det kan ta lang tid før de når oss. Oljefondet er sånn sett en gigantisk buffer som fordeler det utover i tid. Det gir lite bang for bucks å brenne av den økte inntekten straks den kommer inn på kontoen.

Vanligvis liker jeg å diskutere skatte og avgifts-politikk ut fra null netto endring. Da blir det lettere å argumentere for endringer som kommer til nytte for oss. I dette tilfellet kan vi f.eks se for oss at 10 milliarder i økte inntekter til staten pga strømprisene betyr 10 milliarder i skatteletter. Hvis det skjer så vil det omfordele skattebyrden på en måte som kan gi samfunnet som helhet fordeler, selv om det selvsagt går i favør noen og disfavør andre. Sistnevnte gir jo debatt, men endringer i seg selv er ikke nødvendigvis negativt. Vi må tåle en del endringer uansett (statsbudsjettet fra år til pr og mellom regjeringer). Hensiktene er uansett at endringene skal tjene folket på et eller annet vis. Politikerne er jo valgt av oss og skal jobbe for oss.

Jeg tror ikke det blir spesielt nyttig for oss dersom næringslivet går konk som følge av økte strømpriser selv om staten skulle tjene en god del millarder det første eller andre året

Da vil staten etterhvert gå i tap 

Quote

Dette er noe helt annet ettersom du snakker om anbud fra private selskaper. Høyere pris gir ikke innbyggerne flere eller bedre offentlige tjenester, faktisk det stikk motsatte. Høyere pris gir bare mer i lomma til de private selskapene. Det økte overskuddet kan fly rett ut av landet uten å gjøre noen nytte for seg for innbyggerne her.

Økte priser på kraft gjør ikke mye nytte for seg på lang sikt heller

Driftskostnader spiller faktiskt en stor rolle om en bedrift ønsker å operere her til lands

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Lodium skrev (Akkurat nå):

Jeg tror ikke det blir spesielt nyttig for oss dersom næringslivet går konk som følge av økte strømpriser selv om staten skulle tjene en god del millarder det første eller andre året

Da vil staten etterhvert gå i tap 

Hvilket næringsliv? Alt?

PS. Jeg tror ikke på gull og grønne skoger over hele fjøla. Jeg skrev bare at en netto null skatteøkning (økt en plass og tilsvarende redusert en annen) kan gi netto fordeler for Norge (jeg inkluderer innbyggerne og norske bedrifter i det begrepet).

Share this post


Link to post
15 minutes ago, Simen1 said:

Hvilket næringsliv? Alt?

PS. Jeg tror ikke på gull og grønne skoger over hele fjøla. Jeg skrev bare at en netto null skatteøkning (økt en plass og tilsvarende redusert en annen) kan gi netto fordeler for Norge (jeg inkluderer innbyggerne og norske bedrifter i det begrepet).

Om ikke på alt så på ganske mye

og dersom det ikke finnes arbeid å få for store deler av befolkningen så hvorfor skulle de velge å bli her?

da vil man igjen se utvandring slik man så det med den Norske utvandringen til amerika noe som igjen vil bety lavere skatteinntekter på sikt og enda mindre jobb for de som er igjen siden etterspørselen etter en rekke tilbud vil gå ned som følge av redusert befolkning.

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Lodium skrev (5 minutter siden):

Økte priser på kraft gjør ikke mye nytte for seg på lang sikt heller

Driftskostnader spiller faktiskt en stor rolle om en bedrift øsker å operere her til lands

For veldig mange bedrifter betyr ikke strømregninga så mye fra eller til. Media trekker jo gjerne fram bedrifter som jernstøperier og lignende for å krisemaksimere og lage overskrifter og debatt, men det er langt fra representativt for de fleste bedrifter. F.eks betyr drivstoffkostnader mye mer for transportbedrifter og lønnsnivå betyr mye mer for f.eks jordbærprodusenter.

Økte kraftpriser gir nytteverdi på mange måter. Det mest åpenbare er at det gir økte inntekter til stat og kommune som igjen betyr noe for evnen til å levere tjenester til innbyggerne. Men det vil også være et incentiv til strømsparing. Folk etterisolerer ikke husene sine over natta, men over noen år vil det redusere norges strømforbruk, som igjen frigir kraft til f.eks batterifabrikker, smelteverk eller strømeksport.

Share this post


Link to post
Lodium skrev (1 minutt siden):

Om ikke på alt så på ganske mye

Det er snakk om ~10 milliarder kroner. Norsk næringsliv omsetter for ~3000 milliarder eller noe sånt. Media får det sikkert til å virke som hele Norge går konk snart, men fakta er at strømprisen ikke er noen stor sak for veldig mange av bedriftene våre. For noen av de, f.eks de som driver med etterisolering eler varmepumper, vil det bety oppsving. Disse intervjues neppe av avisene i forbindelse med strømprisene. Det selger langt færre klikk enn krisemaksimering. Derfor serverer media et skjevt bilde av det som skjer.

Share this post


Link to post
15 minutes ago, Simen1 said:

For veldig mange bedrifter betyr ikke strømregninga så mye fra eller til. Media trekker jo gjerne fram bedrifter som jernstøperier og lignende for å krisemaksimere og lage overskrifter og debatt, men det er langt fra representativt for de fleste bedrifter. F.eks betyr drivstoffkostnader mye mer for transportbedrifter og lønnsnivå betyr mye mer for f.eks jordbærprodusenter.

Økte kraftpriser gir nytteverdi på mange måter. Det mest åpenbare er at det gir økte inntekter til stat og kommune som igjen betyr noe for evnen til å levere tjenester til innbyggerne. Men det vil også være et incentiv til strømsparing. Folk etterisolerer ikke husene sine over natta, men over noen år vil det redusere norges strømforbruk, som igjen frigir kraft til f.eks batterifabrikker, smelteverk eller strømeksport.

Vil si at du tar helt feil

Allerede så planlegger en god del tomatbønder og kyllingprodusenter å muligens legge inn årene

https://www.nrk.no/nyheter/hver-tredje-tomatbonde-vil-legge-ned-1.15815794

https://www.nrk.no/rogaland/kyllingbonde-thor-ove-vistnes-truer-med-a-legge-ned-driften-pa-grunn-av-skyhoye-kraftpriser-1.15811904

Alminum eller industri som er kraftkrevende kan også påvirkes på sikt

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Lodium skrev (11 minutter siden):

Allerede så planlegger en god del tomatbønder og kyllingprodusenter å muligens legge inn årene

Tomatproduksjon i Norge har vært en vanvittig energisløsing og idioti fra lenge før kraftkrisa kom. Hadde det vært opp til senterpartiet hadde vi sikkert produsert bananer her også. Kyllingproduksjon er også energikrevende. Kanskje det heller ikke er særlig optimalt å drive med på samme måte som i dag. PS. Regner med dette er et utdrag fra krisemaksimeringen media driver med, ikke et representativt bilde av norsk næringsliv. Tomat og kylling er jo ikke akkurat essensen av norsk næringsviksomhet...

Lodium skrev (11 minutter siden):

Alminum eller industri som er kraftkrevende kan også påvirkes på sikt

Det kommer helt an på de helt særegne kraftavtalene de har. Vanskelig å spå, men jeg tror Norge tjener mer på å beholde disse avtalene enn å plutselig måtte finne på noe annet med de 30~40 TWh som frigis. Edit: Men hvem vet, kanskje både vi og verden har bedre av at vi produserer batterier for 30~40 TWh/år.

Edited by Simen1

Share this post


Link to post
11 minutes ago, Simen1 said:

Tomatproduksjon i Norge har vært en vanvittig energisløsing og idioti fra lenge før kraftkrisa kom. Hadde det vært opp til senterpartiet hadde vi sikkert produsert bananer her også. Kyllingproduksjon er også energikrevende. Kanskje det heller ikke er særlig optimalt å drive med på samme måte som i dag. PS. Regner med dette er et utdrag fra krisemaksimeringen media driver med, ikke et representativt bilde av norsk næringsliv. Tomat og kylling er jo ikke akkurat essensen av norsk næringsviksomhet...

gjelder det for kylling også?

og jeg tror også du undervurderer hvor mye folk denne sektoren sysselsetter uansett om du mener det er energi sløsing eller ikke

Quote

Det kommer helt an på de helt særegne kraftavtalene de har. Vanskelig å spå, men jeg tror Norge tjener mer på å beholde disse avtalene enn å plutselig måtte finne på noe annet med de 30~40 TWh som frigis.

Altså hvis prisen på strøm her i norge blir for dyr så sier det seg selv de flytter ut eller legger ned

avtaler varer ikke evig

Hvorfor operere i ett høykostland når også strøm er blitt dyr når de i det minste kan operere i ett annet land der lønninger  til arbeiderne og andre kostnader er lavere?

 

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
sverreb skrev (52 minutter siden):

Det at staten tjener stort på kostnadsøkninger for borgerne er jo imidlertid et troverdighetsproblem på sikt, og det er da også noe som inngår i at jeg er skeptisk til at staten egentlig bør eie næringsliv. Når det da engang er slik, f.eks fordi man begrunner det med nasjonal kontroll over kritisk næringsliv (IMO et litt tvilsomt argument, ingen utenlandsk investor kan ta med seg blåsjø ut av landet, men slik er nå engang den politiske viljen som velgerne stemmer frem) så kan man rette på det ved f.eks la overskuddet enten være øremerket ny kraftproduksjon (slik at det blir billigere senere) eller rett å slett gi det som utbytte til borgerne.

Det er vel to momenter her, som jeg tror er viktig å skille fra hverandre. Det ene er ønsket om å sikre nasjonal kontroll over naturressurser. Her mener jeg historien viser at dette er fornuftig. Det er mange eksempler man kan dra frem her. Det er derimot ikke nødvendig med statlig eierskap i bedrifter for å sikre kontroll over naturressurser. Skattesystemet for vannkraft, olje og gass er gode eksempler, hjemfallsretten likeså.

Det mer generelle temaet om statlig eierskap i større bedrifter handler typisk mer om å sikre at landet ikke blir en filial. Altså sikre at hovedkontoret til større norske bedrifter blir i Norge med alt det innebærer. Norge er et lite land, og alle de store bedriftene i Norge risikerer å bli flagget ut av Norge dersom staten selger seg helt ut. Dette er ikke noe unikt for Norge, Danmark eier også akkurat over 50% av Ørsted. For et lite land er det viktig å ha noen miljøer av størrelse. Det sikrer kompetanse som nasjonen har bruk for. Det ser derimot ikke ut til at 100% statlig eierskap er nødvendig. Slik jeg ser det er statlig eierskap i særs viktig nærlingsliv et nødvendig onde for en liten nasjon.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Lodium skrev (Akkurat nå):

og jeg tror også du undervurderer hvor mye folk denne sektoren sysselsetter uansett om du mener det cer energi sløsing eller ikke

Antall sysselsatte er ikke et mål på omsetning. Norge tjener penger på 1. olje, 2. sjømat og 3. metall, i rekkefølgen fra størst sektor til minst. Landbruket, inkludert tomat og kylling er i den sammenhengen en bagatell i omsetning og økonomisk et netto tap ettersom subsidiene overstiger varenes faktiske verdi i det frie markedet. At det sysselsetter over tusen personer bør måles opp mot de økonomiske resultatene. Fra et økonomisk perspektiv kunne vi like gjerne satt de samme folkene til å brette binderser manuelt.

Lodium skrev (1 minutt siden):

ltså hvis prisen på strøm her i norge blir for dyr så sier det seg selv de flytter ut

Ja, det stemmer, men i denne sammenhengen er prisen på strøm den prisen den kraftkrevende industrien har i avtalene sine, ikke hva spotprisen er. Kraftkrevende industri har helt særegne langsiktige avtaler. Sammenlign gjerne med fastpris med binding på flere titalls år og et kraftvolum som gjør at netteiere trygt kan bygge kraftverk og nettlinjer spesifikt for disse kundene.

Lodium skrev (1 minutt siden):

Hvorfor operere i ett høykostland når de i det minste kan operere i ett annet land der lønninger  til arbeiderne og andre kostnader er lavere?

Høye lønninger har kun nevneverdig betydning dersom lønn er en stor del av bedriftenes utgiftsposter. For kraftkrevende industri er det ikke det. Vil kjapt gjette på at lønn er under 10% av kostnadene i den bransjen.

Share this post


Link to post
12 minutes ago, Simen1 said:

Antall sysselsatte er ikke et mål på omsetning. Norge tjener penger på 1. olje, 2. sjømat og 3. metall, i rekkefølgen fra størst sektor til minst. Landbruket, inkludert tomat og kylling er i den sammenhengen en bagatell i omsetning og økonomisk et netto tap ettersom subsidiene overstiger varenes faktiske verdi i det frie markedet. At det sysselsetter over tusen personer bør måles opp mot de økonomiske resultatene. Fra et økonomisk perspektiv kunne vi like gjerne satt de samme folkene til å brette binderser manuelt.

Jeg tror du forveksler ett par ting her

For det første er ikke staten en bedrift

en kan ikke regne omsetning og slikt som man gjør med en vanlig bedrift

For det andre

jo mer folk som jobber og ikke får sosialpenger av staten jo mer øker bnp eller økonomien til det aktuelle landet

At folk går ledig eller ikke gjør noe eller motar sosialpenger er da følgelig negativt

Quote

Ja, det stemmer, men i denne sammenhengen er prisen på strøm den prisen den kraftkrevende industrien har i avtalene sine, ikke hva spotprisen er. Kraftkrevende industri har helt særegne langsiktige avtaler. Sammenlign gjerne med fastpris med binding på flere titalls år og et kraftvolum som gjør at netteiere trygt kan bygge kraftverk og nettlinjer spesifikt for disse kundene.

Igjen

Avtaler varer ikke evig

det er ingen lover eller regler nedfelt noe sted etter det jeg kan se som sier at alminums industrien skal få en særavtale med en pris på 50 øre selv om de er en stor  aktør og kjøper i bulk

Quote

Høye lønninger har kun nevneverdig betydning dersom lønn er en stor del av bedriftenes utgiftsposter. For kraftkrevende industri er det ikke det. Vil kjapt gjette på at lønn er under 10% av kostnadene i den bransjen.

nei

Lønnsivået har en ganske stor betydning ellers ville ikke bedrifter ønsket å automatisere driften, ansette folk som er villig til å ta mindre betalt eller bruke deltid for å slippe å måtte forholde seg til fulle rettigheter

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
3 hours ago, sverreb said:

Priskontroll kan fungere i en kort periode, men jeg mener det må kommuniseres klart at fra nå av forventes det at voksne mennesker er selvstendig i stand til å gjøre en vurdering av om de kan tåle å ta den risikoen det er å ha en spotprisavtale, og at man må være klar over at strømprising vil være volatilt og man kan få f.eks 10x strømpris i en periode. Tåler man ikke det må man inngå en fastprisavtale. I verste fall må strømselgerne gis litt av det samme ansvaret bankene har i dag til å kredittvurdere kundene.

De som tilbyr fastprisavtaler kan gå under i en situasjon som nå dersom det er særlig mange som velger fastprisavtaler. Sålenge det er få biter strømleverandørene tennene sammen og betaler mellomlegget (etter at den i prisen innbakte buffer er brukt opp), men noen må betale spotprisen uansett.

Jeg vet at leverandører av gass til fastpris i Tyskland har sagt opp avtalene overfor husholdninger fordi de ikke tålte en prisvekst på gass på 560 %.

https://1-gasvergleich.com/gas-de-gruenwelt-lieferstopp/

Edited by trikola

Share this post


Link to post

 

Simen1 skrev (2 timer siden):

Det kommer helt an på de helt særegne kraftavtalene de har. Vanskelig å spå, men jeg tror Norge tjener mer på å beholde disse avtalene enn å plutselig måtte finne på noe annet med de 30~40 TWh som frigis.

Dagens strømpriser på kanskje 200 øre (børspris) kan på lang sikt ikke leve sammen med kraftintensive bedrifters strømavtaler på 15 til 25 øre per kWh. Over tid kan det ikke være veldig stor forskjell på de to prisene. De kraftintensive bedriftene skjønner denne sammenhengen og ønsker derfor en radikal omforming av markedssystemet for strøm produsert i Norge.

Om vi passer på å ha bra fyllingsgrad hele tiden og har et eget markedssystem som sikrer jevn pris og hindrer prissmitte, så kan vi allikevel yte gode tjenester til EU. Vi kan selge vårt overskudd og vi kan drive strømutveksling i større omfang enn vi gjør i dag om vi bygger ut vindkraft kraftig. Det kan godt være at EU vil legge opp til at hvert land er robust mht strømforsyning for å hindre situasjoner slik vi er oppe i nå. Heller ikke EU er interessert i labiliteten og de høye prisene som er nå.

På sikt kan vi bygge vindparker til havs for ren eksport, på samme måte som Skottland nå gjør en enorm utbygging der mye av strømmen vil distribueres innen hele UK. I første omgang må vi bygge ut havvind til bruk innenlands og til plattformene. Tilknytning til andre land kan komme senere.

 

  

Share this post


Link to post
36 minutes ago, trikola said:

De som tilbyr fastprisavtaler kan gå under i en situasjon som nå dersom det er særlig mange som velger fastprisavtaler. Sålenge det er få biter strømleverandørene tennene sammen og betaler mellomlegget (etter at den i prisen innbakte buffer er brukt opp), men noen må betale spotprisen uansett.

Det kan nok skje, og det ville ikke vært feil å ha en garantiordning, ikke ulik garantiordningen for banker for å dekke slike tilfeller.

Share this post


Link to post
sverreb skrev (3 timer siden):

Det kan nok skje, og det ville ikke vært feil å ha en garantiordning, ikke ulik garantiordningen for banker for å dekke slike tilfeller.

Det trengs ingen garantiordning. Bare lovgivning/regler som sørger for at den som selger fastprisavtaler også inngår langsiktige kjøpsavtaler for kraften slik at de ikke tar noen finansiell risiko. Det er mange kraftprodusenter som med glede selger kraft for flere år fremover for f.eks 40 øre/kWh. 

Share this post


Link to post
9 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Det trengs ingen garantiordning. Bare lovgivning/regler som sørger for at den som selger fastprisavtaler også inngår langsiktige kjøpsavtaler for kraften slik at de ikke tar noen finansiell risiko. Det er mange kraftprodusenter som med glede selger kraft for flere år fremover for f.eks 40 øre/kWh. 

Det er ingen kraftselskap som selger fastprisavtale til meg som kunde ganske rimelig for tiden selv om jeg skulle bruke mye og selv om jeg ville hatt avtalen for mange år framover

Jeg sjekket ishavskraft som gir 3 års fastprisavale framover i gangen og de gir nå ikke avtalen til kunder som måtte befinne seg sør for Nordland.

Så at de gjør det med glede slik du påstår uten å diskriminere er en sannhet med store modifakasjoner

Ps.Jeg får ikke tilbudet om 10 års avtaler en gang

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Ellen Viseth skrev (På 18.1.2022 den 15.00):

Signalene fra Statnett (og Statkraft) signaliserer at disse organisasjonene har blitt en stat i staten.

Politikerne jobber på spreng med midlertidige støttetiltak, mens Statnett applauderer status quo. Lav fyllingsgrad er ikke noe problem, og prisene må opp for å investere mer slik at utvekslingen med Europa kan øke. Ustabile/ høye priser og utjevning av prisforskjelllene mellom nord og sør-norge vil bli normalen hvis Statnett får det som de vil.

Dette krever noe helt annet enn midlertidige strømstøttetiltak.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...