Planlagt landbasert oppdrett gir negativt miljøregnskap

[Redaksjonen.]

Planlagt landbasert oppdrett gir negativt miljøregnskap

[Simen1]

Man må knuse noen egg for å lage omelett. Vi lever faktisk på denne planeten og noe må vi spise. Jeg vil gjerne se et alterantivt regnskap over hvor vi skal få våre proteiner og næringsstoffer fra. Og ja - det er fint og flott med teori om at alle vil være vegetarianere og spise melormer, men stikk fingeren i jorda og innse at det sitter langt inne for de fleste, slik at det reelle utfallet like gjerne kan bli mer klima- og natur-belastende matproduksjon. Jeg savner derfor et realistisk syn på alternativ"kostnader".

Endret 10. januar 2022 av Simen1

[leifeinar]

Vil jo tro at med fisk som spiser soya fra andre siden av jorden, ødelagte lakseelver og fiskefjorder. Fisk som slaktes for å sendes jorda rundt. Så er er miljøregnskap på tynn is for lenge siden. 

[OlavEH]

Simen1 skrev (26 minutter siden):

Man må knuse noen egg for å lage omelett. Vi lever faktisk på denne planeten og noe må vi spise. Jeg vil gjerne se et alterantivt regnskap over hvor vi skal få våre proteiner og næringsstoffer fra. Og ja - det er fint og flott med teori om at alle vil være vegetarianere og spise melormer, men stikk fingeren i jorda og innse at det sitter langt inne for de fleste, slik at det reelle utfallet like gjerne kan bli mer klima- og natur-belastende matproduksjon. Jeg savner derfor et realistisk syn på alternativ"kostnader".

Det kunne vært interessant med en større utredning på vurdering av miljøkonsekvenser av oppdrett enten langt innaskjærs som dagens anlegg, på land eller lenger ut på kysten i store merder. 

[Simen1]

leifeinar skrev (11 minutter siden):

Vil jo tro at med fisk som spiser soya fra andre siden av jorden, ødelagte lakseelver og fiskefjorder. Fisk som slaktes for å sendes jorda rundt. Så er er miljøregnskap på tynn is for lenge siden. 

Tja, det facinerende her er jo at selv med dagens metoder og høy andel importert soya i fôret så er det fortsatt vesentlig mindre klimabelastende å spise fisk enn rødt kjøtt. Det skyldes i stor grad metanutslipp fra kjøttproduksjon og at det er mye mer ressurskrevende, deriblant soya-krevende å produsere 1 kg rødt kjøtt enn det er å produsere 1 kg laks.

Tidligere analyser av klimaregnskap viser også at transport utgjør mye mindre utslipp enn selve produksjonen. Det kan gjøre seg utslag i at f.eks tomater fra Spania er mer klimavennlig enn tomater fra Trøndelag, selv om begge deler ligger ved siden av hverandre i en Trøndersk butikk. Derfor er hele kortreist-propagandaen først og fremst propaganda og ikke et klimatiltak. Klimaeffekten er høyst diskutabel og ofte negativ for de som serverer propagandaen. Og hvis dette leder til kortet om sprøytemidler så må man huske at det norske klimaet ikke er spesielt egnet for hverken tomater, agurker, epler eller plommer. F.eks epler som dyrkes i Norge spørytes i gjennomsnitt 13 ganger pr innhøsting i motsetning til 2 ganger pr innhøsting i Syd-Tyrol, sprøydemidlene er også kraftigere muggdrepende og snegledrepende saker fordi slike skader er en mye høyere risiko i vestlandsklimaet enn i Syd-Tyrol. Så når du ser "god norsk"-merket på eplene: Vær skeptisk og sjekk værhistorikken de siste månedene før du propper i deg sprøytemidler.

Samt at disse landbaserte anleggene det snakkes om i artikkelen nettopp fikser opp i kritikken rundt ødelagte lakseelver og fiskefjorder.

Så ja, det er mange faktorer her og jeg vil gjerne se et større regnskap på dette enn bare alternativ-ignorant propaganda fra de med helt målrettede interesser i dette. Altså ikke noe "forskning" fra nei-til-alt-organisasjoner eller produsentene selv, eller politiske bestillingsverk.

[Sareptas]

Velskrevet.

[NERVI]

Den 5× veksten man snakker om virker fortsatt helt urealistisk for min del. Det ene er arealbruken, så er det foring, og ikke minst de sørgelige biologiske tilstandene. Personlig mener jeg tiden for vederlagsfritt forbruk av sjøarealer som er vekstgrunnlaget for alt annet levende i havet enn oppdrettsfisk bør stoppes. Og den eneste måten er kanskje en grunnrenteskatt på omsetningen for å luke ut de som ikke er dyktige nok til å drive med overskudd. Lønnsomheten er for god til at man bryr seg om å gjøre noe med laksedød, lus og forsøpling av hav og sjøbunn. Lukkede anlegg er eneste løsning, enten flytende eller på land. Da vil de områdene som nå slammes ned kunne bidra naturens matproduksjon i tillegg til oppdrett.

For at oppdrett i dagens form skal fremstå som bærekraftig, så må man sammenligne denne produksjonen med den mest miljøbelastende matproduksjonen av alle. Med dette trikset så blir naturligvis lakseproduksjon bare et gode.

Gasskraften blir ren, sammenlignet med prim itiv kullgraft, og batteribiler blir til 0-utslipo i forhold til gammeldagse bensin og diselbiler, osv.. 

Skal oppdrett og annen industri gjøre fremskritt så må de gjøre ting bedre enn de beste. Hvis ambisjonen kun er å ikke være de verste, da blir det jo ingen forbrdringer.

Endret 10. januar 2022 av NERVI

[Christine M]

Denne artikkelen kritiserer at landbasert oppdrett i dag får gratis konsesjoner som fører til et uakseptabelt press på den mest sårbare kystnaturen- skjærgård, øyer og holmer- sjøfuglhabitat. Hvis man sprenger disse og etablerer industri så vil jo ikke dette bedre situasjonen for feks rødlistede sjøfugler. Artikkelen fremhever videre at landbasert kan etableres på grå arealer- feks nedlagte steinbrudd og lignende. Dette skjer dessverre i for liten grad siden utmark er billigere enn industriarealer. I tillegg har ikke alternativet lukket i sjø lignende incentivordninger med løpende og gratis konsesjoner. Synes dette var en kunnskapsrik og kontruktiv artikkel om en næring som virkelig har råd til å ta sitt miljøansvar uten å industrialisere fuglehabitater hist og her. 

Det er varslet en femdobling av oppdrettsfisk gjennom en blanding av åpne merder, landbasert og offshore- samt mulig noe lukket teknologi. Det er liten tvil om at oppdrett slik det er i dag ikke er bærekraftig for fjorder, villaks og marint liv, men på hvilken måte er landbasert i uberørt kystnatur løsningen? Hvorfor er incentivordningen laget slik at det faktisk lønner seg for en oppdretter å finne en øy der kun fugl lever kontra et industriområde? At man stiller krav til hvor landbasert skal etableres (forresten ikke utslippsfritt heller) er ansvarlig- og å etterspørre balanserte incentiver som også kan gi flere lukkede anlegg i sjø er betimelig- av hensyn til feks sjøfugl. 

Endret 10. januar 2022 av Christine M

[KjeRogJør]

Lukkede flytende anlegg med oppsamling og kompostering av slam trenger ikke å ligge på utsatte steder, med der det passer best.

Flyter anlegget trengs utskifting gjennom sirkulasjon, og med mindre bruk av el. kraft.

Anlegg på land vil sette store spor etter seg, og kan ikke flyttes eller fjernes uten spor. Det må også pumpes sjø opp i anlegget med betydelig bruk av el. kraft. For all sjø må "løftes" opp, og inn i anlegget. 

Dessuten kan et flytende anlegg flyttes, og fjernes uten større spor enn fortøyingspunktene. Sånn er fysikken.

 

Endret 10. januar 2022 av KjeRogJør

[hoj]

"Endret bruk av areal og arealnedbygging er i dag den største trusselen for naturmangfold, slik Artsdatabanken og det internasjoinale natupanelet IPBES flere ganger har påpekt."

Økningen av antall mennesker er det største trusselen og blir sett på som et tabuområde...