Nikola viser at deres elektriske lastebil er klar for veien

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (5 minutter siden):

Planen er at den skal kunne fylles opp og fly igjen etter noen timer.

Igjen, mener du det er realistisk? Vedlikehold og det å garantere sikkerhet på utstyret etter en slik ferd er gjort på noen timer? Det vil ta kortere tid å gå igjennom motor og utstyr på en slik rakett over et fly? 

Espen Hugaas Andersen skrev (7 minutter siden):

Om det ikke er mulig blir det nok ikke noe av kommersiell trafikk med Starship på jorden.

Har ikke du en utdannelse som kan være litt relevant her? Hvordan vil det være mulig? 

Espen Hugaas Andersen skrev (8 minutter siden):

Et fly som flyr en rute som tar 11 timer hver vei og så bruker 1 time på bakken, vil maks gjennomføre flyturen to ganger i døgnet. Et Starship som flyr den samme ruten på 45 minutter, og deretter bruker 5 timer på å bli klar til neste flygning, kan gjennomføre flyturen fire ganger i døgnet.

Den enorme forskjellen er personell som må til dem i mellom per "turn-around". 

Et fly får en visuell sjekk gjort av stuere og piloten før den er i luften og tjener penger igjen. 

Ei rakett trenger mer enn dette. Bare det å fylle drivstoff alene vil være en utfordring, og det skal gjøres etter vedlikehold av et rimelig stort antall personell om de skal rekke å sjekke flere raketter på kun noen timer? På et fly så gjøres dette mens baggasje er på vei ut av flyet. 

Transport av fuel? Mengden fuel? 

Payload mellom fly og rakett som er det man tjener penger på når de er i luften? 

[Espen Hugaas Andersen]

1 minute ago, oophus said:

Igjen, mener du det er realistisk? Vedlikehold og det å garantere sikkerhet på utstyret etter en slik ferd er gjort på noen timer? Det vil ta kortere tid å gå igjennom motor og utstyr på en slik rakett over et fly? 

Som sagt, innen det er relevant å fly folk på Starship vil nok Starship ha fløyet tusenvis av ganger. Man vil vite hva man skal se etter og sørge for at det er betydelige marginer på alle aspekter. Om en motor feiler så vil det kunne kompanseres for av de andre motorene. Om en bit av varmeskjoldet faller av antar jeg stålet vil eroderes, men at det ikke medfører tap av Starship. (Det skjedde faktisk en gang at en romferge mistet en flis i varmeskjoldet, og alle overlevde tilfeldigvis fordi strukturen bak flisen var en stålforsterkning. Stål tåler overraskende mye varme.)

Men dette er nok ting som vil sette Starship ut av spill i hvert fall i noen dager, om ikke lengre. Man vil måtte ha god kontroll på hvor mange ganger hver motor har fløyet, og om forventet levetid er 200 flygninger, og motorene passerer f.eks 100 flygninger, så bytter man. Man må nok også ha lignende kontroll på varmeskjoldet. Utover det kan man gjøre en automatisk optisk analyse av hele varmeskjoldet ved hver landing. Og man vil så klart ha sensorer i motorene for å holde kontroll på tilstanden.

Dette er bare et par av de mest kritiske hovedutfordringene. Det vil måtte være lignende redundans og kontroll på en rekke andre områder.

1 minute ago, oophus said:

Den enorme forskjellen er personell som må til dem i mellom per "turn-around". 

Antar ikke det blir veldig mye mer personell enn på et fly. Det vil være mye datasystemer som holder styring på vedlikeholdsintervaller på forskjellige komponenter, og som sjekker data fra diverse sensorer.

1 minute ago, oophus said:

Ei rakett trenger mer enn dette. Bare det å fylle drivstoff alene vil være en utfordring, og det skal gjøres etter vedlikehold av et rimelig stort antall personell om de skal rekke å sjekke flere raketter på kun noen timer? På et fly så gjøres dette mens baggasje er på vei ut av flyet. 

Mye vil nok gjøres akkurat som på fly. Med en gang man har landet settes i gang et stort apparat for å tømme raketten for drivstoff, passasjerer og last og sjekke at raketten fortsatt er god nok for en ny flygning noen timer senere.

1 minute ago, oophus said:

Transport av fuel? Mengden fuel? 

Det vil nok være gasstankere som kommer innom med LNG eller metan, og mye drivstoff vil nok være lagret ved oppskytningsplattformen. Kanskje en gasstanker vil alltid ligge i nærheten. Hver flygning vil kreve noe sånt som 1200 tonn drivstoff, der mesteparten er oksygen. Dette kan separeres fra luft på platformen, så fremt man har mye energi tilgjengelig. Muligens blir det lagt ut undersjøiske strømkabler for å dekke energibehovet, eller kanskje blir det installert gassturbiner.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (4 minutter siden):

Som sagt, innen det er relevant å fly folk på Starship vil nok Starship ha fløyet tusenvis av ganger. Man vil vite hva man skal se etter og sørge for at det er betydelige marginer på alle aspekter. Om en motor feiler så vil det kunne kompanseres for av de andre motorene. Om en bit av varmeskjoldet faller av antar jeg stålet vil eroderes, men at det ikke medfører tap av Starship.

Glem tap av starship. Det å bygge nytt er jo tydeligvis ikke så dyrt når man ser på kostnadene som følger det å utføre vedlikehold på raketter som gjenbrukes nå. Bygger man nytt, så er sikkerheten i det minste bedre enn å slurve med vedlikehold mellom "hoppene". 

Skal man holde gode avgangstider så virker det som om man trenger X antall raketter for samme rute som et fly tar i to omganger på samme dag. 

Espen Hugaas Andersen skrev (9 minutter siden):

Og man vil så klart ha sensorer i motorene for å holde kontroll på tilstanden.

Hvorfor bruker de så lang tid på vedlikehold nå? 

Espen Hugaas Andersen skrev (9 minutter siden):

Antar ikke det blir veldig mye mer personell enn på et fly. Det vil være mye datasystemer som holder styring på vedlikeholdsintervaller på forskjellige komponenter, og som sjekker data fra diverse sensorer.

Fly er enklere å ha med å gjøre, og selv der tar man 3-4 runder med observasjon på flyet per gang det er på bakken. Stuere tar sin runde, mens kapteinen tar sine. Under deicing så gjør man det igjen der også. 

Espen Hugaas Andersen skrev (12 minutter siden):

Det vil nok være gasstankere som kommer innom med LNG eller metan, og mye drivstoff vil nok være lagret ved oppskytningsplattformen. Kanskje en gasstanker vil alltid ligge i nærheten.

Trur du virkelig på dette? Risikoen ved landing vil gjøre at drivstoff holdes utenfor fare. Det blir jo noen liter som må være der. Folk og personale må være langt unna mens man utfører gas-freeing og klargjøring til bunkering?

Beklager, men mitt svar på mitt eget spørsmål er nei. Vi kommer ikke til å se at noen blir fraktet på denne måten innen 2030. Spesielt ikke når man må løse problemer som burde være forklart og svart på allerede. 

[Espen Hugaas Andersen]

41 minutes ago, oophus said:

Glem tap av starship. Det å bygge nytt er jo tydeligvis ikke så dyrt når man ser på kostnadene som følger det å utføre vedlikehold på raketter som gjenbrukes nå. Bygger man nytt, så er sikkerheten i det minste bedre enn å slurve med vedlikehold mellom "hoppene".

Tap av 100 passasjerer ville jo så klart være kjipt og bør unngås.

41 minutes ago, oophus said:

Skal man holde gode avgangstider så virker det som om man trenger X antall raketter for samme rute som et fly tar i to omganger på samme dag.

Nei, ikke nødvendigvis, som jeg har påpekt. Starship vil kunne gjennomføre fire flygninger annenhver dag, og altså ha annenhver dag kun for vedlikehold, og fortsatt gjennomføre like mange flygninger som et fly. 

41 minutes ago, oophus said:

Hvorfor bruker de så lang tid på vedlikehold nå?

I stor grad pga Merlin motorene. De er delvis bygget for gjenbruk, men de er i bunn og grunn tradisjonelle kerolox motorer. Kerolox har ganske uungåelige utfordringer med koksing, altså at motoren sotes ned. Derfor må man demontere mye av motorene og rengjøre mellom hver flygning.

Utfordringen med koksing unngår man fullstendig ved å bruke hydrogen, og tilnærmet fullstendig ved å bruke metan. Det er karbon tilgjengelig i metan, men når det inngår i lette gassmolekyler skal det mye mer til for å sote. Full Flow Staged Combustion er også et motordesign som er mye bedre i forhold til gjenbruk. Man har to turbopumper, en for metan og en for oksygen, der alt drivstoffet beveger seg gjennom turbopumpene. Når man ikke har en felles aksling på en enkelt turbopumpe trenger man ikke komplekse lager for å unngå at oksygen og metan blander seg langs akslingen, og forårsaker eksplosjon. Med mye enklere lager trenger man mindre vedlikehold. Samtidig gjør det at man utnytter massen til alt drivstoffet for å drive turbopumpen at man kan ha lavere temperatur. Man driver altså turbopumpene med mye gass med lav temperatur i stedet for lite gass med høy temperatur. De lavere temperaturene hjelper på å sørge for lang levetid.

Utfordringen med FFSC er at motoren er mer kompleks enn en tradisjonell motor med åpen syklus, som Merlin. Altså det er et motordesign som er vanskelig å få perfeksjonert, men når man får det til, så er det ikke mye annet som kan slå det. Det er ikke uten grunn at SpaceX valgte FFSC designet, selv om det er et design som aldri hadde fløyet før. Det er masse fordeler. En del av grunnen er så klart også at fordelene ved gjenbruk ikke har stor betydning om man kaster bort rakettene hver gang.

41 minutes ago, oophus said:

Trur du virkelig på dette? Risikoen ved landing vil gjøre at drivstoff holdes utenfor fare. Det blir jo noen liter som må være der.

Om gasstankeren ligger f.eks 1 km unna kan man sikkert kalkulere en lav nok risiko. Så kan man enten ha 1 km med rørledning, eller at gasstankeren beveger seg frem og tilbake ettersom det skal etterfylles drivstoff på plattformens tanker.

41 minutes ago, oophus said:

Folk og personale må være langt unna mens man utfører gas-freeing og klargjøring til bunkering?

Tenker dette ikke vil være nødvendig. Det jobber folk på oljeplattformer som produserer olje og gass, som ikke bør være særlig farligere. Det handler bare om å ha gode nok sikkerhetssystemer og prosedyrer.

Endret 2. mars 2021 av Espen Hugaas Andersen

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (3 minutter siden):

oophus skrev (40 minutter siden):

Glem tap av starship. Det å bygge nytt er jo tydeligvis ikke så dyrt når man ser på kostnadene som følger det å utføre vedlikehold på raketter som gjenbrukes nå. Bygger man nytt, så er sikkerheten i det minste bedre enn å slurve med vedlikehold mellom "hoppene".

Tap av 100 passasjerer ville jo så klart være kjipt og bør unngås.

Jeg pratet mest om økonomien rundt det å skulle ha utstyret lengre på bakken vs i luften hvor man får betalt. Vedlikehold og det å skulle snu dette rundt trur jeg ikke tar noen timer. De er langt, langt unna å vise noe slikt idag. 

Fly fungerer godt siden de tilbringer mer tid i lufta enn de gjør på bakken. Fly som tilbringer tid på bakken er en asset man taper penger på. Det vil man automatisk få per rakett siden det å snu dem vil ta for lang tid. 

Espen Hugaas Andersen skrev (7 minutter siden):

Nei, ikke nødvendigvis, som jeg har påpekt. Starship vil kunne gjennomføre fire flygninger annenhver dag, og altså ha annenhver dag kun for vedlikehold, og fortsatt gjennomføre like mange flygninger som et fly. 

Du kan jo ikke måle dette med kun antall flyginger? Hvor mye betalt frakt i kilo får man per dag eller uke dem i mellom? Da finner du kjapt ut hva billettprisen må være. 

Espen Hugaas Andersen skrev (10 minutter siden):

Om gasstankeren ligger f.eks 1 km unna kan man sikkert kalkulere en lav nok risiko. Så kan man enten ha 1 km med rørledning, eller at gasstankeren beveger seg frem og tilbake ettersom det skal etterfylles drivstoff på plattformens tanker.

Sånn ja, nå havner vi jo ved kostnader som må fordeles på det lille forholdet av payload som altså skal dekkes av billettprisen mot det man får i et fly, der drivstoffet kan fraktes bort med hjul, i et fartøy man får betalt for mer av totalvekten til fartøyet per landing. 

Espen Hugaas Andersen skrev (13 minutter siden):

Tenker dette ikke vil være nødvendig. Det jobber folk på oljeplattformer som produserer olje og gass, som ikke bør være særlig farligere. Det handler bare om å ha gode nok sikkerhetssystemer og prosedyrer.

Hæ? Gjør man ikke has-freeing I tankene til rakettene før de fylles igjen? Må de ikke sjekkes for svakheter før de fylles igjen? 

Innenfor det maritime så gjør man sjekk og vedlikehold i tankene ved å fjerne gass folk ikke kan være i uten å falle om. Dette er faktisk en av de største dødsårsakene årlig. Folk gjør vedlikehold i tanker uten at det er nok oksygen der inne. Det å fylle inn oksygen i en metanrik atmosfære kan bli et problem. 

[Espen Hugaas Andersen]

58 minutes ago, oophus said:

Fly fungerer godt siden de tilbringer mer tid i lufta enn de gjør på bakken. Fly som tilbringer tid på bakken er en asset man taper penger på. Det vil man automatisk få per rakett siden det å snu dem vil ta for lang tid.

Egentlig tjener man mer penger jo mindre tid flyet tilbringer i lufta, om alt annet er likt, ettersom folk er villige til å betale mer for å komme fortere frem. Om et fly fraktet like mange passasjerer like langt, og benyttet en brøkdel av tiden i luften (altså fløy mye raskere), så ville man jo tjene mye mer.

58 minutes ago, oophus said:

Sånn ja, nå havner vi jo ved kostnader som må fordeles på det lille forholdet av payload som altså skal dekkes av billettprisen mot det man får i et fly, der drivstoffet kan fraktes bort med hjul, i et fartøy man får betalt for mer av totalvekten til fartøyet per landing.

Drivstoff må dekkes av passasjerene, ja. Det er altså snakk om ca 261 tonn metan og 939 tonn oksygen. Det utgjør noe sånt som $350k i metan og ca $65k i oksygen. Med 100 passasjerer blir det ca $4150 per passasjer i drivstoff. Eller rundt 35.000 kroner. Sier vi drivstoff står for 20% av kostnadene, litt mer enn for flyselskaper, så havner billettene på 175.000 kroner per reise.

Viser at SpaceX egentlig trenger øke antallet passasjerer per flygning for å klare å komme seg i nærheten av økonomi-billetter.

Men det er nok fint mulig å presse inn flere passasjerer. Starship har 1100 kubikkmeter med lastevolum, lignende som kabinen til en Boeing 747, som kan frakte nærmere 500 passasjerer. Da kan de være nede på 35.000 kroner per reise.

58 minutes ago, oophus said:

Hæ? Gjør man ikke has-freeing I tankene til rakettene før de fylles igjen? Må de ikke sjekkes for svakheter før de fylles igjen? 

Innenfor det maritime så gjør man sjekk og vedlikehold i tankene ved å fjerne gass folk ikke kan være i uten å falle om. Dette er faktisk en av de største dødsårsakene årlig. Folk gjør vedlikehold i tanker uten at det er nok oksygen der inne. Det å fylle inn oksygen i en metanrik atmosfære kan bli et problem. 

Det er ikke noe behov for å fjerne metangassen fra metantanken før man fyller den på nytt med metan.

Og innvendig inspeksjon av tankene er nok noe som vil gjøres ved intervaller. Om det vil gjøres hver uke, hver måned eller sjeldnere er ganske umulig å si på dette tidspunktet.

Endret 2. mars 2021 av Espen Hugaas Andersen

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (36 minutter siden):

Egentlig tjener man mer penger jo mindre tid flyet tilbringer i lufta, om alt annet er likt, ettersom folk er villige til å betale mer for å komme fortere frem. Om et fly fraktet like mange passasjerer like langt, og benyttet en brøkdel av tiden i luften (altså fløy mye raskere), så ville man jo tjene mye mer.

Nei, du tjener fremdeles mer penger jo mer flyet er i lufta. Med raketten så er dette snudd på hodet og tid på bakken må betales av billettprisen i mye større grad en for flyet. 

Espen Hugaas Andersen skrev (36 minutter siden):

Drivstoff må dekkes av passasjerene, ja. Det er altså snakk om ca 261 tonn metan og 939 tonn oksygen. Det utgjør noe sånt som $350k i metan og ca $65k i oksygen. Med 100 passasjerer blir det ca $4150 per passasjer i drivstoff. Eller rundt 35.000 kroner. Sier vi drivstoff står for 20% av kostnadene, litt mer enn for flyselskaper, så havner billettene på 175.000 kroner per reise.

Du kan ikke beregne at drivstoff kun står for 20%. Dette vil ha en direkte korrelasjon med hvor mye vekt drivstoffet tar i raketten vs flyet? Jo mer plass og vekt det tar, jo mindre får man for passasjerer. Det betyr mindre plasser per enhet av Fuel. Mindre payload = dyrere billettpris. Per enhet Fuel vil koste mer per passasjer helt naturlig. I tillegg kommer kostnader på bakken som du ikke har med flyet i like stor grad. Flere timer per turn around vs 40 minutter. 

Espen Hugaas Andersen skrev (36 minutter siden):

Men det er nok fint mulig å presse inn flere passasjerer. Starship har 1100 kubikkmeter med lastevolum, lignende som kabinen til en Boeing 747, som kan frakte nærmere 500 passasjerer. Da kan de være nede på 35.000 kroner per reise.

Ja, du må til og med bøye de optimistiske tallene til SpaceX for å få dette til å fungere, og dette mens du antar at per enhet av Fuel er likt dem i mellom per sete?

 

Espen Hugaas Andersen skrev (36 minutter siden):

Det er ikke noe behov for å fjerne metangassen fra metantanken før man fyller den på nytt med metan.

Du leser ikke det jeg skriver? Så tankene skal ikke ha en undersøkelse? Finnes det et eksempel av dette der SpaceX bare fyller tankene uten å undersøke dem? 

 

Espen Hugaas Andersen skrev (36 minutter siden):

Og innvendig inspeksjon av tankene er nok noe som vil gjøres ved intervaller. Om det vil gjøres hver uke, hver måned eller sjeldnere er ganske umulig å si på dette tidspunktet.

Om bare en slik ferd var "silke smooth" uten kraftige bevegelser. Men det er dem jo ikke. 

Endret 2. mars 2021 av oophus

[Espen Hugaas Andersen]

14 hours ago, oophus said:

Nei, du tjener fremdeles mer penger jo mer flyet er i lufta. Med raketten så er dette snudd på hodet og tid på bakken må betales av billettprisen i mye større grad en for flyet. 

Nei, man får betalt for den jobben som utføres. Det er ikke nødvendigvis slik at mer jobb utføres jo mer tid flyet er i lufta.

Om det bare var tiden i lufta som gjaldt, så er det jo bare å fly med tomme fly for å tjene masse penger...

14 hours ago, oophus said:

Du kan ikke beregne at drivstoff kun står for 20%. Dette vil ha en direkte korrelasjon med hvor mye vekt drivstoffet tar i raketten vs flyet? Jo mer plass og vekt det tar, jo mindre får man for passasjerer. Det betyr mindre plasser per enhet av Fuel. Mindre payload = dyrere billettpris. Per enhet Fuel vil koste mer per passasjer helt naturlig. I tillegg kommer kostnader på bakken som du ikke har med flyet i like stor grad. Flere timer per turn around vs 40 minutter. 

Min tanke er at kostnadene til infrastruktur, administasjon, bakkestøtte, osv vil ikke være ekstremt mye høyere enn kostnadene for fly, men fordi man trenger betydelig mer drivstoff per passasjer vil drivstoff utgjøre en større andel av totalen.

Tenker det er unødvendig å se på hvor stort volum drivstoffet tar - det er kabin-volumet som blir avgjørende, og det er kjent.

14 hours ago, oophus said:

Ja, du må til og med bøye de optimistiske tallene til SpaceX for å få dette til å fungere, og dette mens du antar at per enhet av Fuel er likt dem i mellom per sete?

SpaceX sier vel inntil 1000 personer på korte turer på jorden, inntil 100 personer til mars. 500 er fortsatt bare halvparten av det SpaceX sier, og gir da relativt god plass til passasjerene. Ikke noe verre enn en 747, i hvert fall. (Og på en 747 kan man måtte oppholde seg i 12+ timer. Det burde egentlig gå greit med mindre plass i ~1 time.) 100 personer gir så god plass at man kan trolig klare seg i måneder uten å bli gal. (Men de første ekspedisjonene til mars blir nok med betydelig færre folk. Kanskje 4-20 folk. Nå kom det forresten nettopp en ny video om "Dear Moon". Planen ser ut som den er ca 12 personer rundt månen i 2023.)

14 hours ago, oophus said:

Du leser ikke det jeg skriver? Så tankene skal ikke ha en undersøkelse? Finnes det et eksempel av dette der SpaceX bare fyller tankene uten å undersøke dem? 

Tankene inspiseres etter de er produsert, og nå og da i etterkant. Men SpaceX har f.eks utført 3x static fire på Starship på en dag, der de fyller og tømmer tankene flere ganger på rad, uten noen som helst inspeksjoner i mellomtiden.

Endret 3. mars 2021 av Espen Hugaas Andersen

[hekomo]

oophus skrev (På 2.3.2021 den 13.04):

Klarer du ikke lese? Kirkland & Ellis er folk som er der borte nå og undersøker. De sier at firmaet har teknologi og kompetanse som ligner enhver OEM ved dette tidspunktet. 

🤣

Sitat

Det er noe Elon Musk sier selv? Tilgangen til battericeller og fortjeneste på de få de får tak i midt i "production constraints" gjør at Semi ikke er så lur å fokusere på nå i større skala. Dette har han sagt i årevis allerede. Kilde finner du om du gidder. 

Du må slutte å komme med påstander om hva Musk sier. Dere er tatt i løgn så mange ganger om hva han skal ha sagt at nå må du nesten vise til noe konkret.

Sitat

Du sier at Munro tar feil. Hvilke argumenter tar han feil på? Han har flere av dem, og du ser dem i videoen. 

Du sier at han ikke har tro på Teslas mål med Semi. Da tar han altså feil.

Sitat

Han innrømmer i en av disse "clubhouse" talks eller hva de kaller dem at han må være forsiktig for hva han sier, siden han vet han kan flytte markeder. Hva trur du skjer når han twittrer om GME, DOGE og BTC? Jo, markedet flyttes, og det er tydelig. Allikevel så velger han å fortsette å pumpe slikt tull videre. Folk klarte til og med å kjøpe feil aksje når han var ute og slengte med leppa angående "Signal". Fyren er 100% klar over hva han gjør, og han sitter der med jointen sin høy som et hus og kaster ut tull. 

Det var det med kilder igjen da...

Sitat

https://www.plainsite.org/tags/tesla-solar/

Hver så god. Bare å slå deg løs! Det er 100% garantert at du ikke spør om kilder for å faktisk lese dem. 

Det blir som å linke til google.com når noen spør om en kilde. En kilde er noe konkret som du kan vise direkte til.

Endret 4. mars 2021 av hekomo

[hekomo]

uname -i skrev (På 2.3.2021 den 13.05):

Jeg ser du har lært deg et nytt uttrykk som du hiver inn titt og ofte. Gratulerer med det. Du er klar for neste utfordring og det er å lære deg hva det betyr og anvende det riktig.

Det er ikke noe nytt uttrykk. Det beskriver måten du hele tiden endrer tema og slenger ut nye påstander i stedet for å holde deg til diskusjonen vi har fra før.

Sitat

For andre gang. Hvor er forbeholdet?

"From our standpoint, if you fast forward a year, maybe a year and three months, but next year for sure, we'll have over a million robotaxis on the road.""

Forbeholdet er at han sier de ikke alltid treffer på tidsbruken. Som jeg allerede har forklart.

Sitat

Se her ja. Dette er et godt eksempel på Gish-Galloppen din.

Nei, det er ikke en Gish-Gallop, men en oppramsing av eksempler som et direkte svar på din påstand. En Gish-Gallop handler om argumenter, ikke om eksempler som underbygger argumenter.

Det jeg registrerer er at du ikke klarer å svare direkte på noe av det jeg skriver. Ingen motargumenter, bare forsøk på avsporing.

Endret 4. mars 2021 av hekomo

[hekomo]

Espen Hugaas Andersen skrev (På 2.3.2021 den 14.44):

Jeg satser på ja. Men det er ikke langt unna en 50/50.

Planen er for øvrig å gjennomføre en flygning av Starship i morgen. Forhåpentligvis blir denne den første som lander etter å ha vært i horisontal orientering for aerodynamisk nedstigning. Krysser fingrene for at de kommer seg ett skritt nærmere.

Er det ikke ganske utrolig, folkens? Med Nikola/Milton så går diskusjonen ut på om de klarer mer enn å trille en trailer nedover en bakke... med Elon Musk så går diskusjonen ut på hvor bra den siste oppskytingen av romrakettene hans går...

[uname -i]

hekomo skrev (2 minutter siden):

Forbeholdet er at han sier de ikke alltid treffer på tidsbruken. Som jeg allerede har forklart.

For tredje gang. Hvor er dette forbeholdet? Du har ikke forklart noen ting. Autonomy Day 2019: Link til dette forbeholdet som er en fullstendig 180-grader fra hva som faktisk ble sagt.  

"From our standpoint, if you fast forward a year, maybe a year and three months, but next year for sure, we'll have over a million robotaxis on the road."

 

"

[hekomo]

uname -i skrev (4 minutter siden):

For tredje gang. Hvor er dette forbeholdet? Du har ikke forklart noen ting. Autonomy Day 2019: Link til dette forbeholdet som er en fullstendig 180-grader fra hva som faktisk ble sagt.  

"From our standpoint, if you fast forward a year, maybe a year and three months, but next year for sure, we'll have over a million robotaxis on the road."

Det ble sagt under selve autonomidagen:

https://www.youtube.com/watch?v=Ucp0TTmvqOE&t=11098s

"Only criticism, and it's a fair one. Sometimes I'm not on time."

[uname -i]

hekomo skrev (3 timer siden):

Det ble sagt under selve autonomidagen:

https://www.youtube.com/watch?v=Ucp0TTmvqOE&t=11098s

"Only criticism, and it's a fair one. Sometimes I'm not on time."

Ja, det var en generell betraktning om hele historikken til Tesla. Men dette under er veldig, veldig spesifikt og ble framsatt uten forbehold.

"From our standpoint, if you fast forward a year, maybe a year and three months, but next year for sure, we'll have over a million robotaxis on the road."

[Espen Hugaas Andersen]

51 minutes ago, uname -i said:

Ja, det var en generell betraktning om hele historikken til Tesla. Men dette under er veldig, veldig spesifikt og ble framsatt uten forbehold.

"From our standpoint, if you fast forward a year, maybe a year and three months, but next year for sure, we'll have over a million robotaxis on the road."

Uten forbehold? Det starter jo med "From our standpoint". Altså det var deres mening på akkurat det tidspunktet.

[uname -i]

Espen Hugaas Andersen skrev (32 minutter siden):

Uten forbehold? Det starter jo med "From our standpoint". Altså det var deres mening på akkurat det tidspunktet.

Hva har det med saken å gjøre? Han sa han var helt sikker.

Men hvis du mener at du ikke setter noe som helst lit til det Musk sier så er det greit nok det.. Det gjør ikke jeg heller.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (På 3.3.2021 den 8.26):

Nei, man får betalt for den jobben som utføres. Det er ikke nødvendigvis slik at mer jobb utføres jo mer tid flyet er i lufta.

Om det bare var tiden i lufta som gjaldt, så er det jo bare å fly med tomme fly for å tjene masse penger...

Det handler om mengden arbeid som må gå over bilettprisen mens utstyret koster penger fremfor tjener dem. 

Er jo derfor jeg snakker om jobben som må til for å få et fly opp igjen for å gjøre en jobb og dermed tjene penger. Den er bitte liten i forhold. 

Espen Hugaas Andersen skrev (På 3.3.2021 den 8.26):

Min tanke er at kostnadene til infrastruktur, administasjon, bakkestøtte, osv vil ikke være ekstremt mye høyere enn kostnadene for fly, men fordi man trenger betydelig mer drivstoff per passasjer vil drivstoff utgjøre en større andel av totalen.

Kan du ikke lage en liste og anta litt tid per punkt. Jeg blir overrasket om du klarer å vinkle dette til at det du sier der stemmer. 

[oophus]

hekomo skrev (På 4.3.2021 den 13.53):

Du må slutte å komme med påstander om hva Musk sier. Dere er tatt i løgn så mange ganger om hva han skal ha sagt at nå må du nesten vise til noe konkret.

Det er ikke løgn kun fordi du ikke gidder undersøke. Gir jeg deg en link, så verken unnskylder du deg, eller leser linken. 

EM har omtalt hvorfor Semi er forsinket flere ganger. 

hekomo skrev (På 4.3.2021 den 13.53):

Du sier at han ikke har tro på Teslas mål med Semi. Da tar han altså feil.

Du har sagt han tar feil. Jeg bare spør hvilke argument du mener han har som er feil. 

hekomo skrev (På 4.3.2021 den 13.53):

Det var det med kilder igjen da...

På pumpingen? Det foregår omtrent ukentlig i disse dager. DOGE opplegget var jo trist å være vitne til. 

 

hekomo skrev (På 4.3.2021 den 13.53):

Sitat

https://www.plainsite.org/tags/tesla-solar/

Hver så god. Bare å slå deg løs! Det er 100% garantert at du ikke spør om kilder for å faktisk lese dem. 

Det blir som å linke til google.com når noen spør om en kilde. En kilde er noe konkret som du kan vise direkte til

Her er grunnen til at jeg ikke gidder bruke tid på å finne kilder til deg. Jeg har gjort det en titals ganger før på ting alle vet, og du leser dem ikke, eller kommer med slikt som dette. 

[-Birger-]

oophus skrev (På 28.2.2021 den 21.22):

10-K har litt oppdateringer fra DOJ og SEC etterforskningen. Er lite som tilsier at dette er svindel, bortsett fra en Trevor Milton som satset på at det var plass til to ulike typer ala Elon Musk her på kloden, der EM har fått lov til å love gull og grønne skoger uten at TM fikk lov til det samme. 

Jeg er ikke en Elon fan, men å sammenligne de to er ganske drøyt. Musk har levert mange produkter til markedet med stor suksess. Milton har ikke levert en dritt.

[oophus]

-Birger- skrev (27 minutter siden):

Jeg er ikke en Elon fan, men å sammenligne de to er ganske drøyt. Musk har levert mange produkter til markedet med stor suksess. Milton har ikke levert en dritt.

Tesla startet opp som firma i 2003 (Elon Musk hoppet inn i 2004). Nikola startet opp i 2016. Tidsaspektet må selvfølgelig taes med inn her, for på dette tidspunktet (0-4 år) så hadde ikke Elon Musk gjort stort forutenom å krangle med de som startet opp Tesla for å få ta over. Til og med Roadster #001 tok han fra Eberhard. Så kjapt EM tok over, så sparket han 25% av folkene som var der, og bygget opp en "Yes, man" kultur og fikk fjernet de som var uenig med han. Både Eberhard og Terpenning sa at de ble tvunget ut av sitt eget firma.

Så nei, jeg syns ikke sammenligningen er særlig drøy. EM var jo tross alt et slags forbilde for TM virket det som, og han prøvde å følge de samme fotsporene. 

Milton har ikke levert en dritt forutenom en idé som både Toyota og Hyundai samt H2Bus nå følger (i tillegg til ulike studier og konklusjoner som f.eks her nå i ettertid: https://ec.europa.eu/transport/sites/transport/files/legislation/com20200789.pdf), men Nikola som firma vil det. De har penger nok til å se Nikola TRE bli levert til kunde om ca et år, og har folk i arbeid - samt så betaler dem regningene sine. Til og med oljefondet våres her i Norge har kjøpt seg opp i Nikola med en eierandel på 4,44%, så noe riktig gjør dem. 

Endret 8. mars 2021 av oophus