Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann

[sverreb]

28 minutes ago, G said:

Fikk lest artikkelen og merket meg at hydrogen trenger inn i stål. Er det andre mer tyngre og tett materialer hvor dette fenomenet ikke forekommer? Gull er jo garantert for dyrt, men vil det være "immunt" for inntrengning eksempelvis? Kanskje andre tyngre metaller kan nyttes som ikke koster like mye penger?

Det er primært et problem ved romtemperatur så langt jeg kan se. Her er gjerne løsningen å ikke bruke stål. Både kompositt , aluminium og kopperlegeringer er egnet. Det er også mange typer stål, lavkarbon stål er mindre utsatt siden det gjerne er snakk om reaksjoner med karbon i stålet som gir opphav til problemet.

Ved høy temperatur er oppførselen anneledes, og stål er lite utsatt meg bekjent. Nikkel og titan er generellt sett ikke egnet.

https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/014013.pdf

Endret 27. november 2020 av sverreb

[sverreb]

4 minutes ago, Simen1 said:

 Så ikke noe rør-i-rør løsninger der altså.

Bare et problem om det ytre røret inneholder oksygen. Om det inneholder hydrogen eller nitrogen (eksempelvis) burde det ikke være noe problem.

[oophus]

Simen1 skrev (14 minutter siden):

Også må man unngå at utsiden er et lukket rom som akkumulerer hydrogenet over tid. Så ikke noe rør-i-rør løsninger der altså.

Formålet med rør-i-rør ville vært å hatt inert luft mellom rørene, som gjør at høy konsentrasjon av hydrogen enklere blir merket av sensorer, uten at man når farlige blandingsnivåer av hydrogen/oksygen. 

[Simen1]

oophus skrev (12 minutter siden):

Formålet med rør-i-rør ville vært å hatt inert luft mellom rørene

Hvis det er formålet så finnes det langt enklere måter å oppnå det på enn å ha hydrogen i det innerste røret.

[oophus]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Hvis det er formålet så finnes det langt enklere måter å oppnå det på enn å ha hydrogen i det innerste røret.

Trolling på høyt nivå. Bravo. 

[trikola]

4 hours ago, sverreb said:

Det er også vanlig praksis at man IKKE patenterer viktige oppfinnelser, de som utgjør vesentlige konkurransefortrinn. Man holder heller slikt hemmelig.

Med fare for at andre patenterer oppfinnelsen senere og man kommer opp i problemer der og da.

Her finnes det mellomløsninger som å publisere oppfinnelsen et sted som typisk ikke blir lest. Da kan man ved behov angripe det nye patentet - oppfinnelsen har jo vært publisert før, ikke oppfinnerens problem at den ferske patentinnehaveren ikke har lest om den.

En sær mellomting jeg har hørt om er å beskrive oppfinnelsen, IKKE publisere beskrivelsen, men 'hashe' den (teksten) og publisere bare hash-koden. Da kan man i alle fall ved behov bevise at man kjente til og brukte oppfinnelsen på publiseringstidspunktet (ved å vise at hash-koden passer til beskrivelsen) og får en begrenset forbenyttelsesrett til tross for patentet. Om dette ble testet i rett vet jeg ikke.

Men at patent hindre utvikling er feil, om patent lønner seg for alle kan nok diskuteres.

Over og ut med patentdigresjon for min del.

Endret 27. november 2020 av trikola

[Sturle S]

On 11/25/2020 at 9:54 PM, Bjørn Eng said:

Effektivitet har en betydning så lenge batteriene har nok kapasitet.

I det øyeblikket en batteripakke ikke kan gjøre jobben, så betyr det ikke noe om den er mer effektiv. Hvordan kan det være vanskelig å forstå ?

For det fyrste er det misvisande å snakke om lagring av straum med hydrogen.  Mesteparten av energien vil forsvinne, slik at det er meir rett å seie kaste vekk energi med hydrogen.  Berre litt av energien vert lagra, og det er ca like dyrt som med batteri.

 

Det er ikkje noko problem å forstå at straumen ikkje har nokon veg å gå når alle lager er fulle, men det er ikkje noko argument for hydrogen.  Å produsere hydrogen for å sleppe det ut har ingen annan effekt enn å redusere mengda vatn på jorda.

[Sturle S]

19 hours ago, sverreb said:

Det er så lite sol og vindkraft at det finnes ikke noe videre energilagring utover CAES og pumpeanlegg, slike anlegg blir ikke relevande før sol og vindandelen blir høyere enn den er i dag. Du får bare lese referansene jeg alt har gitt deg.

No trur eg du har fylgt lite med.  Både kolkraft og kjernekraft er avhengige av energilagring for rask regulering.  Difor finst det mange energilagringsanlegg i Europa, spesielt i Tyskland.  Eit gasskraftverk i Tyskland har til dømes verdas største trykkluftlagringssystem, der dei brukar overskot om natta til å pumpe luft inn i eit digert hol i fjellet.  Om føremiddagen og ettemiddagen når forbruket er høgt, produserer dei straum med trykklufta.  Anlegget har vore i drift i meir enn år med verknadsgrad på 42%.  Fleire andre har verknadsgrad på over 50%.  Verknadsgrada med hydrogen er ca 30-35% avhengig av trykk.  Med trykkluft er det ingen risiko forbunde med lekkasje frå det underjordiske lageret, so det er ganske enkelt å finne eigna lager.

 

Det har vore mange forsøk med sokalla "lagring" av straum som hydrogen, men p.t. finst ingen kommersielle anlegg i drift.  Derimot finst det tusenvis av batterilager i drift, over tusen pumpekraftanlegg og nokre hundre andre anlegg for lagring av straum.  Lagring av straum er ganske billig, og det er mange måtar å gjere det på.  Å kaste vekk straum med bruk av hydrogen er veldig dyrt.