Nyhetssak, luksusveske til 23 500, lurt av selger

[Taurean]

https://www.tv2.no/nyheter/11730075/?fbclid=IwAR0hYMXMfMHD1IjaYft5Nwj2eDJCi9DxZjDg0w4z67VOfMenCYgwbrrPfYc

Her gir advokaten nesten regelrett uttrykk for at kjøper, eller "forbruker", er nærmest rettløs. Nesten som at han har gitt opp før han har begynt.

Men spørsmålet mitt er: Hvis man hadde vært veldig rik, ville man klart å få dømt kjeltringen med stor sannsynlighet? For da lurer jeg på hvordan de advokatene ville fått til det.

[Baranladion]

Artikkelen sier ingenting om hva vesken koster som ny eller hvordan annonsen var. Det står at vesken anså å være "ett kupp", men ytterst lite utover det. 

Så lenge man ikke vet mer, så er det vanskelig å forholde seg til om kjøper har en sak eller ei. Dersom vesken normalt koster 200.000 så burde kjøper lukte at her er ugler i mosen, altså "for godt til å være sant". 

Kjøper kan selvsagt ta dette rettens vei, men det er vanskelig å vite begrunnelse for at hun har liten mulighet til å vinne, uten mer fakta om feks annonsen. Kan jo faktisk hende at selgeren ikke visste at det var fake og selv har blitt lurt. 

om man vinner den rettsaken eller ei har ingeting å gjøre med om man er rik eller ei, men det er klart, man må jo være villig til å bruke litt penger for å ta en sak til retten, og således stiller kanskje de rike litt bedre. 

Hvis hun virkelig mener hun har blitt lurt, og ønsker å kjøre sak, så kan hun jo bare selge en av de to like veskene hun har, med en verdi på 110.000kr stk.

[BIGG]

I følge TV2-nyhetene klokka 21 i dag har saken løst seg, og pengene er betalt tilbake.

[sam11net]

Det er ikke opplysnings plikt i Norge, når du som privatperson selger noe i Norge.

Det er kjøper selv som har ansvaret for å sjekke varen som kjøpes. 

Det er ikke lov å holde tilbake informasjon eller å svindle, men det er ikke det samme som å ikke ha sertifisert eller sjekket varen du selger.

(kilde Politiet)

Endret 26. oktober 2020 av sam11net

[Herr Brun]

Mye tull i denne tråden. Hvis annonsen sier "Veske av merke A type Z", og det viser seg at vesken faktisk ikke er av merke A, men produsert av et helt annet firma C, så er dette en åpenbar mangel. "Ektehet" er en helt essensiell egenskap ved merkeklær og -vesker i denne prisklassen. 

Jeg vil tro kommentarene fra advokaten i nyhetssaken gjelder hvor mye tid og penger det koster å drive inn relativt små beløp. 

[sam11net]

Herr Brun skrev (2 timer siden):

Mye tull i denne tråden. Hvis annonsen sier "Veske av merke A type Z", og det viser seg at vesken faktisk ikke er av merke A, men produsert av et helt annet firma C, så er dette en åpenbar mangel. "Ektehet" er en helt essensiell egenskap ved merkeklær og -vesker i denne prisklassen. 

Jeg vil tro kommentarene fra advokaten i nyhetssaken gjelder hvor mye tid og penger det koster å drive inn relativt små beløp. 

Feil. 
Du kan ikke bevise at selger ikke tror vesken er ekte. 
 

[Herr Brun]

sam11net skrev (25 minutter siden):

Feil. 
Du kan ikke bevise at selger ikke tror vesken er ekte. 
 

Og så? Det er ikke et krav om ond tro for å konstatere en mangel. Det holder at varen objektivt sett avviker fra det som er avtalt.  

[Baranladion]

Men vi vet ikke her hva som er verken sagt eller antatt gjør vi det? >Vi vet bare at en falsk veske er omsatt for 23500kr. 

det er ikke for meg vanskelig å anta at en forfalskning objektivt sett kan være verdt så mye, når man ser at ekte vare er verdt 110.000kr. 

[Herr Brun]

Baranladion skrev (2 minutter siden):

Men vi vet ikke her hva som er verken sagt eller antatt gjør vi det? >Vi vet bare at en falsk veske er omsatt for 23500kr. 

det er ikke for meg vanskelig å anta at en forfalskning objektivt sett kan være verdt så mye, når man ser at ekte vare er verdt 110.000kr. 

Det er en rimelig antagelse at selger har annonsert at vesken er av merket Chanel, slik saken fra TV2 ser ut. 

[Baranladion]

Det kan godt tenkes, men det vet vi ikke. 

[Taurean]

Så det -er- faktisk mulig å drive inn og få dem dømt? Det koster bare mye penger? -Hvorfor- koster det mye penger?

[Dubious]

Sitat

Nå har jeg tapt ekstremt mye penger, som jeg ikke har råd til å tape”, forteller Hærum.

Hvor får hun pengene fra om hun ikke har råd til å tape 22k, men har råd til å kjøpe vesker til 100k

 

[Herr Brun]

Baranladion skrev (4 minutter siden):

Det kan godt tenkes, men det vet vi ikke. 

Vi vet det mer enn godt nok til å svare på spørsmålet i tråden her. Hadde dette vært en domstol ville jeg naturligvis bedt om å få annonsen fremlagt, men det er nå en gang ikke det. Og selv uten annonsen så fremstår forklaringen troverdig. Ingen person som faktisk bryr seg om vesker ville kjøpt en veske til 23 500 om den ikke ble annonsert som et spesifikt merke. Men greit: Med forbehold om at merke er nevnt i annonsen, så er det grunnlag for heving i denne saken. 

[Herr Brun]

Taurean skrev (11 minutter siden):

Så det -er- faktisk mulig å drive inn og få dem dømt? Det koster bare mye penger? -Hvorfor- koster det mye penger?

Ja, det er mulig. Se for illustrasjonens skyld Forbrukerklagenemndas vedtak i sak FKU-2018-776. Der anfører selger eksplisitt at det ikke var opplyst at veska var ekte. Det fører ikke frem, og heving ble akseptert. 

Det er ikke spesielt dyrt å drive inn penger i en slik sak egentlig, og man får det til selv hvis man er noenlunde flink til å manøvrere skjemavelde. Først må man beregne ca. et halvt år til ett år på megling hos forbrukerrådet og påfølgende behandling hos FKU. Behandlingen er gratis. Det kan gå litt raskere å gå til forliksrådet, men det koster noen tusenlapper og man risikerer sakskostander på noen tusenlapper om man taper. 

Hvis motparten ikke tar ut stevning til tingretten så har man tvangsgrunnlag en måned etter at vedtaket er forkynt. Tar motparten ut stevning blir det fort dyrt, for i tingretten bør man ha advokat. Men om motparten ikke gjør det kan man begjære utlegg. Det koster ca. 2000 kroner, og tar fort et halvt år det også. Om motparten har penger på bok, verdier av betydning eller lønnsinntekt får man oppfylt kravet sitt gjennom utlegg/utleggstrekk, evt. gjennom frivillig betaling. Da får man også dekket rettsgebyret på 2000 kroner. 

Så: Om man ikke bruker advokat, fyller ut skjemaene riktig (og dokumenterer at vesken er falsk (dette hjelper utsalgssteder i Oslo deg med)) og motparten har penger, så er dette gratis. Men det tar fort halvannet år før du har penger på konto. 

[Taurean]

Herr Brun skrev (1 time siden):

Ja, det er mulig. Se for illustrasjonens skyld Forbrukerklagenemndas vedtak i sak FKU-2018-776. Der anfører selger eksplisitt at det ikke var opplyst at veska var ekte. Det fører ikke frem, og heving ble akseptert. 

Det er ikke spesielt dyrt å drive inn penger i en slik sak egentlig, og man får det til selv hvis man er noenlunde flink til å manøvrere skjemavelde. Først må man beregne ca. et halvt år til ett år på megling hos forbrukerrådet og påfølgende behandling hos FKU. Behandlingen er gratis. Det kan gå litt raskere å gå til forliksrådet, men det koster noen tusenlapper og man risikerer sakskostander på noen tusenlapper om man taper. 

Hvis motparten ikke tar ut stevning til tingretten så har man tvangsgrunnlag en måned etter at vedtaket er forkynt. Tar motparten ut stevning blir det fort dyrt, for i tingretten bør man ha advokat. Men om motparten ikke gjør det kan man begjære utlegg. Det koster ca. 2000 kroner, og tar fort et halvt år det også. Om motparten har penger på bok, verdier av betydning eller lønnsinntekt får man oppfylt kravet sitt gjennom utlegg/utleggstrekk, evt. gjennom frivillig betaling. Da får man også dekket rettsgebyret på 2000 kroner. 

Så: Om man ikke bruker advokat, fyller ut skjemaene riktig (og dokumenterer at vesken er falsk (dette hjelper utsalgssteder i Oslo deg med)) og motparten har penger, så er dette gratis. Men det tar fort halvannet år før du har penger på konto. 

Genialt!

[SverreLøk]

sam11net skrev (9 timer siden):

Det er ikke opplysnings plikt i Norge, når du som privatperson selger noe i Norge.

Dette stemmer ikke.

Utgangspunktet er at enhver part bærer risikoen for sine egne forutsetninger, men dette modifiseres av opplysningsplikten. 

Opplysningsplikten kommer frem i bl.a kjl. § 19 bokstav b hvor det står at det foreligger mangel dersom "selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet".

 

Opplysningsplikten er en direkte underplikt av den alminnelige ulovfestede lojalitetsplikten i kontraktsforhold, og gir uttrykk for at man skal være redelig med de opplysninger man gir den man skal inngå en bindende kontrakt med

 

[sam11net]

Herr Brun skrev (4 timer siden):

Og så? Det er ikke et krav om ond tro for å konstatere en mangel. Det holder at varen objektivt sett avviker fra det som er avtalt.  

Nei, det gjør ikke det. 
Som jeg sa tidligere det er kjøpers plikt å vite at den er ikke, ikke selgers plikt til å bevise det. 
Men selger kan ikke holde tilbake info eller lyve. 

[SverreLøk]

sam11net skrev (22 minutter siden):

Nei, det gjør ikke det. 

Det følger av kjl. § 18 at det foreligger mangel "når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet".

 

sam11net skrev (21 minutter siden):

Men selger kan ikke holde tilbake info eller lyve. 

Men du skrev jo nettopp at det ikke er noen opplysningsplikt for kjøper; hvorfor kan ikke da kjøper holde tilbake informasjon?

 

 

[Herr Brun]

sam11net skrev (1 time siden):

Nei, det gjør ikke det. 
Som jeg sa tidligere det er kjøpers plikt å vite at den er ikke, ikke selgers plikt til å bevise det. 
Men selger kan ikke holde tilbake info eller lyve. 

Dette kan du åpenbart ingenting om, og jeg har bedre ting å gjøre enn å drive voksenopplæring av folk som ikke vet hva de snakker om og ikke vil lytte. Se fku-avgjørelsen jeg viste til over for det konkrete typetilfellet, og forklar eventuelt ved bruk av alminnelig anerkjent juridisk metode hvorfor den er gal. 

[sam11net]

Herr Brun skrev (1 time siden):

Dette kan du åpenbart ingenting om, og jeg har bedre ting å gjøre enn å drive voksenopplæring av folk som ikke vet hva de snakker om og ikke vil lytte. Se fku-avgjørelsen jeg viste til over for det konkrete typetilfellet, og forklar eventuelt ved bruk av alminnelig anerkjent juridisk metode hvorfor den er gal. 

Du må slutte å feil informere folk.