Gå til innhold

En takk til Terje Moe Gustavsen, for at du viste at det nytter å stille krav


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja takk til batterier produsert lokalt med en jernhånd på en livstidsanalyse på hvor materie kommer ifra. Vi starter å få norske tilbydere her som kan lede vei for dette. Samtidig er hydrogen greit å designe sikkert på ei ferge. Det veier så lite at man fint kan ha gassen plassert på tak. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234
likferd skrev (1 time siden):

Kanskje ett av kravene burde være at fergetilbudet ikke raseres, slik det har blitt på vestlandet der el-ferger har blitt innført, fordi el-fergene ikke klarer holde rutetabellen til konvensjonelle ferger.

Nå var vel aldri målet å gjøre verden enklere for folk. 

Lenke til kommentar

Terje Moe Gustavsen var helt klart en handlekraftig leder som ble lagt merke til. Hans detaljkunnskap var imponerende. 

Detaljkunnskapen til resten av næringen er det verre med. Den første helelektriske fergen var Hisarøy. Den kom 1 år og 4 måneder før Ampere. Siden denne fergen går alene på et samband, er sågar dette også verdens første elektriske fergesamband, og ikke Anda-Lote.

 

 

Endret av William Morris
Lenke til kommentar

Veisjefen, person og embedsmann..

Jeg har aldri truffet Veisjef Terje Moe Gustavsen, men er ikke i tvil om at han skjøttet sitt embede på beste måte.

Siden mannen er dlød må jeg forholde meg til tilgjengelige fakta og synspunkter knyttet til embedet som Veidirektør.

Moe Gustavsen var en høyt meritert AP politiker og vedstod sin bakgrunn i alle forhold knyttet til Veisjefens arbeidsoppgaver. På spørsmål fra pressen om dette, fastslo han at politiker bakkgrunn var viktig , ingeniører kunne man ansette..

Prinsipielt er jeg motstander av tidligere politikere i utøvende funksjoner i Statens aktivitetrer som Veivesenet..

Jobben som politiker er en sak, drift av en stor Statseid virksomhet som Statens Veivesen en annen.,Selv med de beste karantene tider vil tihørigheten alltid henge ved.i hvert fall hos publikum og oss velgere

Til saken.

El Ferger.

Hvem etterpurte dette ?

Traffikantene, Nabokommunene,, neppe.

Mest sansynlig Sentrale politikere på jakt etter Brownie Points , koste hva det koste ville

Skipsbygger for nye prosjekter..

Hva oppnådde man :

Symbolsk reduksjon av CO2 utslipp lokalt med erstatning av diesel med EL

Redusksjon av Forurensning og lokal forurensning, neppe..

Hva pådro man seg ?

Ladeanlegg med fremføring av store effekter på grissgrente kaier., mer kabler og mer effektbelsting på nettet og store utgifter.

Redusert Seilingskapasitet .

Ladetiden redusertre tilgjengelig seilingskapasitet med ca 30 %, på samme måte dsom EL bil)

Ved hyppige seilingsfrekvenser , behov for anskaffelse av flere ferger, Økt kapitalbehov og økte mannskapsutgifter.

Vedr Nesoddenfergen.

Overgangen fra LNG til Strøm kostet NOK 2000 pr tonne redusert COI2.

MAO , man kunne oppnådd fire ganger så stor reduksjon ved å kjøpe kboter til mindre enn NOK 500 pr tonne.

..

Siste visjon :

Bruk av Hydrogen H2.

Et halseløst prossekt uten hensyn til sikkerhet og helt uansvarlig i det private rom.

Total mangel på erfaringsmressig og teknisk vurderingsunderlag, Sikkerhetsmessig så vel som energieffektivitet...

Dette ble en lang innledning, men min begrunnelse for å avskjære gamle politikere i utøvende posisjoner, er deres mulighet til å påføre samfunnet uønskede kostnader, risiki og konserkvenser utenfor sitt eget mandat.

I dette tilfellet: :

El ferger

Lading og fremføring av strøm

Hydrogen:

Uansvarlig ombord i en fege , men vil ha som konsekvens landeveistransøport av flytende hydrogen.Jeg nekter å akszeptere å møte en tankbil med flytende hydrogen i en tunnell.

Dette gjelder på veier, ferger .

'Dette er mitt skjønn helt uansvarlig.

'DSB er samfunnets Fagorgan innen dette området.

DSB er en mulig part i Hydrogenulykkken i Sandvioka , fortsatt under etteforskning og påtalevurdering.

Jeg Googlet DSB for Veiledning om" hydrogen" idag.

Beklager å måtte melde at de Veilederne som er lagt ut mangler substans som kan nyttigjøres av publikum.EKS Styre i et Boligsameie med felles garasje..

Til DSB : Dette er bare for dårlig !.

Her er et enkelt svar IKKE.istedet for en harang om mulige faremomenter..

Det er åpenbart mange sterke næringsinteresser som søker for å etablere nye prosjekter. basert på Hydrogen.

Det er derfor desto viktigere at vi har kompetente institusjoner med integritet som kan skille klinten fra hveten

Jeg har en forsiktig forventning til DNV-GL og FFI.

Min innsigelse er at dårlig fundamernterte synspunkterkan danner grunnlag for uønsked og farlige resultater som grunnlag for politiske beslutninger og høringer..

Man får tannkrem tube effekten om at saken er kommet for langt.

Kort sagt

Ikke Hydrogen i det private rom., basta.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
17 hours ago, William Morris said:

Terje Moe Gustavsen var helt klart en handlekraftig leder som ble lagt merke til. Hans detaljkunnskap var imponerende. 

Detaljkunnskapen til resten av næringen er det verre med. Den første helelektriske fergen var Hisarøy. Den kom 1 år og 4 måneder før Ampere. Siden denne fergen går alene på et samband, er sågar dette også verdens første elektriske fergesamband, og ikke Anda-Lote.

  Kall det første konvensjonelle ferge da, som er det de fleste legger i begrepet. Kabelferger som Hisarøy kunne vel like gjerne blitt dratt av elektriske vinsjer montert på land. Derimot en annen sak som fremkommer av denne relaterte artikkelen er at kabelferger tilsynelatende er elendig designet og trenger omtrent dobbel effekt sammenlignet med optimaliserte batteriferger som MF Ampere.

https://www.tu.no/artikler/kjemper-for-kabelferger-med-elektrisk-drift/277312

Endret av Nordland
Lenke til kommentar
On 6/1/2020 at 1:58 PM, likferd said:

Kanskje ett av kravene burde være at fergetilbudet ikke raseres, slik det har blitt på vestlandet der el-ferger har blitt innført, fordi el-fergene ikke klarer holde rutetabellen til konvensjonelle ferger.

Ampere kryssar fjorden fortare enn dei andre ferjene på sambandet, for å få nok tid til å lade.  Kvifor er det negativt?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234
Sturle S skrev (På 2.6.2020 den 15.13):

Ampere kryssar fjorden fortare enn dei andre ferjene på sambandet, for å få nok tid til å lade.  Kvifor er det negativt?

Hvorfor er det positivt at en står lenger ombord på fergen mens en venter på at den lader? Det er ikke tiden på overfarten som er interessant men tiden det tar fra en ankommer kaien til en kjører videre i marsjfart på land på andre siden.

 

 

Lenke til kommentar
22 hours ago, JØI said:

Hvorfor er det positivt at en står lenger ombord på fergen mens en venter på at den lader? Det er ikke tiden på overfarten som er interessant men tiden det tar fra en ankommer kaien til en kjører videre i marsjfart på land på andre siden.

Avgangstidene, og dermed ventetida dersom du kjem mellom to avgangar, er dei same som før.  Du tek kanskje ikkje so mykje ferje?  Dei har rutetabellar.  I verste fall kan du vente ombord og gå i kiosken i staden for å vente i bilen på land.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234
Sturle S skrev (4 timer siden):

Avgangstidene, og dermed ventetida dersom du kjem mellom to avgangar, er dei same som før.  Du tek kanskje ikkje so mykje ferje?  Dei har rutetabellar.  I verste fall kan du vente ombord og gå i kiosken i staden for å vente i bilen på land.

Det er nettopp det jeg gjør, jeg tar ferge jevnlig gjennom hele året. Ikke som en innbarka fergependler som tar ferge minst to ganger til dagen, men litt over en gang i måneden i snitt. Det hjelper ikke med rutetider når den totalt tiden transporten tar øker. Og den øker når fergene tvinges til å ligge lenger til kai. Og hva pokkr skal jeg i kiosken å gjøre? Jeg skal frem til destinasjonen! Ikke henge i en kiosk og kast vekk penger på kalorier kroppen min ikke trenger. 

 

Den eneste riktige løsningen er jo å kvitte seg med ferger (Se Ryfylketunnelen for bevis). Det er og fantastisk å ta elferger i stede for dieselferger. Men slutt å late som om det er et fremskritt innen trafikkavviklingen. For det er det ikke! Lenger ventetid og lavere regularitet. 

Lenke til kommentar
16 hours ago, JØI said:

Det er nettopp det jeg gjør, jeg tar ferge jevnlig gjennom hele året. Ikke som en innbarka fergependler som tar ferge minst to ganger til dagen, men litt over en gang i måneden i snitt. Det hjelper ikke med rutetider når den totalt tiden transporten tar øker. Og den øker når fergene tvinges til å ligge lenger til kai. Og hva pokkr skal jeg i kiosken å gjøre? Jeg skal frem til destinasjonen! Ikke henge i en kiosk og kast vekk penger på kalorier kroppen min ikke trenger.

Med teskei: Sambandet har avgang kvart 20. minutt med to dieselferjer og ei elektrisk.

 

Ferje A (diesel) går på rutetida og brukar 20 minutt over.  Du har brukt 20 minutt på overfarten etter å ha venta opp til 20 minutt på ferja.

Ferje B (batteri) går på rutetida og brukar 18 minutt over.  Du har brukt 18 minutt på overfarten etter å ha venta opp til 20 minutt på ferja.

 

Kjem du fortare fram med ferje A eller ferje B?  Er du ein driven ferjefarar kjem du sjølvsagt til rutetida, og då sparer du 10% tid på å treffe den elektriske ferja i staden for ei av dieselferjene.  Uansett sparer du to minutt.

Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...