Gir over 5 kW varme for hver kW de bruker i strøm: Slik virker en varmepumpe

[OlaML]

1 hour ago, tigerdyr said:

Der går sjeldent mer enn 1, kanskje noen har 2, tilluftsrør ut fra slike enheter (hvert rør er tross alt 16-20 cm i diameter) og da splittes rørene i hver etasje for at hvert rom får luft - men det vil jo si at de reelt får luft fra samme kanal ut fra anlegget og dermed samme temperatur på luften.   Forestil deg størrelsen på et anlegg der har en slik utgang for hvert eneste oppholdsrom i boligen.. 

Eventuelt måtte en slik termostat kunne lukke de enkelte tilluftsventiler i hvert rom for å ikke gi varm luft der det er varmt nok, men poenget er jo også å faktisk ventilere rommene så luften/klimaet inne ikke blir dårlig. 

Kikket litt mer på nettsiden deres nå, du kan teste grensesnittet til kontrollsystemet: https://www.exvent.no/control/#eair

Kort fortalt, hele problemet løser seg fint med nattsenking av temperatur og så eventuelt solfilm på utsatte vinduer eller ekstra isolering av kalde steder. Varme PCer får man løse på andre måter. ?

edit: Med to tilluftsrør kunne jo et vært til soverom og et annet til resten, men tror nattsenking er bedre, da får man automatisert energibesparing med på kjøpet istedenfor å opprettholde en temperaturdiff mellom rommene.

Endret 15. april 2020 av OlaML

[tigerdyr]

11 minutes ago, OlaML said:

Kikket litt mer på nettsiden deres nå, du kan teste grensesnittet til kontrollsystemet: https://www.exvent.no/control/#eair

Kort fortalt, hele problemet løser seg fint med nattsenking av temperatur og så eventuelt solfilm på utsatte vinduer eller ekstra isolering av kalde steder. Varme PCer får man løse på andre måter. ?

edit: Med to tilluftsrør kunne jo et vært til soverom og et annet til resten, men tror nattsenking er bedre, da får man automatisert energibesparing med på kjøpet istedenfor å opprettholde en temperaturdiff mellom rommene.

Jeg har også slik styring på mitt anlegg i tillegg til full kontroll av det over internett.  Det er helt vanlig funksjon i dag. 

Solfilm hjelper ingenting og innvendig solskjerming har også veldig liten effekt.  Jeg målte forskjellen med termisk kamera på mine vinduer med og uten innvendige solskjerming rullet ned og temperaturen på vinduet blev høyere med innvendig solskjerming (dvs solskjermingen riktignok hindrer litt av varmen i å nå rommet, men at vinduet forblir varmere længere og dermed varmer opp rommet i lengere tid enn uten solskermingen, så totalt set får man bare litt utjevning av oppvarmningen, ingen nevneverdig total reduksjon. Innvendig solskjerming gir også en fare for sprengte vinduer for de som monterer dette for tett på glasset. 

Angående solskjerming har kun utvendig solskjerming noe for seg da det hindrer at vinduene kommer til å fungere som varmeovne.

[OlaML]

1 hour ago, tigerdyr said:

Jeg har også slik styring på mitt anlegg i tillegg til full kontroll av det over internett.  Det er helt vanlig funksjon i dag. 

Solfilm hjelper ingenting og innvendig solskjerming har også veldig liten effekt.  Jeg målte forskjellen med termisk kamera på mine vinduer med og uten innvendige solskjerming rullet ned og temperaturen på vinduet blev høyere med innvendig solskjerming (dvs solskjermingen riktignok hindrer litt av varmen i å nå rommet, men at vinduet forblir varmere længere og dermed varmer opp rommet i lengere tid enn uten solskermingen, så totalt set får man bare litt utjevning av oppvarmningen, ingen nevneverdig total reduksjon. Innvendig solskjerming gir også en fare for sprengte vinduer for de som monterer dette for tett på glasset. 

Angående solskjerming har kun utvendig solskjerming noe for seg da det hindrer at vinduene kommer til å fungere som varmeovne.

 

Det er i alle fall ingen generell grunn til å droppe balansert ventilasjon med innebygget varmepumpe. Hvordan man er orientert til solen og om effekten er positiv eller negativ varierer jo fra hus til hus.

[kremt]

Kombinert FTX og VP har jeg aldri sett før, må være noe nytt. Hva skal være poenget med dette? Som regel er det gode grunner til at slike systemer er adskilte, de gjør rett og slett helt forskjellige jobber.

[OlaML]

2 hours ago, kremt said:

Kombinert FTX og VP har jeg aldri sett før, må være noe nytt. Hva skal være poenget med dette? Som regel er det gode grunner til at slike systemer er adskilte, de gjør rett og slett helt forskjellige jobber.

Både Flexit og Exvent har hatt sånne et par år, men spesielt Flexit sin er veldig stor og dyr. Den går også til tappevann eller gulv-, radiatorvann. Poenget er vel å integrere to systemer som begge jobber med inneluftens temperatur. Helt forskjellig er det jo ikke.

Endret 15. april 2020 av OlaML

[Trestein]

OlaML skrev (1 time siden):

Både Flexit og Exvent har hatt sånne et par år, men spesielt Flexit sin er veldig stor og dyr. Den går også til tappevann eller gulv-, radiatorvann. Poenget er vel å integrere to systemer som begge jobber med inneluftens temperatur. Helt forskjellig er det jo ikke.

En helt vanlig varmepumpe kan fint varme vann også. Jeg kjøpte en dobbel varmtvannstank og koblet den nederste delen til høytemp delen på varmepump får ca 60grader på vannet. Funker fint og elektronikken oppdager det ikke. Funker best om vinteren.

[kremt]

2 hours ago, OlaML said:

Både Flexit og Exvent har hatt sånne et par år, men spesielt Flexit sin er veldig stor og dyr. Den går også til tappevann eller gulv-, radiatorvann. Poenget er vel å integrere to systemer som begge jobber med inneluftens temperatur. Helt forskjellig er det jo ikke.

Jeg tror du får sjokk når du sjekker prisene på slike. Ikke mange monterer slikt, med gode grunner. Dyrt, ganske stor i plass, og kan være dumt å kombinere enheter ved feil på dem da nesten alt stopper opp. Sjekket opp pris på avtrekksvarmepumpe for litt siden og det ligger på ca 70-80 tusen. Det er heller ikke mye effekt fra disse, 3-5 kW som regel. Jeg går for balansert hvertfall.

[0AAVKDA1]

Har brukt billigste type bassengvarmepumper (luft til vann) til vannbåren varme både hjemme og på hytta i en årrekke, og dette fungerer utmerket. Utblås fra de gamle villavent friskluftanleggene med 60% gjennvinningsgrad er bygget om fra utblås over tak til utblås bak varmepumpene. Fungerer utmerket. En luft-vann varmepumpe på 6,5 kW koster rundt 14.000,- og oppover. Fungerer utmerket her sør-vestpå, hvor man normalt ikke har så mange vinterdager under 0 grader.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

kremt skrev (15 minutter siden):

Jeg tror du får sjokk når du sjekker prisene på slike. Ikke mange monterer slikt, med gode grunner. Dyrt, ganske stor i plass, og kan være dumt å kombinere enheter ved feil på dem da nesten alt stopper opp. Sjekket opp pris på avtrekksvarmepumpe for litt siden og det ligger på ca 70-80 tusen. Det er heller ikke mye effekt fra disse, 3-5 kW som regel. Jeg går for balansert hvertfall.

Tja, dyrt. Men kan Du å lime litt, kjøp et kjøleskap og plast rundt konvektor bak for tilluft og lag kanal rundt kjøleelement i skap (skjer gjerne bort mykje av skapet) for utluft. Ta så en gammel PC vifte å monter på utluften, ved at du tar den ut av kabinettet og har kontrollene på PC,n i behold

 

Fan nu må eg legge meg, klokka er mange......, vi snakkes

Endret 15. april 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[0AAVKDA1]

Prisen på luft-vann varmepumper av typen du beskriver er absurd høy i Norge. Her er alternativet, dersom du har vannbåren varme ser etter et rimeligere alternativ. Husk å blande glycol i vannet... Og naturligvis, frostfaren ved strømstans gjør nok at leverandøren ikke anbefaler denne løsningen!

https://bassengutstyr.no/butikk/varmepumpe-luft-vann

[Halvor Sølvberg- the MOV]

0AAVKDA1 skrev (46 minutter siden):

Prisen på luft-vann varmepumper av typen du beskriver er absurd høy i Norge. Her er alternativet, dersom du har vannbåren varme ser etter et rimeligere alternativ. Husk å blande glycol i vannet... Og naturligvis, frostfaren ved strømstans gjør nok at leverandøren ikke anbefaler denne løsningen!

https://bassengutstyr.no/butikk/varmepumpe-luft-vann

Eg tror ikke det at den er absurd høg.

 

Joda, det er noen år siden. På pall kostet pumpene, luft til luft ca 6 000,- pr stk før mva (7 500,- inklusive mva), og vart montert ferdig til litt over 30 000,- pr stk.

I dag koster montering litt over 3 000,- (kansje 5 000,- inklusive mva og 50 km fra instalatør) og pumpene som er langt betre får Du for ca 12 000,- på Elkjøp (alle foretninger)

 

Her som eg bor vart montert luft til vatn for noen år siden, den er kaputt i dag. Komponenter ca 30 000,- inkl mva, faktura 115 000,-

Joda, eg gav budet på 30 000,- siden eg bur her. Kunne gjøre jobben på en dag med 1 hand.

Endret 15. april 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Ketill Jacobsen]

Lab Roy skrev (På 13.4.2020 den 17.40):

Det finnes nå over en million varmepumper i Norge. De gir vel kanskje noe slikt som 10-15 TWh pr år i redusert strømforbruk. Varmepumper betraktes som å være en slags form for etterisolering. Men de bør heller bli betraktet som å være en egen form for energikilde på lik linje med feks solceller og vindmøller (solceller henter energi fra sollyset, vindmøller henter energi fra vinden mens varmepumper henter ut varmeenergi fra luft, vann og jord). Varmepumper og fjernvarmeanlegg sammen med etterisolering og ENØK kan være et godt alternativ til vindmøller. Derfor er det mange som snakker minst mulig om varmepumper for at folk flest ikke skal vite at det finnes et godt alternativ til vindmøller (dessuten slipper man å bygge ut strømnettet når feks varmepumper erstatter elektrisk oppvarming).

Det du skriver forutsetter at hver varmepumpe bidrar til 10.000 -15.000 kWh i strømreduksjon. Jeg vil nok tro det er ca dobbelt av det reelle. Videre må det diskuteres hva slags reduksjon det er.

Jeg har ganske nøye regnet ut at mitt hus behøver ca 10.000 kWh til oppvarming (bare elektrisk, panelovner med sentral termostat, kalde soverom og bare delvis oppvarmet lite baderom. Nattsenking med 5 grader. Åpen stue kjøkken og gang ca 50 m2, enetasjes L-formet enebolig fra 1965).

I dag er all oppvarming besørget av en varmepumpe som trekker ca 3.500 kWh (plusse ca 200 kWh til baderom). Jeg har altså spart ca 6.500 kWh på varmepumpen. Enkelte går beserk når de får varmepumpe og holder hele huset oppvarmet til 25 grader dag og natt. Med en stor varmepumpe kan en da spare kanskje 13.000 kWh per år. Men hva slags sparing er dette og i hvilken grad kan slik sløsing regnes som reduksjon av strømbruk?

Vil anta at ca 98% av de som er for vindkraft også er for reduksjon av strømbruk og er for varmepumper og er meget bevisst fordelene ved varmepumper!

[Årevis]

Bygde stort hus med ekstra leilighet for 20 år siden. Isolert over dagens standard, overvekt sydvendte vinduer, gulvvarme og tappevann fra varmepumpe med kollektor i innsjø. Brukte programmet "energi i boliger" til å optimere isolasjon, vinduer mm. Henter årlig 20000 kWh fra innsjøen. Lønnsomt fra dag 1, selv med 10% rente dengang. Har i snitt brukt 500 kr pr år i service over 20 år.

[bojangles]

Varmepumpe kan aldri bli betraktet som en energi-kilde. Med mindre du har helt egne definisjoner av uttrykket. Smak litt på ordet. Energi-kilde. Noe som gir oss energi. Et fossefall, vindmølle eller feks solceller.

Varmepumpene forbruker energi. En varmepumpe forbruker energi - strøm for vår del - og vi høster da varme. Men det er ingen energi-kilde, fordi den forbruker energi for å gi oss varme. At den i optimale værforhold gir oss 4-5 ganger flere kw varme enn vi mater inn er jo en hyggelig virkning, men så lenge den forbruker energi så er den altså ingen energi kilde slik jeg ser det.

[tigerdyr]

21 minutes ago, bojangles said:

Varmepumpe kan aldri bli betraktet som en energi-kilde. Med mindre du har helt egne definisjoner av uttrykket. Smak litt på ordet. Energi-kilde. Noe som gir oss energi. Et fossefall, vindmølle eller feks solceller.

Varmepumpene forbruker energi. En varmepumpe forbruker energi - strøm for vår del - og vi høster da varme. Men det er ingen energi-kilde, fordi den forbruker energi for å gi oss varme. At den i optimale værforhold gir oss 4-5 ganger flere kw varme enn vi mater inn er jo en hyggelig virkning, men så lenge den forbruker energi så er den altså ingen energi kilde slik jeg ser det.

Det er ikke mulig å "høste" energi som du kalder det uten å også bruke energi.  Der går mye energi til å lage vindmøller, solpaneler, osv. og alt har en vedlikeholdskostnad som også altid vil ha et element av energikrav.  Når noe gir en netto energigevinst, et det en energikilde.  Både vindmøller og solpaneler har jo også særlige krav til været for å resultere i en energigevinst.  Så jo, under visse forhold er varmepumper per definisjon energikilder da du får mer energi ut end der forbrukes.