Gå til innhold

Energiåret på TU.no: Full fart for solenergi og havvind, trøbbel for hydrogen


Anbefalte innlegg

Trestein skrev (12 timer siden):

Dokumentasjon finner du her

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/roller/miljoovervaking/Inngrepsfrie-naturomrader/

 

en enkelt turbin beslaglegger minimum det arealet vingene kan kaste is til og drepe fugl. Typisk lik sikkerhetsavstand 300 meter eller 70 000kvadrat. Egentlig mye mere om man tar hensyn til hvor nært man kan oppholde seg trygt.

Den dokumentasjonen din sier ingenting om hvilke arealer som vindkraftverk anvender. Ved utgangen av var det ca 1 promille av Norges areal. Så jeg ber deg nok en gang dokumentere din påstand: "For oss som er glade i natur og ikke minst uberørt natur er disse møllene en katastrofe. Det finnes snart ikke slike områder igjen på Vestlandet".

Med utgangspunkt i Raggovidda vindpark (Finnmark) så tar en turbin (3 MW) 0.67 km2 av arealet til vindparken. Altså er arealandelen til en turbin 670.000 m2 i motsetning til din litt klønete beregning på 70.000 m2! Selve arealet til vei og oppstilling for turbinen er selvsagt en brøkdel av dette arealet.  

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
13 hours ago, Trestein said:

Det ser ikke slik ut. Det er folk som bor i kommunene som bygger ut som blir rasende når ikke protestene blir hørt.

Reineiere blir forbannet når de bygger i rein beiteland osv

Når og før dei byggjer er dei framleis langt frå næraste vindturbin.  Når vindturbinane fyrst er der, snur stemninga tvert om.  Det viser seg fort at dei ikkje er so ille som folk vil ha det til, og både folk og rein trivst med vindturbinane.

Lenke til kommentar

Hvis man har et område med uberørt natur med areal X og man lager en vei tvers gjennom, har man da X minus arealet av veien uberørt natur? Så hvis man bygger motorvei på kryss og tvers over Hardangervidda så er det ikke noe problem for man sitter igjen med 90% av den uberørte naturen bare at den er stykkevis og delt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (15 minutter siden):

Når og før dei byggjer er dei framleis langt frå næraste vindturbin.  Når vindturbinane fyrst er der, snur stemninga tvert om.  Det viser seg fort at dei ikkje er so ille som folk vil ha det til, og både folk og rein trivst med vindturbinane.

Største hemskoen for vindkraftutbygging er at ein ikkje har funnet ein måte å gjere det attraktivt for lokalbefolkninga på. Ei vindmølle legg igjen svært lite lokal verdiaukning i form av strauminntekter eller lokame arbeidsplassar. 

Ein kan venne seg til alt som er stygt, men det er lettare når den stygge utsikta også representerer inntekt og livsgrunnlag. 

Lenke til kommentar
uname -l skrev (2 timer siden):

Hvis man har et område med uberørt natur med areal X og man lager en vei tvers gjennom, har man da X minus arealet av veien uberørt natur? Så hvis man bygger motorvei på kryss og tvers over Hardangervidda så er det ikke noe problem for man sitter igjen med 90% av den uberørte naturen bare at den er stykkevis og delt?

Poenger er å bygge langs eksisterende motorveier. Tviler på at man ville likt bedre om veiene mellom vindmøllene fikk motorveistandard. Mye bedre å bygge vindmøller langs en vei som eksisterer. 

Poenget var at ved å bygge overbygg med solceller over motorveien kunne arealet vert brukt til både motorvei,solcelle panel og vindmølle uten å bruke ekstra areal.

Lenke til kommentar
Trestein skrev (2 timer siden):

Poenger er å bygge langs eksisterende motorveier. Tviler på at man ville likt bedre om veiene mellom vindmøllene fikk motorveistandard. Mye bedre å bygge vindmøller langs en vei som eksisterer. 

Poenget var at ved å bygge overbygg med solceller over motorveien kunne arealet vert brukt til både motorvei,solcelle panel og vindmølle uten å bruke ekstra areal.

For at iskast skal knuse solceller og drepe folk på veien? 

Lenke til kommentar
HF- skrev (3 timer siden):

For at iskast skal knuse solceller og drepe folk på veien? 

Slik tenker en innovatør.

Poenget var vel at taket med solceller skulle beskytte biler og folk fra iskast. 

Iskast kan også begrenses ved å stanse turbiner ved klimatiske forhold som kan gi ising. Det er ikke så mange dagene i året.

 

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (10 timer siden):

Den dokumentasjonen din sier ingenting om hvilke arealer som vindkraftverk anvender. Ved utgangen av var det ca 1 promille av Norges areal. Så jeg ber deg nok en gang dokumentere din påstand: "For oss som er glade i natur og ikke minst uberørt natur er disse møllene en katastrofe. Det finnes snart ikke slike områder igjen på Vestlandet".

Med utgangspunkt i Raggovidda vindpark (Finnmark) så tar en turbin (3 MW) 0.67 km2 av arealet til vindparken. Altså er arealandelen til en turbin 670.000 m2 i motsetning til din litt klønete beregning på 70.000 m2! Selve arealet til vei og oppstilling for turbinen er selvsagt en brøkdel av dette arealet.  

Du har nok aldri besøkt en vindpark. Midt fjellet vindpark er 9 km2 og har ca 44 møller på 2,5 MW. De står i to klynger. Poenget er at det er langt unna 0,67 kvadrat km PR mølle. Det er ca 0,2 kvadrat km PR mølle. 

Ang spørsmål 1 så var svaret mitt basert på hvilket areal en vindmølle ødelegge. Da er nok 70 000 kvadrat nermare enn 670 000 selv om jeg personlig mener at den ødelegger i en omkrets av 30-40 km. (Synlig avstand). Midfjellets 50 vindmøller som er på Stord kan sees fra fjellene nord for Bergen. Det ser ut som et trollgjerde på avstand. 

Det andre utsagnet var hvor mye inngrepsfri natur som finnes på Vestlandet. Det har jeg dokumentert. Det er ca 12% av arealet.Det er ikke mye. Det betyr at 88% av arealet har inngrep som vannkraft veier og bebyggelse. Å bruke resterende til vindkraft er faktisk galskap.

Lenke til kommentar
Trestein skrev (15 timer siden):

Du har nok aldri besøkt en vindpark. Midt fjellet vindpark er 9 km2 og har ca 44 møller på 2,5 MW. De står i to klynger. Poenget er at det er langt unna 0,67 kvadrat km PR mølle. Det er ca 0,2 kvadrat km PR mølle. 

Ang spørsmål 1 så var svaret mitt basert på hvilket areal en vindmølle ødelegge. Da er nok 70 000 kvadrat nermare enn 670 000 selv om jeg personlig mener at den ødelegger i en omkrets av 30-40 km. (Synlig avstand). Midfjellets 50 vindmøller som er på Stord kan sees fra fjellene nord for Bergen. Det ser ut som et trollgjerde på avstand. 

Det andre utsagnet var hvor mye inngrepsfri natur som finnes på Vestlandet. Det har jeg dokumentert. Det er ca 12% av arealet.Det er ikke mye. Det betyr at 88% av arealet har inngrep som vannkraft veier og bebyggelse. Å bruke resterende til vindkraft er faktisk galskap.

Jeg har faktisk forståelse for mye av det du skriver her. Det er fascinerende at det er så stor forskjell på vindparker (fra 0,2 km2 til 0,67 km2 per turbin og ca like vindturbiner i effekt (2,5 mot 3 MW)).

I dette innlegget nevner du inngrepsfri natur og vindturbinenes synlighet på både kort og lang avstand. Disse to forholdene er etter min mening de to største innvendingene mot vindparker i høyfjellet. Alle andre ulemper er minimale i forhold og bør ikke vektlegges.

For Norges del kunne vi godt ha klart oss uten vindparker på snaufjellet. Men i en verden som hurtigst mulig må gå fra fossile brensler til fornybar energi, er utbygging av vind på land i Norge et offer vi må tåle. I løpet av neste tiår vil flytende vindturbiner komme for fullt (lønnsomme sådanne) og vi kan legge ned dagens vindturbiner (de vi vil) når konsesjonstiden deres utløper og vi kan sanere landskapet slik at det langt på vei framstår som det opprinnelige (kanskje beholde noen populære turveier).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 12/26/2019 at 1:06 PM, Ketill Jacobsen said:

Det verste med vindturbiner på snaufjellet og i urørt natur er at naturen ikke forblir urørt langer. Jeg kan ikke forstå din beskrivelse av virkningene som : "enorme ødeleggelser" pga veier og oppstilligsplasser som dekker ca 1% av arealet. Hva er "enorme ødeleggelser" her? "Ødelegging av leveområder for både folk og dyr". Både dyr og folk kan oppholde seg og ferdes midt i vindparken. Meget populært til og med i enkelte vindparker som fritidsaktivitet. Hvis du tenker på at folk må bo en viss avstand fra parken pga støy, så er det riktig. "Mikroplast", tror neppe dette er å problem å regne med. Hvis man er veldig sart er kanskje et milligram et milligram for mye til å leve med? "Oljeutslipp"? I hvilken grad forekommer det? Men igjen en desiliter spilt olje oppleves kanskje som katastrofalt hos enkelte. "Oppkappede fugler"? Statistikk viser at vindturbiner er fullstendig ubetydelig i forhold til alle andre grunner til at fugler tas livet av. Men igjen en fugl drept føles av enkelte som uutholdelig? "Et større overgrep og voldtekt mot folk og natur er det vanskelig å forestille seg". Min kommentar til dette er "et mer hysterisk utsagn er det vanskelig for meg å tenke meg".

Hva synes Turid Teigen om den stadig mer omfattende hyttebygging som finner sted og det i mye mer bioaktive områder enn der turbiner bygges ut (under tregrensen). Arealer som her bygges ned antar jeg er mye større per år enn det som går med til vindkraftutbygging. Det jeg skriver her betyr ikke at jeg er mot hyttebygging, men jeg lurer på hvorfor ikke hyttebygging (og annen nedbygging av natur) er knapt nevnt av Turid Teigen og andre som er mot vindkraftutbygging! 

Som sakt før, kan godt delta i debatten om hyttegrend utbyggingen, men å sette det opp imot utbygging av vindturbin-industriområder er en smule søkt. og når du synes at begreper som enorme ødeleggelser er en overdrivelse, og skader påført faul og fauna er like så, så lurer jeg på hvorfor det derefter blir så greit så greit å bagatelliserer mengden olje som for eksempel er i hver turbin. Du snakker om "en desiliter" når en stk 150m høy vindturbin inneholder så mye som 2500liter olje. 

Var nettopp i ett område med ett par tusen hytter fordelt over ett forholdsvis lite område. Det merkelige var ... eller var det det, at du allikevel hadde følelsen av å stå i skogen, å være ute i naturen. Kom du deg opp i litt høyde hadde du utsikt over vann og skog. Visst kunne du se hyttene rundt forbi, men de skled i grunnen fint inn i terrenget alle som en med ett par uhederlige unntak av moderne art. Nå har det seg også slik at jeg har sett på noen av disse såkalte vakre turbin-områdene. Tro meg, de gjorde mye ut av seg de turbinene og de var slett ikke vakre og er det en ting som er sikkert , Kun den mest ihuga fanatikeren tør påstå at de glir inn i terrenget rundt seg.

Har du forresten glemt at det er forskjell på 6-7 meters mønehøyde og 150m propell-turbin-roterende-skabbernakkel i massivt stål og kompositt? 

Sier det igjen. Vi trenger ikke en eneste vindturbin. Vi trenger ikke engang å bygge ut flere vassdrag for å få overskuddskraften vår. Det holder å modernisere det vi allerede har. 

 

On 12/27/2019 at 12:16 PM, Sturle S said:

Når og før dei byggjer er dei framleis langt frå næraste vindturbin.  Når vindturbinane fyrst er der, snur stemninga tvert om.  Det viser seg fort at dei ikkje er so ille som folk vil ha det til, og både folk og rein trivst med vindturbinane.

Forskjell på trivsel og psykisk resignasjon, apati og skjult mistro til alt av demokrati. Lei av løgner for og si det slik.

Når jeg ser hva som skjer på Haramsøy, så mister jeg virkelig troen på NVE, utbyggere og grunneieres evne til å opptre på redelig vis. 

 

 

 

Lenke til kommentar
EremittPåTur skrev (På 3. januar 2020 den 18.17):

Som sakt før, kan godt delta i debatten om hyttegrend utbyggingen, men å sette det opp imot utbygging av vindturbin-industriområder er en smule søkt. og når du synes at begreper som enorme ødeleggelser er en overdrivelse, og skader påført faul og fauna er like så, så lurer jeg på hvorfor det derefter blir så greit så greit å bagatelliserer mengden olje som for eksempel er i hver turbin. Du snakker om "en desiliter" når en stk 150m høy vindturbin inneholder så mye som 2500liter olje. 

Var nettopp i ett område med ett par tusen hytter fordelt over ett forholdsvis lite område. Det merkelige var ... eller var det det, at du allikevel hadde følelsen av å stå i skogen, å være ute i naturen. Kom du deg opp i litt høyde hadde du utsikt over vann og skog. Visst kunne du se hyttene rundt forbi, men de skled i grunnen fint inn i terrenget alle som en med ett par uhederlige unntak av moderne art. Nå har det seg også slik at jeg har sett på noen av disse såkalte vakre turbin-områdene. Tro meg, de gjorde mye ut av seg de turbinene og de var slett ikke vakre og er det en ting som er sikkert , Kun den mest ihuga fanatikeren tør påstå at de glir inn i terrenget rundt seg.

Har du forresten glemt at det er forskjell på 6-7 meters mønehøyde og 150m propell-turbin-roterende-skabbernakkel i massivt stål og kompositt? 

Sier det igjen. Vi trenger ikke en eneste vindturbin. Vi trenger ikke engang å bygge ut flere vassdrag for å få overskuddskraften vår. Det holder å modernisere det vi allerede har. 

 

Forskjell på trivsel og psykisk resignasjon, apati og skjult mistro til alt av demokrati. Lei av løgner for og si det slik.

Når jeg ser hva som skjer på Haramsøy, så mister jeg virkelig troen på NVE, utbyggere og grunneieres evne til å opptre på redelig vis. 

 

 

 

Syntes en artikkel om siktebord på fjelltopper setter vindmølle problematikken litt i perspektiv. Det var kartverket som var bekjymret for alle siktebordene som ble montert på steder med god utsikt. Problemet var at disse ble fundamentert i fjellet og ga sår i terrenget som var umulig å fjerne. Hva kartverket tenker om vindmøller er ganske åpenbart.

Lenke til kommentar
uname -l skrev (På 27.12.2019 den 12.26):

Hvis man har et område med uberørt natur med areal X og man lager en vei tvers gjennom, har man da X minus arealet av veien uberørt natur? Så hvis man bygger motorvei på kryss og tvers over Hardangervidda så er det ikke noe problem for man sitter igjen med 90% av den uberørte naturen bare at den er stykkevis og delt?

Ikke i henhold til norsk forvaltning, som klassifiserer dette som inngrepsfrie naturområder i 3 kategorier avhengig av avstand til tyngre tekniske inngrep som feks:

  • Skogsvei/vei/jernbane
  • Kraft-linjer/-verk
  • Regulerte vann
  • Husbebyggelse

Inngrepsfri sone 2: 1–3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Inngrepsfri sone 1: 3–5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Villmarkspregede områder: >5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Endret av Rildonaldo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...