Gå til innhold

Nel og Hyundai: Vil starte hydrogenproduksjon flere steder i Norge


Ellen Viseth

Anbefalte innlegg

On 12/20/2019 at 8:54 PM, Bjørn Eng said:

Får da også håpe at Norges elektriske ferger heretter går uten mannskap og passasjerer. De begynner jo å brenne.....

Hendelsen på Kjørbo inntraff pga en feilmontert plugg. Dette regner jeg med at du har forstått. Menneskelig svikt kommer man ikke utenom. Dette problemet gjelder også med batterielektrisk transport.

Eg har aldri høyrt om ekploderande ladestasjonar.  Meir enn 1% av alle hydrogenstasjonar som har eksistert har eksplodert.  Det er galskap å setje dei opp i område der det kan komme folk i nærleiken.  Folk som skal tanke hydrogen får ta risikoen sjølve.

 

Nei, eksplosjonen skuldast ikkje menneskeleg feil, akkurat like lite som det er "menneskeleg feil" når ein enkelt person får ansvaret for å byggje ein ny bru-konstruksjon og brua bryt saman.  Dersom svindlarane i NEL hadde hatt noko som helst respekt for menneskeliv og risikoen ved hydrogen, hadde dei hatt rutiner for å fange opp slike feil.  Slike feil ville aldri skjedd i luftfarten, til dømes.  Der er det alltid nokon som sjekkar arbeidet og signerer for at det er rett utført, og nettopp difor er alle fly-delar og flyvedlikehald veldig dyrt.  NEL, som slit med gigantiske underskot, sparer pengar der dei kan, og har ikkje utført kontrollar under produksjon, montering eller ettersyn.  Det har m.a. DSB påpeika. 

 

Dette føyrer seg inn i ei lang rekkje av bagatellisering av risiko som hydrogenbransjen driv med, samstundes som hydrogenanlegg eksploderer over heile kloden.  På haleluja-nettstadane til hydrogenfolket var det stille i mange dagar etter eksplosjonen på Kjørbo.  Nettstaden til hydrogen-kyrkjelyden i Danmark har ikkje nemnt eksplosjonen med eitt ord, trass i at han førte til at alle hydrogenstasjonane i Danmark var stengde i fleire veker og ingen dei 85 hydrogenbilane med danske skilt fekk fylle drivstoff.  Men folk legg merke til det.  Korkje i Noreg eller Danmark ar det vorte seld ein einaste hydrogenbil etter eksplosjonen.  I Sør-Korea har òg salet av hydrogenbilar stupt (ikkje at det nokon gong var høgt, men det var der Hyundai selde nesten alle Nexo som vart produsert) etter at ein hydrogentank eksploderte og tok to menneskeliv.

On 12/20/2019 at 8:54 PM, Bjørn Eng said:

Man legger ikke teknologien død av den grunn. Alle aktører i verden som jobber med brenselsceller vet at denne teknologien er like sikker som bensin, diesel, propan og batterier.

Og dei som trur dei "veit" det kjem til å produsere ulukker av same type som vi såg på Kjørbo og i Gangneung på samleband.  Bransjen må skjerpe seg grundig.

On 12/20/2019 at 8:54 PM, Bjørn Eng said:

De som tror at hydrogenteknologi er farlig avslører kun sin egen manglende kunnskap. At det er en ihuga motvilje her inne på TU`s forum når det gjelder hydrogen er en kjent sak, men det bryr ikke de største industriaktørene i verden seg nevneverdig om :-)

Dei som trur at hydrogen er ufarleg avslører kun sin eigen manglande kunnskap.  Dei største industriaktørane i verda veit alt om kor farleg hydrogen er.  Då ei lita mengde hydrogen – mindre enn du fyller på ein hydrogen-personbil – eksploderte på Hærøya i 1985, mista Norsk Hydro fleire tilsette og 7000 m² fabrikk.  Dei har respekt for gassen.  Problemet er når dei som ikkje er industriaktørar kjem inn fordi kyniske svindlarar utan respekt for menneskeliv har lurt dei til å tru at hydrogen er ufarleg.  Då skjer det ulukker som på Kjørbo.

On 12/20/2019 at 8:54 PM, Bjørn Eng said:

Batterier er fine greier, men de har sin begrensning. Og der den grensen går, kommer hydrogen til sin rett. Kombinasjonen av begge teknologier vil ofte også være den beste løsningen.

Hydrogen er ikkje ei løysing på noko som helst område der batteri kan brukast.  Uansett batteri eller ikkje finst det betre løysingar enn hydrogen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
On 12/21/2019 at 12:45 AM, magb said:

Da er vi stuck med bensin og diesel da? Med mindre vesentlig bedre batterier utvikles, kan du glemme å få hele verden over på batteri elektrisk. Nå skal jeg ikke utelukke at batterier blir bedre, men lurt å jobbe med alternativer også.

Det finst mange andre alterntativ til bensin og diesel.  Innan vegtransport har batteri vunne klårt, men elles har du m.a. nye typar biodrivstoff som er relativt berekraftig.  Skogsavfall kan pyrolyserast til syngas som kan foredlast til nesten kva hydrokarbbon som helst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 12/21/2019 at 3:19 PM, Bjørn Eng said:

Selskaper og land over hele verden setter nå store summer inn i hydrogenteknologi. Men Sturle S kaller dem for "sjuke klimafornektere" og vet bedre.

Logikken din er uslåeleg.  Selskap og land over heile verda set store summar inn i kol- og oljeteknologi.  Summar som får all verdas investeringar i hydrogenteknologi til å sjå ut som eittøringar.   Det er ikkje dermed sagt at kol og olje er klimavennleg.

On 12/21/2019 at 3:19 PM, Bjørn Eng said:

Er det ikke engang en liten klokke som ringer i hodet ditt som sier at det kaaaanskje er noe du ikke har fått med deg ?

Men stadig like fornøyelig, det er du :-)

Eg har fått med meg ganske mykje, ser du.  Grønvasking er big bussiness.  Berre sjå til Toyota og deira "sjølvladande" bilar med gratis straum.  Det same er investorsvindel og mjølking av offentlege budsjett.  Berre sjå til Hyop eller han kjeltringen som vil lage "Hydrogenvegen 2.0" etter at "Hydrogenvegen" vart nedlagt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, nessuno said:

Ingen kommer til å bruke H2 i stor skala noensinne hvis vi får selv en ubetydelig (ca 20-50%) forbedring i batterikapasitet/levetid/pris.

Hvis du skal utstyre alle vesentlige applikasjoner hvor transportable energilager er nødvendig med batterier må du ha mye mer enn 1.2-1.5x forbedring. VI snakker nok nærere 20-40x.

F.eks vil selv ganske økonomiske fraktskip bruker mer enn 50 tonn drivstoffolje/dag, det tilsvarer en utnyttbar energimengde på omkring 300000 kWh (Antar 50% virkningsgrad) pr. dag. D.v.s omkring 1500 tonn batterier utladet pr. dag med dagens teknologi. I masse alene er det 30x.

Endret av sverreb
  • Liker 1
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (15 timer siden):

Geografien til jordens skorpe avgjør om pumpekraftverk er enkelt å gjennomføre eller ei. Jeg foreslår at du ber om litt flere jordskjelv, slik at vi får fortgang i det å produsere litt mer fjell her og der. 

Samt vi pumper faktisk ikke særlig med vann opp per nå idag. Vi skrur bare av og tar til oss energien fra utlandet og bruker den istedenfor. En situasjon som skjedde for ikke så lenge siden, der vi ikke klarte å ta til oss mer, og Danmark måtte skru av produksjonen. 

Snakk om sløsing av energi. Om de bare kunne lagre den istedenfor. :)

 

Det kan vi, her i Norge. Enten ved å justere ned magasinvannkraft eller endog pumpe vann opp igjen om overskuddet er stort. 

Dessverre er overføringskapasiteten for liten, men det er det heldigvis mange prosjekter på gang for å gjøre noe med. Merkelig nok er det en del som protesterer på disse overføringslinjene, da de er redde for at strømmen på sommerstid skal bli en øre dyrere pr. kWh. Uten å tenke på at større overføringskapasitet kan redde oss fra ekstrempriser om vi skulle få flere tørkeår etter hverandre slik at flerårsmagasinene tømmes. Eller langvarig sprengkulde som overstiger effektkapasiteten til vannkraftverkene. Vi får håpe de ikke vinner frem slik at flest mulig av de nye overføringslinjene bygges.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
sverreb skrev (15 minutter siden):

Hvis du skal utstyre alle vesentlige applikasjoner hvor transportable energilager er nødvendig med batterier må du ha mye mer enn 1.2-1.5x forbedring. VI snakker nok nærere 20-40x.

F.eks vil selv ganske økonomiske fraktskip bruker mer enn 50 tonn drivstoffolje/dag, det tilsvarer en utnyttbar energimengde på omkring 300000 kWh (Antar 50% virkningsgrad) pr. dag. D.v.s omkring 1500 tonn batterier utladet pr. dag med dagens teknologi. I masse alene er det 30x.

Vel det er faktisk løgn som du trekker ut av bakenden din.

40 x .3kWh/kg* = 12 kWh/kg som er mer enn ALL UTNYTTBAR KJEMISK ENERGI I EN HYDROKARBONVÆSKE eksempelvis Jetfuel eller diesel.

* energitettheten i moderne li-po-ion batterier

Det vil si at et slikt batteri vil gi ca 2-3x mer energi per kilo enn hva en tuebofan på et toppmoderne fly klarer å utnytte, mao for samme vekt batteri som jetfuelen vil da fly med slike batterier fly ca 2-3 lengre. Noe som er hverken mulig selv i teorien, eller er nødvendig i praksis.

Jeg anbefaler at neste gang du tar deg litt mer sammen før du ytrer slik skremmende arrogant nonsense.

Endret av nessuno
Lenke til kommentar
4 minutes ago, nessuno said:

Vel det er faktisk løgn som du trekker ut av bakenden din.

40 x .3kWh/kg* = 12 kWh/kg som er mer enn ALL UTNYTTBAR KJEMISK ENERGI I EN HYDROKARBONVÆSKE eksempelvis Jetfuel eller diesel.

* energitettheten i moderne li-po-ion batterier

Det vil si at et slikt batteri vil gi ca 2-3x mer energi per kilo enn hva en tuebofan på et toppmoderne fly klarer å utnytte, mao for samme vekt batteri som jetfuelen vil da fly med slike batterier fly ca 2-3 lengre. Noe som er hverken mulig selv i teorien, eller er nødvendig i praksis.

Jeg anbefaler at neste gang du tar deg litt mer sammen før du ytrer slik skremmende arrogant nonsense.

En marin dieselmotor kan fint klare 50%. Diesel og lignende hydrokarboner har en brennverdi på omkring 12kWh/kg

https://en.wikipedia.org/wiki/Energy_density

Dette gir en gravimetrisk energitetthet på omkring 6kWh/kg drivstoff fra motorakslingen.

De beste (i gravimetrisk energitetthet) storskala batteriene (Ikke battericellene, et helt batteri er mer enn celler) ligger pr. i dag på omkring 0.2kWh/kg, for marin bruk må vi sannsynligvis redusere energitettheten for å få mer levetid, men vi kan fint regne med optimistiske tal.

https://insideevs.com/news/338105/tesla-model-3-battery-cell-has-worlds-highest-energy-density/

6kWh/0.2kWh = 30.

Husk å ta med i beregningen at kjøretøy som har mye drivstoff til vekt (Som fly) blir vesentlig lettere når de har brent av mye drivstoff, denne effekten får du ikke med batterier, derfor vil du lette komme dithen at du trenger mer enn samme enertgiinnhold pr. vekt for å klare samme oppgave med batterier.

Forøvrig er stpråkbruken din hinsides. At du bruker et slikt språk forteller meg bare at du prøver å fordekke at du strengt tatt ikke greide å motsi noe av hva jeg sa.

Jeg minner om at din påstand var:
 

2 hours ago, nessuno said:

Ingen kommer til å bruke H2 i stor skala noensinne hvis vi får selv en ubetydelig (ca 20-50%) forbedring i batterikapasitet/levetid/pris.

I.e. en forbedringsfaktor på bare 1.5x skulle på ett eller annet vis være nok til å nå noe vesentlig vendepunkt. Om vi snakker 20x eller 40x er ikke så viktig. Det som er vesentlig er at vi opererer med en størrelsesorden i forskjell i estimater om hva som trengs av batterier. Det er ditt ekstremt lave energitetthetsestimat du trenger å forsvare.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
nessuno skrev (31 minutter siden):

Vel det er faktisk løgn som du trekker ut av bakenden din.

40 x .3kWh/kg* = 12 kWh/kg som er mer enn ALL UTNYTTBAR KJEMISK ENERGI I EN HYDROKARBONVÆSKE eksempelvis Jetfuel eller diesel.

* energitettheten i moderne li-po-ion batterier

Jeg får Sverres påstand til å stemme bra. En kg diesel gir rundt 7 kWh etter å ha vært gjennom en skipsmotor med 55% virkningsgrad

Et 2170-batteri i en Tesla Model 3 er 0,25 kWh kg og 20% buffer og 10% tap gir 40*0,25*0,8*0,9 = 7,2 kWh. Da har jeg ikke tatt med all leamikken i den kompliserte batteripakka og at denne kjemien med høy tetthet sansynligvis ikke er egnet på et skip som skal gå nonstop i flere tiår.

 

Endret av uname -l
  • Liker 1
Lenke til kommentar
nessuno skrev (3 timer siden):

Ingen kommer til å bruke H2 i stor skala noensinne hvis vi får selv en ubetydelig (ca 20-50%) forbedring i batterikapasitet/levetid/pris.

Hva mener du at vi skal med batteriene? Kaste den inn i brannen for å produsere varmen som industrien trenger? 

20-50% forbedringer er absolutt ingenting. Det gir deg 0.2-0-4 kWh per kilo. Fremdeles milevis langt unna 33,3 kWh per kilo som du finner i hydrogen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (1 minutt siden):

Hva mener du at vi skal med batteriene? Kaste den inn i brannen for å produsere varmen som industrien trenger? 

20-50% forbedringer er absolutt ingenting. Det gir deg 0.2-0-4 kWh per kilo. Fremdeles milevis langt unna 33,3 kWh per kilo som du finner i hydrogen. 

50% forbedring i energitetthet gir ca 450Wh/kg, og rekkeviddemessig på en 500km bil en ca 250km økning. Ja det er faktisk mye!

Ang hva industrien trenger - hvis du følger med utviklingen så jevner man ut disse toppene/dalene i forbruk i dag ved å importere/eksportere til nabolandene. Dvs at man samkjører sypply & demand i stedet for å "isolere seg" og ty til lagring ikke som andre men som første alternativ.

Uansett hva formålet/problemet er, er ikke livsfsrlig eksplosiv og grusomt ueffektiv hydrogen noe løsning.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (43 minutter siden):

Det kan vi, her i Norge. Enten ved å justere ned magasinvannkraft eller endog pumpe vann opp igjen om overskuddet er stort. 

Dessverre er overføringskapasiteten for liten, men det er det heldigvis mange prosjekter på gang for å gjøre noe med. Merkelig nok er det en del som protesterer på disse overføringslinjene, da de er redde for at strømmen på sommerstid skal bli en øre dyrere pr. kWh. Uten å tenke på at større overføringskapasitet kan redde oss fra ekstrempriser om vi skulle få flere tørkeår etter hverandre slik at flerårsmagasinene tømmes. Eller langvarig sprengkulde som overstiger effektkapasiteten til vannkraftverkene. Vi får håpe de ikke vinner frem slik at flest mulig av de nye overføringslinjene bygges.

Joda, jeg er enig i alt det der - jeg bare nevnte at vi ikke gjør det så ofte. Stort sett skrur vi av ("justerer ned magasinvannkraft"), og heller bruker importen til det faktiske behovet, og ikke mater den til å pumpe opp krafta i fjella. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
nessuno skrev (1 minutt siden):

50% forbedring i energitetthet gir ca 450Wh/kg, og rekkeviddemessig på en 500km bil en ca 250km økning. Ja det er faktisk mye!

Men det er fremdeles ingenting i forhold til energien du får per kilo hydrogen som du tar med deg. 450Wh/kg er fremdeles halvparten av hva vi får til på små droner med brenselceller og hydrogen. Der er de allerede ved 750Wh/kg med forbedringer kommende fremdeles hele tiden. 

 

nessuno skrev (4 minutter siden):

Ang hva industrien trenger - hvis du følger med utviklingen så jevner man ut disse toppene/dalene i forbruk i dag ved å importere/eksportere til nabolandene. Dvs at man samkjører sypply & demand i stedet for å "isolere seg" og ty til lagring ikke som andre men som første alternativ.

Industrien trenger å brenne hydrogen for å få varme. De er 100% nødt til å erstatte fossile kilder for dette. Ignorerer du slikt med vilje eller forstår du virkelig ikke hva som menes med hydrogenbehovet innad i industrien? 

 

nessuno skrev (5 minutter siden):

Uansett hva formålet/problemet er, er ikke livsfsrlig eksplosiv og grusomt ueffektiv hydrogen noe løsning.

Norkse Tizir sier at de vil kunne bli 30% mer effektiv ved bytte fra kull til hydrogen i deres industri. Ikke særlig ueffektivt det vell? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (52 minutter siden):

Men det er fremdeles ingenting i forhold til energien du får per kilo hydrogen som du tar med deg. 450Wh/kg er fremdeles halvparten av hva vi får til på små droner med brenselceller og hydrogen. Der er de allerede ved 750Wh/kg med forbedringer kommende fremdeles hele tiden. 

 

Industrien trenger å brenne hydrogen for å få varme. De er 100% nødt til å erstatte fossile kilder for dette. Ignorerer du slikt med vilje eller forstår du virkelig ikke hva som menes med hydrogenbehovet innad i industrien? 

 

Norkse Tizir sier at de vil kunne bli 30% mer effektiv ved bytte fra kull til hydrogen i deres industri. Ikke særlig ueffektivt det vell? 

Og batteriene lover å komme alt fra 0,6-5kWh/kg så da er de mye mer lovende.

 

Og elkraft kan brukes til oppvarmibg direkte så man forbigår hele H2-tullet.

Lenke til kommentar
nessuno skrev (4 minutter siden):

Og batteriene lover å komme alt fra 0,6-5kWh/kg så da er de mye mer lovende.

 

Og elkraft kan brukes til oppvarmibg direkte så man forbigår hele H2-tullet.

Vi kan jo ikke stoppe utviklingen og planene våre for paris-avtalen kun fordi det kanskje, mulighens, forhåpentligvis kommer en revolusjon i batterier en eller annen gang inn i fremtiden? Når kommer den? 2030? 2050? Samt 5kWh per kilo med batterier kan du bare glemme. Hvilket fantasi-batteri er dette? 

Joda, der det er mulig. Det er utrolig mange byer rundt om kring som ikke har muligheten til å grave opp og legge så mye rundt om kring. Det er jo en grunn til at mange bruker naturgass for å fyre og lage mat idag. De kunne jo i årevis ha lagt elkraft til dette ifølge din logikk, men de gjør altså ikke dette fremdeles. Hvorfor det? 

Ta et eksempel med å gjøre et "slum-område" til å kunne få et lokalt strømnett med vindkraft og solkraft. Du kommer ikke unna behovet for å lagre energi over lengre tid. Hydrogen er en billig og enkel måte å gjøre dette på, og man kan bruke dette for å varme og lage mat i tillegg til å forskyne strømnettet når det er overskyet og blåser lite. Altså er det en flott gass å ha, som kan brukes til mange ting. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, nessuno said:

50% forbedring i energitetthet gir ca 450Wh/kg, og rekkeviddemessig på en 500km bil en ca 250km økning. Ja det er faktisk mye!

Om det ikke var klart: Biler er ikke det vi snakker om. Biler (som i personbiler) er batterimessig lavthengende frukt. De har lav brukstid og kjøres for det meste ganske kort, når man en gang i blant kjører lengre greier man å dekke inn med hurtigladere som har ganske moderat effekt. Flytende drivstoff er en overkill løsning for biler. Dette har gjort at vi har kunne kjøre biler hvor vi bare fyller tanken med uker eller måneders mellomrom (for mange) . Det betyr at det er gjørbart å erstatte dette med en energimessig langt mindre kapabel løsning som batterier alt nå.

Transportabel energi trengs mange fler plasser enn i biler, og der trenger vi langt høyere energitetthet siden utnyttelsesgraden, energimengdene og kravene til kontinuerlig drift er så mye mye strengere. Det holder det ikke med en stusselig 50% forbedring for å nå alle de andre bruksområdende, så for å nå karbonnøytralitet for de i overskuelig fremtid trenger vi andre løsninger enn batterier.

12 minutes ago, nessuno said:

Og batteriene lover å komme alt fra 0,6-5kWh/kg så da er de mye mer lovende.

5kWh/kg? Så nå forutsetter altså du også en forbedring på en faktor 25x. Det begynner å nærme seg mine tall som du vel tidligere karakteriserte som "nonsense" (sic)

Forøvrig: Ikke hold pusten

 

Endret av sverreb
  • Liker 3
Lenke til kommentar
sverreb skrev (1 time siden):

Om det ikke var klart: Biler er ikke det vi snakker om. Biler (som i personbiler) er batterimessig lavthengende frukt. De har lav brukstid og kjøres for det meste ganske kort, når man en gang i blant kjører lengre greier man å dekke inn med hurtigladere som har ganske moderat effekt. Flytende drivstoff er en overkill løsning for biler. Dette har gjort at vi har kunne kjøre biler hvor vi bare fyller tanken med uker eller måneders mellomrom (for mange) . Det betyr at det er gjørbart å erstatte dette med en energimessig langt mindre kapabel løsning som batterier alt nå.

Transportabel energi trengs mange fler plasser enn i biler, og der trenger vi langt høyere energitetthet siden utnyttelsesgraden, energimengdene og kravene til kontinuerlig drift er så mye mye strengere. Det holder det ikke med en stusselig 50% forbedring for å nå alle de andre bruksområdende, så for å nå karbonnøytralitet for de i overskuelig fremtid trenger vi andre løsninger enn batterier.

5kWh/kg? Så nå forutsetter altså du også en forbedring på en faktor 25x. Det begynner å nærme seg mine tall som du vel tidligere karakteriserte som "nonsense" (sic)

Forøvrig: Ikke hold pusten

 

Dine tall går over SAMLET energitetthet i hydrokarboner. Ca 5kWh/kg (som er ett sted rundt selv teoretisk maximum for batterier) er hypotetisk og ekstrem. Mest sannsynligvis stopper vi ett sted på 1-2kWh/kg av problemer ikke bare begrnset til "gjennomførbarhet" men eksplosjonsfare grunnet energitettheten.

Uansett er batteriene - og ikke håpløs H2 - veien å gå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
nessuno skrev (5 timer siden):

Uansett er batteriene - og ikke håpløs H2 - veien å gå.

Når da? Når dine teoretiske batter på 2kWh/kg kommer? Når er det? 2030? 2050? Altså når det mulighens er for seint. 

Eneste fornuftige ting å gjøre, er å bruke dagens teknologi som utgangspunkt og hva vi kan gjøre med den, og ikke satse på en eller annen "hallelujah" mirakel som skal komme - det ville vært ekstremt idiotisk.  Heldigvis har vi ikke slike folk som styrer landene rundt om kring på kloden vår. Da kunne vi bare pakket sammen og gitt opp for lengst. 

Når skal folk slutte å kaste de vanskelige oppgavene videre til neste generasjon? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
oophus3do skrev (21 minutter siden):

Når da? Når dine teoretiske batter på 2kWh/kg kommer? Når er det? 2030? 2050? Altså når det mulighens er for seint. 

Eneste fornuftige ting å gjøre, er å bruke dagens teknologi som utgangspunkt og hva vi kan gjøre med den, og ikke satse på en eller annen "hallelujah" mirakel som skal komme - det ville vært ekstremt idiotisk.  Heldigvis har vi ikke slike folk som styrer landene rundt om kring på kloden vår. Da kunne vi bare pakket sammen og gitt opp for lengst. 

Når skal folk slutte å kaste de vanskelige oppgavene videre til neste generasjon? 

Faktisk er eneste fornuftige å investere i NETTOPP batterier. Fordi at:

A) de har høyest teoretisk potensiale, det har ikke H2 selv i villeste drømmer

B) "alle" bruker batterier. H2 skal brukes av nisjebransjer

C) batterier har flere praktiske fordeler ved bruk, er adskillig mer fleksible ifht bruksområde (alt fra fly til ørepropper), etc.

 

Beklager, knallgassen din har bare en plass i fremtiden: under ekstrem trykk og temperatur i en Tokamak til ITER

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, nessuno said:

Dine tall går over SAMLET energitetthet i hydrokarboner. Ca 5kWh/kg (som er ett sted rundt selv teoretisk maximum for batterier) er hypotetisk og ekstrem. Mest sannsynligvis stopper vi ett sted på 1-2kWh/kg av problemer ikke bare begrnset til "gjennomførbarhet" men eksplosjonsfare grunnet energitettheten.

Uansett er batteriene - og ikke håpløs H2 - veien å gå.

Prøv å utrykk deg klarere. Du later til å klage over at i en sammenligning  med en høyst praktisk realiserbar gravimetrisk virkningsgrad vs en svært så teoretisk virkningsgrad av batterier så kommer førstnevnte fortsatt best ut, og likevel presterer du å konkludere med at batterier er 'veien å gå'. Dette ligner mer på en teologisk enn en teknisk argumentasjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sverreb skrev (9 timer siden):

Prøv å utrykk deg klarere. Du later til å klage over at i en sammenligning  med en høyst praktisk realiserbar gravimetrisk virkningsgrad vs en svært så teoretisk virkningsgrad av batterier så kommer førstnevnte fortsatt best ut, og likevel presterer du å konkludere med at batterier er 'veien å gå'. Dette ligner mer på en teologisk enn en teknisk argumentasjon.

Finnes noe som heter "helhetlig vurdering". Jeg har gitt masse grunner hvis du sliter å lese alle de og skjønne det kan ikke jeg hjelpe. Det dine argumenter ikke ligner på men er - er grov uvitenhet, da du snakker om energitetthet som overgår ikke bare teorien men fysikkens lover for den saks skyld, og blir sur da det pekes ut.

Endret av nessuno
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...