Gå til innhold

Ny datateknologi gir deg bedre værmelding


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132

Hvorfor ikek bruke distributed computing? Vil løse problemet med regnekraften iallefall. 

 

Hver enkeltbit de regner på er enten:

  • Så regnetung at kun de færreste private PCer vil klare å regne det ut i tide
  • Krever så mye kommunikasjon mellom PCer hvis man splitter det opp, at hastigheten på vanlige internettforbindelser, eller sågar vanlig LAN, vil være for tregt.
Lenke til kommentar

Dette stemmer vel ikkje:

"De kjøres alle fra samme starttilstand, men man endrer litt på betingelser man er usikre på hvordan vil utvikle seg." ?

 

Usikkerheita i modellen og observasjonane er og teke med i analysen (starttilstand) og difor finnast det fleire starttilstand. Tidlegare var det kun ein starttilstand (singulære vektorer), men med den nye EDA, så er det ikkje slik lengre.

 

OPPDATERING: Kikka i Newsletter til ECMWF som det er oversett frå i artikkelen: https://www.ecmwf.int/sites/default/files/elibrary/2019/18821-newsletter-no-158-winter-201819.pdf og ser at det faktisk enno er brukt litt av Singulære vektorer i høgoppløyst varselet.

Endret av Idar Barstad
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.

 

Meh, kom.borti "Post"

Påstanden er helt feil.

Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg!

 

Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber. Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg!

 

Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber. Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube.

 

Det var vel ingen som skrev at distribuert databehandling betyr at "hver PC beregner været i sitt område".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.

 

Meh, kom.borti "Post"

Påstanden er helt feil.

Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr.

Ligger dette åpent? Hvor mye bedre er varsligen blitt de siste 20 årene?

Jeg syntes ikke at varselet er spesielt nøyaktig, noe som er illustrert med forkjeller i meldetjeneste.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.

 

Meh, kom.borti "Post"

Påstanden er helt feil.

Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr.

I Meteorologisk institutts årsrapport kan dere lese om den betydelige forbedringen i varslene (statistisk dokumentert) de siste årene, fra side 83 og utover:

https://www.met.no/om-oss/_/attachment/inline/9eb2535f-5b2a-405c-8bad-384bb9138830:ca4bcf836239092579a8cfb49d2431acf33af586/%C3%85rsrapport%20for%20Meteorologisk%20institutt%202018-med-regnskap.pdf

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.

 

Meh, kom.borti "Post"

Påstanden er helt feil.

Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr.

Ligger dette åpent? Hvor mye bedre er varsligen blitt de siste 20 årene?

Jeg syntes ikke at varselet er spesielt nøyaktig, noe som er illustrert med forkjeller i meldetjeneste.

Varselet blir i gjennomsnitt en dag bedre per 11 år, dvs at 7-dagers varselet i 2016 var like bra som 4-dagers varselet i 1981.

https://www.quora.com/How-much-has-weather-forecasting-improved-in-the-last-10-years

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.

Meteorologiske Institutt, eller Montrologiske som min mormor kalte dem, var jo tidligere ikke med i det store internasjonale samarbeidet, og hadde derfor ikke tilgang til gode nok data, og pr. statistikk er det sagt at om de hadde meldt regn hver dag så hadde de hatt bedre treffprosent.

- men, i «riktig gamle dager» så hørte vi ofte denne meldingen: «Det ventes delvis skyet pent vær, uttrykk for enkelte regnbyger og skiftende vind». Det er ikke mye som kan gå galt da

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg!

 

Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber.

 

Beregningene kjøres distribuert, ref ordet "Cray klynger". Og ja, akkurat som du sier så setter det enorme krav til datahåndtering og utveksling mellom hver node i klyngene.

 

Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube.

 

Jepp! 9km rett til værs er over toppen på Mt Everest. Ganske mye interessant vær mellom havflaten og 9km!

 

Kube er for øvrig en forenkling av hvordan modellen representerer den fysiske verden. Men å forklare sfæriske grid i denne typen artikkel krever helt eksepsjonelt pedagogiske evner. Oppløsningen tilsvarer ca 9 km, så da er det like greit å kalle det (flatklemt) boks med grunnflate 9x9 km.

 

Å strekke et grid med kvadrater av fast størrelse fra ekvator til polene går for øvrig ikke opp... det blir som å brette ut en rund globus på et flatt bord. Derfor må man finne på andre konstruksjoner, som f.eks. et sfæriske grid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette stemmer vel ikkje:

"De kjøres alle fra samme starttilstand, men man endrer litt på betingelser man er usikre på hvordan vil utvikle seg." ?

 

Usikkerheita i modellen og observasjonane er og teke med i analysen (starttilstand) og difor finnast det fleire starttilstand. Tidlegare var det kun ein starttilstand (singulære vektorer), men med den nye EDA, så er det ikkje slik lengre.

 

OPPDATERING: Kikka i Newsletter til ECMWF som det er oversett frå i artikkelen: https://www.ecmwf.int/sites/default/files/elibrary/2019/18821-newsletter-no-158-winter-201819.pdf og ser at det faktisk enno er brukt litt av Singulære vektorer i høgoppløyst varselet.

 

ECMWF gjør vel begge deler.

 

Den aller, aller mest høyoppløselige varselet som en singulær vektor, dvs en og kun en modellberegning med ett og kun ett fasitsvar.

 

Klynge-varselet består av 50 singulære vektorer hvor utgangstilstanden - evt tidsutviklingen de første par døgnene - pertuberes. Vi er hele tiden innafor usikkerheten til observasjonene. Når disse singulære vektorene får regna ferdig får vi 50 ulike svar. Oppløsningen er typisk det som var operasjonell "mest høyoppløselig" for et par år siden. (Det sier veldig mye om utvikling av regnekraft: Det vi klarte å kjøre som en - 1 - modell for noen år siden kjører nå som 50 parallelle modeller).

 

Dermed har du to helt ulike produkter:

- Den mest presise modellen gir deg værutvikling med svært høy presisjon, men dette varselet har ingen informasjon om usikkerhet. Verdien er størst de nærmeste dagene, deretter blir det mer og mer sannsynlig at andre løsninger kan dominere.

 

- Klyngevarselet tilfører liten verdi de nærmeste dagene - da har du sjelden noen spredning av betydning mellom modellene; forskjellene må få vokse seg litt større først. Men etter noen dager gir spredningen i klynge-varselet god informasjon om hvordan ulike løsninger fordeler seg. Dermed kan du finne ut slike ting som at joda, det er stor spredning på løsningene, men for Norges del så innebærer de fleste løsningene at vi har østlige vinder med tilførsel av varmluft neste helg. Eller motsatt, her er lavtrykk og høytrykk spredt i alle retninger, så nå kan vi snakke om 30% sannsynligheter for ditt og datt tirsdag i neste uke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Beregningene kjøres distribuert, ref ordet "Cray klynger". Og ja, akkurat som du sier så setter det enorme krav til datahåndtering og utveksling mellom hver node i klyngene.

Jeg tror nok at originalinnlegget mente distributed computing som i ting ala Folding@Home. Det er klart disse kjører på klyger, som er en form for distributed computing, selv om de ofte ikke blir referert til det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...