Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Hei alle

 

Jeg trenger en second opinion på en sak som skjedde nylig på jobben min. Jeg har vært ansatt et sted i litt over 2 uker. For nylig ble en pasient misfornøyd med treningsprogrammet jeg skulle lage. Pasienten har en lang historikk med psykiske problemer (jeg jobber i helsevesenet og har tilgang til hennes journal.)

 

Min sjef som har hatt pasienten i mange år, "kalte meg inn på teppet" og vi diskuterte saken. Han valgte å ta møtet på pauserommet til klinikken. Han mente at jeg hadde gjort en feil uten å høre min versjon av saken først. I tillegg rakket han ned på meg og mine evner foran en ansatt som kom inn på pauserommet. Han fortsatte å irettesette meg, selv om kollegaen var tilstede på pauserommet. I diskusjonen forholdt jeg meg rolig, og presenterte min side av saken. Da ble han rolig og mye hyggeligere og innrømte at han kunne ha gitt meg bedre informasjon på forhånd av timen pasienten skulle ha med meg.

 

Jeg sitter i etterkant og er skremt over hans oppførsel så tidlig etter at jeg ble ansatt. Jeg mener det er en varsellampe for hvordan han muligens kan være fremover. 

 

Det jeg stusser over er:

1. At han går til angrep på meg uten å høre min versjon av saken først. 

2. At han ikke tar meg med inn på et privat rom, slik at han kan irettesette meg der, og ikke i et rom. 

 

Ifølge forskning og fagartikler er disse to punktene klassiske tegn på en "abusive boss," men jeg er ikke fremmed for at jeg overreagerer.

 

Ville dere ha reagert på disse to punktene? Ja/nei?

 

 

PS: Pasienten er nå fornøyd med opplegget vi har laget for henne.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja jeg ville reagert. Sånn oppførsel er ikke greit, men det er dessverre ikke uvanlig heller. Personlig hadde jeg tenkt meg om. Hvor viktig er jobben for deg? Kan du lett finne en annen? Hvis det er drømmejobben kan du kanskje tolerere litt mer, men hvis du lett kan finne deg noe annet er det ikke noe poeng i å la han holde på sånn. Det kan du også fortelle han. Hvis du ikke oppfører deg bedre så slutter jeg.

 

Jeg sa ifra til min sjef at jeg ikke satt pris på hans oppførsel og da ble det litt bedre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja jeg ville reagert. Sånn oppførsel er ikke greit, men det er dessverre ikke uvanlig heller. Personlig hadde jeg tenkt meg om. Hvor viktig er jobben for deg? Kan du lett finne en annen? Hvis det er drømmejobben kan du kanskje tolerere litt mer, men hvis du lett kan finne deg noe annet er det ikke noe poeng i å la han holde på sånn. Det kan du også fortelle han. Hvis du ikke oppfører deg bedre så slutter jeg.

 

Jeg sa ifra til min sjef at jeg ikke satt pris på hans oppførsel og da ble det litt bedre.

 

Takk for at du deler din erfaring Flin.

 

Jeg kommer ikke til å ta det opp denne gangen, fordi jeg er i prøveperioden. Hvordan gikk du frem når du konfronterte din sjef? Setter pris på hvis du vil dele dette :)

 

Mvh

Magnus

Endret av M.B.2
Lenke til kommentar

Ifølge forskning og fagartikler er disse to punktene klassiske tegn på en "abusive boss," men jeg er ikke fremmed for at jeg overreagerer.

 

Vanskelig å bedømme men jeg syns du selv har vært vel kjapp til å konkludere med at sjefen er "abusive" basert på en enkelthendelse der du opplever at han kanskje også har kommet vel kjapt til egen konklusjon...  Skjer der ikke annet av betydning i din prøveperiode, ville jeg avskrive det som en misforståelse eller evt dårlig dag, men er der noe som skjer ofte, ville jeg ha vurdert å finne en annen jobb.  

Endret av tigerdyr
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ja eg er også enig i at "abusive boss" kanskje er litt tidleg å konkludere med. Det virker meir som at sjefen i dette tilfellet har vært korttenkt.

 

Punkt 1 er det vanskelig å dra sluttningar utifrå då dette kan tolkast på fleire måtar alt etter kva instruksjon  og opplæring du har fått. Det er vell heller ikkje usannsynleg at du var litt rask med å gå i forsvarsposisjon? Det kan være at sjefen din berre har gjort ein litt dårlig jobb med å finne ut kvifor pasienten var misfornøgd.

 

Punkt 2 er eg heilt enig i er kritikkverdig, dersom sjefen hadde til hensikt å kritisere deg og din arbeidsutførelse så skulle møtet vært tatt som eit privat møte.

 

 

Min umiddelbare tanke er at det er ein fare for at du overreagerer, og dersom du går rett i konflikt med sjefen så er det på ingen måte gitt at din versjon blir trudd.

Det du kan vurdere å gjere er å melde ifrå til tillitsvalgt eller verneombudet, dei personane vil vanlegvis kjenne til om dette er oppførsel som sjefen din har hatt før eller om dette var ein eingongs-greie. Dersom det er slik at sjefen din bruker å oppføre seg på denne måten så kan tillitsvalgt/verneobud ta saka vidare med ledelsen som ei generell bekymringsmelding.

På den måten kan du få tatt opp problemstillinga utan at den er direkte knytt til din episode.

Lenke til kommentar

Veldig vanskelig å komme med en mening uten å vite hva som ble sagt.

 

I mitt yrke har jeg mange ganger sett ledere angripe ansatte i "åpent landskap". Jeg jobber stort sett på byggeplasser med mange yrker. Hver gang jeg har observert slike situasjoner ber jeg lederen ta samtalen en annen plass og mer diskré. Det setter alle i et uprofesjonelt lys - både den ansatte og lederen for ikke å nevne hvor ydmykende det må være for mottakeren. Da har det vel og merke vært ting som "er du idiot" osv.

 

Har det vært mildere ordlyd så har jeg selv gått vekk og funnet arbeid en annen plass for en stund.

 

Litt spesielt at din kollega som kom inn på pauserommet hverken kommenterte det eller fant en annen plass å ta pause. Det sier litt om det sosiale på arbeidsplassen hvis kollegaer ikke tar hensyn til en nyansatt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Sjefen har hatt pasienten i mange år, sier du. Er han fortsatt behandler for denne pasienten? Nå vil jeg ikke at du skal oppgi noe som helst informasjon som er taushetsbelagt, men har du noen formening om deres konflikt kan ha noen sammenheng med pasientens psykiske vansker? Det kan i hvert fall være verdt å fundere litt over.

Lenke til kommentar

Ville reagert og det er ikke et godt tegn. Det trenger ikke bety at han er en undertrykkende sjef, noen personlighetstyper trekker konklusjoner fort og er veldig svart-hvitt, uten at de nødvendigvis får bennern av å rakke ned på andre. Og de vet det ofte selv at de har slike svakheter. Så vanskelig å si. Jeg synes du skulle ta det opp med han. Forhåpentlig klarer han å ta tilbakemelding på hvordan du opplevde situasjonen.

Lenke til kommentar

Godt lederskap er det milevis imellom. Heldigvis har personen evne til å i det minste høre på hva du har å si.

 

Vanskelig å vite hva jeg ville gjort. Jeg ville vel lagt det gå, siden situasjonen ordna seg. Men ville bestemt meg for at om det skjedde én gang til, ville jeg sykemeldt meg og prøvd å finne en annen arbeidplass. Folk i maktposisjoner endrer seg aldri, du kommer til å bli psykisk utbrent av å slåss mot dem.

 

Du skal yte ditt beste fri for trussel om å bli hånet og hengt ut. Klar ledelse er én ting, noe annet er hån og spott. En god leder viser vei og jobber aktivt med ansatte, en dårlig leder bruker hersketeknikker. Det er som skrevet milevis mellom dem. Trist men sant.

Lenke til kommentar

Hei alle

 

Jeg trenger en second opinion på en sak som skjedde nylig på jobben min. Jeg har vært ansatt et sted i litt over 2 uker. For nylig ble en pasient misfornøyd med treningsprogrammet jeg skulle lage. Pasienten har en lang historikk med psykiske problemer (jeg jobber i helsevesenet og har tilgang til hennes journal.)

 

Min sjef som har hatt pasienten i mange år, "kalte meg inn på teppet" og vi diskuterte saken. Han valgte å ta møtet på pauserommet til klinikken. Han mente at jeg hadde gjort en feil uten å høre min versjon av saken først. I tillegg rakket han ned på meg og mine evner foran en ansatt som kom inn på pauserommet. Han fortsatte å irettesette meg, selv om kollegaen var tilstede på pauserommet. I diskusjonen forholdt jeg meg rolig, og presenterte min side av saken. Da ble han rolig og mye hyggeligere og innrømte at han kunne ha gitt meg bedre informasjon på forhånd av timen pasienten skulle ha med meg.

 

Jeg sitter i etterkant og er skremt over hans oppførsel så tidlig etter at jeg ble ansatt. Jeg mener det er en varsellampe for hvordan han muligens kan være fremover. 

 

Det jeg stusser over er:

1. At han går til angrep på meg uten å høre min versjon av saken først. 

2. At han ikke tar meg med inn på et privat rom, slik at han kan irettesette meg der, og ikke i et rom. 

 

Ifølge forskning og fagartikler er disse to punktene klassiske tegn på en "abusive boss," men jeg er ikke fremmed for at jeg overreagerer.

 

Ville dere ha reagert på disse to punktene? Ja/nei?

 

 

PS: Pasienten er nå fornøyd med opplegget vi har laget for henne.

 

 

Hei, det du sier minner meg litt om videoen over. Det høres ut som han har ganske nedlatende og kontrollerende oppførsel, uansett om han er bevisst på det eller ikke. Dessverre er slike "sjefer" kanskje vanlige i Norge og flere land.

 

Man finner de over alt fra helsesektoren til politikken. Om han er abusive kan jeg ikke svare på. Men det er lurt å være bevisst på hvordan han generelt behandler deg og de andre ansatte. Bruker han mye upassende språk eller har han noen form for sjåvinistisk oppførsel? Bruker han eller har han brukt noen form for fysisk eller psykisk vold bevisst eller ubevisst? Har han bevisst eller ubevisst gjort noe som har gjort deg opprørt eller ukomfortabel utover det du skrev? Håper at alt var en engangshendelse.

Endret av Yggdrasill
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+921324

Du kan jo lede an med et godt eksempel og ta dette opp med din overordnet - under fire øyne. Ublu replimande er ikke noe digg. For å ikke bli spist opp av kritikk gjelder det å "bite tilbake", svare på kritikken, i alle fall viss du er rett i din sak.

 

Nå forstår jeg ikke helt yrkesbakgrunnene deres; jeg får litt inntrykk av at du jobber i en tverrfaglig sammenheng og at du kanskje har mer kompetanse innen fysiologi og trening enn sjefen din. Dette er bare mitt inntrykk og min antakelse, og du trenger ikke korrigere meg på dette. Du har nok identitetsmarkører i trådstart og diskusjonen, og å låne elementer fra en pasients sykdomshistorie for å nyansere din konflikt med sjefen er dessuten noe som kan være en fallgruve - selv når det er snakk om få informasjonselementer! Er det så at du sitter med fagkompetanse som tilsier at dine treningsopplegg er bedre enn hva som har foregått inntil status presens, må du selvsagt heve deg over at du har blitt urettmessig irettesatt og hevde ovenfor sjefen og dine kolleger hva som er til det beste for pasienten. Jeg støtter det andre sier over, at du skal reagere med velrettet tilsnakk neste gang du blir utsatt for urettmessig kritikk.

 

Det får bli opp til deg hvordan du eventuelt skulle ta dette opp. Det er travelt å jobbe i helsevesenet, og ikke alltid nok tid til å pakke inn ting i en hyggelig tone til kolleger. Din fremste oppgave er jo å verne om pasienters helse. Derfor er det viktig å ikke kaste bort verdifull energi på å tråkke på eggeskall rundt sjefen din. Det er for all del viktig å ta vare på et arbeidsmiljø, men jeg mener det er en god sekundæroppgave.

Kult å høre at du forholdt deg rolig under replimanden. Fort gjort å gå i forsvarsstilling og skape dårligere stemning enn strengt nødvendig. Veldig fint at dere har kommet frem til en god løsning. Du har hue på rett sted og vil sikkert klare hva det skulle være av yrkesutfordringer! Håper resten av prøveperioden går bedre på klinikken deres.

Mvh
Svein

Lenke til kommentar

Har aldri latt noe sjefer bruke såkalte "herske" teknikker overhodet.

 

Jeg har alltid vært i den tankegang at man skal belønne og verdsette sine ansatte som man vil bli selv.

 

Når jeg da har møtt sjefer i alle former og fasonger som ikke har gjort dette har jeg tatt det direkte opp med de på flekken. Som oftest kommet til enighet, andre ganger har jeg måttet gå ut av et arbeidsforhold.

 

Forskjellen mellom meg og mine tidligere sjefer er at jeg har endt opp med i 6/7 tilfeller med å få jobben deres. Ene tilfellet var da min sjef var overhodet og han sitt 100% eierskap.

 

Har nå flust av erfaringer og kun jobbet meg oppover.

Nå ble jo jeg drevet i jobbene mine av å kunne gi ansatte en bedre hverdag.. spesielt! Dersom de allerede stilte med en dårlig sjef da jeg startet.

 

Har nå eget firma med alle ( ca 40 stk ) som jeg da ble sjef for iløpet av min karrière, Og det er ikke en som har sluttet til dags dato.

 

Mitt råd til alle er enkelt: Slutt fortere, og slutt oftere ( Når det gjelder slike saker )

 Vi har for mange dårlige ledere i Norge som får alt servert på sølvfat fordi de fleste av oss ikke tørr å si ifra, eller bare lar ting skje ettersom det skjer.



Anonymous poster hash: ff792...0d5
Lenke til kommentar

Du kan jo lede an med et godt eksempel og ta dette opp med din overordnet - under fire øyne. Ublu replimande er ikke noe digg. For å ikke bli spist opp av kritikk gjelder det å "bite tilbake", svare på kritikken, i alle fall viss du er rett i din sak.

 

Utan at dette er meint som eit forsvar for sjefens handlingar, så er det ikkje gitt at dette var meint som ein reprimade eller irettesetting. I utgangspunktet så forstår eg trådstarter det slik at han blei tatt inn på pauserommet for å diskutere saka.

Å diskutere problemstillingar mellom kollegaer er heilt normal, og ved å ta praten på pauserommet så sikra sjefen at ikkje andre pasientar kunne overhøyre samtalen.

 

Og eg seier ikkje at dette var i beste meining av sjefen, men før ein går til det steget å anklage sjefen for å være ein udugelig sjef og permanent forsure framtidig arbeidsmiljø, så bør ein gå ei ekstra runde med seg sjølv.

I dette konkrete tilfellet vil det kunne være fornuftig å ta ein prat med kollegaen som var på pauserommet. Kan denne personen bekrefte trådstarters tolkning av situasjonen, eller har denne kollegaen ei heilt anna oppfatting?

 

Som nytilsett i berre to veker (og sikkert med seks månedars prøvetid) så er det veldig lett å bli stempla som eit uromoment som ikkje passar inn i arbeidsmiljøet dersom ein går for sterkt ut. Det kan derfor være taktisk lurt å bite tennene saman og prøve ei stund til for å sjå om dette er eit mønster eller eit eingongstilfelle.

 

 

PS; Det kan være lurt av trådstarter å lage seg eit lite notat over kva som skjedde, når det skjedde, og kven som var tilstades. Det kan være nyttig å ha å referere til dersom ein slik situasjon skulle dukke opp igjen.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+921324

Som nytilsett i berre to veker (og sikkert med seks månedars prøvetid) så er det veldig lett å bli stempla som eit uromoment som ikkje passar inn i arbeidsmiljøet dersom ein går for sterkt ut. Det kan derfor være taktisk lurt å bite tennene saman og prøve ei stund til for å sjå om dette er eit mønster eller eit eingongstilfelle.

Støtter dette. Godt moment, The Avatar.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...