De vil endre boligmarkedet: Smarthusene i den nye bydelen produserer sin egen energi

[Hanne Løvik]

Over 1000 interesserte på liste.

De vil endre boligmarkedet: Smarthusene i den nye bydelen produserer sin egen energi

[Fri diskusjon og kunnskap]

Mye moro og flott.

Men:  Vil ikke solcelle-panelene dekkes av et tykkt snølag mesteparten av vinteren/våren, på et flatt tak?

          Og hvorfor skal persiennene ( eller annet ) styres etter solens gang/automatisk?  Vil vi ikke trives bedre i en bolig der vi kan styre handlinger selv?

[3FKY9EYR]

Her mangler det omtale av hvor selvforsynt de er enn kald dag i januar. Det blir dimensjonerende for koblingen til nettet.

[Salvesen.]

Mye moro og flott.

Men:  Vil ikke solcelle-panelene dekkes av et tykkt snølag mesteparten av vinteren/våren, på et flatt tak?

          Og hvorfor skal persiennene ( eller annet ) styres etter solens gang/automatisk?  Vil vi ikke trives bedre i en bolig der vi kan styre handlinger selv?

 

Solcellene er varme, snø smelter. Avhengig av mengde såklart.

 

De har nok manuell styring også, om de ønsker noe annet enn det logikken vill ha. Evt så kan det jo enkelt løses. 

[Eivind Helle]

Mye moro og flott.

Men:  Vil ikke solcelle-panelene dekkes av et tykkt snølag mesteparten av vinteren/våren, på et flatt tak?

          Og hvorfor skal persiennene ( eller annet ) styres etter solens gang/automatisk?  Vil vi ikke trives bedre i en bolig der vi kan styre handlinger selv?

 

Ikke i Fredrikstad. Sjelden det er store mengder snø langs kysten av Oslofjorden.

[DDDD]

Trehus... uff!

Mitt neste hus skal bli superpraktisk:

- Solcellepaneler, brønn og alt det der.

- I Betong, grunnmur, tak og vegg.(ingen/veldig lite trevirke)

- Vinduer med alu-ramme.

- Utenpåliggende strømkabler

- Utenpåliggende vannrør

- Gulvfliser

 

- Sluk og kloak får bli "skjult", siden jeg ikke har kommet på noe bedre her.

[Falsum]

Her mangler det omtale av hvor selvforsynt de er enn kald dag i januar. Det blir dimensjonerende for koblingen til nettet.

 

Dette er for så vidt riktig, og bygget på konvensjonell måte er det den verste timen i året (vanligvis julaften eller en dag i januar med sprengkulde) som er utfordringen.

 

Men det er nok her en del av innovasjonselementene kommer inn, med smart styring av laster slik at man får bedre kontroll på samtidigheten i effektbehovet. Svært mye kan gjøres ved å implementere styring som kan kople ut ikke-kritiske laster som vv-bereder, elbillader, varmekabler bad etc. når f.eks. induksjonstoppen eller annet effektkrevende utstyr skrus på. Dette gir ingen merkbar reduksjon i opplevd komfort, men er svært verdifullt for å redusere behovet for installert kapasitet for "worst case".

 

Uansett er de selvsagt ikke selvforsynt de kaldeste dagene, og da må det kjøpes energi fra nettet, men det er en stor verdi i seg selv å redusere høyden på disse kritiske effekttoppene så mye som mulig. Nye erfaringer fra solcelleinstallasjoner i Norge viser også at det faktisk ikke er ubetydelige energimengder man høster inn på vinteren heller. Noe mindre selvsagt, men det produseres da også. Med fordel burde kanskje noen av solpanelene vært integrert i sydvendt fasade for å gi en større innhøsting på vinteren da sola står lavt.

[Ketill Jacobsen]

Felles løsninger for strøm, varmt vann, smartteknologi etc. blir nok snart et mareritt får den enkelte beboer etter hvert. Men det er frivillig å forsøke. Jeg ville aldri tatt sjansen!

[G]

Mye moro og flott.

Men:  Vil ikke solcelle-panelene dekkes av et tykkt snølag mesteparten av vinteren/våren, på et flatt tak?

          Og hvorfor skal persiennene ( eller annet ) styres etter solens gang/automatisk?  Vil vi ikke trives bedre i en bolig der vi kan styre handlinger selv?

 

Solcellepanelene er jo mørke, så det burde vel kunne smelte ihvertfall de tynne lagene snø/is. Dessuten så kan det vel bygges inn noen tynne varmekabler, som gjør at de blir frie for begrensende snø og sånn få det til å gå i pluss nokså snart igjen.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Solcellepanelene er jo mørke, så det burde vel kunne smelte ihvertfall de tynne lagene snø/is. Dessuten så kan det vel bygges inn noen tynne varmekabler, som gjør at de blir frie for begrensende snø og sånn få det til å gå i pluss nokså snart igjen.

Ja, på et skråtak med glatte paneler burde dette ikke være noe problem, selv i vinterlandet Norge.

Flate tak generelt,  i Norge, er en risikosport. Med solcellepaneler, og eventuelt tining av desimeter med snø og påfølgende frost...

[Øyvind Lunde]

Her mangler det omtale av hvor selvforsynt de er enn kald dag i januar. Det blir dimensjonerende for koblingen til nettet.

 

Du sliter med solenergi mellom November og litt ut i februar, men resten av året er det sannsynlig at overskuddet kan bli større enn underskuddet vinterstid. At man må kjøpe noen tusen kWh vinterstid er ingen grunn til å ikek lage mange tuden resten av året. Strømmen vi ikke bruker sommerstid blir værende i fjellet.

[Gaute Holmin]

Spennende prosjekt, men ville styrt unna solfangerne. De produserer veldig lite varme, i praksis ingenting de månedene man faktisk trenger varme, og den lille inntjeningen de gir forsvinner i vedlikeholdskostnader.

[Falsum]

Spennende prosjekt, men ville styrt unna solfangerne. De produserer veldig lite varme, i praksis ingenting de månedene man faktisk trenger varme, og den lille inntjeningen de gir forsvinner i vedlikeholdskostnader.

 

Er ikke enig i det. Husk at solfangere produserer vesentlig mer energi enn solceller per m2 (flere kWh). Tappevannsforbruket er relativt flatt hele året gjennom, så et passende areal med solfangere til forvarming av varmtvann gir faktisk raskere payback og bedre livsløpsøkonomi enn solceller. Men de produserer kun energi i form av varmt vann, så energien kan selvsagt kun utnyttes til varmeformål. I desember og januar produserer både solfangere og solceller lite, men fra feb/mars så vil de gi merkbare bidrag.

 

Her er konseptet til HYSS interessant. Så vidt jeg vet brukes solfangerne i kombinasjon med varmepumpen slik at denne får enda høyere COP. I prinsippet er dette smart, så lenge man har klart å utvikle en hyllevareløsning som enkelt lar seg installere og vedlikeholde. Rør og koblinger med trykksatt vann krever gode komponenter og korrekt montering, så en utfordring er at norske rørleggere har lite erfaring med solfangere. På kontinentet er dette helt vanlig.

[5ZHK7SO3]

Hadde vært tipptopp dersom panelene var skråmontert og fulgte sola med en motor. Sjelden sola står rett over huset i norge. Flatt monterte paneler samler ikke bare snø men også fulgemøkk,støv,osv.

[Fjodor]

Dette blir så tullete at det er vanskelig å sette ord på det.

 

[Mr_Spock]

Falsum skrev (På 4.7.2018 den 9.54):

Svært mye kan gjøres ved å implementere styring som kan kople ut ikke-kritiske laster som vv-bereder, elbillader, varmekabler bad etc. når f.eks. induksjonstoppen eller annet effektkrevende utstyr skrus på. Dette gir ingen merkbar reduksjon i opplevd komfort, men er svært verdifullt for å redusere behovet for installert kapasitet for "worst case".

 

Virker jo smart - for å installere større kapasitet koster veldig, veldig lite ekstra - i linje, trafo og kabel. Selve prosjekteringen&jobben er like stor - og det er det som koster.

Men det er klart, kjipe på selve forsyningen - som gjerne har en levetid på 50+ år - og kompensere med smart elektronikk/data som varer kanskje ikke så lenge.....? Virker kjempeintelligent.

[Mr_Spock]

Jeg lurer på en ting - slipper disse unna kravet om 1172A (og tilsvarende for 400V) i kortslutning i inntaket? NVEs krav?

For det er vel ingen nettselskap som bygger under dette til nye boliger i boligfelt i dag?