Hvordan organisere sine bankkontoer, budsjett, regningskonto osv.

[Gjest medlem-329093]

Jeg leste en artikkel i avisen i dag om budsjettering, forbruk og sparing og hvordan man kan ordne kontoene sine for å gjøre det mest "sømløst". Jeg stusser over det som står i et av punktene.

 

"Ha to konti til dagligbruk. En for forbruk og en for regninger og faste utgifter. Lønna bør komme inn på regningskontoen, ikke forbrukskontoen. Faste trekk til boliglån, forsikringer, fellesutgifter, tv osv. kan gjerne avtales dagen etter lønningsdag, så er du sikker på at de blir dekket. Deretter lager du et fast månedlig trekk til lønnskontoen for løpende forbruk."

 

Jada... Og da lurer jeg på hvordan forfatteren har tenkt, for da blir plutselig lønnskontoen ikke lenger for regninger, men i stedet for forbruk...

 

Er det noen som kan forklare dette bedre, hvordan man skal ordne kontoene liksom?

 

REDIGERT:

 

Og er det mulig å ha to brukskontoer i samme bank og nettbank, (for eksempel DNB) med et (debet)kort på hver konto? 

Endret 27. februar 2017 av medlem-329093

[skrekk]

Har 3 kontoer jeg bruker, Gjør det slik at jeg får lønn inn på brukskonto, men på lønningsdag så overfører jeg et beløp til regningskontoen (basert på erfaring og forventede regninger) og et til sparekonto. 

Lar det stå igjen et passelig beløp på lønnskonto/brukskonto (som har debetkort tilknyttet), igjen basert på erfaring. Kan jo fritt overføre fra sparekonto til brukskonto i løpet av måneden, men det er jo en mental terskel å overstige når pengene først står der. 

(Har også noen konto til for andre formål.)

Jeg har bare ett kort, men tror ikke det er noe problem med kort til flere konti (Skandiabanken). 

[aklla]

Greia er jo å overføre penger til en konto for alle faste utgifter hver måned til en egen konto. Også årlige utgifter som veiavgift. Det du har igjen på brukskonto/lønningskontoen etter du har overført alt til faste utgifter er det du har igjen til mat osv.

 

På DNB kan du opprette en ny konto selv og bestille kort, men du bør ikke ha kort på regningskontoen, pengene der er jo til faste utgifter.

 

Meningen er å alltid ha penger til regninger på en konto og ha den andre du kan bruke fritt av.

[Gjest medlem-329093]

Takker folkens

 

Nå har jeg såpass mange faste trekk på min nåværende lønnskonto at jeg vil helst holde dem der, og "omdøpe" den til regningskonto. Så da må jeg bare opprette en brukskonto til (DNB) og avslutte kortet på "regningskontoen" og få et nytt kort på "forbrukskontoen"?

[aklla]

Høres ut som en god plan det

[Sexylubb1]

Eller du kan bare ha faste trekk bort fra lønnskontoen på lønningsdagen. Jeg overfører til regningskonto, sparekonto til datteren min og et fond/sparekonto. Vet jeg at jeg får mye mer lønn inn enn vanlig går jeg inn og justerer manuelt. Det skjer stort sett bare når feriepengene kommer og før jul.

[Gjest medlem-329093]

Har ordnet meg ekstra konto nå, og bestilt kort til den. Må bare vente litt før jeg kan "omdøpe" den, og så jeg kan overføre til den. Takker folkens

[Kontorstol]

Jeg har 3 kontoer. Den første en en lønns- og brukskonto der alt av inntekter kommer inn. Dagen etter lønning betales husleie, forsikring, studielån osv, samtidig som et fast beløp overføres til sparekonto og en konto for uforutsette utgifter. Etter alt er betalt står jeg igjen med ca 5000kr som skal holde til neste lønning. Jeg regner ca. 3000kr til mat (100kr/dag), og resten går til alt fra spill til klær. Dette går stort sett fint, og det er sjeldent at jeg må ta noe fra de andre kontoene. Det som lett gjør at budsjettet sklir ut er daglige småkjøp, og her kreves det ofte selvdisiplin. Dersom man bruker 50kr ekstra per dag på tull utgjør det ca. 18000kr i året, så her er det fort mye å spare.

[Gjest medlem-329093]

Ok kontorstol

 

Men går det an å be om å få regningene sine trekt på en dato man setter selv? Nå er jo mine spredd fint utover hele måneden så jeg kan se pengene "mine" lekke ut av kontoen uke for uke...

Jeg ville heller hatt alle trekkene på første dagen etter lønningsdag, for da rekker jeg ikke å tenke at jeg "har" de pengene som skal ut uansett.

[skrekk]

Jeg ville heller hatt alle trekkene på første dagen etter lønningsdag, for da rekker jeg ikke å tenke at jeg "har" de pengene som skal ut uansett.

Overfør til regningskonto ved lønning og glem at den kontoen eksisterer fram til neste måned. 

[aklla]

Pengene du har på regningskontoen er jo ikke penger du har det er penger til regninger du bare ikke har betalt enda

Se heller på brukskontoen som det du har, det på regningskontoen er penger du ikke har.

[flink_gutt]

Selv er jeg 17 har ikke egen husholdning, men kan da si hvordan mor og far gjør det.

 

Budsjett og hjemmeregnskap (resultatdelen) er delt i 12 kontogrupper med ulikt tall regnskapskontoer under hver, fra en til til flere. (Grunnen til at det er likt er at budsjett er et "antatt regnskap" som etterpå skal sammenlignet med "reelt regnskap" og det blir klart lettest når ting er eksakt likt) Noen regnskapskontoer brukes jevnt hver måned, f eks "husholdning - daglig", noen brukes en gang i året f eks "hovedferie" - og så har man alt mellom. Det er også en regnskapskonto som heter "uforutsett".

 

Så har mor og far ikke mindre enn fem bankkontoer av den typen som på engelsk kalles CA, altså kontoer man kan ta ut fra når man vil og ikke er beregnet for sparing. Tre av disse eier de sammen, to er privatkonto hver av dem har alene. De to siste er for posten "personlig forbruk" (kall dem gjerne voksenlommepenger). Disse er synlige i felles nettbank, men penger ut fra de kontoene kan bare ordnes med hvert sitt private kort den andre ikke har koden til. (Begge kodene ligger nedlåst i lukket konvolutt dersom den andre dør eller blir ute av stand til å klare seg selv, men så lenge de er i stand til å klare seg selv ligger de kodene godt nedlåst). For de tre andre er konto 3 en backupkonto for uforsette ting, og den har ikke noe kort fordi penger som skal ut fra overføres alltid til konto 2 og så betales med giro derfra. Alle inntekter kommer hit til konto 3, men de faste så og si snur i døren, fordi alle månedssummer ihht budsjett unntatt til nettopp "uforutsett" går enten til konto 1 (penger til slikt som betales hver måned, begge har kort), til konto 2 (penger til slikt som betales jevnlig og bare via nettbanken, slik at ingen har kort) eller til SA-kontoer avsatt for (langsiktig) sparing og med bindingstid for uttak. Det som er igjen på konto 3 er altså backup for uforutsette ting, og hver måned sendes saldo over en viss størrelse til en sparekonto.

 

Dette fungerer altså veldig fint hos oss, men folk er ulike og det er ikke sikkert dette er riktig for alle.

 

Vi bor utenlands nå, men prinsippet var det samme i Norge, bortsett fra at jeg ikke vet hvor mange kort mor og far hadde der. Antall kontoer av CA-typen var imidlertid det samme.

[Prusk]

Jeg har en konto jeg får lønn på, samt har alle regninger i trekk fra. 

I tillegg bruker jeg kredittkort på alt jeg handler (regning fra kredittkort betales gjennom lønnskonto).

Som backup har jeg en "felleskonto" i hovedbanken (lønnskontobank), hvor jeg også har debit-kort. Endel brukersteder aksepterer ikke kredittkort. Der har jeg typisk 10-15' stående.

 

Da blir lønnskontoen veldig oversiktlig - med få trekk. 

Kredittkortet gir meg oversikt over alle daglige transaksjoner. 

 

Jeg er dessverre ikke flink til å spare strukturert.. Jeg setter over 10-20' til en eller annen spareform når jeg føler for det. Det kan være alt i fra aksjeskjøp eller nedbetaling av huslån. Har tenkt flere ganger at jeg burde satt av en sum til DNB-aksjespar hver måned for å ha litt struktur på sparingen.

[Automatikeren]

Jeg har 5 kontoer:

 

Bufferkonto: Det er her lønnen kommer inn. Fra denne kontoen fordeler jeg penger ut til Budsjettkonto, Matkonto, BSU og Sparekonto. Denne kontoen har et kort, som brukes til å kjøpe ting som ikke er Faste utgifter. Kan være klær og diverse. Fra denne kontoen trekkes også spotify,sumo og alle abonnement som er registrert på kortet tilhørende konto.

 

Budsjettkonto: Dette er utgiftskonto for alle faste utgifter. Det er lån, husleie, strøm osv. i tillegg setter jeg av penger til NRK-lisens og årsavgift, da dette er utgifter jeg vet kommer. Denne kontoen har ikke kort.

 

BSU: Sier seg litt selv. Setter inn 2000,- pr måned fra bufferkonto, og 1000,- ekstra i desember,

 

Sparekonto: Når bufferen er fyllt opp (30 000 i starten av en måned), fyller jeg inn penger her. Hvis jeg har brukt penger fra bufferkonto, prioriterer jeg å fylle opp denne før jeg fortsetter sparingen.

 

Mat: Dette er en felleskonto jeg deler med min samboer. Her setter vi hver inn 3000,- pr. måned, som går til dagligvarer.

[Gjest Slettet+6132]

Jeg bruker det jeg behøver uavhengig av saldo. Derfor klarer jeg meg med en konto og benytter budsjett/Min økonomi i Skandiabanken til detaljer. Utrolig kjekk funksjon om man ønsker å se hva pengene går til. Denne kan overstyres og man kan lage egne kategorier.

 

Utover dette overfører jeg til sparekonto/foretar ekstra innbetaling på lånet når saldoen blir for høy.

 

Man kan utover dette ha kredittkort til drivstoff og et eget til dagligvarer slik at man oppnår fordelene kredittkortselskapene tilbyr med økt trumf/bonus. Om man er konsekvent i bruken av disse kortene så holder man også lett oversikt over forbruket.

 

Om man derimot har luksusfelleproblemer så er nok regningskonto, forbrukskonto og sparekonto til stor hjelp - men jeg vil tro det er lettere å forholde seg til en konto samt å lettere kunne holde oversikt via verktøyene bankene tilbyr.

 

Ettersom samboere flytter inn/ut så oppretter vi regningskonto hvor det overføres en fast sum for fellesutgifter som husleie, strøm, mat og ferie hvor begge får vært sitt kort.

[Kontorstol]

snip

Glemte at jeg også har en BSU-konto. Her setter jeg inn 25000kr tidlig i januar for å få renter hele året. Dettte gir kanskje 5-700kr ekstra, så det er ikke mye, men alt hjelper.

[eddott]

Jeg bruker to kontoer:

 

Ya Bank Høyrentekonto der jeg får inn lønnen og der alle avtalegiroer blir trukket fra (de fleste på lønningsdag). Halve lønnen blir automatisk overført til min Boligkreditt i Skandiabanken på lønningsdag. Etter at siste avtalegiro er trukket blir det som er igjen overført til boligkreditten i Skandiabanken.

 

Skandiabanken Boligkreditt brukes til å betale alle andre regninger og efaktura. Avtalegiroer kan ikke kobles til denne.

 

Jeg bruker Ya Bank sitt kredittkort til dagligvarer (3% bonus), og Komplett Bank sitt kredittkort på alt annet (1-6% bonus). Betaler selvfølgelig hele beløpet ved forfall.

 

Så lenge jeg har boliglån, synes jeg det er lurere å betale ned lånet med 2,5% rente, enn å ha en buffer på høyrentekonto med 1,8% rente. Ved behov bruker jeg boligkreditten som buffer.

[Ratleto]

Ser det er mange gode råd her.

 

Selv så kjører jeg et veldig "stort" oppsett med ganske mange kontoer. Faste utgifter går til/fra regningskonto, men ting som kommunale avgifter og strøm som kan endre seg ganske mye gjennom et år, har egne kontoer. Kommuale avgifter rører jeg sjelden, men strømkontoen tømmer jeg i april/mai dersom det er stort overskudd.

 

Bilen har to kontoer. En for drivstoff, og en for reparasjoner/vedlikehold. Det som ikke brukes til vedl.hold o.l. går til neste bil, og reduserer evt gjeld når ny bil trengs.

 

Det er mange måter å organisere økonomien på, Har man romslig økonomi kan man klare seg uten et komplisert system, men er økonomien trang, kan det lønne seg å bruke mer tid på det og fordele ordentlig og sånn.