Gå til innhold

I Sverige har 1000 av disse redusert støy og økt levetiden på skinnene. Nå har Norge fått sine fem første


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva skjer med bremseeffekten på en skinnegang full av smørefett? Eller klarer de begrense smøringen til de indre vangene av hjulene, slik at bæreflaten forblir ren?

 

For det er vel bare i sving at det skriker mellom tog og skinnegang?  Hva med å rette ut svingen? Jo jeg vet, ufattelig kostbart og ikke alltid mulig. 

 

Men fiffig konstruksjon dette smøreapparatet - det er tydeligvis en hjulaktuert fettpresse med eksternt reservoar. Gjort på den gamle måten, uten strøm, IoT og AI... Respekt.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Alle med litt mekanisk forståelse vet at smøring reduserer slitasje, men det er jo flott at de også har oppdaget dette i jernbaneverket...

 

Mener at en del vogner har smøresystem for å redusere slitasje på hjulene, men skal komme tilbake til det.

 

http://jernbanekompetanse.no/wiki/Samvirke_mellom_rullende_materiell_og_spor#Energiomsetning_og_slitasje_i_kontaktpunkt_hjul.2Fskinne

 

Les avsnitt 6.3 angående smøring hjul/skinne.

Endret av 2LK70DN1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Her ser det ut som at det å smøre skinnene er noe nytt som ikke gjøres i Norge. Dette er selvsagt ikke korrekt. Norsk jernbane er svært kurverik og dette er den vesentlige årsaken til at smøring av skinnen i hovedsak utføres av togene. Dette kalles flensesmøring. Togene er utstyrt med smøreapparater som påfører fett på hjulflensen som igjen sørger for at grenseflaten mellom hjul og skinne har riktig friksjon. Alternativet kunne vært å anvendt smøreapparater i de krappest kurvene, men på grunn av antallet krappe kurver er svært høyt her til lands er altså flensesmøring det foretrukne alternativet. I OL-året 1994 hadde vi en rekke innleide svenske tog på det norske nettet samtidig som det oppstod vedlikeholdsproblemer med smøreapparatvedlikeholdet på NSB-togene. Dette resulterte i sterkt økende hjul- og skinneslitasje noe som den gang resulterte i en økt bevissthet rundt dette problemet. Smøring av skinner gjennom flensesmøring er både beskrevet i Kjøretøysfoskriften og i Teknisk regelverk for vedlikehold av overbygningen. I sistnevnte regelverk angis også supplerende metoder for smøring der flensesmøring ikke er tilstrekkelig. Stasjonære smøreapparater er ett av tiltakene.

 

Lenke til Teknisk regelverk:

https://trv.jbv.no/wiki/Overbygning/Vedlikehold/Skinner#Friksjon_mellom_kj.C3.B8rekant_og_hjulflens

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Alle med litt mekanisk forståelse vet at smøring reduserer slitasje, men det er jo flott at de også har oppdaget dette i jernbaneverket...

 

 

Nå er jo jerbaneverket ikke norges raskeste organisasjon, men det går jo an å roe arrogansen mtp andres kompetanse litt.

 

AtW

Jeg er bare oppgitt, ikke meningen å være arrogant. Jeg husker også smøreproblemene med de svenske togene, og jeg synes det er utrolig hvor sent det går i jernbaneverket.

 

Ellers er det jo ikke bare i jernbaneverket. Når vi må skrape nye oljeplattformer (Yme), har fregatter som ikke fungerer og hyller pyramidespill som Tesla, da har vi et STORT problem her i landet!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva skjer med bremseeffekten på en skinnegang full av smørefett? Eller klarer de begrense smøringen til de indre vangene av hjulene, slik at bæreflaten forblir ren?

Det er innsiden av skinnen som smøres ja, ikke toppen. Det er flensen som presses mot siden av skinna som lager den skingrende lyden, og slitasjen.

 

Hvor mye fett brukes? Jeg har fra tid til annen sjekket overflaten på skinnene og den virker tørr på meg..er mengden fett så liten at man kan overse det hvis man ikke vet eksakt hva man ser etter?

Se over. At du ikke vet hvor det smøres sier meg at du ikke har noen verdens ting i sporet å gjøre. Det er både ulovlig og farlig å ferdes i jernbanespor/trasé!
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Hvor mye fett brukes? Jeg har fra tid til annen sjekket overflaten på skinnene og den virker tørr på meg..er mengden fett så liten at man kan overse det hvis man ikke vet eksakt hva man ser etter?

Se over. At du ikke vet hvor det smøres sier meg at du ikke har noen verdens ting i sporet å gjøre. Det er både ulovlig og farlig å ferdes i jernbanespor/trasé!

 

Det var da voldsomt? Stått opp med feil bein først i dag?

 

Du vet at det finnes noe som heter 'planoverganger', der kan folk uten de rette sertifiseringer krysse lovlig, og så lenge du peller deg ut av sporet når signalet går så er det også rimelig trygt. Tviler for øvrig på at du bryter noen lover hvis du stopper opp for å titte nærmere på skinnegangen..

 

For øvrig har du helt rett, ut over å kjøre modelltog har jeg ingen relevant jernbaneutdannelse. Setter pris på forklaringen om hvilken del av hjulet som skal smøres men den kunne kanskje blitt levert på en mindre krass måte?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Velkommen etter. Smøring av skinnehodets innside som middel for å redusere skinneslitasje, - er velkjent. Forsjellige metoder er benyttet også i NSB, konf. "Lærebok for linjepersonalet" Del1 av 1962. I denne er avbildet smæreapparat montert på skinnestrengen og med knaster. Denne fungerer presis på samme måte som det "revolusjonerende " svenske apparatet.

En annen og kanskje mer primitv metode var smøring med blokker støpt med blanding av talg og grafittfett. Smøringen ble utført v.hj.a. sykkeldrasin (i dag forbudt).

 

Olaf - pensj. NSB "rallar"

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men fiffig konstruksjon dette smøreapparatet - det er tydeligvis en hjulaktuert fettpresse med eksternt reservoar. Gjort på den gamle måten, uten strøm, IoT og AI... Respekt.

Høres bra ut, men det blir jo litt asosialt? Er det ingen som tenker på følelsene til alle de intelligente dingsene som vil forsøke å få kontakt med og prate med smøreapparatet?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ville slike kunne hjulpet på svevestøvet i tunnelen på Nasjonaltheateret?

 

Det svevestøvet kommer hovedsakelig fra bremseklosslitasje fra alle togene som stopper der inne, men også noe fra kullbørstene i motorene på eldre lokomotiver.

Benytter ikke de fleste tog i dag regenerative bremser?

Er det aluminium i bremseklossene? (svevestøvet inneholder større mengder av dette)

Hva med de nye kjøreledningene? Var ikke disse i aluminium? Blir de smurt?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

 

Ville slike kunne hjulpet på svevestøvet i tunnelen på Nasjonaltheateret?

Det svevestøvet kommer hovedsakelig fra bremseklosslitasje fra alle togene som stopper der inne, men også noe fra kullbørstene i motorene på eldre lokomotiver.

 

Benytter ikke de fleste tog i dag regenerative bremser?

Er det aluminium i bremseklossene? (svevestøvet inneholder større mengder av dette)

Hva med de nye kjøreledningene? Var ikke disse i aluminium? Blir de smurt?

 

Den regenerative bremseeffekten avhenger blant annet av turtall. Når toget sakker og hjulene roterer saktere vil bremseeffekten avta. Man er dermed helt avhengig av mekaniske bremser for å kunne stanse toget innen en rimelig avstand.

Jeg vet forresten ikke om togene som trafikkerer i Nasjonalteateret har regenerative bremser, men om de hadde det ville de fortsatt vært nødt til å bruke mekanisk brems for å stanse helt. Derav svevestøv fra bremsene.

Lenke til kommentar

Kunne ikke disse smøreboksene  som skal smøre flensene når toget svinger, sitte på/under toget og styres av lokomotivførerFlensesmøreapparat

Flensesmøreapparat sitter på de fleste norske lokomotiver og har gjort det siden krigen, så hvis TU hadde vært litt grundigere ville de ved en enkel telefon til Banenor ha funnet ut at dette ikke er noen nyhet. Svenskene har utstyret i sporet der det trengs, vi har det på lokomotivene fordi her til lands trengs det omtrent overalt. Fett sprutes ut automatisk i forhåndsdefinerte intervaller

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Ville slike kunne hjulpet på svevestøvet i tunnelen på Nasjonaltheateret?

Det svevestøvet kommer hovedsakelig fra bremseklosslitasje fra alle togene som stopper der inne, men også noe fra kullbørstene i motorene på eldre lokomotiver.

Benytter ikke de fleste tog i dag regenerative bremser?

Er det aluminium i bremseklossene? (svevestøvet inneholder større mengder av dette)

Hva med de nye kjøreledningene? Var ikke disse i aluminium? Blir de smurt?

 

Joda togene har regenerativ bremsing, men etterhvert som farten faller mot 0 km/t vil ikke lenger de regenerative bremsene virke, og ved rundt 12-5km/t vil de kutte helt ut. Da må konvesjonelle bremsesystemer ta over og dette genererer noe bremsestøv. 

Hva klossene er laget av på persontog er jeg ikke sikker på, men på godstog er det støpjern som benyttes. 

Kontaktlednigene nede i Oslotunnelen er en aluminiumsskinne med en kobberstang som strømleder. All slitasje i kontakt med denne foregår på togsiden der et kullstykke sakte slipes ned for å spare slitasje på kontaktledningen. 

Kontaktlednigene skal ikke under noen omstendighet smøres.

Det kommer noe kullstøv fra motorene på eldre lokomotiver (godstogene) samt fra strømavtagerens slitedel. Det kommer også en del støv fra bremsene særlig på godstogene da de ikke alltid har sterke nok regenerative bremser. Dessuten er det jo slitasje på både hjul og skinner (mest på hjulene) ved normal drift. 

Lenke til kommentar

Kunne ikke disse smøreboksene  som skal smøre flensene når toget svinger, sitte på/under toget og styres av lokomotivføreren?

Alle tog i Norge i dag har et flensesmøresystem ombord. Dette systemet er automatisk og vil ved gitte intervaller gi ut en klatt med flensesmøring under kjøring. Dette systemet kommer i tillegg fordi i de krappeste kurvene er ikke denne smøringen nok til å få bort den metalliske skjærelyden som oppstår.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...