Gå til innhold

Unnskyld, kjære lesere, her var vi ikke gode nok


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette var en merkelig suppe. TU skriver noe slikt som:

"Beklager at vi kom i skade for å hevde at asfaltslitasjen (og dermed produksjonen av svevestøv) blir større jo tyngre kjøretøyet er."

Å anta lineær sammenheng er vel ingen urimelig forutsetning. Hvis man tenker seg at man dobler vekta og setter på dobbelt så mange hjul, så blir faktisk antakelsen 100% riktig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette var en merkelig suppe. TU skriver noe slikt som:

"Beklager at vi kom i skade for å hevde at asfaltslitasjen (og dermed produksjonen av svevestøv) blir større jo tyngre kjøretøyet er."

Å anta lineær sammenheng er vel ingen urimelig forutsetning. Hvis man tenker seg at man dobler vekta og setter på dobbelt så mange hjul, så blir faktisk antakelsen 100% riktig.

 

Hei, det er ikke fullt så enkelt. Se opprinnelig sak for utdypende info.

 

Mvh,

Svein-Erik Hole, redaktør tu.no

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Bra, men den omtalte saken trenger en link på toppen til denne artikkelen. Den deles som pesten og tas selvfølgelig til inntekt av "elbilmotstandere".

 

Og der var den på plass ja. Kanskje den var det i sted også? :)

Hei! Mulig du var så lynkjapp at du kom oss i forkjøpet, men den ble lagt inn rett etter publisering av kommentaren, ja!

 

Mvh, Svein-Erik Hole

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Dette var en merkelig suppe. TU skriver noe slikt som:

"Beklager at vi kom i skade for å hevde at asfaltslitasjen (og dermed produksjonen av svevestøv) blir større jo tyngre kjøretøyet er."

Å anta lineær sammenheng er vel ingen urimelig forutsetning. Hvis man tenker seg at man dobler vekta og setter på dobbelt så mange hjul, så blir faktisk antakelsen 100% riktig.

 

Dette er faktisk grundig undersøkt. Asfaltslitasjen aukar ikkje lineært, men med akseltrykket i ca fjerde. (Enkelte undersøkingar hevdar at potensen er ca 3,5, akkurat det er litt usikkert, men det er i alle fall ikkje lineært!) Tunge køyrety som vogntog og bussar står for nesten all produksjon av svevestøv. Piggdekk kjem òg inn som ein faktor.

 

Men artikkelen handla ikkje om asfaltslitasje. Påstanden i artikkelen var at oppkvervling av eksisterande svevestøv aukar lineært med vekta, og implisitt at aerodynamikk ikkje har noko å seie.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Er det noen som helt uavhengig av å være part i diskusjonen som har beregnet det som heter carbon regnskap ?.

 

Elbil mot andre biler.

 

For meg er det viktigere at de har peiling og er objektive enn om de er part i diskusjonen.

 

Vi får trøste oss med at det snart blir mange nok slike undersøkelser til at noen kan ta en metaundersøkelse av slike karbonregnskap.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg imøteser god forskning som viser elbilens miljøskadevirkninger, for de finnes så absolutt. Og det er nok av problemstillinger og variabler å ta tak i.

 

Det som imidlertid er temmelig skremmende er at per idag virker som om bilprodusentenes egne LCA er mer troverdige enn forskning når det kommer til forskjeller mellom fremdriftssystemer! De er i det dilemmaet at de ønsker å fremstille elbil som et bedre alternativ enn fossil når de skal selge elbil, men tør ikke jukse for mye på fossilvarianten, for da ser de dårligere ut enn konkurrentene.

 

Og når det gjelder svevestøv kunne det vært interessant å gjort en sammenlikning av en bilpark med bare el, kontra en med bare fossil. Dette da ifølge Achtens og Timmers så har fossilbilene 50% større "produksjon" av svevestøv, som da igjen virvles opp. Så i teorien blir det da 50% mer svestøv som kan virvles opp med fossilt enn el. Da blir jo grafene ganske annerledes...

Lenke til kommentar

Dette var en merkelig suppe. TU skriver noe slikt som:

"Beklager at vi kom i skade for å hevde at asfaltslitasjen (og dermed produksjonen av svevestøv) blir større jo tyngre kjøretøyet er."

Å anta lineær sammenheng er vel ingen urimelig forutsetning. Hvis man tenker seg at man dobler vekta og setter på dobbelt så mange hjul, så blir faktisk antakelsen 100% riktig.

 

De skriver nok ikke noe slikt nei. Leste du den opprinnelige diskusjonen?

Lenke til kommentar

De som gjør de aller største antakelsene når det gjelder utslipp og klima er jo FN sitt klimapanel. De lager seg matematiske modeller og forsøker derigjennom å anta verdens klima mange, mange tiår fram i tid.

 

Nei, klimamodellane er i det minste modellert etter fysiske lover og kontrollert mot faktiske måledata. Dei to bilmotorkonsulentane er ikkje i nærleiken.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

De som gjør de aller største antakelsene når det gjelder utslipp og klima er jo FN sitt klimapanel. De lager seg matematiske modeller og forsøker derigjennom å anta verdens klima mange, mange tiår fram i tid.

 

Nei, klimamodellane er i det minste modellert etter fysiske lover og kontrollert mot faktiske måledata. Dei to bilmotorkonsulentane er ikkje i nærleiken.

Ja, de er modellert etter fysiske lover, men de har ikke med alle parametre og slett ikke alle tilbake- og krysskoplinger. De er også kontrollert mot måledata, men ikke mot alle måledata. Når simuleringene ikke stemmer med måledata, kommer det ofte underlige krumspring som forklaringer, eks.vis når oppvarmingen i Arktis går raskere enn det modellene tilsier.

Lenke til kommentar

 

Nei, klimamodellane er i det minste modellert etter fysiske lover og kontrollert mot faktiske måledata. Dei to bilmotorkonsulentane er ikkje i nærleiken.

 

Ja, de er modellert etter fysiske lover, men de har ikke med alle parametre og slett ikke alle tilbake- og krysskoplinger. De er også kontrollert mot måledata, men ikke mot alle måledata. Når simuleringene ikke stemmer med måledata, kommer det ofte underlige krumspring som forklaringer, eks.vis når oppvarmingen i Arktis går raskere enn det modellene tilsier.

Du må klare å sjå skilnad mellom det du kallar "underlege krumspring" og forsøk på å finne forklaringa på eit naturfenomen. Det er umogeleg å få med absolutt alt i modellane. Til dømes går varmeutvekslinga mellom overflata og djuphavet tregare når overflatevatnet er mindre salt (ferskvatn er lettare). Kva effektar får det? Kvar? Er det med i modellen? Osv. Det er utruleg kompleks modell, og det må det vere for at han skal modellere klimaet på kloden so nøyaktig som mogeleg.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...