Gå til innhold

Dersom fem hydrogenbiler ankommer en fyllestasjon samtidig, er det bare drivstoff nok til fire av dem


Anbefalte innlegg

Når ingeniører og andre med teknisk utdanning hører ukritisk skryt og markedsføring av hydrogenbiler som fremtidens løsning for bilparken så er det ikke rart de reagerer med å påpeke åpenbare feil.

Det er ikke motstand på Tu.no mot hydrogen, det er motstand mot reklamesprøyt og diskusjoner om å finne fakta.

 

Ja, det finnes jo overhodet ikke noen ingeniører hos Toyota, Hyundai, Honda, Mercedes, BMW osv, som mener det motsatte av de selvgode ingeniørene her på TU. Men det betyr jo ingenting. Dere vet best.

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

Jeg kjører en eGolf selv, og er veldig fornøyd. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se fordeler med hydrogen også. Verden er ikke svart/hvit.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er fortsatt mye som er ukjent når det gjelder subsidiering/avgifter på hydrogen for bruk på kjøretøy.

Vil både rent (elektrolyse) og fossilt (naturgass) hydrogen være avgiftsfritt?

Vil man droppe moms på hydrogenstasjoner for at drivstoffet ikke skal bli dyrere enn fossilt drivstoff, eller vil man øke avgiftene på fossilt drivstoff?

Hvordan blir subsidieringen av vind/solkraft som skal drive disse hydrogenstasjonene, eller vil det lønne seg for eierne å koble seg til det vanlige strømnettet for å få ned prisen på produksjon av hydrogenet?

 

Jeg skulle ønske vi fikk oppgitt tall for subsidieringen, hvor mange kroner samfunnet skal subsidiere hydrogenbiler per kjørte kilometer.

Vi ser jo i dag hvordan mange nordmenn reagerer kraftig på at noen slipper å betale engangsavgifter og moms når de kjøper elbiler, hvordan vil de da reagere på subsidiering av drivstoff for hydrogenbilister?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Når ingeniører og andre med teknisk utdanning hører ukritisk skryt og markedsføring av hydrogenbiler som fremtidens løsning for bilparken så er det ikke rart de reagerer med å påpeke åpenbare feil.

Det er ikke motstand på Tu.no mot hydrogen, det er motstand mot reklamesprøyt og diskusjoner om å finne fakta.

Ja, det finnes jo overhodet ikke noen ingeniører hos Toyota, Hyundai, Honda, Mercedes, BMW osv, som mener det motsatte av de selvgode ingeniørene her på TU. Men det betyr jo ingenting. Dere vet best.

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

Jeg kjører en eGolf selv, og er veldig fornøyd. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se fordeler med hydrogen også. Verden er ikke svart/hvit.

 

motivasjonen til ulike aktører er det vel ikke noe vesentlig poeng å diskutere? ei heller hvem som er verdens smarteste ingeniør.

Når det gjelder Hydrogen som energilagring når det er for mye kraft i markedet er dette en dårlig løsning. Pumpekraft basert på vann eller luft er billigere og mer effektivt.

 

les gjerne artikkelen på Wikipedia om energilagring om du vil ha en kjapp innføring

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Energy_storage

Lenke til kommentar

Ja, det finnes jo overhodet ikke noen ingeniører hos Toyota, Hyundai, Honda, Mercedes, BMW osv, som mener det motsatte av de selvgode ingeniørene her på TU. Men det betyr jo ingenting. Dere vet best.

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

Jeg kjører en eGolf selv, og er veldig fornøyd. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se fordeler med hydrogen også. Verden er ikke svart/hvit.

 

 

Denne selvgode ingeniøren håper at Toyota, Hyundai, Honda, Mercedes, BMW klarer å komme med biler som kan utkonkurrere og erstatte fremtidens fossil og batteribiler.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hydrogenbilprodusentene burde tilby biler med både hydrogendrift og et relativt stort batteri. Da kunne de teste ut hva kundene foretrekker, strøm eller hydrogen. Med større batteri kunne brenselscellen og tanken gjøres mindre, slik at totalvekt og volum ville blitt ca. det samme. Toyota, hører dere meg!?

 

Det kjem ikkje Toyota til å gjere, for dei veit kva kundane då vil føretrekkje: Nesten gratis drivstoff i staden for dyrt hydrogen. Hydrogen-delen vert i praksis ein veldig dyr rekkjeviddeforlengar som nesten aldri vert brukt. Kundane vil då heller ha eit større batteri og ingen dyr rekkjeviddeforlengar neste gong dei kjøper bil.

 

Forresten så kunne hydrogenfyllestasjonene enkelt levere strøm til elbiler også. Det viktigste av infrastruktur har de allerede. Med brenselceller lokalt så kunne elbiler lades vha. lagret hydrogen

 

Det ville vere ei heilt vanvittig sløsing med energi, og veldig dyrt. Brenselceller nok til hurtiglagring av elbil vil vere sopass dyrt at det aldri vil løne seg. Ikkje ein gong om dei får hydrogen gratis og hurtigladar elbilar kontinuerleg. Straum er billig, og ein vanleg ladestasjon kostar veldig mykje mindre.
Lenke til kommentar

El biler har sine fordeler, og det har hydrogenbiler også.

 

Nemn *to* fordelar som hydrogenbilar har over elbilar.

 

Hydrogenbilar er berre betre enn elbilar på eitt punkt, og det er fylletid. På alle andre er dei dårlegare. Og platina-produksjonen i verda er berre stor nok til at ca 7% av bilproduksjonen kan vere brenselcelle-bilar. Det er ikkje nok til at det er verd å byggje ut ein infrastrukur til fylling av hydrogen som dekkjer heile landet. For kvar hydrogenbil går det ca 500.000 kroner til hydrogenstasjonar, om vi reknar at alle hydrogenstasjonane skal gå med 100% kapasitetsutnytting heile tida (perfekt fordeling av kundar).

Lenke til kommentar

Om vi liker det eller ikke så er Hydrogen en av løsningene på Norges kommende energioverskudd! Utbyggingen av sol og vindkraft har "ikke akkurat stoppet opp i verden omkring oss", og selv om det er et stort effekttap i hydrogenproduksjon kontra batterilading, så kommer hydrogenbiler godt utav det dersom vi sammenlikner med en "hydokarbonbil"... Fremtiden er ikke enten batteri eller hydrogen, men både og samt alt annet bærekraftig TU's lesere makter å klekke ut!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

For samme mengden med elektrisitet som brukes til å produsere nok hydrogen som en hydrogenbil faktisk klarer å utnytte for å kjøre for eksempel 500 km, vil FEM elbiler kjøre samme avstanden... med samme mengde energi som brukes opprinnelig.

 

Hvem er det som ikke skjønner slike regnestykker og virkelig tror at å sløse vekk elkraft på hydrogenbiler har virkelig noe for seg?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Om vi liker det eller ikke så er Hydrogen en av løsningene på Norges kommende energioverskudd!

 

På kva måte er det ei løysing å sløse vekk energien? Er det ikkje betre å lagre energien til seinare, til dømes i vassmagasin i høgfjellet, og bruke mest mogeleg av energien til å utføre nyttig arbeid? Å kaste vekk minst 2/3 av energien er ikkje ei løysing på noko som helst.

 

Kanskje løysinga på oljeoverskotet er å brenne opp 2/3 av den oljen vi produserer ute på plattformane, slik at det vert mindre olje tilgjengeleg på verdsmarkanden?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Om vi liker det eller ikke så er Hydrogen en av løsningene på Norges kommende energioverskudd! Utbyggingen av sol og vindkraft har "ikke akkurat stoppet opp i verden omkring oss", og selv om det er et stort effekttap i hydrogenproduksjon kontra batterilading, så kommer hydrogenbiler godt utav det dersom vi sammenlikner med en "hydokarbonbil"... Fremtiden er ikke enten batteri eller hydrogen, men både og samt alt annet bærekraftig TU's lesere makter å klekke ut!

 

Når Norge har energioverskudd bygger vi kraftkabler for å eksportere dette til utlandet: 

http://www.tu.no/artikler/norges-kraftoverskudd-forsvinner-til-england/230246

 

Videre utbygging av vannkraft og vindkraft i Norge møter stor lokal motstand. Man kan dermed ikke forvente en stor økning i norsk kraftoverskudd, med mindre man reduserer norsk forbruk.

Lenke til kommentar

 

 

 

Når Norge har energioverskudd bygger vi kraftkabler for å eksportere dette til utlandet: 

http://www.tu.no/artikler/norges-kraftoverskudd-forsvinner-til-england/230246

 

Videre utbygging av vannkraft og vindkraft i Norge møter stor lokal motstand. Man kan dermed ikke forvente en stor økning i norsk kraftoverskudd, med mindre man reduserer norsk forbruk.

 

 

Tror nok denne visen vill endre seg betraktelig nå som vi tjener mindre på olje og verden ønsker fornybar energi. Vi er jo helt ekstremt bra stilt akkurat der. 

 

Ift overskudd har det vell vist seg å være mer effektivt å pumpe vann tilbake opp vanndragene enn å produsere hydrogen. 

Lenke til kommentar

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

 

Om det finnes er strengt tatt ikke vesentlig, leter du vil du helt klart finne noen kWh.

 

Det viktige er hvor mye, hvorfor, hva kan gjøres med det og hva er alternativene til bruk.

 

Tyskland som er det landet i verden med høyest andel uregulert tilfeldig kraft hadde i 2014 1,5 TWh med strøm hvor prisen ble negativ. Dette er av en total produksjon på 650 TWh. Det blir 0,23% av produksjonen og foregikk i ca 40 timer spredt over hele året. Årsaken til at dette skjedde var ved alle tilfeller mangelfulle prognoser på forbruk og produksjon.

 

"Problemet" er med andre ord lite og vil bli enda mindre med bedre systemer. I tillegg vil stadig større andel av strømbruken bli smart og kan styres til å tilpasse seg overskudd og underskudd i nettet. De virkelig lavthengende fruktene her er oppvarming av varmtvann og lading av elbil.

 

Å utnytte dette til produksjon av H2 med argumentet ellers går det tapt, fremstår for meg som lite realistisk. Det finnes ingen som vil investere i kostbare elektrolyse anlegg med høy kapasitet for så å ikke bruke det minst 99 prosent av tiden. I praksis ville det blitt enda være enn gasskraftverket på Kårstø. Dette skulle bare kjøres ved behov, noe som ga lite drift store vedlikeholdskostnader og mye underskudd. Det hele endte med en søknad om å få lov til å legge ned. Elektrolyse har heller ikke livets rett med svært lite driftstimer og vil derfor måte bruke mest kraft fra ordinær produksjon.

Endret av Kalle K
Lenke til kommentar

 

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

Om det finnes er strengt tatt ikke vesentlig, letter du vil du helt klart finne noen kWh.

 

Det viktige er hvor mye, hvorfor, hva kan gjøres med det og hva er alternativene til bruk.

 

Tyskland som er det landet i verden med høyest andel uregulert tilfeldig kraft hadde i 2014 1,5 TWh med strøm hvor prisen ble negativ. Dette er av en total produksjon på 650 TWh. Det blir 0,23% av produksjonen og foregikk i ca 40 timer spredt over hele året. Årsaken til at dette skjedde var ved alle tilfeller mangelfulle prognoser på forbruk og produksjon.

 

"Problemet" er med andre ord lite og vil bli enda mindre med bedre systemer. I tillegg vil stadig større andel av strømbruken bli smart og kan styres til å tilpasse seg overskudd og underskudd i nettet. De virkelig lavthengende fruktene her er oppvarming av varmtvann og lading av elbil.

 

Å utnytte dette til produksjon av H2 med argumentet ellers går det tapt, fremstår for meg som lite realistisk. Det finnes ingen som vil investere i kostbare elektrolyse anlegg med høy kapasitet for så å ikke bruke det minst 99 prosent av tiden. I praksis ville det blitt enda være enn gasskraftverket på Kårstø. Dette skulle bare kjøres ved behov, noe som ga lite drift store vedlikeholdskostnader og mye underskudd. Det helle endte med en søknad om å få lov til å legge ned. Elektrolyse har heller ikke livets rett med svært lite driftstimer og vil derfor måte bruke mest kraft fra ordinær produksjon.

 

Electrolyse har høy CapEX og lav OpEx slik som f.eks en aluminiums smelter. Basert på denne karakteristikken vil en elektrolysør gå baseload. 

Lenke til kommentar

 

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

 

Om det finnes er strengt tatt ikke vesentlig, leter du vil du helt klart finne noen kWh.

 

Det viktige er hvor mye, hvorfor, hva kan gjøres med det og hva er alternativene til bruk.

 

Tyskland som er det landet i verden med høyest andel uregulert tilfeldig kraft hadde i 2014 1,5 TWh med strøm hvor prisen ble negativ. Dette er av en total produksjon på 650 TWh. Det blir 0,23% av produksjonen og foregikk i ca 40 timer spredt over hele året. Årsaken til at dette skjedde var ved alle tilfeller mangelfulle prognoser på forbruk og produksjon.

 

"Problemet" er med andre ord lite og vil bli enda mindre med bedre systemer. I tillegg vil stadig større andel av strømbruken bli smart og kan styres til å tilpasse seg overskudd og underskudd i nettet. De virkelig lavthengende fruktene her er oppvarming av varmtvann og lading av elbil.

 

Å utnytte dette til produksjon av H2 med argumentet ellers går det tapt, fremstår for meg som lite realistisk. Det finnes ingen som vil investere i kostbare elektrolyse anlegg med høy kapasitet for så å ikke bruke det minst 99 prosent av tiden. I praksis ville det blitt enda være enn gasskraftverket på Kårstø. Dette skulle bare kjøres ved behov, noe som ga lite drift store vedlikeholdskostnader og mye underskudd. Det hele endte med en søknad om å få lov til å legge ned. Elektrolyse har heller ikke livets rett med svært lite driftstimer og vil derfor måte bruke mest kraft fra ordinær produksjon.

Dei eksperimenterer faktisk med H2-produksjon frå overskotskraft i Tyskland, ein stad der straumnettet ofte ikkje er sterkt nok til å frakte overskotet ut. I staden for å lagre hydrogenet eller bruke det på elbilar, sender dei det inn i det lokale gassnettet. Gassnett som er bygd for kolgass (H2 + CO) toler fint ei viss mengde hydrogen. Gassen vert bruk til varmeproduksjon, som er tilnerma tapsfritt, i staden for at dei skal gå på ei ny runde med tap av verknadsgrad ved å produsere straum i ein brenselcelle. Lagringsaspektet går på at dei brukar mindre naturgass, som då kan lagrast til seinare bruk,
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

 

200 kg/døgn er fortsatt ikke spesielt mye. Det er nok til 40 hydrogenbiler, som i snitt må fylle hydrogen hver andre uke. En slik stasjon kan altså *maks* støtte ca 560 hydrogenbiler, om de utnytter kapasiteten perfekt. Da trenger man minst 4500 fyllestasjoner om hele bilparken skulle drives på hydrogen, og mer sannsynlig 10.000-20.000 fyllestasjoner om man tar hensyn til geografiske betraktninger, utfartsdager, osv. Til sammenligning har Norge ca 1500 bensinstasjoner, altså må antallet ca tidobles. Om hydrogen skulle slå an ville man trenge fyllestasjoner som kan levere 2000 kg/døgn. Først da begynner det å monne.

 

Om 2000 kg/døgn skal produseres ved fyllestasjonen betyr det en nett-tilkobling på ca 5 MW. Den samme tilkoblingen ville kunne hurtiglade opp til 1200 elbiler med 100 kWh batteri per dag. Antar man at 20% av lading foregår ved en hurtigladestasjon ville en slik hurtiglader støtte opp til 84.000 biler. Reduserer man dette til 20.000 ville man trenge ca 125 stk for å dekke Norge. (Med en slik nettilkobling ville det også være uproblematisk å lade 16 elbiler med 300 kW samtidig - da får man nye 500 km realistisk rekkevidde på 20 minutter.)

"Om hele bilparken var hydrogenbiler" Det er vel snarere et alternativ til de som i dag ikke vil ha el bil, men en diesel eller bensinbil. Disse utgjør pr i dag mer enn 80%. For disse vil hydrogenbil være et godt alternativ. Og spesiellt etter at modellutvalget blir større. Mercedes presenterer f eks en SUV neste år.

At du er Teslafan (og har aksjer der) gjør ikke argumentene dine om at hydrogen kun har ulemper veldig overbevisende. El biler har sine fordeler, og det har hydrogenbiler også.

 

Helt riktig! Fysikkens ufravikelige og innebyggede jævelskap derimot...

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

 

Når ingeniører og andre med teknisk utdanning hører ukritisk skryt og markedsføring av hydrogenbiler som fremtidens løsning for bilparken så er det ikke rart de reagerer med å påpeke åpenbare feil.

Det er ikke motstand på Tu.no mot hydrogen, det er motstand mot reklamesprøyt og diskusjoner om å finne fakta.

Ja, det finnes jo overhodet ikke noen ingeniører hos Toyota, Hyundai, Honda, Mercedes, BMW osv, som mener det motsatte av de selvgode ingeniørene her på TU. Men det betyr jo ingenting. Dere vet best.

Og poenget til "Fri diskusjon og kunnskap" i innlegget over, med at hydrogen kan produseres når det er for mye kraft i markedet, eller når kraftprisen er veldig lav, er ikke verdt å kommentere ?

Jeg kjører en eGolf selv, og er veldig fornøyd. Men det betyr ikke at jeg ikke kan se fordeler med hydrogen også. Verden er ikke svart/hvit.

 

Tror du er ingeniørene eller styret i bedriftene som bestemmer hva som skal satses på? Snedig nok så er det ingen av de som har satset på elbil som satser på hydrogen, mens de som har satset blindt på hydrogen plutselig kommer med batterialternativer.

Lenke til kommentar

Dei eksperimenterer faktisk med H2-produksjon frå overskotskraft i Tyskland, ein stad der straumnettet ofte ikkje er sterkt nok til å frakte overskotet ut. I staden for å lagre hydrogenet eller bruke det på elbilar, sender dei det inn i det lokale gassnettet. Gassnett som er bygd for kolgass (H2 + CO) toler fint ei viss mengde hydrogen. Gassen vert bruk til varmeproduksjon, som er tilnerma tapsfritt, i staden for at dei skal gå på ei ny runde med tap av verknadsgrad ved å produsere straum i ein brenselcelle. Lagringsaspektet går på at dei brukar mindre naturgass, som då kan lagrast til seinare bruk,

 

Det ER tap forbundet med produksjon av H2 uansett, siden selv om en vanlig forbrenning er nær 100% effektiv (ved fullstendig gjenvinning av all varme), så er produksjonen grusomt ueffektiv. Så uansett hvordan man vrir på saken så er det ikke lønnsomt å bruke H2 som et enegilagringsmedium.

Den eneste grunnen hvorfor batterier ikke er så å si "overalt" (biler, motorsykler, tog, i klaftverk for energilagring etc) er egentlig ikke prisen eller enegitettheten i de aller fleste tilfeller - men ladesykluser før batteriene tar kveld.

Dette med kraftverk har man ellers nevnt før, i Norge og masse andre land kan dette lett løses med pumpekraftverk, og i de landene og de stedene der dette ikke lar seg gjøre er det helt dødfødt å ikke bruke enda mer ressurser og enda mer forskningskraft for å lage fremtidens batterier som gjerne kan kjøres fullt opp og ned 10000 ganger før de taper betydelig lagringsevne, og så angripe problematikken med energitetthet og brann/eksplosjonssikkerhet.

H2 idag blir som å introdusere dampturbiner og oljekjeler til tog og lastebiler på 50-tallet: ja, mye energi, men fullstendig utdatert og helt feil "energigren" å utforske.

Lenke til kommentar

Det kjem ikkje Toyota til å gjere, for dei veit kva kundane då vil føretrekkje: Nesten gratis drivstoff i staden for dyrt hydrogen.

 

 

Det ville vere ei heilt vanvittig sløsing med energi, og veldig dyrt. Brenselceller nok til hurtiglagring av elbil vil vere sopass dyrt at det aldri vil løne seg. Ikkje ein gong om dei får hydrogen gratis og hurtigladar elbilar kontinuerleg. Straum er billig, og ein vanleg ladestasjon kostar veldig mykje mindre.

 

Er det ikke en aldri så liten selvmotsigelse at Toyota ikke vil tilby noe som kundene vil foretrekke? Hvis de virkelig mener at hydrogen er veien, så løper de ingen risiko ved å tilby en hydrogen/batteri-hybrid. Hvorfor skulle Toyota i det hele tatt bry seg om hvorvidt kundene fyller hydrogen eller strøm? De selger vel ingen av delene selv? Det nevnes her at tilgang på platina til bruk i brenselcellene er en begrenset ressurs. Cellene i Mirai yter 136 hk elns. Med noenlunde størrelse batteri kunne de sikkert klart seg fint med 1/4 eller mindre brenselceller. Da varer platinaet tilsvarende lenger. Bensinhybrider selger veldig bra, hvorfor skulle ikke hydrogenhybrider gjøre det samme?

 

Brenselceller til hurtiglading trenger vel ikke være så store? I Mirai yter de 100 kW, nok til å hurtiglade én Tesla eller to mindre elbiler. I et stasjonært anlegg burde det være rom for mye større brenselceller enn i en bil. Med riktig plassering kan overskuddsvarmen brukes til noe fornuftig. F.eks fyring i venterommet til de som lader batteriene, eller for å koke kaffe og steke vafler og varme pølser m.m.

Lenke til kommentar

Er det ikke en aldri så liten selvmotsigelse at Toyota ikke vil tilby noe som kundene vil foretrekke? Hvis de virkelig mener at hydrogen er veien, så løper de ingen risiko ved å tilby en hydrogen/batteri-hybrid. Hvorfor skulle Toyota i det hele tatt bry seg om hvorvidt kundene fyller hydrogen eller strøm? De selger vel ingen av delene selv? Det nevnes her at tilgang på platina til bruk i brenselcellene er en begrenset ressurs. Cellene i Mirai yter 136 hk elns. Med noenlunde størrelse batteri kunne de sikkert klart seg fint med 1/4 eller mindre brenselceller. Da varer platinaet tilsvarende lenger. Bensinhybrider selger veldig bra, hvorfor skulle ikke hydrogenhybrider gjøre det samme?

Jeg syns absolutt det er rart at Toyota ikke velger å tilby attraktive plug-in hybrider eller elbiler. Men mye av årsaken tror jeg bunner ut i at de har kjørt seg fast i gamle tankemønstre. Noen faktorer jeg tror spiller inn:

 

- De klarer genuint ikke å se at elbilene har noen fremtid. Kanskje pga et Japan-sentrisk verdensbilde der naturgass er enklere å få tak i enn strøm.

- De har hatt så stor suksess med vanlige hybrider at de ikke vil kannibalisere dette salget ved å tilby attraktive elbiler, plug-in hybrider eller hydrogenbiler. Ny teknologi betyr lavere marginer og store utviklingskostnader.

- De tenker at om elbilene og plug-in hybridene blir populære raskt, så kan de hoppe inn på et senere tidspunkt med attraktive alternativer, så de taper ikke noe på å vente.

- Frykt for å gjøre noe nytt og ukjent. (Hvorfor endre en vinnende oppskrift?)

 

Brenselceller til hurtiglading trenger vel ikke være så store? I Mirai yter de 100 kW, nok til å hurtiglade én Tesla eller to mindre elbiler. I et stasjonært anlegg burde det være rom for mye større brenselceller enn i en bil. Med riktig plassering kan overskuddsvarmen brukes til noe fornuftig. F.eks fyring i venterommet til de som lader batteriene, eller for å koke kaffe og steke vafler og varme pølser m.m.

Det er mye enklere og billigere å trekke strøm frem til ladepunktene, og eventuelt installere stasjonære lagringsbatterier, om effekt skulle være en utfordring. Derfor vil du ikke se noen hurtigladepunkter med lagring i hydrogen.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...