Er det noe poeng å kjøre hydrogenbil i Norge?

[Redaksjonen.]

Ukens podcast handler om hydrogenbilen.

Er det noe poeng å kjøre hydrogenbil i Norge?

[Trond Strøm]

Artig å tenke at strøm er et overskuddsfenomen. Om vi bygger 1 altadam eller 3 betyr da vel ingenting for miljøet?

Og på verdensbasis har det vel heller ingenting å si om vi velger å bruke 3 ganger så mye energi på transport. Det er da helt tydelig et voldsomt overskudd av energi i verden!

[Karstein H]

Her har nok personene misforstått litt hva som er fordelen med hydrogen, kontra batteribiler. Batteribiler fordrer en omstendelig prosess ved langkjøring. Med unntak av Tesla, vil det være å lade en halvtimes tid på hurtiglader, for hver kjørte time. Spesielt om vinteren. Noe så enkelt som en kjøretur Drammen-Gol med en LEAF, betyr en kjøretid som er ca 50 prosent lengre enn med hydrogenbil. Effektiv langkjøring betinger også et godt utbygd nett av hurtigladere. Det koster ganske mye å bygge ut hurtigladere i Hallingdal for alle de tusenvis av bilene som kjører opp og ned der, hver helg. Da holder det ikke med et par uttak... Lading betinger også at det faktisk er kapasitet i strømnettet til det punktet hvor det skal lades. Alternativt må man ha store eller rettere sagt, gigantiske, batteribanker ved hurtigladestasjonene.

Hydrogen har ikke disse problemene. Hydrogen kan lages på tider av døgnet hvor strømmen er nesten gratis, fylling på bilen er rask, og rekkevidde på bil er lang. Kommer greit Drammen-Gol, tur-retur, en tur som med en LEAF betinger 4 til 5 ladestopp.

Til enkelte tider på døgnet, og i enkelte geografiske områder, er strømpris noen ganger negativ, for eksempel har dette skjedd mange ganger i Danmark, man får betalt for å bruke strøm! Dette er noe man har glede av i Sør-Norge, hvor man har kabel til kontinentet. Man kan selvsagt lade batteribiler på denne strømmen, også, men da har man problemer med at spredenettet i Norge ikke er dimensjonert for det. Hydrogen kan produseres der hvor strømmen er billig, hvor man har kapasitet i el-nettet, og på tider av døgnet hvor man pr i dag taper energi, og så kan den fraktes til fyllestasjon.

Elbil kan muligens funke i stor skala til korte turer, men selv der blir lading et problem.

[Karstein H]

Artig å tenke at strøm er et overskuddsfenomen. Om vi bygger 1 altadam eller 3 betyr da vel ingenting for miljøet?

Og på verdensbasis har det vel heller ingenting å si om vi velger å bruke 3 ganger så mye energi på transport. Det er da helt tydelig et voldsomt overskudd av energi i verden!

 

Det er faktisk enorme overskudd av strøm, til enkelte tider av døgnet. Se for eksempel til land som har mye utbygd vindkraft. Produksjonen stanses om natten, fordi det er for lite forbruk. Det samme gjelder til en viss grad vannkraft. En del vann ledes utenom turbinene i perioder med for lite forbruk.

[Salvesen.]

Her har nok personene misforstått litt hva som er fordelen med hydrogen, kontra batteribiler. Batteribiler fordrer en omstendelig prosess ved langkjøring. Med unntak av Tesla, vil det være å lade en halvtimes tid på hurtiglader, for hver kjørte time. Spesielt om vinteren. Noe så enkelt som en kjøretur Drammen-Gol med en LEAF, betyr en kjøretid som er ca 50 prosent lengre enn med hydrogenbil. Effektiv langkjøring betinger også et godt utbygd nett av hurtigladere. Det koster ganske mye å bygge ut hurtigladere i Hallingdal for alle de tusenvis av bilene som kjører opp og ned der, hver helg. Da holder det ikke med et par uttak... Lading betinger også at det faktisk er kapasitet i strømnettet til det punktet hvor det skal lades. Alternativt må man ha store eller rettere sagt, gigantiske, batteribanker ved hurtigladestasjonene.

Hydrogen har ikke disse problemene. Hydrogen kan lages på tider av døgnet hvor strømmen er nesten gratis, fylling på bilen er rask, og rekkevidde på bil er lang. Kommer greit Drammen-Gol, tur-retur, en tur som med en LEAF betinger 4 til 5 ladestopp.

Til enkelte tider på døgnet, og i enkelte geografiske områder, er strømpris noen ganger negativ, for eksempel har dette skjedd mange ganger i Danmark, man får betalt for å bruke strøm! Dette er noe man har glede av i Sør-Norge, hvor man har kabel til kontinentet. Man kan selvsagt lade batteribiler på denne strømmen, også, men da har man problemer med at spredenettet i Norge ikke er dimensjonert for det. Hydrogen kan produseres der hvor strømmen er billig, hvor man har kapasitet i el-nettet, og på tider av døgnet hvor man pr i dag taper energi, og så kan den fraktes til fyllestasjon.

Elbil kan muligens funke i stor skala til korte turer, men selv der blir lading et problem.

 

Nå kommer det jo større batteripakker på de fleste bilene innen kort tid, da faller mange av poengene dine vekk. Selv ønsker jeg en elbil med mulighet for hydrogen extender. Det ville vært det optimale. Fordelen med stort batteri er at det lades hjemme, hver morgen er det fult. 

[OlaML]

Hei, kunne dere aktivert nedlasting på soundcloud-kontoen? Kjekt å kunne laste de ned til bussreisen istedenfor å måtte streame der det kan være dårlig dekning. Takk!

[Arne K]

Det er faktisk enorme overskudd av strøm, til enkelte tider av døgnet. Se for eksempel til land som har mye utbygd vindkraft. Produksjonen stanses om natten, fordi det er for lite forbruk. Det samme gjelder til en viss grad vannkraft. En del vann ledes utenom turbinene i perioder med for lite forbruk.

 

Overskot av straum løysast best med overføringslinjer. På grunn av 1,5 GW til Noreg og 1 GW til Sverige har Danmark svært sjeldent behov for å stenge ned vindmøller. Innan 2021 skal det byggast to kablar på 1,5 GW kvar frå Noreg til Tyskland og Storbritania. Det gjer at vi kan ta unna mykje av vindproduksjonen når den er større enn forbruket. Tilsvarande er det svært sjeldant at vi treng å la vatn renne utanom turbinane pga at overskotet kan eksporterast gjennom dei same kablane når vindproduksjonen er stor.

 

Å bygge kablar er over tid svært mykje billigare enn å kaste vekk halparten av energien ved å gå omvegen om hydrogen.

[Arne K]

Moberg og Valmot snakkar om "religionskrig" mellom el- og hydrogenbil, men inntar sjølv hydrogen-sjia (eller var det sunni?) sida i "krigen". Bortsett frå ein kritikk av verknadsgrad, for å skape inntrykk av balanse, listar dei opp hydrogenets føremoner utan å nemne ulempene.

 

Dei snakkar om hydrogen som ei løysing for å transportere vindenergi ut frå Finmark, uten å nemne at Statnett held på med utbygging av ei 420 kV linje mellom Ofoten og Skaidi. Denne linja har ein kapasitet på 2500 MW, som tilsvarar 500 store 5 MW vindturbinar ved full utnytting. Det blir svært lenge til, om nokon gong, det vert byggd så mange vindturbinar i Finmark. 2500 MW tilsvarar også 64 tonn hydrogen i timen. Ein tankbil kan etter EU-reglane maksimalt frakte 3000 liter komprimert gass. Om ein fraktar hydrogen ved 500 bar trykk så vil då kvar tankbil kunne frakte 93 kg hydrogen, og ein vil kvar time trenge 680 tankbilar (altså over 10 i munuttet) for å overføre like mykje energi i form av hydrogen.

 

Dei nemner at hydrogen er raskt å fylle, men nemer ikkje at morgondagens elbilar kan køyre over 300 km før dei treng lading. Dermed er rekkeviddeargumentet til hydrogenbilen dødt. Dei nemner heller ikkje andre ulemper ved hydrogenbil, som lite bagasjeplass pga store hydrogentankar.

[kremt]

Faktum er at bilprodusentene flest er livredde for elbiler.

Hva tror dere skjer når alle kjører rundt i holdbare, gode elbiler med lang rekkevidde, og enkelte til og med monterer batteribank og solceller i huset sitt så de lader gratis? Lav inntjening for bilprodusenter blir resultatet. De er kun interessert i å senke farten på utviklingen for å dra ut mest mulig penger av allerede utviklet teknologi. Det er gammeldags og tungdrektig, og kan og vil føre til den sikre død for enkelte merker som ikke følger med i timen.

 

Når jeg ser at personer som Reitan, Stray Spetalen og sunnmøringer blant annet: http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2016/02/Sunnmoeringer-er-klare-for-hydrogen-revolusjonen

Er involvert i utbygging av stasjoner og slikt, så er det jo ikke særlig tvil om at det kun er profitt de går etter, kort og eksplosiv sådan. De ser kun på det som en pengemaskin og ikke noe langsiktig bra alternativ for folk flest.

 

Karstein H, registrerte du deg virkelig her inne bare for å skrive det der? Lobbyvirksomhet much?

Så for kort tid siden en reklamering fra Audi som handlet om A7 H-tron. Sjefsutvikler hevdet grunnen til at hydrogen ble utviklet var at det ikke var nok strøm i verden til å lade biler med batteri. Rart at hydrogen skal være så mye bedre da, når vi vet at det kreves minst 3 ganger så mye energi for å fremstille som det ren strøm krever. En elbil vil mao gå 3 ganger så langt på en viss mengde strøm som det bilen som går på hydrogen brukte av strøm. Dette er massive forskjeller og kan ikke bare feies til side.

 

Ut fra mitt synspunkt, handler hydrogen kun om business. 

EL handler om enkel, kostnadseffektiv transport for hvermannsen i det daglige.

[Dag Hansen]

Hvorfor vil noen betale ca 9kr/mila i en Hydrogenbil når en Elbil koster under 2kr/mila?

 

1kg Hydrogen ca 90kr, 100km/kg Hydrogen.

[mathiash98]

Fint program!

Dere burde skrudd opp lyden på stemmene deres, er litt unødvendig å måtte skru opp lyden.

[arneolav]

Du glemmer et par ting:

1) Det er bare omtrent i Norge strømmen er så billig. Og Norge betyr ingen ting i denne sammenheng.

2) Batteriene lages av Litium, et stoff som finnes o svært begrenset mengde. Google litt så ser du det.

3) Hydrogen kan fremstilles på flere måter, vil aldri gå tomt.

[Eivind Helle]

Du glemmer et par ting:

1) Det er bare omtrent i Norge strømmen er så billig. Og Norge betyr ingen ting i denne sammenheng.

2) Batteriene lages av Litium, et stoff som finnes o svært begrenset mengde. Google litt så ser du det.

3) Hydrogen kan fremstilles på flere måter, vil aldri gå tomt.

 

1. Det er ingen grunn til at strømmen skal være mye dyrere i utlandet. Og så lenge en baserer seg på å lage hydrogen ved elektrolyse, vil strømprisen ha mer negativt effekt for hydrogen enn for batteridrift.

2. Det finnes rikelige resurser av Lithium. Men samtidig må en være klar over at Lithium bare er et av mange mulige metaller som kan brukes. Mellom annet jobbes det med magnesium ione batterier, som har potensiale for langt høyere energitetthet enn dagens lithium batterier.

3. Hydrogen er det mest vanlige grunnstoffet i naturen og vil så klart være lett tilgjengelig. Men hydrogen er vanskelig å transportere og krever langt større volum enn bensin og diesel uansett hvilken teknologi man velger å bruke. Dette får konsekvenser for hvor stor mengde det er mulig å få lagret i en normal bil, og er derfor styrende for rekkevidden.

 

Det er håpeløst naivt å tro at man ved hydrogen har de samme mulighetene som for dagens bensin eller dieselbiler. Man har den samme begrensningen i form av å måtte dra til en stasjon for å fylle drivstoff, men vil måtte fylle dobbelt så ofte som før på en for øyeblikket nesten ikke eksisterende infrastruktur.

[Gavekort]

Du glemmer et par ting:

1) Det er bare omtrent i Norge strømmen er så billig. Og Norge betyr ingen ting i denne sammenheng.

2) Batteriene lages av Litium, et stoff som finnes o svært begrenset mengde. Google litt så ser du det.

3) Hydrogen kan fremstilles på flere måter, vil aldri gå tomt.

 

1) Energitettheten til hydrogen gjør det lite gunstig både i brenselcelle og i ICE

2) Myte

3) Hydrogen er utrolig vanskelig å fremstille, noe som reflekteres i prisen

Endret 11. februar 2016 av Gavekort

[Salvesen.]

Hvorfor vil noen betale ca 9kr/mila i en Hydrogenbil når en Elbil koster under 2kr/mila?

 

1kg Hydrogen ca 90kr, 100km/kg Hydrogen.

 

Ja dette er galskap for meg også, i tillegg må vi frakte rundt dette stoffet til stasjoner også må jeg kjøre der å tanke under ekstreme trykk. Nei pokker, plugger inn hver dag og er "full" hver morgen. Skal jeg fylle noe skal det være i nøden, så en liten tank kunne jeg hatt, men batterier vill jeg fortsette å ha  

 

Koster ca 2,5pr mil nå i vinterstid, betraktelig mindre om sommeren, i tillegg lader jeg mye gratis så rell pris er vell en plass mellom 1-2kr pr mil.

 

Når vi først er inne på pris så har tesla bjørn(kjørt sin tesla 210000km) regnet på kost, alt i alt lander han på ca 4kr pr mil, det er uten finansiering. langt mindre enn kunn diesel kost på min andre bil...

[kremt]

Han bruker jo bare gratis hurtiglader da.

Ikke særlig relevant heller da kanskje 1 av 1000 kjører 100k km per år, sånn sett ekstremt mange km å dele på.

Er vel snart utstlitt den Teslaen nå, hvor mange motorer har han brukt opp?

En på forum hadde slitt ut 3 motorer i løpet av 100k km.

[Salvesen.]

Han bruker jo bare gratis hurtiglader da.

Ikke særlig relevant heller da kanskje 1 av 1000 kjører 100k km per år, sånn sett ekstremt mange km å dele på.

Er vel snart utstlitt den Teslaen nå, hvor mange motorer har han brukt opp?

En på forum hadde slitt ut 3 motorer i løpet av 100k km.

 

Ikke bare, han har ladet mye hjemme også, da han har hatt lader der. I tillegg har han ladet en del på ladestasjoner som koster. Men det er nok mest ut av ladenettverket med en slik kjørestil. Uansett blir ikke kosten særlig ekstra om en lader alt hjemme. Ett par kroner opp pr mil maks. 

 

Han er på nr 3 tror jeg, fortsatt ikke betalt en krone for slike ting dog. En felg og to ruter har han måtte betale selv, resten har tesla stått for, og han med en av de første bilene har hatt mye problemer. 

[kremt]

Han er på nr 3 tror jeg, fortsatt ikke betalt en krone for slike ting dog. En felg og to ruter har han måtte betale selv, resten har tesla stått for, og han med en av de første bilene har hatt mye problemer.

Jeg er bekymret for Teslas del pga dårlig kvalitetskontroll som fører til store kostnader på servicesenter. Slike senter bygges nye og utvides hele tiden. Stort sett skaper de ingen kontantstrøm for selskapet men er for å reparere feil på garanti, mao nesten kun utgifter.

Hvis du tror hans bil som var tidlig har ekstra mye feil er jeg ikke så sikker på at jeg er enig, de som utleveres nå er visst ikke feilfrie heller akkurat. Bare se på TMX f.eks fra diverse forum, får nok en del jobb med de bilene også etterhvert.

Tesla mekaniker tror jeg er et sikkert yrke, hvertfall for noen år.

[Salvesen.]

 

Han er på nr 3 tror jeg, fortsatt ikke betalt en krone for slike ting dog. En felg og to ruter har han måtte betale selv, resten har tesla stått for, og han med en av de første bilene har hatt mye problemer.

Jeg er bekymret for Teslas del pga dårlig kvalitetskontroll som fører til store kostnader på servicesenter. Slike senter bygges nye og utvides hele tiden. Stort sett skaper de ingen kontantstrøm for selskapet men er for å reparere feil på garanti, mao nesten kun utgifter.

Hvis du tror hans bil som var tidlig har ekstra mye feil er jeg ikke så sikker på at jeg er enig, de som utleveres nå er visst ikke feilfrie heller akkurat. Bare se på TMX f.eks fra diverse forum, får nok en del jobb med de bilene også etterhvert.

Tesla mekaniker tror jeg er et sikkert yrke, hvertfall for noen år.

 

 

Jeg har en helt ny bil så jeg er klar over at det er feil, men på langt nær like mange som før, mye er fikset men noe gjennstår. DU mener de å ha kontroll på nå, tror det er derfor de nå har fjernet bakhjulstrekk på de større modellene. Altså at det er der problemet ligger, i den type motor. 

 

TMX blir jo en rar sammenligning da det er signatur utgaver som er kommet, altså prøveprosjekter på samme nivå som bjørn sin  

[Hopperesque]

Han bruker jo bare gratis hurtiglader da.

Ikke særlig relevant heller da kanskje 1 av 1000 kjører 100k km per år, sånn sett ekstremt mange km å dele på.

Er vel snart utstlitt den Teslaen nå, hvor mange motorer har han brukt opp?

En på forum hadde slitt ut 3 motorer i løpet av 100k km.

Er ikke uvanlig. Har hørt om biler som kun har gått 30k km og hvor DU er byttet opptil tre ganger. Tesla drev jo storstilt bytte av motorer for en stund siden.