Jobbkulturen i Norge - nå skal alle være glade på jobben.

[Budeia]

I denne artikkelen fra Aftenposten (hvis du har åpnet mange artikler fra Aftenposten i det siste og ikke har abonnement, er det ikke sikkert du får åpnet den), tas det opp at det er stadig større krav til glede på jobben.

 

http://www.aftenposten.no/viten/Na-skal-alle-vare-glade-pa-jobben-8249144.html

 

I eldre tid var det greit hvis man så på arbeidsgiveren med litt redsel i blikket, om man var litt sulten og skitten etter en 10-timers fysisk arbeidsdag.

I dag blir det ansett som et angrep på arbeidsplassen dersom man ikke har en topp innstilling.

 

Det har blitt slik at det mer og mer skal feies under teppet at man jobber for å få lønna. Dersom sjefen spør om hvorfor man søker jobben, gjelder det å ikke si at man trenger penger.

Dersom sjefen blir overbevist nok om at du ikke er der for pengenes del, vil han trolig ansette deg.

 

Det kan skyldes at stadig flere jobber ikke handler om konkrete ting. Det handler ikke om å bære vann eller flytte en haug med stein, det handler mer om å motivere de andre i bedriften.

 

Kanskje like greit at jeg ikke har noen fin karriere - hvis noen hadde beordret meg til å kaste gledeballer oppi ei bøtte ville jeg sett på det som mishandling.

 

 

[Shruggie]

Ja, det er jo åpenbart fra tidligere tråder at du ikke hører hjemme i dette landet.

[Kyrre S.]

Ja, det er jo åpenbart fra tidligere tråder at du ikke hører hjemme i dette landet.

Hva mener du egentlig med denne kommentaren?

 

Jeg er til dels enig i hva som står i førsteposten - hvis jeg forstår den riktig, og hvis det er dette TS snakker om. Det er helt tydelig at det er andre verdier i arbeidslivet i dag enn det var tidligere. Nå gjelder nok ikke dette i alle yrker, men der hvor jeg jobber (industri) merkes dette. 

 

Verdier som ble satt pris på tidligere var at man var villig til å jobbe mye, lange dager og "tøffe tak". Da fikk man respekt og ble prissatt av sine ledere og medarbeidere. I dag er det viktig å (subjektive meninger i min stilling. Jeg jobber ikke skift, og jeg jobber ikke "på gulvet" hvis det er lov å si).

(1) Gå på jobb 7 - 15. Unormal arbeidstid settes ikke pris på. Kommer du for sent på jobb er det negativt - det at man jobber lang inn i de små timer har lite verdi fordi du var der jo ikke om morgenen. Alt som ikke skjer på dagitd har tilsynelatende liten verdi for ledelsen.

(2) Gå på alle møter - selv om de ikke betyr noe for din jobb. Si "smarte ting". Kan litt om alt - men du trenger ikke mestre noe. Må noe ordnes ringer du en spesialist.

(3) Delta på alt av arrangementer utenom arbeidstid. Hvis ikke du går på dette er du ikke "en av gjengen".

(4) Du må syntes alt er like viktig. Kurs for mental helse, deltagelse i trim i arbeidstiden, anti-røyke kampanjer. Man må svare "ja" på at man er glad i hverdagen - gjør du ikke dette blir du sett på som unormal. 

 

Det er mange slike eksempler. Det handler ikke lenger om å jobbe og få det en jobb utført. Det handler om å snakke om ting, virke smart

 

Jeg har nå mange år bak meg i industrien, og det er helt klart endringer for hva som har verdi. Skal man opp og frem må man være brunnese og gå med på alt dette drittet.

 

Det som er gøy er at når disse menneskene skal ha noe gjort, kontakter de "oss". Alle verktøyskrin har en hammer - problemet slik jeg ser det er at hammeren ikke verdsettes. Denn brukes bare for å få gjort jobben, så legges den tilbake uten takk.

 

Men det TS skriver om at man overbevise de som ansetter om at man ikke jobber for penger skjønner jeg ikke. Man tar ikke en jobb utelukkende for pengene, man tar en jobb som man ønsker å gjøre og hvor man føler man kan bidra med noe.

[Jarmo]

Men det TS skriver om at man overbevise de som ansetter om at man ikke jobber for penger skjønner jeg ikke. Man tar ikke en jobb utelukkende for pengene, man tar en jobb som man ønsker å gjøre og hvor man føler man kan bidra med noe.

 

 

Det meste og det beste jeg har tjent penger på i arbeidslivet, var frihet til å jobba så mye jeg ville. Sammen med arbeidsgiver..

AML satte en del hindringer for det men vi ga F i det..

 

Jeg ville jobba selv, ble ikke tvunget til noe. Tjente penger som F  men allikevel hadde nok av med fritid osv.

 

Har også vært arbeidsgiver, totalt sett ca. 15-20 år. Temmelig mye rart som har vært innom som arbeidstakere. Noen ville jobba, noen ikke.

 

Så sånn går nå dagene her på berget..

[Kyrre S.]

Jeg vil jobbe, og gjør det når jeg kan. Men aml krav er så strenge nå at man får advarsler .. Kan ikke gi faen i seriøse selskap. Fastlønn er også uaktuelt av en eller anna grunn.

 

Man blir tvunget til å jobbe lite i dette landet. Med lite mener jeg mindre enn 50 timer i uken

[ATWindsor]

Jeg vil jobbe, og gjør det når jeg kan. Men aml krav er så strenge nå at man får advarsler .. Kan ikke gi faen i seriøse selskap. Fastlønn er også uaktuelt av en eller anna grunn.

 

Man blir tvunget til å jobbe lite i dette landet. Med lite mener jeg mindre enn 50 timer i uken

 

Hadde du jobbet like mye om du ikke fikk lønn?

 

AtW

[Kyrre S.]

Idiotspørsmål.

 

Nei - Da hadde jeg slengt dop for høyere "lønn".

Endret 21. november 2015 av Kyrre S.

[Budeia]

Det var tilfeldig at jeg leste den artikkelen i Aftenposten, men den får meg også til å tenke på i hvilken grad det kan brukes mot en dersom det står i en journal at man ikke følte seg glad.

Det her skaper jo en skrekk for nedstemthet og det å "slite psykisk".

 

Og det får meg til å lure på hvor mange som egentlig går på antidepressiva.

Når du Kyrre S går på møter med sprudlende mennesker, kan det hende du egentlig snakker til en type zombier...

Medlemmer av Prozac Nation.

En nåværende deltager i X-factor UK har "en personlighet som alle elsker". Nylig gikk hun ut i Daily Mail og fortalte at hun hadde et sammenbrudd som 12-åring fordi faren hennes døde da, og at hun fortsatt går på antidepressiva. Hun sier: Folk tror ikke på meg når jeg sier det fordi jeg er "bubbly" (sprudlende).

 

Jeg ønsker henne naturligvis alt vel, men kan ikke la være og lure på hvor mange andre personligheter som er skapt av lykkepiller.

 

Til Shruggie vil jeg si at en slik kommentar framfor alt viser hva slags nivå en befinner seg på.

 

"Det handler om å snakke om ting"... Ja, det er nettopp det. Det er psykologenes lære som eter seg inn overalt. Det å snakke om ting blir nærmest sett på som produktivitet, man bygger opp udefinerbare greier. Og prøver å definere det også, ved å lage spørreskjemaer og forsøk på ulik registrering (som gledeballer o.a.) Jeg føler også dette har noe å gjøre med den økende kvinneandelen i arbeidslivet - alle vet at de fleste kvinner er utrolig interesserte i å bable i vei og snakke om ting. Men det er selvsagt også en vanlig ting for karfolkene å prate i vei.

 

Som en kontrast kan en si at 1800-tallet ikke bare krevde lange arbeidsdager, men at en generelt hadde en innstilling om at livet var en alvorlig sak.

I dag skal man altså føle seg presset til å krysse av på at man føler seg glad, på et spørreskjema.

 

Husk at det heter at "taushet er gull". I dag skal en tvertimot småprate seg igjennom arbeidsdagene. Jo flere uvesentligheter, jo bedre.

[hekomo]

Som en kontrast kan en si at 1800-tallet ikke bare krevde lange arbeidsdager, men at en generelt hadde en innstilling om at livet var en alvorlig sak.

 

Og det mener du var positivt?

[Pseudopod]

Men det TS skriver om at man overbevise de som ansetter om at man ikke jobber for penger skjønner jeg ikke. Man tar ikke en jobb utelukkende for pengene, man tar en jobb som man ønsker å gjøre og hvor man føler man kan bidra med noe.

Det er hovedsaklig pengene som driver meg. Jeg sier det ikke rett ut til sjefen, men jeg gidder ikke skrøne til de jeg jobber i lag med. Det er greit å føle at man bidrar med noe, men jeg kan ikke betale ferieturer og husleie med følelser. Jobben er bare et nødvendig onde. Jo mindre jo bedre.

Endret 23. november 2015 av Pseudopod

[Kristoffer Solheim]

https://www.youtube.com/watch?v=E9PSg0sQyfs

[Budeia]

Liker veldig godt denne:

 

 

Bra ansiktsuttrykk, bra beskrivelse av virkeligheten. "I've always had a passion for frozen yoghurt".. lol.

[Kyrre S.]

Det er hovedsaklig pengene som driver meg. Jeg sier det ikke rett ut til sjefen, men jeg gidder ikke skrøne til de jeg jobber i lag med. Det er greit å føle at man bidrar med noe, men jeg kan ikke betale ferieturer og husleie med følelser. Jobben er bare et nødvendig onde. Jo mindre jo bedre.

Man må selvsagt ha lønn for arbeidet - det sier seg selv. Vi kan ikke leve på luft og kjærlighet. Men jeg syntes ikke penger bør være den største motivatoren for å ta en jobb. Vi har hatt en del ingeniører gjennom anlegget de siste årene. De meler sinn egen kake, kun lønn som står i hodet på dem. Så fort de får et bedre tilbud en annen plass går de. Disse personene bidrar med veldig lite og de er heller ikke spesielt godt likt. Slik syntes jeg ikke det skal være.

[Allostasis]

 

Det er hovedsaklig pengene som driver meg. Jeg sier det ikke rett ut til sjefen, men jeg gidder ikke skrøne til de jeg jobber i lag med. Det er greit å føle at man bidrar med noe, men jeg kan ikke betale ferieturer og husleie med følelser. Jobben er bare et nødvendig onde. Jo mindre jo bedre.

Man må selvsagt ha lønn for arbeidet - det sier seg selv. Vi kan ikke leve på luft og kjærlighet. Men jeg syntes ikke penger bør være den største motivatoren for å ta en jobb. Vi har hatt en del ingeniører gjennom anlegget de siste årene. De meler sinn egen kake, kun lønn som står i hodet på dem. Så fort de får et bedre tilbud en annen plass går de. Disse personene bidrar med veldig lite og de er heller ikke spesielt godt likt. Slik syntes jeg ikke det skal være.

 

Bare du nevner penger som siste ting som motivasjon for å jobbe, kan du glemme å få jobben. Jeg snakker av erfaring, fikk kjeft av Manpower når jeg var yngre fordi jeg bare hadde nevnt ordet på ett jobbintervju. Dette er Norge vi lever i, firkanta i hode med en gjennomsnittlig IQ på 98.

[The Avatar]

Det har jo litt med kva ein jobber med også. Det er mange som har jobbar som dei trives så godt i at dei hadde gjort jobben gratis om dei måtte, men alle forstår også at ein må ha lønn for å kunne leve.

Det er nok ikkje kjempemange som hadde takka nei dersom dei fikk tilbud om ein ubetalt deltidsjobb som politimann. Ein hadde ikkje fått betalt men ein hadde fått politiradio og politibil slik at ein kunne kjøyrd utrykkning på dei alarmane som ein ville være med på.

Men kvaliteten på politistyrken i landet hadde nok gått betraktelig ned med ei slik løysning.

 

For enkelte er nok lønn det einaste som er viktig, men det virker som at det store fleirtallet er mest opptatt av ein jobb som dei trives i. Ein ser også tydelige tendensar til at folk som begynder å få høge lønningar ofte vil prioritere å jobbe mindre slik at dei får meir fritid.

Kvifor gå på jobb kvar dag dersom ein kan jobbe berre av og til og likevell ha 500k i året? Så i enkelte bransjar vil lønn være ein motiverande faktor som får arbeidstakarane til å jobbe mest mulig, men enkelte andre plassar vil det kunne virke mot sin hensikt.